AForklaring av rettspraksis om ærekrenkelse og personvernkrenkelse på nettet i 2019

Ærekrenkelser, identitetstyveri og tilhørende brudd på ære og personvern viser ingen tegn til å avta i 2019. En trend i 2010-årene er at antallet magasiner og opplag av aviser har gått ned, mens ærekrenkelser på nettet har økt. Vi ønsker å gi en oversikt over noen rettssaker relatert til nettet i 2019 som omhandler ærekrenkelser og brudd på personvern. Du vil kunne se hvilke handlinger som har blitt problematisert og hvilke dommer som har blitt avsagt, og dermed få innsikt i de nyeste trendene.

Relaterte artikler: Hva er betingelsene for å saksøke for ærekrenkelse? Forklaring av anerkjente krav og standarder for erstatning[ja]

Relaterte artikler: En grundig forklaring av retten til personvern. Hva er de tre kravene for brudd?[ja]

Instagram-svindel med mannlig modell

For en falsk konto som utga seg for å være en mannlig modell på Instagram, beordret retten Facebook til å utlevere informasjon om personen som postet innholdet. Mannen opprettet en Instagram-konto i 2014 og har siden postet innhold, men falske kontoer som brukte hans navn og bilder dukket opp i stort antall. For tre av disse kontoene krevde han utlevering av avsenderens informasjon. I retten hevdet mannen at de falske kontoene gjorde det umulig å skille hans ekte konto fra de falske på sosiale medier.

Han påsto at hans “rett til å ikke bli utgitt for å være noen andre (identitetsrett)” ble krenket, og anklaget for brudd på personvernet. (Tokyo tingrett, 17. januar 2019)

Relaterte artikler: Sletting av svindel og krav om utlevering av IP-adresse[ja]

Skriving av personlig informasjon om en kvinne

En kvinne i 20-årene, tidligere ansatt i en japansk underholdningsklubb, har vunnet en rettssak mot en mann som la ut hennes personlige informasjon på et nettforum, noe som forårsaket henne psykisk lidelse. Mannen, som var en tidligere kunde, skrev navnet på klubben hun jobbet for og hennes virkelige navn, som ikke var offentlig kjent, og postet truende meldinger som “Jeg skal vise deg helvete”.

Siden tiltalte ikke møtte opp til den muntlige forhandlingen og heller ikke leverte inn noen skriftlige forsvarsdokumenter, ble det ansett som en innrømmelse av brudd på personvernet. Retten påla ham å betale 2,774,880 yen for kostnader knyttet til avsløring av avsenderinformasjon og sletting av innlegg (226,280 yen), flyttekostnader (32,400 yen), tapt inntekt på grunn av manglende evne til å jobbe (1,764,000 yen), psykisk skade (500,000 yen), og advokathonorarer (252,200 yen). (Sendai distriktsdomstol, 12. april 2019)

Relaterte artikler: Hva er en “forespørsel om avsløring av avsenderinformasjon” for å identifisere personen som la ut innlegget?[ja]

Relaterte artikler: Hva er standarden og beregningsmetoden for erstatningskrav mot personer som driver med ærekrenkelse?[ja]

E-post til professoren med “Ahohou Chinjū”

En mannlig professor ved et universitet, som ble anklaget for maktmisbruk, saksøkte universitetet og fem ansatte for ærekrenkelse og erstatning etter at en kollega omtalte ham som “Ahohou Chinjū” i en e-post som ble sendt rundt. Retten konkluderte med at e-posten, som omhandlet maktmisbruk mot ansatte og klager fra studenter om undervisningen, ikke utgjorde ærekrenkelse fordi informasjonen var sann og ikke krenket professorens privatliv.

Imidlertid ble en av e-postene ansett som ærekrenkende, og erstatningsbeløpet som ble fastsatt av Takamatsu tingrett i første instans, ble økt fra 110 000 yen til 770 000 yen.

