MONOLITH LAW OFFICE+81-3-6262-3248Hverdager 10:00-18:00 JST [English Only]

MONOLITH LAW MAGAZINE

General Corporate

Praktisk veiledning om reduksjon av aksjekapital og reserver i henhold til japansk selskapslovgivning

General Corporate

Praktisk veiledning om reduksjon av aksjekapital og reserver i henhold til japansk selskapslovgivning

Den japanske selskapsloven (日本の会社法) fastsetter prosedyrer for hvordan aksjeselskaper kan redusere sin kapital og reserver, som utgjør det økonomiske fundamentet for selskapet. Disse prosedyrene kan være kraftige verktøy for å realisere ulike forretningsstrategier, som å dekke akkumulerte tap, forbedre kapitalens effektivitet, eller optimalisere for skatteformål. Imidlertid fungerer kapital og reserver som viktige garantier for selskapets kreditorer. Derfor er handlinger for å redusere disse beløpene strengt regulert av den japanske selskapsloven for å beskytte kreditorenes interesser. Denne prosessen er ikke bare en intern regnskapsbehandling, men en kompleks prosess som involverer flere juridiske krav, inkludert vedtak på generalforsamlingen og prosedyrer for kreditorbeskyttelse. Å forstå og gjennomføre disse prosedyrene nøyaktig er avgjørende for en sunn drift av et aksjeselskap. I denne artikkelen vil vi fokusere på reduksjon av kapital (kapitalnedsettelse) og reduksjon av reserver som fastsatt av den japanske selskapsloven, og gi en detaljert forklaring på de spesifikke prosedyrene, vedtaksbetingelsene, og viktige unntaksbestemmelser basert på lovens bestemmelser.

Reduksjon av Aksjekapital: Prinsippene for Prosedyren

Når et aksjeselskap ønsker å redusere aksjekapitalen, er de grunnleggende prosedyrene regulert av artikkel 447, paragraf 1 i den japanske selskapsloven (2005). Denne bestemmelsen krever strenge prosedyrer fordi en reduksjon i aksjekapitalen utgjør en betydelig endring i selskapets økonomiske grunnlag.  

Som hovedregel kreves det en spesiell beslutning fra generalforsamlingen for å redusere aksjekapitalen. En spesiell beslutning er en forsterket beslutningsprosess som krever at aksjonærer som representerer mer enn halvparten av stemmerettighetene deltar, og at minst to tredjedeler av de deltakende aksjonærene stemmer for forslaget. Loven setter en så høy terskel fordi aksjekapitalen er grunnlaget for selskapets kredittverdighet og den endelige sikkerheten for kreditorene. En reduksjon påvirker direkte kreditorenes risiko og aksjonærenes investering, og derfor bør det ikke gjøres på grunnlag av ledelsens enkle vurdering, men krever bred enighet blant aksjonærene.  

Ved denne spesielle beslutningen fra generalforsamlingen må følgende tre punkter spesifikt fastsettes i henhold til artikkel 447, paragraf 1 i den japanske selskapsloven (2005).  

  1. Beløpet av aksjekapitalen som skal reduseres
  2. Hvis hele eller deler av det reduserte beløpet skal overføres til reservefond, må dette angis, samt beløpet som skal overføres
  3. Datoen da reduksjonen av aksjekapitalen trer i kraft

Det er viktig å merke seg at beløpet av aksjekapitalen som skal reduseres, ikke kan overstige aksjekapitalen på ikrafttredelsesdatoen. Dette er en bestemmelse for å forhindre at aksjekapitalen blir negativ.  

Unntak fra Vedtaksregler ved Reduksjon av Aksjekapital i Japan

Reduksjon av aksjekapital krever som hovedregel en spesiell beslutning fra generalforsamlingen, men den japanske selskapsloven gir unntak fra dette strenge kravet under spesifikke omstendigheter. Disse unntakene er viktige for å øke prosedyrenes fleksibilitet og for å møte spesifikke forretningsmål.

Det første unntaket gjelder reduksjon av aksjekapital for å dekke tap. I henhold til artikkel 309, paragraf 2, nummer 9 i den japanske selskapsloven, kan en reduksjon av aksjekapitalen ved en ordinær generalforsamling, hvor reduksjonsbeløpet ikke overstiger det beløpet som beregnes som tap på dagen for den ordinære generalforsamlingen i henhold til metoden fastsatt av Justisdepartementets forordning, besluttes ved en vanlig beslutning i stedet for en spesiell beslutning. En vanlig beslutning har mindre strenge krav enn en spesiell beslutning. Grunnen til at dette unntaket er tillatt, er at prosedyren ikke fører til at selskapets eiendeler flyter ut til eksterne parter, men er en intern regnskapsbehandling for å rydde opp i balansen og gjenopprette finansiell sunnhet. Så lenge selskapets eiendeler ikke reduseres, vurderes risikoen for kreditorer som lav, og en enklere prosedyre er tillatt.

