Hva er en institusjon basert på eldreomsorgsloven? Forklaring av forskjeller fra andre velferdsinstitusjoner og vilkår for innflytting

I dagens samfunn går vi mot en økning i antall eldre og en nedgang i fødselsraten, noe som fører til en stadig større etterspørsel etter omsorgs- og velferdstjenester for eldre. I takt med at behovet for slike tjenester øker, finnes det mange forskjellige typer velferdsfasiliteter for eldre, hver med sine særegenheter og forskjeller.

Å forstå de unike trekkene ved hver velferdsfasilitet for eldre er avgjørende for å drive en velferdsorganisasjon. Ved å ha en solid forståelse av forskjellene mellom fasilitetene og vite hvordan man håndterer problemer som kan oppstå, kan man sikre en effektiv og smidig drift av velferdstjenester.

Innholdet i denne artikkelen gir en introduksjon til de forskjellige typene fasiliteter for eldre basert på den japanske loven om velferd for eldre (Japanese Elderly Welfare Law), samt en detaljert forklaring på de unike trekkene og forskjellene ved hver fasilitet. Artikkelen vil også konkret forklare viktige hensyn for å drive en velferdsfasilitet for eldre uten problemer, og hvordan man skal håndtere situasjoner der problemer oppstår.

Hva er eldreomsorgsloven?

Eldreomsorgsloven er en lov som ble etablert i Showa 38 (1963) og definerer velferdstiltak og velferdsprosjekter for eldre. I 1963, under perioden med høy økonomisk vekst, flyttet mange mennesker fra landlige områder til bysentrum, og det ble en økning i kjernefamilier, noe som gjorde det vanskeligere å gi støtte og omsorg til eldre innad i familien.

Innholdet som er fastsatt i eldreomsorgsloven omhandler hovedsakelig følgende fire punkter:

Av de fire punktene nevnt ovenfor, vil vi forklare mer detaljert om eldreomsorgsfasiliteter og betalte hjem for eldre senere.

I tillegg, i henhold til Artikkel 20-8 i eldreomsorgsloven[ja], er kommunene pålagt å utarbeide en plan for å sikre forsyningssystemet for støtte til eldre i eget hjem og tjenester levert av eldreomsorgsfasiliteter, og det er obligatorisk å lage en plan for eldreomsorg.

Omsorgsinstitusjoner basert på den japanske eldreomsorgsloven (Rōjin Fukushi Hō)

I henhold til den japanske eldreomsorgsloven (Rōjin Fukushi Hō) er det definert fire hovedområder, hvorav omsorgsinstitusjoner for eldre omfatter følgende syv typer:

• Eldre dagtjenestesentre
• Korttidsopphold for eldre
• Pleiehjem for eldre
• Spesialiserte pleiehjem for eldre
• Økonomisk tilgjengelige pleiehjem for eldre
• Eldre velferdssentre
• Eldre omsorgsstøttesentre

Vi vil gi en forklaring på disse syv typene institusjoner.

Eldredagsenter

Eldredagsenter er etablissementer som tilbyr daglige tjenester til eldre over 65 år som har fysiske eller mentale funksjonshemminger. Disse sentrene tilbyr støtte med daglige aktiviteter som bading, måltider og toalettbesøk, samt omsorg, rådgivning om livsstil, rekreasjonsaktiviteter og funksjonell trening på en daglig basis.

Korttidsopphold for eldre

Korttidsopphold for eldre er en tjeneste for personer over 65 år som trenger omsorg, og hvor hjemmebasert pleie blir vanskelig på grunn av midlertidige omstendigheter som sykdom hos familiens omsorgsperson eller ved familiebegivenheter som bryllup og begravelser. Disse fasilitetene er vanligvis kjent som “korttidsopphold” og tilbyr nødvendig pleie og støtte i hverdagslivet i perioder hvor hjemmepleie ikke er mulig.

Omsorgshjem for eldre

Omsorgshjem for eldre er fasiliteter som tar inn eldre over 65 år som har vanskeligheter med å leve hjemme på grunn av økonomiske eller miljømessige årsaker, for å gi dem omsorg. I 2006 (Heisei 18), ble langtidspleieforsikringssystemet revidert, og disse fasilitetene ble lagt til som spesifikke institusjoner, og grunnene for opptak ble endret slik at “fysiske og mentale årsaker” ble ekskludert.

Spesialiserte omsorgshjem for eldre

Spesialiserte omsorgshjem for eldre er fasiliteter som tilbyr daglig stell som bading, toalettbesøk og måltider for eldre over 65 år som har betydelige fysiske eller mentale funksjonshemminger og som konstant trenger pleie, men som finner det vanskelig å motta slik omsorg i eget hjem.

