Artikkeltittel: "Hva er definisjonen av nettstalker? Forklaring av kriteriene for når politiet vil handle"

I de senere år har det vært en økning i tilfeller der tidligere partnere eller fremmede utøver trakassering drevet av romantiske følelser, eller sender vedvarende meldinger for å gjenoppta et forhold. Slike stalker-handlinger kan føre til uopprettelige skader hvis de ignoreres, og det er nødvendig å håndtere dem tidlig.

I følge Japansk politibyråets respons på stalker-saker var antallet konsultasjoner relatert til “stalking og lignende” i 2021 (Reiwa 3) 19 728 tilfeller. Selv om det er en nedadgående trend, forblir nivået fortsatt høyt.

Videre var antallet arrestasjoner for brudd på “Japansk stalker-reguleringslov” i 2021 (Reiwa 3) 937 tilfeller. Selv om dette er en nedgang sammenlignet med året før, forblir nivået fortsatt høyt.

Som dette viser, er stalker-handlinger bredt anerkjent som et samfunnsproblem, og det er mange som faktisk har blitt ofre.

Spesielt med utbredelsen av sosiale medier har stalker-handlinger ved bruk av nye metoder (netstalking) blitt mer fremtredende, og som et resultat har “Japansk stalker-reguleringslov” blitt revidert de siste årene.

I denne artikkelen vil vi forklare oversikten over “Japansk stalker-reguleringslov” og hvordan man kan håndtere de hyppige tilfellene av “netstalking”.

Definisjon av nettstalking

Nettstalking refererer til handlinger der noen misbruker internett, som sosiale medier og e-post, for å forfølge en bestemt person de har romantiske følelser for. Dette er en form for cyberkriminalitet.

Handlinger som faller inn under nettstalking inkluderer, i tillegg til å sende vedvarende meldinger til en bestemt person via e-post eller andre kanaler, også:

• Å identifisere og offentliggjøre personlig informasjon som adresse og ansiktsbilder
• Å skrive ærekrenkende innlegg på internettfora

Disse handlingene er varierte og reguleres av den japanske Stalkerreguleringsloven.

Hva er den japanske Stalkerreguleringsloven?

Den japanske Stalkerreguleringsloven (“Loven om regulering av stalkerhandlinger og lignende”) ble vedtatt i 2000 som en reaksjon på “Oke-gawa stalkermordet” i 1999.

Oke-gawa stalkermordet
En kvinnelig universitetsstudent (21 år på den tiden) som ble stalket av sin tidligere kjæreste (27 år på den tiden) og hans gruppe, inkludert hans eldre bror, ble knivstukket og drept i dagslys.

Offerets familie hadde gjentatte ganger rapportert stalkerhandlingen til Ageo politistasjon mer enn fire måneder før drapet, og hadde til og med anklaget gjerningsmennene. Likevel tok ikke Ageo politistasjon saken alvorlig nok, noe som førte til denne tragiske hendelsen. Familien kritiserte politiet og sa at “datteren vår ble drept av både gjerningsmennene og politiet”.

Før den japanske Stalkerreguleringsloven ble vedtatt, var det ingen regulering av selve forfølgelseshandlingen. Først når trusler, vold eller innbrudd i bolig fant sted, kunne gjerningspersonen arresteres.

Derfor kunne ikke politiet effektivt håndtere situasjoner der personer følte seg truet av stalkere, selv om de rapporterte det til politiet.

Hva er “forfølgelse og lignende handlinger”

Den japanske loven om regulering av stalkere forbyr “forfølgelse og lignende handlinger” som utføres med det formål å tilfredsstille følelser av kjærlighet eller andre positive følelser, eller følelser av harme på grunn av at disse følelsene ikke ble gjengjeldt, mot en bestemt person. Følgende handlinger er inkludert:

1. Forfølgelse, bakhold, påtrengning, vandring osv.
2. Handlinger som innebærer å informere om at man overvåker noen
3. Krav om møter eller forhold
4. Voldelige ord eller handlinger
5. Stumme telefonsamtaler, gjentatte telefonsamtaler etter avvisning, fakser, e-poster, sendinger via sosiale medier osv.
6. Sending av avfall
7. Handlinger som skader noens ære
8. Handlinger som krenker noens seksuelle verdighet

Stalking kan utvikle seg til alvorlige forbrytelser, og det er derfor viktig å håndtere slike handlinger strengt fra starten av.