Det andre unntaket gjelder når aksjekapitalen reduseres samtidig med utstedelse av aksjer. I henhold til artikkel 447, paragraf 3 i den japanske selskapsloven, når et aksjeselskap reduserer aksjekapitalen samtidig med utstedelse av aksjer, og beløpet av aksjekapitalen etter ikrafttredelsesdatoen ikke er lavere enn beløpet før ikrafttredelsen, er det ikke nødvendig med en beslutning fra generalforsamlingen. I selskaper med styre kan reduksjonen besluttes av styret, mens i selskaper uten styre kan det besluttes av direktørene. Bakgrunnen for denne bestemmelsen er at aksjekapitalen ikke reduseres vesentlig, og dermed er det ingen risiko for at kreditorenes sikkerhet svekkes. Denne prosedyren har en karakter som ligner mer på en “omstrukturering” enn en “reduksjon” av kapital, og derfor tillates rask beslutningstaking på styrenivå uten å gå gjennom generalforsamlingen.

Reduksjon av reservebeløp: Prosedyre og formål under japansk selskapslovgivning

Akkurat som med reduksjon av aksjekapital, kan et aksjeselskap i Japan redusere beløpet av sine reserver (kapitalreserve og fortjenestereserve). Denne prosedyren er fastsatt i den japanske selskapsloven, artikkel 448, og har generelt en lettere prosedyremessig byrde sammenlignet med reduksjon av aksjekapital.  

Ved reduksjon av reservebeløpet kreves det som hovedregel en vanlig beslutning fra generalforsamlingen. Dette er en lavere terskel enn den spesielle beslutningen som kreves for reduksjon av aksjekapital. På generalforsamlingen må følgende punkter besluttes i henhold til den japanske selskapsloven, artikkel 448, første ledd:  

  1. Beløpet av reserven som skal reduseres
  2. Hvis hele eller deler av det reduserte reservebeløpet skal overføres til aksjekapital, må dette og beløpet som skal overføres til aksjekapital spesifiseres
  3. Datoen da reduksjonen av reservebeløpet trer i kraft

Det generelle formålet med denne prosedyren er å overføre det reduserte reservebeløpet til annen kapitaloverskudd. Annen kapitaloverskudd kan deretter brukes til å dekke tap eller som grunnlag for fremtidige utbytteutdelinger, og det gir økt fleksibilitet i finansstrategien.  

Det finnes også unntaksbestemmelser for reduksjon av reservebeløpet, lik de for reduksjon av aksjekapital. Den japanske selskapsloven, artikkel 448, tredje ledd, fastsetter at når reservebeløpet reduseres samtidig med utstedelse av aksjer, og reservebeløpet etter ikrafttredelsesdatoen ikke er lavere enn før ikrafttredelsen, kan beslutningen tas av styret (eller en beslutning fra en direktør) i stedet for generalforsamlingen.  

Beskyttelsesprosedyrer for Kreditorer: Den Viktigste Prosessen ved Kapitalreduksjon i Japan

Ved prosessen med å redusere aksjekapital eller reserver, er den mest kritiske og tidkrevende prosessen beskyttelsesprosedyren for kreditorer i henhold til Japans selskapslov, artikkel 449 (2005). Aksjekapital og reserver har en funksjon som beskytter kreditorenes interesser ved å holde selskapets eiendeler internt. Derfor, når disse beløpene reduseres, kan det potensielt redusere sikkerheten som kreditorene stoler på, og loven krever at kreditorene får mulighet til å fremsette innsigelser.  

For å gjennomføre denne prosedyren må selskapet i prinsippet ta følgende to tiltak:  

  1. Offentlig kunngjøring i den offisielle avisen: Innholdet av reduksjonen i aksjekapitalen osv. publiseres i den offisielle avisen for å informere offentligheten.
  2. Individuell varsling til kjente kreditorer: Selskapet må varsle hver enkelt kjent kreditor skriftlig eller på annen måte.

I kunngjøringen og varslingen må det klart angis innholdet av reduksjonen, detaljer om selskapets siste balanse, og at kreditorene har rett til å fremsette innsigelser innen en fastsatt periode på minst én måned. Denne én måned lange perioden kan ikke forkortes, og med tanke på at det tar omtrent én til to uker fra søknad om publisering til faktisk publisering i den offisielle avisen, vil det ta minst omtrent to måneder fra starten til fullføringen av beskyttelsesprosedyren for kreditorer. Inntil denne prosedyren er fullført, vil ikke reduksjonen i aksjekapitalen ha noen juridisk effekt.  

