MONOLITH LAW OFFICE+81-3-6262-3248Hverdager 10:00-18:00 JST [English Only]

MONOLITH LAW MAGAZINE

Internet

Hvilken type ærekrenkelser utgjør et brudd på æresfølelsen? Forklaring med 7 konkrete eksempler

Internet

Hvilken type ærekrenkelser utgjør et brudd på æresfølelsen? Forklaring med 7 konkrete eksempler

Med utviklingen og utbredelsen av sosiale medier har det blitt mulig for alle å ytre seg fritt på internett, samtidig som ærekrenkelser gjennom anonyme fora og sosiale nettverk har blitt et samfunnsproblem.

Når man skal forfølge juridisk ansvar for slike ærekrenkelser, finnes det metoder som ikke bare omfatter å påberope seg ansvar for ulovlige handlinger på grunn av ærekrenkelse, men også å hevde at ens æresfølelse har blitt krenket. Selv om ærekrenkelse ikke blir anerkjent, kan det finnes tilfeller der krav om erstatning blir godkjent på grunn av krenkelse av æresfølelsen.

I denne artikkelen vil vi derfor forklare forskjellene mellom ærekrenkelse og krenkelse av æresfølelsen, samt spesifikke tilfeller der ansvar for ulovlige handlinger på grunn av krenkelse av æresfølelsen blir anerkjent.

Samfunnsmessig ære og subjektiv ære

Samfunnsmessig ære og subjektiv ære

For å skille mellom ærekrenkelse (krenkelse av ære) og krenkelse av æresfølelse, er det nødvendig å forstå forskjellen mellom “ære” i ærekrenkelse og “æresfølelse” i krenkelse av æresfølelse.

“Ære” i ærekrenkelse er definert i japansk rettspraksis som “en objektiv vurdering fra samfunnet om en persons karakter, moral, rykte, troverdighet og andre personlige verdier” (Høyesterettsdom av 11. juni Showa 61 (1986), Minshu Vol. 40, No. 4, s. 872).

Derfor, hvis en persons samfunnsmessige ære blir skadet på grunn av ærekrenkelse, kan det være mulig å anerkjenne en ulovlig handling på grunn av ærekrenkelse.

På den annen side er “æresfølelse” i ulovlige handlinger relatert til krenkelse av æresfølelse definert som “en persons subjektive vurdering av sin egen personlige verdi” (Høyesterettsdom av 18. desember Showa 45 (1970), Minshu Vol. 24, No. 13, s. 2151).

Derfor, hvis en persons selvrespekt eller stolthet (subjektiv ære) blir skadet på grunn av ærekrenkelse (fornærmelse), kan det være mulig å anerkjenne en ulovlig handling på grunn av krenkelse av æresfølelse. Med andre ord, selv om samfunnets vurdering ikke nødvendigvis blir lavere på grunn av uttalelser som “idiot” eller “tulling”, kan det være rom for å hevde krenkelse av æresfølelse hvis selvrespekten eller stoltheten blir skadet.

Tilfeller der ærekrenkelse anerkjennes som en ulovlig handling

Tilfeller der ærekrenkelse anerkjennes som en ulovlig handling

Som tidligere forklart, refererer “æresfølelse” til subjektiv ære som selvrespekt og stolthet. Siden æresfølelse ligger i det subjektive følelsesområdet, kan det være uunngåelig å såre andres selvrespekt når man kommenterer dem. Hvis man kunne stille noen til ansvar for ulovlig handling hver gang æresfølelsen ble såret, ville det hemme friheten til å kommentere andre.

For å unngå slike ulemper, kreves det at ærekrenkelsen må være “en fornærmelse som overskrider det som er sosialt akseptabelt” (Japansk Høyesterettsdom, 13. april Heisei 22 (2010), Minshu Vol. 64, No. 3, s. 758) for at ulovlig handling skal anerkjennes.

Så, hvilke omstendigheter vurderes når en fornærmelse anses å overskride det som er sosialt akseptabelt? Nedenfor ser vi på omstendigheter som vurderes i rettspraksis når ulovlig handling anerkjennes, og når den ikke anerkjennes.

