DAO (Desentralisert Autonom Organisasjon) og juridiske utfordringer i Japan

DAO (desentralisert autonom organisasjon) har nylig fått mye oppmerksomhet som en ny organisasjonsform i Web3.0-æraen.

I denne artikkelen vil vi forklare hva en DAO er, hvordan den skiller seg fra eksisterende sentraliserte organisasjoner, og de juridiske problemene ved å etablere en DAO i Japan.

Hva er DAO som får oppmerksomhet i Web3.0-æraen?

DAO står for “Decentralized Autonomous Organization”, som på japansk oversettes til “分散型自立組織” (desentralisert autonom organisasjon). For å forklare det litt enklere, refererer det til en organisasjon som kan drive virksomhet eller prosjekter uten spesifikke eiere eller ledere. DAO er en organisasjonsform som får oppmerksomhet i sammenheng med Web3.0, som også kalles “desentralisert internett”.

På det tidligere internettet monopoliserte selskaper med store plattformer (som Amazon og Google) fortjenesten, men i Web3.0 antas det at enkeltpersoner kan koble seg sammen på en desentralisert måte. DAO er en av organisasjonsformene som muliggjør dette Web3.0.

Forskjellene mellom DAO og eksisterende aksjeselskaper kan oppsummeres i følgende diagram.

DAO har følgende hovedtrekk:

• Ingen sentral administrator

• Hver deltaker driver autonomt

• Beslutninger tas på en åpen blokkjede, noe som gir høy rettferdighet og åpenhet

Disse er de generelle egenskapene, men hver DAO kan ha sine egne unike trekk.

Eksempler på DAO i Japan og internasjonalt

Et konkret eksempel på en DAO er Bitcoin, en type kryptovaluta. Bitcoin-nettverket blir vedlikeholdt og administrert gjennom mining-aktiviteter utført av minere over hele verden, uten en spesifikk leder.

Bitcoin-eiere deltar i driften som medlemmer av Bitcoin-DAO.

I Japan har det også dukket opp ulike DAO-er som “Ninja DAO”, “Wagumi DAO” og “SUPER SAPIENSS”.

Ninja DAO[ja] er en av de største DAO-ene i Japan, grunnlagt av blant andre Ikehaya i september 2021 (Reiwa 3). Som den offisielle fellesskapsplattformen for NFT-prosjektet “CryptoNinja”, deltar medlemmer som ønsker å lage sekundære verk av “CryptoNinja”.

Wagumi DAO[ja] er en DAO grunnlagt av blant andre Shun Kakinoki i november 2021 (Reiwa 3), med mål om å øke antallet Web3.0-brukere i Japan.

SUPER SAPIENS[ja] er den første underholdnings-DAO-en i Japan, grunnlagt av blant andre filmregissør Yukihiko Tsutsumi. Medlemmer kan kjøpe tokens og bruke dem til å stemme, og dermed delta i skapelsen av verk.

Det forventes at opprettelsen av DAO-er vil øke betydelig i Japan i fremtiden.

Om DAO-loven i delstaten Wyoming, USA

I delstaten Wyoming, USA, trådte DAO-loven i kraft i juli 2021. Denne loven gjør det mulig å registrere en DAO som en LLC, forutsatt at den oppfyller kravene for en LLC. “American CryptoFed DAO” fullførte registreringen som den første DAO i Wyoming og ble anerkjent som en juridisk enhet.

I 2022 vedtok også delstaten Tennessee en DAO-lov, som gjør det mulig for en DAO å få juridisk status dersom den oppfyller de nødvendige kravene.

Juridiske utfordringer for DAO i Japan

I Japan er lovgivningen rundt DAO (Decentralized Autonomous Organization) ikke godt utviklet, og de anerkjennes ikke som juridiske enheter slik som i delstatene Wyoming og Tennessee i USA.

Fordi de ikke anerkjennes som juridiske enheter,

• kan de ikke søke om nødvendige tillatelser og lisenser (dvs. de kan ikke utføre virksomheter som krever slike tillatelser)

• kan de ikke inngå kontrakter som part

• er skattebehandlingen uklar

Dette fører til en rekke problemer.

Videre, siden DAO kan distribuere tokens eller kryptovaluta som belønning, kan de i visse tilfeller bli underlagt reguleringer som den japanske Finansielle Instrumenter og Børsloven (金融商品取引法, 2006).

For en detaljert forklaring om forholdet mellom kryptovaluta og den japanske Betalingsloven (資金決済法, 2009) og Finansielle Instrumenter og Børsloven, vennligst se artikkelen nedenfor.

Relatert artikkel: Hva er reguleringene rundt kryptovaluta? En forklaring av forholdet mellom Betalingsloven og Finansielle Instrumenter og Børsloven[ja]

DAO med utbytte

For eksempel, hvis man driver med salg av tokens som representerer medlemskap i en japansk Godo Kaisha (合同会社, 2006) eller lignende med utbytte, kreves det registrering som en type 1 finansinstitusjon i henhold til den japanske Finansielle Instrumenter og Børsloven. Hvis man driver med egenrekruttering av slike tokens, kreves det registrering som en type 2 finansinstitusjon.

Det er imidlertid viktig å merke seg at gratis distribusjon av tokens som representerer medlemskap ikke er tillatt i henhold til den japanske Selskapsloven (会社法, 2005). Avhengig av distribusjonsmetoden kan andre reguleringer også gjelde.

DAO uten utbytte

For DAO uten utbytte er det færre reguleringer sammenlignet med DAO med utbytte.

For eksempel, hvis man selger “utility tokens” som ikke genererer utbytte, kreves det registrering som en kryptovalutabørs i henhold til den japanske Betalingsloven. Utility tokens refererer hovedsakelig til tokens som gir tilgang til spesifikke tjenester.

Oppsummering: Kontakt en advokat først hvis du ønsker å opprette eller bruke en DAO

DAO er en ny organisasjonsform, og i Japan er det foreløpig svært lite lovgivning på dette området.

Når du skal opprette eller bruke en DAO, er det nødvendig å nøye vurdere reguleringene i japanske lover. Hvis du vurderer å bruke DAO-mekanismen for organisasjonsdrift, anbefaler vi at du først konsulterer en advokat.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. Vårt firma tilbyr omfattende støtte for virksomheter som involverer kryptovaluta og blokkjede. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas fagområder: Kryptovaluta, NFT og blokkjede[ja]