Imidlertid finnes det alternative metoder for å lette den praktiske byrden ved individuell varsling. Selskaper som i sine vedtekter har fastsatt andre metoder for kunngjøring enn den offisielle avisen (som publisering i en dagsavis eller elektronisk kunngjøring), kan unngå individuell varsling til kjente kreditorer ved å utføre en såkalt “dobbel kunngjøring” i tillegg til kunngjøringen i den offisielle avisen.  

Hvis en kreditor fremsetter innsigelser innen fristen, må selskapet enten betale denne kreditoren, tilby tilstrekkelig sikkerhet, eller overføre tilstrekkelige eiendeler til en tillitsselskap eller lignende. Men hvis selskapet kan bevise at reduksjonen i aksjekapitalen ikke vil “skade den aktuelle kreditoren,” er det ikke nødvendig å ta disse tiltakene.  

Når Kreditorbeskyttelsesprosedyrer Ikke Er Nødvendige Under Japansk Selskapslov

Ved reduksjon av aksjekapital eller reserver er kreditorbeskyttelsesprosedyrer som hovedregel nødvendige, men den japanske selskapsloven tillater unntak i spesifikke og begrensede situasjoner. Disse unntakene varierer betydelig mellom reduksjon av aksjekapital og reduksjon av reserver.

Når aksjekapitalen reduseres, er kreditorbeskyttelsesprosedyrer nesten alltid nødvendige. I henhold til loven finnes det praktisk talt ingen unntak som tillater å utelate denne prosedyren. Dette reflekterer aksjekapitalens rolle som grunnlaget for selskapets kredittverdighet.

På den annen side, ved reduksjon av reserver, fastsetter Japansk selskapslov artikkel 449, paragraf 1, to viktige unntak der kreditorbeskyttelsesprosedyrer ikke er nødvendige.

Når Hele Beløpet av Reduserte Reserver Overføres til Aksjekapital

I dette tilfellet flyttes midlene bare fra posten reserver til posten aksjekapital. Aksjekapital anses å ha en sterkere binding på selskapets eiendeler enn reserver, og denne overføringen styrker derfor kreditorbeskyttelsen i stedet for å svekke den. Derfor er kreditorbeskyttelsesprosedyrer ikke nødvendige.

Reduksjon av Reserver for Å Dekke Tap, Når Spesifikke Vilkår Er Oppfylt

Spesifikt gjelder dette når (a) reduksjonen vedtas på den ordinære generalforsamlingen, og (b) beløpet av de reduserte reservene ikke overstiger selskapets tap på vedtaksdatoen. Denne prosedyren anses ikke å skade kreditorene, da den ikke medfører utstrømming av selskapets eiendeler, men kun er en intern regnskapsmessig justering for å styrke balansen. Derfor kan prosedyren utelates.

Takket være disse unntaksbestemmelsene kan reduksjon av reserver, spesielt med formål som å dekke tap, gjennomføres mye raskere og enklere enn reduksjon av aksjekapital.

Sammenligning av prosesser: Reduksjon av aksjekapital og reduksjon av reservefond i Japan

Som tidligere forklart, selv om reduksjon av aksjekapital og reduksjon av reservefond kan ha lignende formål, er det flere viktige forskjeller i prosedyrene fastsatt av den japanske selskapsloven. Reduksjon av aksjekapital anses som en mer grunnleggende endring i selskapets økonomiske grunnlag, og krever derfor som hovedregel en streng beslutningsprosess i form av en spesiell resolusjon fra generalforsamlingen, samt en nesten uunngåelig kreditorbeskyttelsesprosess. På den annen side er reduksjon av reservefond posisjonert som en del av en mer fleksibel finansstrategi, og som hovedregel er en vanlig resolusjon fra generalforsamlingen tilstrekkelig. For spesifikke formål som dekning av tap eller overføring til aksjekapital, er kreditorbeskyttelsesprosessen unntatt, noe som gir en betydelig fordel. Videre, siden aksjekapitalen er en registreringspost, er det nødvendig med en endringsregistrering når beløpet reduseres. Reservefondet er derimot ikke en registreringspost, så med mindre det overføres til aksjekapital, er det ikke nødvendig med registrering ved reduksjon.

Oppsummert kan disse forskjellene presenteres som i tabellen nedenfor.