Retten uttalte:

«Innholdet har ingen relevans til appellantens undervisning. Appellanten ble omtalt som ‘Ahohou Chinjū’ og beskyldt for å ha strøket en kvinnes lår, med vedlagt bilde. Denne beskrivelsen er sterkt nedsettende og ærekrenkende. Videre er de påståtte handlingene klart private og ikke relatert til appellantens yrkesutøvelse. Det er heller ikke påvist at disse handlingene eller bildene hadde noen betydning for beslutninger om appellants ansettelse eller behandling. E-posten fremstår som en personlig angrep eller ærekrenkelse, og kan ikke anses som en sak av offentlig interesse eller utført med et offentlig formål.»

Takamatsu høyesterett, dom av 19. april 2019 (Heisei 31)

Dette er konklusjonen.

Offentliggjøring av læreres “sykefravær” på nettsider

En mannlig lærer i 50-årene ved en fylkesdrevet videregående skole, som hadde utviklet depresjon på grunn av overarbeid og vært sykemeldt i omtrent ett år, krevde erstatning fra fylket. I dommen fra Saga distriktsdomstol ble kravet avvist, da retten ikke anerkjente overarbeid som årsak. Videre ble det ikke ansett at rektoren kunne ha forutsett eller vært klar over endringen i saksøkerens helsetilstand på grunn av stress, og derfor ble det ikke funnet brudd på plikten til å ivareta saksøkerens sikkerhet.

På den annen side ble det anerkjent at det var et brudd på personvernet å inkludere lærerens sykefravær i skolens nyhetsbrev og gjøre det tilgjengelig på nettsiden. Selv om saksøkerens sykefravær ble offentliggjort, ble ikke detaljene om sykdommen avslørt. Nyhetsbrevet ble distribuert til elever på den tiden, og informasjonen var tilgjengelig på nettsiden i under fem måneder. De fleste som besøker skolens nettside er vanligvis elever, foresatte og ansatte ved skolen. Basert på disse omstendighetene ble erstatningen satt til 100 000 yen. (Saga distriktsdomstol, dom av 26. april 2019)

Ærekrenkelse av menneskerettighetsorganisasjonsleder, også ulovlig i andre instans

En leder av en menneskerettighetsorganisasjon saksøkte en frilansjournalist for ærekrenkelse etter å ha blitt utsatt for sjikane på Twitter i forbindelse med protester mot baser i Okinawa. I ankesaken ble både saksøkerens og saksøktes anker mot førsteinstansens dom, som anerkjente ærekrenkelsen, avvist.

Dommen fastslo at “innleggene reduserte saksøkerens sosiale anseelse og at ulovligheten ikke kan bortfalle,” og påla samme erstatning som i første instans, 550 000 yen.

Journalisten hadde på Twitter skrevet om lederen som “agent for Nord-Korea,” “terrorist,” og “sleeper cell (sovende agent),” men

domstolen uttalte:

“Selv med hensyn til saksøktes bakgrunn, er det klart at innholdet i de aktuelle innleggene har svak grunnlag for sannhetsgehalten, og siden det er uttalelser på Twitter, er det sannsynlig at et betydelig antall av de som leste innleggene på Twitter ikke oppfattet dem som sanne.”

Tokyo Høyesterett, dom av 20. juni 2019

og avsa en streng dom mot saksøkte.

Høyesterett avviser saksøkers anke om sletting av søkeresultater

Et internett-relatert selskap krevde sletting av 242 søkeresultater på Google som viste ord som “svindel” når man søkte på selskapets navn, og hevdet at dette skadet deres omdømme. I ankesaken har Høyesterett besluttet å avvise selskapets anke.

