Hva er en injurieforbrytelse? Eksempler på spesifikke ord og forskjellen fra ærekrenkelse forklart

En tilsynelatende uskyldig kommentar i hverdagen eller et innlegg på sosiale medier som er lagt ut uten mye ettertanke, kan uventet utvikle seg til en alvorlig situasjon med anklager om injurierende utsagn. Det er lett å forveksle “injurierende utsagn” med “ærekrenkelse”. Men hva er egentlig forskjellen mellom disse to?

I denne artikkelen vil vi forklare forskjellen mellom injurierende utsagn og ærekrenkelse ved hjelp av konkrete eksempler, og vi vil detaljert beskrive hvilke typer utsagn og tilfeller som kan anses som injurierende. Vi vil også presentere hvordan man kan håndtere situasjoner hvor man har blitt utsatt for injurier.

Hva er vilkårene for å etablere en injurieforbrytelse?

En injurieforbrytelse blir etablert når noen offentlig ydmyker en annen uten å fremlegge fakta (japansk Straffelov § 231). Det er tre hovedvilkår for at en injurieforbrytelse skal anses som etablert. (※ Å fremlegge fakta betyr her å presentere noe på en sammendraget måte.)

• Ikke fremlegge fakta
• Utføres offentlig
• Ytringer eller handlinger som ydmyker en person

Her vil vi forklare hvert av disse punktene.

Ikke fremlegge fakta

Et av vilkårene for at en injurieforbrytelse skal etableres, er at innholdet i ydmykelsen ikke viser til konkrete fakta eller grunner. For eksempel, abstrakte uttrykk som “inkompetent”, “idiot”, “dum” er basert på ensidige verdier og kan ikke anses som fakta. Slike uttrykk anses ikke for å fremlegge fakta og blir derfor et av vilkårene som kan føre til en injurieforbrytelse.

På den annen side, hvis det inkluderes konkrete detaljer som “A er inkompetent fordi vedkommende har dårlige salgsresultater” eller “B har en affære”, uavhengig av sannheten i disse faktene, kan det heller falle under “ærekrenkelse”, som vil bli forklart senere.

Utføres offentlig

Det andre vilkåret for en injurieforbrytelse er at den må utføres offentlig. Hvis noen ydmyker en annen med uttalelser som “A er stygg” eller “B er dum” på et sted hvor et ubestemt antall mennesker kan oppfatte det, blir en injurieforbrytelse etablert.

Offentlig betyr her spesifikt på steder hvor mange mennesker samles, som offentlige områder, eller på sosiale medier og internettfora som alle kan se. I motsetning, hvis ydmykelsen skjer gjennom “brev”, “en-til-en e-post”, “DM” eller andre midler som ikke er tilgjengelige for et ubestemt antall mennesker, anses det ikke som offentlig og dermed ikke som en injurieforbrytelse.

Ytringer eller handlinger som ydmyker en person

Det tredje vilkåret for en injurieforbrytelse er at det må være en handling som ydmyker en annen. Når noen uttaler innhold som kan senke en annens sosiale anseelse på et offentlig sted, blir en injurieforbrytelse etablert.

For eksempel kan ord som “søppel”, “avskum”, eller handlinger som spotter fysiske egenskaper som “feit”, “skallet”, anses som ydmykende. Videre krever det forsiktighet siden selv å poste ekstreme kommentarer som “dø” eller “forsvinn” rettet mot kjendiser også kan anses som en injurieforbrytelse.

Forskjellen mellom ærekrenkelse og injurier

Ærekrenkelse, eller æreskrenkelse, oppstår når faktiske forhold blir offentliggjort og fører til en nedsettelse av en persons sosiale anseelse (Straffeloven § 230). Den primære forskjellen mellom ‘injurier’ og ‘ærekrenkelse’ er om det er offentliggjort faktiske forhold eller ikke.