Imidlertid er det problematisk hvis man blir anklaget for å være en stalker bare fordi man gjentatte ganger har bedt om tilbakebetaling av et lån eller oppfyllelse av en avtale. Derfor definerer den japanske loven om regulering av stalkere “forfølgelse og lignende handlinger” som handlinger utført med det formål å tilfredsstille følelser av kjærlighet eller andre positive følelser, eller følelser av harme på grunn av at disse følelsene ikke ble gjengjeldt, mot en bestemt person.

Hva er “Innhenting av posisjonsdata uten samtykke”?

I henhold til den japanske Stalkerreguleringsloven, er det forbudt å utføre følgende handlinger mot en bestemt person med det formål å tilfredsstille “følelser av kjærlighet eller andre positive følelser, eller følelser av harme på grunn av at disse følelsene ikke ble gjengjeldt”. Disse handlingene faller inn under “Innhenting av posisjonsdata uten samtykke”.

Dette “Innhenting av posisjonsdata uten samtykke” ble lagt til ved lovendringen i 2021 (Reiwa 3).

1. Å innhente posisjonsdata fra GPS-enheter uten samtykke
2. Å installere GPS-enheter uten samtykke

For eksempel, handlinger som å innhente posisjonsdata ved å bruke en posisjonsdata-app som er installert på offerets smarttelefon uten tillatelse, eller å installere en GPS-enhet på offerets bil, faller inn under “Innhenting av posisjonsdata uten samtykke”.

Hva er “stalking”?

Den japanske loven om regulering av stalking definerer “stalking” som handlinger som gjentatte ganger utføres og faller inn under “forfølgelse” eller “innhenting av posisjonsdata uten samtykke”. Loven fastsetter straff for slike handlinger.

Det er viktig å merke seg at blant handlingene som faller inn under “forfølgelse”, som å vente i bakhold, voldelig oppførsel, eller å sende gjentatte e-poster etter avvisning (handlingene nevnt i punktene 1 til 4 og 5 (kun sending av e-post eller meldinger via sosiale medier)), anses som “stalking” kun hvis de utføres på en måte som skaper frykt for at ens fysiske sikkerhet, boligfred eller ære blir truet, eller at ens bevegelsesfrihet blir betydelig begrenset.

Endringer i den japanske loven om regulering av stalkere

Den japanske loven om regulering av stalkere, som ble opprettet som en reaksjon på “Oke-gawa stalker-drapssaken”, har blitt endret flere ganger. Spesielt har utviklingen av internett ført til en økning i såkalte “nettstalkere”, noe som har gjort det nødvendig med disse endringene.

Endring i den japanske loven om regulering av stalkere i juli 2013

Da den japanske loven om regulering av stalkere ble vedtatt i 2000, var ikke sending av e-post inkludert som en metode for “forfølgelse og lignende”.

Imidlertid, som en reaksjon på “Zushi-stalker-drapssaken” i 2012, ble sending av e-post inkludert i definisjonen av “forfølgelse og lignende”.

Zushi-stalker-drapssaken
Den 6. november 2012 ble en kvinnelig frilanser (33 år på den tiden) knivstukket til døde i en leilighet i Zushi, Kanagawa Prefektur, og gjerningsmannen, en tidligere kjæreste (40 år på den tiden), hengte seg selv.

De to hadde vært i et forhold siden rundt 2004, men gikk fra hverandre i april 2006. Den kvinnelige offeret giftet seg med en annen mann sommeren 2008 og flyttet til Zushi. Hun hadde skjult sitt nye etternavn og adresse for gjerningsmannen, men siden hun ofte la ut om sitt nye ekteskap på Facebook, fikk gjerningsmannen vite om hennes ekteskap i april 2010 og begynte å sende trakasserende e-poster. E-postene eskalerte, og i april 2011 mottok offeret mellom 80 og 100 truende e-poster daglig, inkludert trusler om å “stikke henne i hjel”. Offeret kontaktet politiet, og i juni samme år ble gjerningsmannen arrestert for trusler. I september samme år ble han dømt til ett års fengsel med tre års betinget dom. Til tross for dette mottok offeret mellom slutten av mars og begynnelsen av april 2012 totalt 1089 trakasserende e-poster. Offeret kontaktet politiet igjen, men de valgte å ikke reise sak da de mente handlingene ikke var ulovlige. Gjerningsmannen brukte en privatdetektiv for å finne offerets adresse, noe som førte til hendelsen i november.

Endring i den japanske loven om regulering av stalkere i desember 2016

Med utviklingen av sosiale medier som LINE og Twitter, har det blitt mer vanlig å bruke sosiale medier enn e-post for å holde kontakt med venner og bekjente.

