Lovreguleringer knyttet til reklame og markedsføringsaktiviteter som STEM i matindustrien

I de senere årene har internett utviklet seg raskt og blitt utbredt blant folk.

Som et resultat har bruken av sosiale medier som Twitter, Facebook, Instagram og LINE økt.

Med økningen i brukere av sosiale medier, har disse plattformene blitt en kraftig kanal for reklame og markedsføring. Derfor har det blitt mer vanlig at influensere bruker sosiale medier for å drive reklame og markedsføringsaktiviteter.

I tillegg har videodelingsnettsteder også blitt raskt utbredt. Spesielt har antallet personer som laster opp videoer til YouTube og antallet personer som ser på videoer på YouTube økt.

Derfor har det blitt mer vanlig at YouTubere, for eksempel, laster opp videoer der de introduserer produkter, og at YouTube blir brukt som en kanal for reklame og markedsføring.

Etter hvert som reklame og markedsføringsaktiviteter på sosiale medier og YouTube har økt, har det blitt mer problematisk med “stealth marketing” (heretter kalt “stema”).

Det er vanskelig å avgjøre om stema er en reklame- eller markedsføringsaktivitet fra overflaten, men siden det er en form for reklame- og markedsføringsaktivitet, vil det være underlagt lovgivning relatert til reklame og markedsføring.

Selv om vi generelt kaller det stema, varierer innholdet i reklame- og markedsføringsaktiviteter, så vi må vurdere hvilken type lovgivning det vil være underlagt, basert på innholdet i reklame- og markedsføringsaktivitetene.

I denne artikkelen vil vi forklare lovgivningen knyttet til stema i matindustrien.

https://monolith.law/corporate/medical-stealth-marketing-advertisement[ja]

Hva er Stema i reklame og markedsføringsaktiviteter?

I de senere årene har ordet Stema blitt brukt daglig, og jeg tror alle har hørt ordet Stema minst en gang.

Imidlertid tror jeg ikke det er så mange som forstår nøyaktig hva ordet Stema betyr.

Stema er en forkortelse for Stealth Marketing, som betyr å annonsere uten at forbrukerne legger merke til at det er reklame.

Det engelske ordet “stealth” har betydninger som hemmelig, konfidensiell, og å skjule.

Stema er kjent som stealth marketing fordi det utfører reklame og markedsføringsaktiviteter uten å gjøre det klart for forbrukerne at det er reklame og markedsføringsaktiviteter.

I tillegg er det engelske ordet “undercover” nesten synonymt med det engelske ordet “stealth”.

Dette engelske ordet “undercover” brukes, og det kalles noen ganger Undercover Marketing i stedet for Stealth Marketing.

Faktisk kan Stema-konseptet brukes i to hovedkonsepter:

1. “Impersonation type” der en virksomhet selv eller en person som har mottatt økonomisk kompensasjon fra en virksomhet, legger inn anmeldelser på anmeldelsesnettsteder, men får det til å se ut som om en ren tredjepart (forbruker, etc.) legger inn anmeldelser.
2. “Profit provision concealment type” der en virksomhet gir økonomisk fordel til en tredjepart (influencers, YouTubers, etc.) for å utføre reklame og markedsføring av produkter, apper, etc., uten å vise denne faktum.

I forhold til reklame og markedsføringsaktiviteter som influencers og YouTubers utfører, er det hovedsakelig konsept 2 som er problemet.

Derfor vil jeg fokusere på Stema i konsept 2 og forklare det nedenfor.

https://monolith.law/reputation/stealth-marketing-delete[ja]

Hva slags reklameaktiviteter finnes det i matindustrien?

Hva mener vi konkret når vi snakker om reklameaktiviteter i matindustrien?

Når vi snakker om reklameaktiviteter i matindustrien, tenker mange på tilfeller der influensere eller YouTubere presenterer en bestemt matvare bare fordi den er deilig.

For eksempel, tilfeller der de introduserer en bestemt type cup ramen som er veldig deilig, og som er produsert av et selskap kalt ○○ Corporation.

Imidlertid er omfanget av reklameaktiviteter i matindustrien overraskende bredt, og inkluderer ikke bare introduksjon av matvarer med fokus på smak, men også reklameaktiviteter relatert til såkalte helsematvarer som fokuserer på helse.