Her vil vi detaljert forklare forskjellene mellom de to, bakgrunnen for at straffen for injurier ble strengere i Reiwa 4 (2022), og hvilke ord og eksempler som kan føre til at en blir dømt for enten injurier eller ærekrenkelse.

Forskjellen mellom forbrytelsene ærekrenkelse og injurier

De viktigste forskjellene mellom ærekrenkelse og injurier er som følger:

• Fengsel: En straff der kriminelle blir holdt i et fengsel og må utføre arbeid
• Forvaring: En form for frihetsberøvelse uten arbeidsplikt, generelt sett en mildere straff enn fengsel
• Arrest: Straff som i prinsippet er det samme som forvaring, begrenset til under 30 dager
• Bot: Straff som innebærer en bot på mer enn 10 000 yen
• Straffegebyr: Straff som innebærer en bot på mellom 1 000 og 10 000 yen

Skillet mellom ærekrenkelse og fornærmelse basert på om det foreligger en «fremstilling av faktiske forhold»

«Fremstilling av faktiske forhold» er et kriterium som skiller mellom ærekrenkelse og fornærmelse. Ærekrenkelse krever at man fremstiller konkrete faktiske forhold, mens fornærmelse ikke krever dette.

Eksempler på «fornærmelse» som ikke krever konkrete faktiske forhold:

• «Kortvokst» «Skallet»
• «Stygg» «Uattraktiv»
• «Avskum» «Dum»

Eksempler på «ærekrenkelse» som innebærer en fremstilling av faktiske forhold:

• A har urettmessig omfordelt selskapets midler
• B har tidligere sonet en fengselsstraff
• C har en affære

Straffen for ærekrenkelse er strengere enn for fornærmelse

Straffen for fornærmelse er “fengsel i inntil ett år eller bøter på inntil 300 000 yen eller forvaring eller mindre bøter”, mens straffen for ærekrenkelse er “fengsel i inntil tre år eller bøter på inntil 500 000 yen”. Selv om straffen for fornærmelse ble strengere med reformen i Reiwa 4 (2022), er straffen for ærekrenkelse fortsatt strengere. Det er også verdt å merke seg at foreldelsesfristen for offentlig påtale for både fornærmelse og ærekrenkelse er tre år.

Forakt for lovverket ble strengere straffet i Reiwa 4 (2022)

Før straffelovens reform i Reiwa 4 (2022), var den lovfestede straffen for “forakt for lovverket” kun fengsling eller bot, og ble ansett som mildere sammenlignet med “lovbrudd mot ærekrenkelse”. Årsaken var at omfanget av ærekrenkelse ble ansett forskjellig avhengig av om det var en indikasjon på faktiske forhold eller ikke.

Men, med tanke på den nåværende situasjonen med ærekrenkelser på internett, begynte meninger å fremkomme om at forskjellen i straff basert på om det var en indikasjon på faktiske forhold eller ikke, ikke var passende. Derfor ble den lovfestede straffen for forakt for lovverket økt for å håndtere særlig ondsinnede tilfeller av forakt.

Likevel, den lovfestede straffen for fengsling og bot er opprettholdt, og ikke alle tilfeller av forakt for lovverket behandles med streng straff. Selv om det har vært en økning i den lovfestede straffen, er ikke vilkårene for å etablere en forakt for lovverket forandret. Derfor har ikke handlinger som tidligere ikke kunne straffes for forakt for lovverket, blitt mulige å straffe nå.

Relatert artikkel: Hvordan har straffelovens reform i Reiwa 4 (2022) forandret ting? En advokat forklarer strengere straff for forakt for lovverket[ja]

Introduksjon av ord og eksempler som utgjør ærekrenkelse

I dokumentet “Den første komitémøtedokumentasjonen for strafferettslig vurdering av ærekrenkelseslovgivningen (straffelovens forhold til ærekrenkelse)[ja]” fra Justisdepartementet, presenteres eksempler på saker som kun involverte ærekrenkelse og som førte til en førsteinstansdom eller en summarisk ordre i løpet av Reiwa 2 (2020).