Imidlertid ble stalking via sosiale medier ansett som en annen handling enn “sending av e-post” som ble lagt til ved endringen i juli 2013, og var derfor ikke omfattet av den japanske loven om regulering av stalkere.

Men etter “Koganei-stalker drapsforsøk” i 2016, ble det bestemt at “forfølgelse” også inkluderer gjentatte meldinger via sosiale medier som Twitter og LINE, samt vedvarende innlegg på personlige blogger.

Koganei-stalker drapsforsøk
Et drapsforsøk som fant sted i Koganei, Tokyo, den 21. mai 2016.

En mann (28 år på den tiden) som hevdet å være fan, forsøkte å drepe en kvinnelig universitetsstudent (20 år på den tiden) som var aktiv i underholdningsbransjen, ved å stikke henne med en kniv på en live-scene i Koganei etter å ha gjentatte ganger stalket henne på sosiale medier som Twitter. Mannen, som var en kontorarbeider bosatt i Kyoto, prøvde å kontakte studenten via Twitter, men fikk ingen svar. Han krevde ensidig at hun og hennes bekjente skulle returnere gaver han hadde sendt, og etter at politiet returnerte en klokke han hadde gitt som gave, ble han rasende og planla drapet. Etter at klokken ble returnert, ble hans innlegg enda mer ekstreme.

Endring i den japanske loven om regulering av stalkere i mai 2021

De siste årene har det vært gjentatte tilfeller av stalker-oppførsel, som å feste GPS-enheter ulovlig på tidligere partneres biler for å spore deres oppholdssted. Som svar på dette ble det i mai 2021 gjort en endring som, som tidligere forklart, innførte en ny kategori av handlinger kalt “uautorisert innhenting av posisjonsdata” som nå er underlagt regulering.

I tillegg ble handlinger som å sende brev eller andre dokumenter gjentatte ganger til tross for avslag, samt å overvåke eller streife rundt i nærheten av steder hvor offeret vanligvis oppholder seg, som skole, arbeidsplass eller bolig, samt steder hvor offeret faktisk befinner seg, lagt til som nye handlinger som faller under “forfølgelse”.

Advarsler og forbud under den japanske Stalkerreguleringsloven

Ved tilfeller av “stalkerhandlinger” vil politiet etterforske og arrestere gjerningspersonen basert på en anmeldelse fra offeret.

Derimot, handlinger som ikke når opp til nivået av stalkerhandlinger, som “forfølgelse” eller “innhenting av posisjonsdata uten samtykke”, fører ikke umiddelbart til arrestasjon.

Likevel, på forespørsel fra offeret, kan politiet gi en “advarsel” til gjerningspersonen for å forhindre gjentakelse av slike handlinger. Videre, hvis offeret ber om et forbud, kan politiet, etter å ha fulgt visse prosedyrer, utstede et “forbud”. Brudd på et slikt “forbud” vil føre til arrestasjon. Derfor er et “forbud” en tiltak som plasseres før en eventuell arrestasjon.

Straff for stalking

Ved utførelse av stalking eller brudd på forbud mot stalking, pålegges straff i henhold til den japanske loven om regulering av stalking.

Artikkel 18: Den som utfører stalking, straffes med fengsel i inntil ett år eller med en bot på inntil 1 million yen.

Artikkel 19: Den som bryter forbudet (kun de som er relatert til paragraf 5, første ledd, punkt 1, heretter det samme) og utfører stalking, straffes med fengsel i inntil to år eller med en bot på inntil 2 millioner yen.

2. I tillegg til det som er fastsatt i forrige ledd, skal den som bryter forbudet og utfører handlinger som forfølgelse eller uautorisert innhenting av posisjonsdata, straffes på samme måte som i forrige ledd.

Det skal bemerkes at ved revisjonen i 2016 (Heisei 28), ble bestemmelsen om at det kun kan reises tiltale etter klage fra offeret, fjernet, slik at det nå er mulig å reise tiltale uten en slik klage.

Politiets kriterier for å handle mot nettstalking

Hvis du blir utsatt for nettstalking, er det viktig at du uten å nøle kontakter politiet.

For at politiet skal kunne reagere effektivt og raskt på stalking, er det noen punkter du bør være oppmerksom på. Her presenterer vi to viktige punkter.

Tilstrekkelig bevis

Først og fremst må du samle objektive bevis for å vise politiet at du faktisk er utsatt for nettstalking.