Selskapet hevdet at når man søkte på selskapets eller administrerende direktørs navn, viste søkeresultatene ord som “svindler” og “ble lurt”, noe som førte til en nedgang i deres sosiale anseelse. Men i første instans avviste Tokyo tingrett i januar 2018 selskapets krav om sletting,

“Det finnes ingen bevis for at søkeresultatene er usanne”

og i andre instans avviste Tokyo høyere domstol også selskapets anke i august samme år. (Høyesterett, 16. juli 2019)

Slettingsordre til Twitter

For omtrent 7 år siden brøt en mann inn i damegarderoben på et japansk vertshus og ble tiltalt for ulovlig inntrenging av bygning ved Sendai forenklede domstol. Domstolen utstedte en forenklet ordre om en bot på 100 000 yen, som mannen betalte. I et søksmål hvor mannen krevde sletting av informasjonen på Twitter, fordi den viste hans arrestasjonshistorikk og krenket hans personlige rettigheter, anerkjente Tokyo distriktsdomstol krenkelsen av privatlivet og beordret sletting av tweeten.

Når man søkte på mannens navn på Twitter, viste søkeresultatene denne arrestasjonshistorikken, mens det ikke dukket opp noe når man søkte på mannens navn på Google.

Domstolen påpekte:

Twitter er bare en av mange nettsteder på internett, og kan ikke anses som en uunnværlig informasjonsstrømningsplattform for internettbrukere, slik som søkemotorer som Google. Siden det har gått omtrent 7 år siden arrestasjonen, og hendelsen ikke var en stor nyhetssak på den tiden, er offentlighetens interesse lav.

Domstolen konkluderte med at mannens nye liv og rehabilitering bør beskyttes for å sikre hans fred:

«Selv om rekkevidden av informasjonen som spres på Twitter er begrenset, veier fordelene ved å ikke offentliggjøre informasjonen tyngre.»

Tokyo distriktsdomstol, 11. oktober 2019

Domstolen fattet denne avgjørelsen.

Pålegg om utlevering av informasjon om avsender etter ærekrenkelse av kvinnelig talents mor

Mor til en kvinnelig talent, som startet som barneskuespiller og nå er sceneskuespiller, krevde utlevering av informasjon om avsenderen etter at hun ble ærekrenket med falske påstander på Twitter. I dommen beordret retten at den aktuelle internettleverandøren skulle utlevere informasjon om avsenderen.

Den kvinnelige talenten har siden barndommen vært kjent for sine uttalelser om mobbing på Twitter, og har ofte blitt sitert i aviser og magasiner. Hun har også skrevet bøker. På grunn av hennes høye logiske og skriftlige ferdigheter har hun møtt motstand fra enkelte, som har påstått at “moren utgir seg for å være henne og skriver innleggene”. Denne typen ærekrenkelser har pågått over lang tid. I oktober 2018 ble det postet på Twitter at “hennes foreldre er mislykkede”,

Retten uttalte:

«Det er åpenbart at dette senker morens sosiale anseelse, og det er ingen bevis for påstandene», og konkluderte med at moren hadde grunn til å kreve utlevering av informasjon om avsenderen for å kunne fremme et erstatningskrav for ærekrenkelse.

Tokyo distriktsdomstol, 1. november 2019

Relaterte artikler: Kan ærekrenkelse oppstå gjennom LINE, Twitter DM, e-post osv.? Muligheten for å identifisere avsenderen[ja]

Pålegg om utlevering av avsenderinformasjon i forbindelse med Kyoto Animation-brannstiftelsessaken

I forbindelse med Kyoto Animation-brannstiftelsessaken redigerte avsenderen flere innlegg på nettet og publiserte en oppsummeringsartikkel åtte dager etter hendelsen, med tittelen “Hvorfor samlet NHK-direktøren inn brannstifterens etterlatenskaper?”. I artikkelen ble innlegg som “NHK-reportasjeteamet samlet inn brannstifterens etterlatenskaper raskere enn politiet”, “Var det et drap på bestilling fra NHK?”, og “Det er ikke rart om NHK blir mistenkt som medskyldig” publisert.

