Leie av subdomener og underkataloger og sjekkpunkter for kontrakter

Det har blitt populært de siste årene å leie ut deler av sitt eget domene, subdomener eller underkataloger til andre selskaper, slik at de kan drive sine medier på disse delene.

Søkemotorer, som for eksempel Google, har en grunnleggende policy om å behandle sider med høy domeneautoritet og vurdering fordelaktig i SEO. Derfor, hvis vårt firmas domene hypotetisk sett hadde høy autoritet og vurdering, ville følgende prosess blitt utført (selvfølgelig har vårt firmas domene ingen slik autoritet eller vurdering, og vårt firma driver ikke med denne typen virksomhet).

1. Utleier (her antar vi at det er vårt firma) leier ut subdomener eller underkataloger til leietaker (for eksempel et annet advokatfirma eller selskap)
2. Leietaker driver medier innenfor disse områdene
3. Leietaker betaler en del av inntektene fra mediene til utleier, omtrent som en form for “leie”

Denne forretningsmodellen (og SEO-metoden) utnytter en svakhet i søkemotorenes policy om å vurdere autoritet og vurdering på domenenivå, og det sies at det er risiko forbundet med selve virksomheten. Men i praksis eksisterer slike forretningsmodeller, og på grunn av mangler i kontraktene kan det oppstå juridiske tvister.

For å “unngå juridiske tvister” vil vi forklare sjekkpunktene for kontrakter som brukes i slike forretningssituasjoner.

Subdomeners og katalogutleies natur og vilkår

Subdomeners og katalogutleie innebærer at utleier gir leietaker rettigheter til å administrere en del av utleiers domene. Dette er den essensielle delen av avtalen.

Artikkel ● (Tildeling av administrasjonsrettigheter)
Utleier forplikter seg til å gi leietaker rett til å bruke det aktuelle området under utleiers domene (heretter kalt “det aktuelle området”) for å produsere og administrere informasjonsmedier relatert til den aktuelle kategorien (definert som artikler og annet innhold på nettet bestående av tekst, bilder, videoer og annen informasjon, samt deres samlinger) innenfor det aktuelle området (heretter kalt “den aktuelle bruken”). Leietaker forplikter seg til å betale utleier for denne retten. “Området under URL” inkluderer alle URL-er som legges til med et vilkårlig antall “/” på slutten av den aktuelle URL-en, samt alle URL-er med vilkårlige tegnstrenger.
Det aktuelle domenet: ●●●●
Den aktuelle URL-en: ●●●●
Den aktuelle kategorien: Kosmetikk

“Den aktuelle URL-en” kan være et subdomene eller en subkatalog. Selv om det teknisk sett kan virke overflødig, er det viktig å inkludere denne informasjonen for å unngå tvetydigheter i tilfelle en tvist skulle oppstå og saken ender i retten. Dette sikrer at dommeren ikke har noen tvil om avtalen.

Videre er det ønskelig å definere “den aktuelle kategorien” i forhold til “leietakers forpliktelser” som beskrevet senere. Uten denne definisjonen kan vilkårene for “leietakers forpliktelser” bli unødvendig kompliserte, som vil bli forklart senere.

Bestemmelser om utleiers forpliktelser

Tvister knyttet til utleie av subdomener og kataloger oppstår ofte fra leietakers perspektiv når nødvendig kontoinformasjon for mediedrift ikke blir tilstrekkelig overlevert eller slutter å bli overlevert.

Artikkel ● (Utleiers forpliktelser)
Utleier skal utføre alle nødvendige handlinger for å gi driftsrettigheter (inkludert, men ikke begrenset til, følgende punkter).
(1) Tildeling av kontoer som er avtalt mellom utleier og leietaker som nødvendige for leietakers produksjon av informasjonsmedier i det aktuelle området.
(2) Tilveiebringelse av informasjon om webservere og annet relatert til det aktuelle domenet.
(3) Andre handlinger som separat avtalt mellom partene.

Derfor, i punkt 1, er det tilrådelig å inkludere spesifikke detaljer, for eksempel “WordPress-kontoinformasjon”, for å gjøre det lettere å hevde at “den avtalte kontoen skal tildeles” i situasjoner som beskrevet ovenfor.

Bestemmelser om leietakers forpliktelser

I slike forretningsforhold kan vennskapet mellom utleier og leietaker brytes avhengig av hvilken type medier leietakeren driver. For eksempel kan det oppstå en situasjon der leietakeren publiserer risikable artikler som kan bryte med japanske administrative lover som den japanske legemiddelloven (薬機法, Yakki-hō) for å oppnå inntekter, og utleieren ser dette som et problem.

Artikkel ● (Leietakers forpliktelser)
Leietakeren skal, basert på tildelt driftsmyndighet, overholde følgende forpliktelser ved bruk av tjenesten:
(1) Ikke påføre webserveren som bruker domenet unødig belastning
(2) Ikke krenke opphavsrett, portrettrettigheter eller andre rettigheter som tilhører tredjeparter
(3) Ikke bryte den japanske legemiddelloven (薬機法, Yakki-hō), retningslinjer for medisinsk reklame eller andre lover og forskrifter
(4) Ikke publisere artikler utenfor den definerte kategorien

Videre er punkt 4 en bestemmelse for å påpeke brudd på forpliktelser i tilfeller som: “Selv om domenet ble leid ut for kosmetikkmedier, begynte det å publisere produktanmeldelser av voksenleker.”