For å kvalifisere for opphold, må eldre være klassifisert som trengende av pleie på nivå 1 eller høyere, men i tilfeller der det er uunngåelige omstendigheter, er det mulig å gjøre unntak for de som er klassifisert som trengende av pleie på nivå 1 eller 2.

I de senere årene har det blitt opprettet mindre, lokalsamfunnsbaserte fasiliteter med en kapasitet på 29 beboere eller færre, som et resultat av systemrevisjoner og lovendringer. Det har også blitt innført en plikt til å offentliggjøre informasjon om pleietjenester.

Omsorgsboliger for eldre med lav inntekt

Omsorgsboliger for eldre med lav inntekt er fasiliteter hvor eldre som føler usikkerhet ved å leve et uavhengig liv på grunn av fysiske funksjonshemminger, og som samtidig har vanskeligheter med å motta omsorg eller støtte fra familien, kan bo for en relativt lav kostnad.

Det er fastsatt tre typer av disse boligene: Type A hvor måltider tilbys, Type B hvor beboerne lager sine egne måltider, og Type C som er omsorgshjem. I 2008 (Heisei 20), ble det bestemt at disse boligene skulle standardiseres til omsorgshjem, og kun de fasilitetene som hadde blitt drevet før denne beslutningen ble tillatt å fortsette på en overgangsordning.

Eldresenter

Eldresenter er fasiliteter som tilbyr ulike typer rådgivning for eldre gratis eller til en lav kostnad, samt tjenester rettet mot å fremme helse og øke kunnskapen blant eldre. Aktivitetstjenestene som tilbys kan for eksempel inkludere kurs i selskapsdans og haiku-diktning.

Eldresenter drives av kommuner for å støtte dagliglivets rådgivning og helsefremmende aktiviteter, kjent som spesiell type A, mens sosiale velferdsorganisasjoner driver type A-sentre som tilbyr ulike rådgivningstjenester, veiledning og kulturelle kurs. I tillegg finnes det type B-sentre som komplementerer tjenestene til type A.

Støttesenter for Eldreomsorg

Et støttesenter for eldreomsorg er ikke en institusjon hvor eldre mennesker bor. Det er et sted som tilbyr nødvendig informasjon og støtte til eldre som trenger omsorg i hjemmet, samt deres familier. Senteret bistår også med rådgivning om hjemmebasert omsorg og livets utfordringer. Det koordinerer og assisterer i kommunikasjonen mellom de eldre, deres familier og leverandører av eldreomsorgstjenester på en omfattende måte.

For å sikre rask koordinering og assistanse, inkludert om natten og i nødstilfeller, opererer senteret 24 timer i døgnet. Derfor er det ofte tilknyttet spesielle sykehjem for eldre eller sykehus.

Hva er betalingsbaserte aldershjem?

Vi har forklart om aldersomsorgsinstitusjoner som er definert i den japanske loven om aldersvelferd, men betalingsbaserte aldershjem faller ikke under denne kategorien. Imidlertid, i henhold til artikkel 29 i den japanske loven om aldersvelferd, er betalingsbaserte aldershjem definert som følger:

En institusjon som tar imot eldre mennesker og tilbyr tjenester som bading, hjelp med utskillelse eller måltider, tilveiebringelse av måltider, eller andre bekvemmeligheter som er nødvendige for dagliglivet, som bestemt av Ministeriet for Helse, Arbeid og Velferd.

Kilde: Artikkel 29 i den japanske loven om aldersvelferd[ja]

Betalingsbaserte aldershjem er ikke aldersomsorgsinstitusjoner, men de er definert i den japanske loven om aldersvelferd og er dermed underlagt lovens reguleringer. Det er også karakteristisk at hver institusjon har forskjellige opptakskriterier basert på omsorgsbehov og alder hos beboerne.

Hva er en institusjon basert på den japanske omsorgsforsikringsloven?

Det finnes tre typer offentlige omsorgsinstitusjoner der man kan benytte seg av tjenester basert på den japanske omsorgsforsikringsloven:

• Spesialiserte sykehjem for eldre (Tokuyou)
• Omsorgsinstitusjoner for eldre (Rouken)
• Omsorgsmedisinske sentre og omsorgsmedisinske institusjoner

Tidligere fantes det også omsorgsmedisinske institusjoner for langtidspleie som mottok støtte fra både den japanske medisinske forsikringen og omsorgsforsikringen, men disse ble fullstendig avviklet ved utgangen av mars 2024 (Reiwa 6).