Omstendigheter som vurderes når ulovlig handling anerkjennes

For eksempel, når uttrykk som “jeg ønsker du var død” brukes, som sterkt benekter offerets eksistens, har det en tendens til å bli ansett som en fornærmelse som overskrider det som er sosialt akseptabelt (Tokyo distriktsdomstol, 7. november Reiwa 1 (2019)).

Videre, selv om uttrykket i seg selv ikke er sterkt fornærmende, har det en tendens til å bli anerkjent som en ulovlig handling hvis det samme innlegget gjentatte ganger inneholder ærekrenkende uttrykk (Tokyo distriktsdomstol, 25. september Reiwa 2 (2020)).

Til slutt, hvis en vanlig leser kan forstå at det aktuelle innlegget er rettet mot offeret (identifikasjon er mulig), vurderes det at det er en mulighet for at fornærmelsen kan spres til et ubestemt antall personer, og ulovlig handling har en tendens til å bli anerkjent (Fukuoka distriktsdomstol, 26. september Reiwa 1 (2019)).

Omstendigheter som vurderes når ulovlig handling ikke anerkjennes

Når fornærmende uttrykk bare brukes én gang, eller når det ikke er noen spesifikke bevis og det bare er en mening eller en følelse, har det en tendens til å ikke bli ansett som en fornærmelse som overskrider det som er sosialt akseptabelt (Japansk Høyesterettsdom, 13. april Heisei 22 (2010), Minshu Vol. 64, No. 3, s. 758).

Videre, når uttrykket bare påpeker noe som “ulovlig” uten spesifisitet eller er uklart i betydning, har det en tendens til å ikke anerkjenne ulovlig handling (Tokyo distriktsdomstol, 12. mars Reiwa 2 (2020)).

Syv eksempler på vurderinger av ærekrenkelser og brudd på æresfølelser

Syv eksempler på vurderinger av ærekrenkelser og brudd på æresfølelser

Så, hvordan vurderes slike saker konkret i dommer? La oss se på en faktisk rettsavgjørelse (Tokyo tingrett, 15. januar Heisei 31 (2019)) for å forstå hvordan individuelle innlegg blir vurdert.

Oversikt over saken

Saksøkeren publiserte artikler om skjønnhet og helse, dating og kjærlighet, samt ekteskapsforberedelser på sin blogg. Saksøkte identifiserte saksøkerens navn fra ansiktsbilder som var lagt ut på bloggen, og gjentok ærekrenkelser på det japanske internettforumet “5channel” ved å oppgi saksøkerens fulle navn. Som et resultat krevde saksøkeren erstatning for syv av disse innleggene.

Nedenfor ser vi nærmere på hvordan hver av disse innleggene ble vurdert.

Ettersom innleggene ble gjort anonymt, identifiserte saksøkeren navn og adresse til den som postet innleggene gjennom en forespørsel om utlevering av avsenderinformasjon, før han fremmet et erstatningskrav mot vedkommende. For mer informasjon om forespørsel om utlevering av avsenderinformasjon, se følgende artikler.

Relaterte artikler: Hva er en forespørsel om utlevering av avsenderinformasjon? En advokat forklarer fremgangsmåte og viktige punkter[ja]

Relaterte artikler: Hva er en forespørsel om utlevering av avsenderinformasjon for å identifisere den som postet innleggene?[ja]

Innlegg om “tåpelig”

Først, når det gjelder innlegget som sa “Jeg tvilte på om det var ekte på grunn av hvor tåpelig det var” om saksøkerens blogginnlegg, ble det ikke ansett som en ærekrenkelse som overskrider grensene for hva som er akseptabelt i henhold til samfunnsnormer, da det “kun uttrykker saksøktes mening om bloggen”.

På den annen side, når det gjelder innlegget som kalte saksøkeren en “tåpelig kvinne”, ble det ansett som en ærekrenkelse som overskrider grensene for hva som er akseptabelt i henhold til samfunnsnormer, da det er “et innlegg som kritiserer saksøkerens personlighet” og det er mulig å identifisere at det refererer til saksøkeren.

Innlegg som sier “stygg og ekkel”

Retten anerkjente at innlegg som refererte til saksøkeren som “stygg” og beskrev saksøkeren og hennes partner som “ekkel”, overskred grensene for sosialt akseptabel oppførsel. Dette er fordi uttrykket “stygg” betyr “å ha et uattraktivt utseende”, og “ekkel” antyder “å fremkalle avsky”.