Ved å definere “denne kategorien” smalt, kan man påpeke brudd på forpliktelser for slike “uventede sjangre av artikler.”

Hvis “denne kategorien” defineres bredt, vil punkt 4 i denne bestemmelsen liste opp sjangre av artikler som ikke skal publiseres, altså en slags forbudt kategori. Men det er ofte enklere og mer effektivt å definere “publiserbare artikkelsjangre” som “denne kategorien” fra starten av, i stedet for å liste opp “sjangre som bør unngås,” da dette kan være mer tidkrevende og komplisert.

Bestemmelser om betaling av vederlag

Vederlaget for leie av subdomener og kataloger beregnes vanligvis som en prosentandel av inntektene generert av mediene som drives innenfor det aktuelle området.

Artikkel ● (Vederlag for bruk)
1. Leietaker skal rapportere til utleier innen den 10. i påfølgende måned, en oversikt over alle inntekter generert fra bruken (heretter kalt “inntektene”), inkludert URL, beløp og dato for artiklene som genererte inntektene. Følgende punkter anses som en del av inntektene:
(1) Affiliate-kommisjoner generert fra artikler innenfor det aktuelle området eller fra omdirigeringer og lenker til disse artiklene.
(2) Annonseinntekter generert fra Google AdSense, klikkbaserte annonser, displayannonser og lignende annonser plassert i artikler innenfor det aktuelle området.
2. Hvis utleier har tvil om rapporten fra forrige punkt, skal utleier innen 10 dager etter mottak av rapporten, skriftlig (inkludert e-post og andre elektroniske medier) varsle leietaker om dette. Hvis det ikke gis noe slikt varsel, anses leietakers rapport som korrekt.
3. Leietaker skal betale utleier et beløp tilsvarende 10 % av inntektene for den aktuelle måneden, pluss merverdiavgift, ved å overføre beløpet til en bankkonto spesifisert av utleier innen utgangen av påfølgende måned. Overføringsgebyrer bæres av leietaker.

Artikkel 2 er en bestemmelse som er gunstig for leietaker, da den forhindrer at utleier senere kan hevde at de rapporterte inntektene var for lave.

I virksomheten med leie av subdomener og kataloger er det ofte slik at affiliate-lenker og annonser plassert i mediene er knyttet til leietakers konto. Dette betyr at utleier ofte har begrenset innsikt i de nøyaktige inntektene. I slike tilfeller, hvis tilliten mellom partene brytes, kan utleier hevde at den tidligere mottatte inntektsfordelingen var basert på underrapporterte inntekter. Denne bestemmelsen er ment å forhindre slike konflikter.

Bestemmelser om 301-omdirigering etter kontraktsopphør

Innenfor forretningsmodellen med utleie av subdomener og kataloger, er det relativt vanlig å sette opp bestemmelser i kontrakten som sikrer at tilgang til det leide området omdirigeres til en annen nettside kontrollert av leietaker ved hjelp av en såkalt 301-omdirigering etter kontraktsopphør.

Artikkel ● (Behandling ved kontraktsopphør)
1. Ved opphør av denne kontrakten, enten det skyldes utløp av kontraktsperioden, oppsigelse, heving eller andre årsaker, skal utleier omdirigere tilgang til det aktuelle området til en URL spesifisert av leietaker ved hjelp av en 301-omdirigering.
2. Omdirigeringen nevnt i forrige punkt skal utføres av leietaker, og utleier skal gi all nødvendig bistand og informasjon (inkludert, men ikke begrenset til, følgende punkter) for at leietaker skal kunne utføre denne omdirigeringen.
(1) Tilby nødvendig kontoinformasjon for å endre DNS-innstillinger
(2) Tilby FTP-kontoinformasjon som gir tilgang til det aktuelle området
3. Perioden for omdirigering i henhold til denne artikkelen skal være ett år fra kontraktsopphør.

Selve omdirigeringen utføres vanligvis av leietaker, men utleier må gi nødvendig informasjon som kontoinformasjon for DNS-innstillinger og FTP-serverinformasjon ved utleie av subdomener.

Oppsummering: Høyt spesialiserte internettvirksomheter og kontrakter

Som nevnt i denne artikkelen, når det gjelder virksomheter som er høyt spesialiserte og kan betraktes som relativt “moderne”, er det viktig i arbeidet med å utarbeide eller revidere kontrakter å:

• Bestemme hvilke klausuler som bør brukes for å sikre en smidig gjennomføring av virksomheten
• Formulere klausuler på en måte som er “utvetydig” fra domstolens eller dommerens perspektiv, i tilfelle en tvist oppstår og saken ender i retten

Dette krever forståelse av den aktuelle virksomheten samt juridisk kunnskap. Det er derfor viktig å engasjere et advokatfirma med kunnskap og ekspertise innen IT og internettvirksomhet.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. Vårt firma utarbeider og gjennomgår kontrakter for en rekke saker, fra selskaper notert på Tokyo-børsen til oppstartsbedrifter. Hvis du har problemer med kontrakter eller lignende, vennligst se artikkelen nedenfor.