EgenskapReduksjon av aksjekapitalReduksjon av reservefond
RettgrunnlagJapansk selskapslov §447Japansk selskapslov §448
PrinsippbeslutningSpesiell resolusjon fra generalforsamlingenVanlig resolusjon fra generalforsamlingen
KreditorbeskyttelsesprosessPrinsipielt nødvendigPrinsipielt nødvendig, men med viktige unntak
RegistreringNødvendigIkke nødvendig, med mindre overført til aksjekapital

Analyse av Rettstilfeller: Tolkning av “Fare for å Skade Kreditor” Under Japansk Lov

Tolkningen av kravet om at det ikke er “fare for å skade kreditor” når en kreditor fremsetter innsigelser, er ekstremt viktig i praksis. I denne sammenhengen finnes det en viktig rettsavgjørelse fra Osaka Høyesterett den 27. april 2017 (saksnummer: Heisei 28 (2016) (Ne) nr. 2880) som viser de japanske domstolenes vurderingskriterier.  

I denne saken reduserte et selskap (Y-selskap) kapitalen betydelig, noe som førte til at en av kreditorene (X-selskap) fremmet innsigelser. Y-selskap nektet imidlertid å tilby sikkerhet med henvisning til artikkel 449, paragraf 5 i den japanske selskapsloven, og hevdet at det ikke var fare for å skade kreditor. X-selskap var uenig i dette og reiste søksmål for å få kjent kapitalreduksjonen ugyldig.

Retten avviste en formell vurdering om at en reduksjon i kapitalen abstrakt øker risikoen for kreditorer. I stedet fastsatte retten en standard som krever en helhetlig vurdering av konkrete omstendigheter, med fokus på om kapitalreduksjonen “påfører den aktuelle kreditoren en urimelig tilleggsmessig risiko.” Retten nevnte følgende faktorer som bør vurderes:  

  • Om det er planlagt utdeling av overskudd umiddelbart etter kapitalreduksjonen
  • Størrelsen på kreditorens krav og forfallsdato
  • Risikoen knyttet til selskapets virksomhet
  • Omfanget av kapitalreduksjonen

I denne saken konkluderte retten med at kapitalreduksjonen ikke konkret gjorde det vanskeligere for X-selskap å inndrive sitt krav, da X-selskapets krav var relativt lite, og de allerede hadde en dom som påla Y-selskap å betale, noe som gjorde tvangsfullbyrdelse mulig når som helst. Som et resultat anerkjente retten Y-selskaps påstand og konkluderte med at det ikke var “fare for å skade kreditor.”  

Denne dommen markerer et viktig vendepunkt i juridisk tolkning. Den etablerer en tilnærming der man ikke vurderer “fare for å skade kreditor” ut fra en abstrakt reduksjon i økonomisk grunnlag, men heller fra et mer substansielt perspektiv som tar hensyn til om det oppstår konkret fare for den enkelte kreditors kravsinndrivelse. Gjennom denne rettsavgjørelsen er det vist at selskaper, selv når kreditorer fremsetter innsigelser, kan gjennomføre kapitalreduksjonsprosesser hvis de kan bevise, basert på konkrete fakta, at det ikke er fare for å skade kreditor.

Sammendrag

Som beskrevet i denne artikkelen, er reduksjon av aksjekapital og reserver under den japanske selskapsloven (Japan) effektive alternativer i en bedrifts finansielle strategi. Imidlertid krever gjennomføringen av disse tiltakene nøyaktig overholdelse av komplekse og strenge juridiske prosedyrer, som beslutningskrav i generalforsamlingen og kreditorbeskyttelsesprosedyrer. Det er spesielt viktig å forstå forskjellen mellom reduksjon av aksjekapital, som i prinsippet krever en spesiell beslutning og nesten alltid innebærer kreditorbeskyttelsesprosedyrer, og reduksjon av reserver, som har mer fleksible krav. Å velge riktig prosedyre i henhold til formålet er nøkkelen til å lykkes med strategien. Når man vurderer disse prosedyrene, er det avgjørende å ha ekspertkunnskap for å unngå juridiske risikoer og sikre en smidig gjennomføring.

Monolith Advokatfirma har omfattende erfaring med juridiske spørsmål knyttet til reduksjon av aksjekapital og reserver for mange klienter i Japan. Vårt firma har flere eksperter med utenlandsk advokatlisens og engelsktalende kompetanse, som kan tilby presis og praktisk støtte for komplekse selskapsrettslige prosedyrer som de som er forklart i denne artikkelen, fra et internasjonalt perspektiv. Vennligst kontakt oss for en konsultasjon når du vurderer disse prosedyrene.

Managing Attorney: Toki Kawase

The Editor in Chief: Managing Attorney: Toki Kawase

An expert in IT-related legal affairs in Japan who established MONOLITH LAW OFFICE and serves as its managing attorney. Formerly an IT engineer, he has been involved in the management of IT companies. Served as legal counsel to more than 100 companies, ranging from top-tier organizations to seed-stage Startups.

Tilbake til toppen