Generelle juridiske reguleringer knyttet til Stealth Marketing

En lov som kan betraktes som en generell juridisk regulering knyttet til Stealth Marketing er den japanske loven om urettferdig konkurranse og forebygging av villedende fremstilling (heretter kalt “Premium Display Law”).

Hva er Premium Display Law?

Premium Display Law er en lov som strengt regulerer villedende fremstilling av kvalitet, innhold, pris osv. av produkter og tjenester. Den begrenser også maksimalbeløpet for premier for å forhindre overdreven distribusjon av premier. Formålet med denne loven er å beskytte forbrukernes evne til å velge produkter og tjenester på en selvstendig og rasjonell måte.

Forholdet mellom Premium Display Law og misforståelser om overlegenhet (Premium Display Law, Artikkel 5, punkt 1) og misforståelser om fordel (Premium Display Law, Artikkel 5, punkt 2) er et problem.

For mer detaljert informasjon om generelle juridiske reguleringer knyttet til Stealth Marketing, inkludert Premium Display Law, vennligst se artikkelen nedenfor.

https://monolith.law/corporate/stealth-marketing-youtuber[ja]

Om spesifikke juridiske reguleringer for reklame og markedsføringsaktiviteter som stemma i matindustrien

Spesifikke juridiske reguleringer for reklame og markedsføringsaktiviteter som stemma i matindustrien, hovedsakelig i forhold til helsekost, blir et problem i forhold til den japanske “Health Promotion Law” (Helsefremmende lov).

Derfor vil vi i det følgende forklare juridiske reguleringer i henhold til den japanske “Health Promotion Law” (Helsefremmende lov) i forhold til reklame og markedsføringsaktiviteter for helsekost.

Formålet med den japanske helsefremmingsloven

Først og fremst, hva er formålet med den japanske helsefremmingsloven?

Formålet med den japanske helsefremmingsloven er definert i artikkel 1 i loven.

(Formål)

Artikkel 1: Denne loven har som formål å fremme nasjonal helse i lys av den raske aldringen av befolkningen i vårt land og endringer i sykdomsstrukturen, ved å fastsette grunnleggende saker for en omfattende fremme av nasjonal helse, og ved å ta tiltak for å forbedre nasjonens ernæring og andre tiltak for å fremme nasjonal helse, med det formål å forbedre nasjonal helse.

Artikkel 1 i den japanske helsefremmingsloven

Den japanske helsefremmingsloven har som formål å fastsette grunnleggende saker for en omfattende fremme av nasjonal helse, og ved å ta tiltak for å forbedre nasjonens ernæring og andre tiltak for å fremme nasjonal helse, med det formål å forbedre nasjonal helse.

For å si det enkelt, er formålet med den japanske helsefremmingsloven å fremme nasjonal helse.

Forbud mot overdrevne påstander

Innholdet i forbudet mot overdrevne påstander

I den japanske helsefremmingsloven (Health Promotion Act) er det i artikkel 65 forbudt å komme med overdrevne påstander.

(Forbud mot overdrevne påstander)

Artikkel 65 Ingen person skal, når de annonserer eller på annen måte presenterer et produkt for salg som mat, komme med påstander som er sterkt i strid med fakta, eller som sterkt kan mislede folk, om effekten av å opprettholde eller fremme helse eller andre forhold som er fastsatt i en kabinettsordre (referert til som “helsefremmende effekter etc.” i neste paragraf).
2 Når statsministeren skal etablere, endre eller oppheve en kabinettsordre som nevnt i forrige paragraf, skal han eller hun på forhånd konsultere med ministeren for helse, arbeid og velferd.

Artikkel 65 i helsefremmingsloven

For eksempel, hvis en influencer eller YouTuber gir sterkt misvisende informasjon om helsefremmende effekter etc. av mat, eller gir informasjon som sterkt kan mislede folk, vil dette være i strid med artikkel 65 i helsefremmingsloven.

Et eksempel på en situasjon som kan anses som et brudd på artikkel 65 i helsefremmingsloven, er å drive reklameaktiviteter som “Hvis du spiser denne maten, vil du ikke bli smittet med koronaviruset, og det vil forhindre koronaviruset”, selv om det faktisk ikke er noen slik effekt.