For eksempel kan skjermbilder av meldinger sendt av gjerningspersonen via e-post eller sosiale medier, samt data fra bilder eller videoer som er lagt ut, være nyttige.

Spesielt når det gjelder nettstalking gjennom meldinger, er det viktig å ha bevis som viser at du har avvist gjerningspersonen, men at de likevel fortsetter å sende meldinger. Dette kan inkludere bevis på at du har blokkert eller avvist meldinger.

Haster

Når det gjelder nettstalking via sosiale medier, anses det som “stalking” kun hvis det utføres på en måte som skaper frykt for “kroppslig sikkerhet, ro i hjemmet eller ære, eller alvorlig begrenser handlingsfriheten”.

Derfor er det viktig å vise at nettstalkingen faktisk skaper frykt hos deg, og at situasjonen krever umiddelbar politihandling.

Spesifikt kan dette inkludere situasjoner der du mottar vedvarende meldinger som presser deg til å inngå et forhold, eller innlegg som gir inntrykk av at du blir overvåket, noe som gjør det vanskelig for deg å gå ut. Du bør også forklare hvordan dette påvirker ditt daglige liv negativt og skaper en følelse av fare for din personlige sikkerhet.

Når du bør konsultere en advokat om nettstalking

Hvis du har blitt utsatt for nettstalking, kan det være vanskelig å løse problemet alene. I tillegg kan det å ignorere trakasseringen føre til at nettstalkingen eskalerer.

Derfor bør du først konsultere politiet. Hvis handlingene er ekstreme, er det viktig å levere en anmeldelse og tydelig vise at du ønsker at gjerningspersonen skal straffes.

Hvis politiet ikke kan hjelpe

Selv om du konsulterer politiet, kan det hende at de vurderer at det ikke er en sak, eller at de ikke kan anvende den japanske stalkerreguleringsloven (ストーカー規制法, 2000). I slike tilfeller kan det hende at politiet ikke kan hjelpe.

Det finnes også tilfeller der gjerningspersonen ignorerer politiets “advarsler” eller “forbud” og fortsetter med stalking.

Hvis du ikke får tilstrekkelig hjelp fra politiet, kan det være effektivt å konsultere en advokat som er spesialisert på internettproblemer for å vurdere konkrete tiltak.

Hvis du tar rettslige skritt

Hvis nettstalkeren har lagt ut ærekrenkende innlegg på sosiale medier, er det vanlig å be om at disse innleggene blir fjernet. I slike tilfeller kan du gjennom en advokat be sosiale medieoperatører om å fjerne innleggene.

Du kan også kreve erstatning fra nettstalkeren i tillegg til straff. Siden dette kan innebære konkrete forhandlinger eller utvikle seg til en rettssak, er det lurt å konsultere en advokat.

Spesielt på sosiale medier, hvor meldinger kan sendes anonymt, er det nødvendig å identifisere gjerningspersonen med navn for å kreve erstatning.

For mer informasjon om prosessen for å avsløre avsenderens informasjon, se artikkelen nedenfor.

Relatert artikkel: Hva er en forespørsel om avsløring av avsenderens informasjon? En advokat forklarer metoden og forholdsreglene

Hvis du inngår forlik med stalkeren

Hvis saken går til retten, kan det hende at gjerningspersonen foreslår et forlik. Forliksforhandlinger kan være en stor belastning for offeret, så det er best å overlate dette til en advokat.

Oppsummering: Rådfør deg med en advokat ved nettstalking

Hvis du blir utsatt for nettstalking gjennom sosiale medier eller lignende, er det nødvendig å umiddelbart kontakte politiet. Hvis du ignorerer situasjonen til tross for at du er utsatt for trakassering, kan stalkingen eskalere ytterligere.

Selv om du rådfører deg med politiet, kan det hende at de ikke handler tilstrekkelig hvis situasjonen og dine ønsker ikke er tydelig definert.

For å tydeliggjøre at du er utsatt for stalking, kan en advokat gi deg konkrete råd om:

• • Hva du bør bevare som bevis

• • Hvordan du bør forklare situasjonen til politiet

• • Hvordan du kan beskytte deg mot ytterligere trakassering

Hvis du ønsker spesifikke råd om disse punktene, anbefaler vi at du rådfører deg med en spesialisert advokat.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. Hvis stalking blir alvorlig, er det en risiko for at personlig informasjon og grunnløse ærekrenkelser kan spres på nettet.

Slike skader blir stadig et større problem som “digitale tatoveringer”. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere “digitale tatoveringer”.

Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.