Retten uttalte:

“Ved å påstå at saksøkerens ansatte samlet inn etterlatenskaper fra brannstiftelsessaken, gir dette inntrykk til allmennheten om at saksøkeren eller saksøkerens ansatte var involvert i brannstiftelsessaken og samlet inn etterlatenskaper før politiet for å skjule sin involvering. Dette er en uttrykksform som reduserer saksøkerens sosiale anseelse, og det er klart at saksøkerens ære eller troverdighet har blitt krenket som følge av spredningen av denne informasjonen.”

Videre:

Selv om de fleste innleggene var opprinnelig publisert på en annen nettside, valgte og redigerte avsenderen selv innleggene, satte en ny tittel og valgte bilder. Som et resultat gir dette inntrykk til leserne som nevnt ovenfor. Derfor kan ikke avsenderen unngå erstatningsansvar ved å hevde at innleggene var en redigering av opprinnelige innlegg fra en annen nettside. Det er klart at saksøkerens ære eller troverdighet har blitt krenket, og det er en rettferdig grunn for saksøkeren å kreve utlevering av avsenderinformasjon fra saksøkte for å kunne fremme et erstatningskrav mot avsenderen.

Osaka distriktsdomstol, 3. desember 2019

Derfor ble serveradministrasjonsbedriften pålagt å utlevere avsenderinformasjon.

Pålegg til Google om å fjerne søkeresultater om arrestasjonshistorikk

En mann som ble siktet for en hendelse for syv år siden, men ikke tiltalt, krevde at amerikanske Google fjernet søkeresultatene som viste hans arrestasjonshistorikk, da han mente dette var et brudd på personvernet. Retten anerkjente saksøkerens krav og påla Google å fjerne søkeresultatene.

Saksøkeren, en mann som bodde i Hokkaido på den tiden, ble arrestert av Hokkaido-politiet for mistanke om voldtekt (nå kjent som tvungen seksuell omgang) etter å ha angivelig seksuelt overfalt en kvinne. Han ble senere ikke tiltalt på grunn av utilstrekkelig bevis, men han krevde at søkeresultatene som viste arrestasjonsartiklene ble fjernet fra Google.

Saksøkeren hevdet at han konsekvent hadde nektet for anklagene siden arrestasjonen, og at han faktisk ikke ble tiltalt på grunn av utilstrekkelig bevis. Videre påpekte han at det hadde gått over syv år siden arrestasjonen, og at det derfor var svært lite sannsynlig at saken ville bli tatt opp igjen.

Retten uttalte:

Selv om foreldelsesfristen for straffeforfølgelse ikke er utløpt (jf. Japansk straffeprosesslov § 250, stk. 2, nr. 3), har det gått over syv år uten at saksøkeren har blitt tiltalt eller avhørt etter løslatelsen. Den realistiske muligheten for at saksøkeren vil bli tiltalt i fremtiden er praktisk talt ikke-eksisterende, og det er lav sosial nødvendighet for å opprettholde visningen av søkeresultatene.

Videre:

«Det er klart at saksøkerens juridiske interesse i å ikke få offentliggjort disse faktaene overgår nødvendigheten av å opprettholde visningen av søkeresultatene. Derfor skal saksøkte fjerne søkeresultatene.»

Sapporo distriktsdomstol, dom av 12. desember 2019

Retten påla dermed amerikanske Google å fjerne søkeresultatene.

Oppsummering

Foruten de sakene som er nevnt her, var det mange rettssaker knyttet til ærekrenkelse og brudd på personvern på nettet i 2019. Det var også nye utviklinger i løpet av året, som for eksempel i desember da Google ble pålagt å fjerne søkeresultater om arrestasjoner.

Ærekrenkelse og brudd på personvern på nettet vil sannsynligvis øke i fremtiden. Hvis du står overfor problemer med ærekrenkelse eller brudd på personvern, bør du kontakte en erfaren advokat så tidlig som mulig for å forhindre ytterligere skade.