※Utdrag fra Samling av ærekrenkelsessaker (Justisdepartementet)[ja]

Det er publisert innlegg og kommentarer på sosiale medier og internettfora som anses som ærekrenkende. Straffegebyrene i de fleste tilfellene varierer mellom 9,000 og 9,900 yen.

Referanse: Justisdepartementet | Den første komitémøtedokumentasjonen for strafferettslig vurdering av ærekrenkelseslovgivningen (straffelovens forhold til ærekrenkelse)[ja]

Introduksjon av ord og eksempler som kan anses som ærekrenkelse

Ærekrenkelse er en forbrytelse der man offentlig fremsetter fakta og skader en persons ære, og man kan bli straffet for dette uavhengig av om faktaene er sanne eller ikke (Japanese Penal Code (刑法) Artikkel 230 (第230条)). Imidlertid vil man ikke bli straffet hvis handlingen involverer fakta som er av allmenn interesse, har som mål å tjene offentligheten, og det kan bevises at de er sanne (Japanese Penal Code (刑法) Artikkel 230-2 (第230条の2)).

Her vil vi introdusere ord og eksempler som kan anses som ærekrenkelse.

Anmeldelser som sier “Maten på ○○ er dårlig”

Anmeldelser på Google Maps eller nettbutikker anses generelt ikke som ærekrenkelse, men hvis man skriver følelsesladde, angripende ord eller løgner, kan det bli ansett som ærekrenkelse.

En anmeldelse som sier “Maten på ○○ er dårlig” vil ikke anses som ærekrenkelse hvis den er basert på anmelderens faktiske opplevelse. Men hvis man skriver noe som “Det er rart at dette stedet har så høye vurderinger når maten er så dårlig”, uten noen faktisk bevis, kan det innebære en risiko for å bli anklaget for ærekrenkelse.

Derfor er det viktig når man skriver en anmeldelse å holde seg til fakta og ikke bli for følelsesmessig. Det er også viktig å merke seg at unnskyldninger som “Jeg bare videreformidlet rykter” ikke vil holde i retten.

Å spre rykter om utroskap

Å spre rykter om en kollegas utroskap kan muligens anses som ærekrenkelse.

Ærekrenkelse involverer en offentlig handling som skader en annen persons omdømme, og hvis faktaene som blir spredt har potensial til å bli kjent blant andre, kan kravene for ærekrenkelse være oppfylt. Selv om faktaene om utroskap er sanne, kan de fortsatt anses som ærekrenkelse siden de kan senke den sosiale verdsettelsen av personen.

Hvis man offentliggjør fakta om utroskap på sosiale medier eller blogger, kan informasjonen ses av alle, og kravet om at det er “offentlig” blir oppfylt, noe som fører til at ærekrenkelse kan anses som etablert. Selv om man ikke nevner navn, hvis man publiserer informasjon som kan identifisere personen (for eksempel firmanavn, stillingstitler, initialer osv.), kan det også anses som ærekrenkelse.

Derfor, når man offentliggjør informasjon om en annen persons privatliv, må man grundig vurdere muligheten for ærekrenkelse.

Kritikk for å være en “svart bedrift”

Å bare kalle en bedrift for “svart” anses ikke nødvendigvis som ærekrenkelse. Dette er fordi uttrykket “svart bedrift” er abstrakt og mangler en konkret grunnlag.

Eksempler på kritikk som kan føre til ærekrenkelse inkluderer innlegg som sier “En svart bedrift som gjør ○○”. Hvis innlegget er falskt, er det enklere for ærekrenkelse å bli etablert. På den annen side, hvis det er sant, vil ikke ærekrenkelse bli etablert. Å avsløre ulovlige handlinger av en bedrift behandles som informasjon av allmenn interesse.