Forskjellen mellom spesialiserte omsorgshjem for eldre og velferdsfasiliteter for eldre som trenger pleie

Det er ingen forskjell i målgruppen eller tjenestene som tilbys av spesialiserte omsorgshjem for eldre og velferdsfasiliteter for eldre som trenger pleie. Imidlertid er de regulert av forskjellige lover. Spesialiserte omsorgshjem for eldre er regulert av Japanese Elderly Welfare Law, mens velferdsfasiliteter for eldre som trenger pleie er regulert av Japanese Long-Term Care Insurance Law.

Derfor er det forskjeller i opptakskriterier og tjenester mellom spesialiserte omsorgshjem for eldre (spesialhjem) og velferdsfasiliteter for eldre som trenger pleie (pleiehjem).

Nedenfor oppsummerer vi forskjellene mellom spesialiserte omsorgshjem for eldre og velferdsfasiliteter for eldre som trenger pleie i en tabell.

Når det gjelder fasilitetenes rolle og formål, er spesialiserte omsorgshjem for eldre ment for å bo og motta omsorg, mens velferdsfasiliteter for eldre som trenger pleie har som mål å tilby rehabilitering for å hjelpe beboerne med å returnere til sine hjem. Derfor er det en betydelig forskjell i hvor lenge brukerne kan bo på disse fasilitetene.

Månedlige kostnader varierer ikke mye mellom de to, men når det gjelder tilgjengelighet, er det karakteristisk at spesialiserte omsorgshjem for eldre har mange på venteliste. I noen tilfeller kan ventetiden være flere år.

Melding om etablering av eldreomsorgsfasiliteter og betalte aldershjem

Når man starter, endrer, avvikler eller pauser en virksomhet som støtter eldre i deres hjem, som eldreomsorgsfasiliteter eller betalte aldershjem, må man melde fra til prefekturets guvernør om de forhold som er fastsatt i en forordning fra Ministeriet for helse, arbeid og velferd, i henhold til Elderly Welfare Law Article 14[ja] (Japanese Elderly Welfare Law Article 14).

I tillegg, selv for betalte aldershjem som ikke faller under kategorien eldreomsorgsfasiliteter, kreves det at man melder fra til prefekturets guvernør når man starter opp virksomheten, som fastsatt i Elderly Welfare Law Article 29[ja] (Japanese Elderly Welfare Law Article 29).

Prosessen for innmelding

Prosessen for innmelding ved oppstart eller etablering av virksomhet er som følger:

1. Bestem virksomhetens innhold og koordiner med relevante myndigheter
2. Send inn en etableringsplan og forklar formålet og innholdet i virksomheten
3. Gjennomfør en vurdering og forhåndsdiskusjoner med kommunens komité for godkjenning av sosial velferdsorganisasjoner
4. Gjennomfør prosedyrer for lån og finansieringssøknader
5. Søk om tillatelse til å åpne fasiliteten

Først bør du konsultere med kommunens ansvarlige avdeling om oppstart av virksomheten. Dette inkluderer å konkretisere åpningsplanen og forberede valg av byggested for fasiliteten. Det er også viktig å koordinere med relevante myndigheter for fremtidig fremgang og konsultasjoner.

Etter å ha diskutert oppstart av virksomheten med kommunens ansvarlige avdeling og når planen er fastlagt, sender du inn en søknad om etablering og en etableringsplan i det formatet kommunen spesifiserer. Siden det er en frist for innsending, sørg for å sende inn innen tidsfristen. Videre, siden endringer i etableringsplanen vanligvis ikke er tillatt etter innsending, bør du vurdere den nøye og lage den.

Etter at etableringsplanen er sendt inn, vil kommunens vurderingskomité vurdere innholdet og gyldigheten av planen. Selv om planen passerer komitéens vurdering, kan den bli avvist hvis den ikke er i samsvar med kommunens utviklingsplan. Videre, hvis du består vurderingen, må du starte utviklingen innen utgangen av det påfølgende året etter at du har mottatt varselet.

Når du faktisk begynner bygging og utvikling av fasiliteten, er det nødvendig å søke om lån og finansiering. Ved å søke om finansiering fra Independent Administrative Agency for Welfare and Medical Service, kan du få lån. Husk imidlertid at du trenger en uttalelse fra kommunens ordfører, så glem ikke å få utstedt denne uttalelsen. Hvis du glemmer å få uttalelsen og dermed forsinkes i å motta lån, kan det føre til forsinkelser i hele prosjektet.

Når du har bekreftet at fasilitetens eller kontorets interne utstyr og personellarrangementer oppfyller kravene, søker du om tillatelse til å åpne. Deretter kan du i prinsippet starte virksomheten på den første dagen i hver måned.