Injurierende innlegg om en romantisk partner

Når det gjelder innlegget som refererte til saksøkerens romantiske partner som “en ung, kortvokst og fattig stygging”, ble det ikke ansett som ærekrenkelse rettet direkte mot saksøkeren. Videre ble det vurdert at det å være i et forhold med en person som blir latterliggjort på denne måten, generelt ikke påvirker en persons karaktervurdering. Derfor ble det ikke ansett som en fornærmelse som overskrider grensene for hva som er sosialt akseptabelt.

Videre, når det gjelder innlegget som beskrev saksøkerens begeistring for en slik partner som “ynkelig”, ble det heller ikke ansett som en fornærmelse som overskrider grensene for hva som er sosialt akseptabelt. Selv om uttrykket ikke kan sies å være moderat, ble det vurdert at det, sett i sin helhet, ikke overstiger rammen av en personlig mening om saksøkerens oppførsel.

Innlegg som bruker ordet “stygg” 1

Det ble anerkjent som en fornærmelse som overskrider grensene for hva som er sosialt akseptabelt, at saksøker ble omtalt med uttrykket “Hvordan kan du være stygg selv på redigerte bilder, lol” og at ordet “stygg” ble brukt fire ganger, samt at “lol” ble brukt for å latterliggjøre saksøker. Det var også mulig å identifisere at det ble referert til saksøker.

Innsending med ordet “stygg” 2

Når det gjelder innlegget som refererer til saksøkeren som “stygg” og “stakkars… virkelig. Ser ut som du har det vondt hver dag”, ble innlegget med ordet “stygg” ansett som en fornærmelse som overskrider grensene for hva som er tillatt etter samfunnets normer, på samme måte som de andre innleggene.

På den annen side ble delen som beskriver saksøkeren som “stakkars” ikke ansett som en fornærmelse som overskrider grensene for hva som er tillatt etter samfunnets normer, da det kun uttrykker saksøktes antagelser og ikke konkret ærekrenker saksøkerens utseende.

Innhold som “lett på tråden”

Innlegg som “å slippe inn en liten stygging som bare er ute etter sex” og “hvis du ikke slutter å være lett på tråden, har du ingen fremtid som stygg” kan tolkes som at “å være ute etter sex” i denne konteksten betyr “å ha som eneste mål å ha seksuelle relasjoner”. Disse innleggene antyder at saksøker lettvint inngår seksuelle relasjoner og har et uattraktivt utseende, og derfor ble det ansett som en fornærmelse som går utover det som er akseptabelt i henhold til samfunnets normer.

Innlegg som hevder at ansiktskonturen ligner en “potet”

Det ble postet at saksøkerens ansiktskontur ligner en “potet”, og at selv om ansiktstrekkene er store, ser saksøkeren “stygg ut fordi konturen ikke er veldefinert”. Dette innlegget, som spesifikt beskriver saksøkerens utseende og kaller vedkommende “stygg”, ble ansett som en fornærmelse som går utover det som er sosialt akseptabelt.

Oppsummering av domseksempler

I denne rettsavgjørelsen vurderes det om handlingene kan anses som “fornærmelser som går utover det som er sosialt akseptabelt”. Dette gjøres ved å nøye undersøke graden av ondskap, konkretisering og hyppighet av innleggene. Det viser seg at måten disse elementene vurderes på, er i tråd med tendensene i andre rettsavgjørelser som allerede er blitt presentert.

Ved å forstå disse vurderingstendensene for konkrete innlegg, kan man på forhånd identifisere hvilke elementer man bør fokusere på for å få anerkjent ansvar for ulovlige handlinger på grunn av krenkelse av æresfølelse.

Relaterte artikler: Hva er krenkelse av æresfølelse og hvordan håndtere innlegg som “idiot” og “stygg”?[ja]

Juridiske perspektiver på å gjøre narr av kjendiser som “stygge”

Juridiske perspektiver på å gjøre narr av kjendiser som

I underholdningsprogrammer og lignende, hender det at kjendiser blir gjort narr av som “stygge”.

Å håne noen ved å kalle dem “stygge” kan normalt sett anses som en fornærmelse som overskrider det som er sosialt akseptabelt.