For eksempel vil et innlegg som sier “Mobbeproblemer er en dagligdags hendelse her” være nyttig som en advarsel til andre jobbsøkere hvis det er sant, og vil derfor ikke nødvendigvis anses som ærekrenkelse.

Hvordan man skal håndtere tilfeller av fornærmelse

Hvis du blir utsatt for en fornærmelse, er det først og fremst viktig å sikre bevis. Uten bevis kan det være vanskelig å anklage noen for fornærmelse. Videre, siden fornærmelse er en handling som innebærer åpenbar forakt for en annen person, må du forstå definisjonen og kravene godt.

Det sentrale i en fornærmelsessak er om handlingen er gjort “offentlig”. Offentlig betyr i denne sammenhengen at handlingen kan oppfattes av et uspesifisert antall eller mange mennesker. Fornærmelser på internettfora eller sosiale medier oppfyller dette kravet, men direktemeldinger eller private samtaler, og situasjoner der kun to personer er involvert, oppfyller ikke nødvendigvis kravet om å være “offentlige”. Ytterligere kan uttalelser rettet mot en spesifikk liten gruppe anses som “offentlige” hvis det er mulig at samtalen sprer seg videre.

Konsultere politiet

Fornærmelse er en anmeldelsesforbrytelse, noe som betyr at politiet krever en formell klage for å kunne handle. Som en generell regel er det også en tidsgrense på seks måneder fra dagen du ble klar over gjerningspersonen (Straffeprosessloven § 235).

I tilfellet med fornærmelser på internett, må du identifisere den andre parten. For å gjøre dette, kan det være nødvendig å be om at nettstedets administrator eller internettleverandøren avslører informasjon om den som har postet.

Imidlertid krever prosessen for å få tilgang til denne informasjonen spesialisert kunnskap, så det anbefales å konsultere en advokat i tillegg til å anmelde saken.

Konsultere en advokat

Når du har blitt fornærmet, kan en advokat hjelpe deg ikke bare med strafferettslige tiltak som anmeldelse, men også med sivilrettslige tiltak. Dette inkluderer krav om “erstatning” og “fjerning”.

Når det gjelder oppreisning for fornærmelse, er det juridiske utgangspunktet ofte under 100 000 yen (relativt små beløp), men det kan også være en effektiv måte å få den andre parten til å angre og forhindre gjentakelse av handlingen.

Hvis du blir fornærmet på internett, kan en advokat på vegne av offeret kreve at den fornærmende uttalelsen blir fjernet av den som postet den eller av nettstedets administrator. Hvis forhandlinger ikke fører til fjerning, kan en advokat som representant for offeret ta saken til retten for å kreve at innholdet blir fjernet.

Oppsummering: Forstå forskjellen mellom fornærmelse og ærekrenkelse for å håndtere det riktig

Det kan være en utfordrende oppgave å avgjøre om en nedsettende kommentar utgjør en fornærmelse. Selv om et offer ønsker å anmelde for fornærmelse, krever det en objektiv vurdering for å fastslå om det juridisk sett utgjør en fornærmelse.

I tillegg, for å kreve erstatning for en fornærmende handling, må man først identifisere hvem den ansvarlige personen er. For eksempel, for å ta juridiske skritt mot nettmobbing, må man først identifisere avsenderen ved å be om utlevering av avsenderinformasjon.

Å gjennomføre disse prosedyrene på egen hånd kan være vanskelig, og det er også en bekymring for at innleggslogger kan forsvinne over tid, noe som kan gjøre det utfordrende å saksøke den ansvarlige personen. Det anbefales først å lagre bevis som skjermbilder og så snart som mulig konsultere en advokat.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma har omfattende erfaring innen IT, og særlig internett og juss. I de senere årene har spredningen av rykter og ærekrenkelser på nettet ført til alvorlig skade som “digitale tatoveringer”. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere “digitale tatoveringer”. Detaljer finner du i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: Digital Tattoo[ja]