Straff for manglende eller falsk rapportering

Ved oppstart av virksomhet kan det medføre straff på opp til 300 000 yen dersom man unnlater å rapportere eller gir falsk rapportering, i henhold til Japanese Welfare of the Elderly Law Article 40[ja]. Dette gjelder både for velferdsinstitusjoner for eldre og betalte aldershjem, uten forskjell i straffebestemmelsene.

Tre nøkkelpunkter for en smidig drift av eldreomsorgsfasiliteter

Det er viktig å drive virksomheten på en passende måte etter oppstart. Her er tre nøkkelpunkter for å sikre en smidig drift av eldreomsorgsfasiliteter.

Gi en grundig forklaring og innhent samtykke ved kontraktsinngåelse

Når du inngår en kontrakt med potensielle beboere, er det svært viktig å gi en grundig forklaring og innhente deres samtykke. Dette for å unngå fremtidige konflikter og anklager om brudd på forklaringsplikten.

For eksempel kan det oppstå problemer knyttet til tilbakebetaling ved utflytting eller oppsigelse, eller ansvar og håndtering av konflikter mellom beboere under oppholdet.

Forbered en manual for forebygging og håndtering av ulykker

I driften av eldreomsorgsfasiliteter kan man ikke utelukke risikoen for ulykker. Potensielle ulykker kan inkludere fall, aspirasjon (når mat kommer inn i luftrøret), badeulykker, infeksjoner og skader på eiendom.

Det kan også oppstå ulykker og konflikter mellom ansatte og beboere. Det er viktig å forberede en manual for å forebygge forventede ulykker og sørge for at alle ansatte er godt informert.

Uansett hvor forsiktig man er, kan ulykker skje. Derfor er det viktig å ha en manual for umiddelbar respons når en ulykke inntreffer. Ved å ha en forhåndsutviklet responsmanual, kan alle ansatte håndtere situasjonen rolig og uten panikk. I tilfelle alvorlige hendelser, bør man dele informasjon om nærved-ulykker blant ansatte og oppdatere manualen for å forhindre lignende ulykker i fremtiden.

Konsulter en advokat som er ekspert på lovgivning relatert til eldreomsorg

I driften av eldreomsorgsfasiliteter kan man ikke utelukke risikoen for ulykker og konflikter. Det kan oppstå kontraktskonflikter med beboere, konflikter mellom beboere, eller uforutsette ulykker.

Vi har forklart viktigheten av å innhente samtykke gjennom forhåndsforklaringer og å utarbeide manualer for å forebygge og håndtere ulykker og konflikter. Men det kan naturligvis oppstå usikkerhet om hvilke forklaringer som bør inkluderes i kontrakter eller hvordan man skal utarbeide manualer.

Når du føler deg usikker, anbefales det å konsultere en advokat som er ekspert på lovgivning relatert til eldreomsorg og velferd. Ved å søke råd fra en advokat med spesialkompetanse på området, kan du motta profesjonell veiledning og oppmerksomhet. Videre, ved å konsultere jevnlig under drift, kan du fortsette å drive fasiliteten på en sikker og smidig måte.

Oppsummering: Forståelse av fasiliteter under den japanske eldreomsorgsloven og hvordan man driver dem på riktig måte

I en tid med lav fødselsrate og en aldrende befolkning, vil behovet for velferds- og omsorgsinstitusjoner for eldre aldri forsvinne.

Men det finnes mange typer av slike institusjoner, og det er mange viktige hensyn og punkter å være oppmerksom på når man starter og driver en virksomhet. I tillegg kan konflikter med beboere og alvorlige ulykker innebære risiko for søksmål og stans i driften, så forebygging av problemer og ulykker og umiddelbar respons er svært viktig for institusjonens drift.

Derfor er det av største viktighet å forstå den japanske eldreomsorgsloven (Japanese Elder Welfare Law) og relaterte lover godt, og å drive virksomheten på en sikker og passende måte. Hvis du er usikker på oppstart eller drift av virksomheten, anbefales det å konsultere en advokat som er spesialisert på områder som den japanske eldreomsorgsloven.

Veiledning i tiltak fra vår advokatfirma

Omsorgstjenesten er en bransje som er regulert av en rekke lover, inkludert den japanske Long-Term Care Insurance Law (介護保険法), Elderly Welfare Law (老人福祉法), og Corporate Law (会社法). Monolith Law Office fungerer som rådgivende advokater for Japan National Federation of Long-Term Care Providers (一般社団法人 全国介護事業者連盟) og for omsorgstjenesteleverandører i alle prefekturer over hele landet, og besitter omfattende kunnskap og erfaring med lovgivning relatert til omsorgstjenester.

Monolith Law Offices tjenesteområder: Juridisk virksomhet for IT og oppstartsbedrifter[ja]