Hvem som er underlagt reguleringen av forbudet mot overdrevne påstander

I artikkel 65, paragraf 1 i helsefremmingsloven er det ikke begrenset hvem som er underlagt reguleringen, da det står “ingen person”.

Derfor inkluderer det alle som “annonserer eller på annen måte presenterer et produkt for salg som mat”.

Dermed kan det antas at ikke bare selskapene som har bestilt stealth marketing, men også influencerne og YouTuberne som har deltatt i stealth marketing-aktiviteter, er underlagt reguleringen av helsefremmingsloven.

Dette er forskjellig fra loven om visning av premier og gaver, som regulerer leverandører av varer og tjenester, så det er viktig å være oppmerksom på dette.

Tiltak ved brudd på den japanske helsefremmingsloven

Ved brudd på paragraf 65, ledd 1 i den japanske helsefremmingsloven (Helsefremmingsloven), som innebærer overdreven markedsføring, er det fastsatt følgende i paragraf 66, ledd 1 i samme lov:

(Anbefalinger etc.)

Paragraf 66: Statsministeren eller guvernøren i en prefektur kan, når det er en person som har brutt bestemmelsene i forrige paragraf ved å markedsføre, og det er en risiko for alvorlig påvirkning på befolkningens helse og nøyaktig informasjon til befolkningen, gi en anbefaling til den personen om å ta nødvendige tiltak i forhold til den markedsføringen.

Den japanske helsefremmingsloven paragraf 66, ledd 1

Videre, for de som ikke følger anbefalingene fastsatt i paragraf 66, ledd 1 i den japanske helsefremmingsloven, er det fastsatt følgende i paragraf 66, ledd 2 i samme lov:

2 Statsministeren eller guvernøren i en prefektur kan, når en person som har mottatt en anbefaling i henhold til forrige ledd, uten gyldig grunn ikke har tatt tiltak i forhold til anbefalingen, gi en ordre til den personen om å ta tiltak i forhold til anbefalingen.

Den japanske helsefremmingsloven paragraf 66, ledd 2

Og for de som ikke følger ordren om å ta tiltak i henhold til anbefalingen fastsatt i paragraf 66, ledd 2 i den japanske helsefremmingsloven, er det fastsatt følgende i paragraf 71 i samme lov:

Paragraf 71: En person som har brutt en ordre basert på bestemmelsene i paragraf 66, ledd 2, skal straffes med fengsel i opptil seks måneder eller en bot på opptil 1 million yen.

Den japanske helsefremmingsloven paragraf 71

Med andre ord, ved brudd på paragraf 65, ledd 1 i den japanske helsefremmingsloven, vil det bli gitt en anbefaling om å ta nødvendige tiltak. Hvis man ikke frivillig følger denne anbefalingen, vil det bli gitt en ordre om å ta tiltak i forhold til anbefalingen. Hvis man ikke følger denne ordren, vil man bli straffet med fengsel i opptil seks måneder eller en bot på opptil 1 million yen.

Oppsummering

Vi har nå forklart lovgivningen knyttet til sponset innhold i matindustrien.

For sponset innhold i matindustrien, er det ikke bare den japanske “Premium Display Law” (Loven om visning av premier), men også den japanske “Health Promotion Law” (Helsefremmingsloven) som kan bli brutt. Derfor må bedrifter som ber om sponset innhold, samt influensere og YouTubere som driver med reklame og markedsføring av slikt innhold, være forsiktige med å ikke bryte disse lovene.

I tillegg kan det være en risiko for at forbrukere kjøper mat, spiser den, og lider alvorlig skade som et resultat av ulovlig reklame og markedsføring.

Det er viktig at ikke bare bedrifter som ber om sponset innhold, men også influensere og YouTubere som driver med reklame og markedsføring av slikt innhold, har nøyaktig kunnskap om sponset innhold i matindustrien.

For lovgivning knyttet til sponset innhold i matindustrien, er juridisk kunnskap og profesjonell dømmekraft nødvendig, så vennligst konsulter et advokatfirma for detaljer.