Men hvis personen som blir kalt “stygg” uttrykkelig eller stilltiende har godtatt dette, kan denne omstendigheten vurderes når man avgjør om handlingen overskrider det som er sosialt akseptabelt, og det kan føre til at ansvar for ulovlig handling blir avvist.

Derfor er det viktig å vurdere om kjendisen på forhånd har gitt tillatelse til å bli gjort narr av som “stygg” når man skal avgjøre om det foreligger ansvar for ulovlig handling.

Om skader forårsaket av ærekrenkelser

Om skader forårsaket av ærekrenkelser

Ved ærekrenkelser kan man kreve erstatning for blant annet oppreisning (psykisk skade), advokatutgifter og kostnader for å få utlevert informasjon om avsenderen.

Når det gjelder oppreisningsbeløpet, vil ulike faktorer bli vurdert, som antall innlegg, innholdet i innleggene, om innleggene er sett av et ubestemt antall personer, og om det var en intensjon om å fornærme.

For eksempel, i en tidligere omtalt rettsavgjørelse (Tokyo tingrett, 15. januar Heisei 31 (2019)), ble det tatt hensyn til at det var flere innlegg, at innleggene ble postet på et offentlig tilgjengelig internettforum, og at innholdet i innleggene var nedsettende kommentarer om saksøkerens utseende som “stygg” og “heslig”. Oppreisningsbeløpet ble satt til 200 000 yen.

Videre, i en annen rettsavgjørelse fra Tokyo tingrett, 4. mars Reiwa 4 (2022), ble det vurdert at innholdet i innleggene var grovt, at det var en klar intensjon om å fornærme saksøkeren ensidig, at det ikke var noen indikasjoner på at saksøkte hadde unnskyldt seg overfor saksøkeren, og at innleggene kun bestod av nedsettende uttrykk uten konkrete fakta, og derfor ikke utgjorde ærekrenkelse. Oppreisningsbeløpet ble satt til 80 000 yen.

Som dette viser, blir oppreisningsbeløpet beregnet basert på konkrete faktorer i hver enkelt sak, men det er ikke uvanlig at saksøkeren ikke er fornøyd med beløpet. Derfor er det viktig å fremlegge overbevisende argumenter og bevis for de forholdene som ligger til grunn for den psykiske skaden i rettssaken.

For mer informasjon om advokatutgifter og kostnader for å få utlevert informasjon om avsenderen, vennligst se følgende artikkel.

Relaterte artikler: Hva er standarden og beregningsmetoden for erstatningskrav mot gjerningsmenn for ærekrenkelser?[ja]

Oppsummering: Rådfør deg med en advokat om netthets

Oppsummering: Rådfør deg med en advokat om netthets

I denne artikkelen forklarte vi at når man forfølger juridisk ansvar for ærekrenkelser på internett, er det nyttig å vurdere ikke bare ærekrenkelse, men også ansvar for ulovlige handlinger på grunn av krenkelse av æresfølelse.

Når man forfølger ansvar for ulovlige handlinger på grunn av krenkelse av æresfølelse, er det viktig å vurdere om den aktuelle ærekrenkelsen kan sies å “overskride grensene for hva som er akseptabelt i henhold til samfunnets normer”. Som allerede forklart, når man vurderer om noe “overskrider grensene for hva som er akseptabelt i henhold til samfunnets normer”, involverer det flere faktorer, inkludert alvorlighetsgraden av ordene, spesifisiteten av innholdet, og hyppigheten.

Videre er det nødvendig å undersøke i detalj hva disse faktorene betyr i lys av rettspraksis, og det kan være nyttig å rådføre seg med en spesialisert advokat. De som har problemer med innlegg på internett, bør absolutt rådføre seg med en spesialisert advokat.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. I de senere år har det blitt tydelig at å ignorere informasjon om rykteproblemer og ærekrenkelser som spres på nettet kan føre til alvorlige skader. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere rykteproblemer og krisehåndtering. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas spesialområder: Tiltak mot rykteproblemer[ja]

Managing Attorney: Toki Kawase

The Editor in Chief: Managing Attorney: Toki Kawase

An expert in IT-related legal affairs in Japan who established MONOLITH LAW OFFICE and serves as its managing attorney. Formerly an IT engineer, he has been involved in the management of IT companies. Served as legal counsel to more than 100 companies, ranging from top-tier organizations to seed-stage Startups.

Tilbake til toppen