MONOLITH LAW OFFICE+81-3-6262-3248Hverdager 10:00-18:00 JST [English Only]

MONOLITH LAW MAGAZINE

Internet

Er det brudd på den japanske opphavsrettsloven å publisere cosplay-bilder på sosiale medier? Forklaring av tilfeller som kan føre til juridiske problemer

Internet

Er det brudd på den japanske opphavsrettsloven å publisere cosplay-bilder på sosiale medier? Forklaring av tilfeller som kan føre til juridiske problemer

Den japanske innholdsindustrien er anerkjent som en stor virksomhet med høy popularitet også i utlandet. I tråd med dette har cosplay, hvor man kler seg ut som karakterer fra anime, manga og spill, blitt svært populært både nasjonalt og internasjonalt, med arrangementer som tiltrekker seg stor oppmerksomhet.

Likevel er det juridiske aspekter man må være oppmerksom på når man legger ut cosplay-bilder på sosiale medier eller bruker de fotograferte bildene i reklame.

I denne artikkelen vil vi forklare de juridiske problemene knyttet til cosplay.

Er det brudd på opphavsretten når enkeltpersoner publiserer cosplay-bilder på nettet?

Er det brudd på opphavsretten når enkeltpersoner publiserer cosplay-bilder på nettet?

Er det brudd på opphavsretten når cosplayere tar bilder av seg selv i kostymer fra anime eller lignende karakterer og publiserer dem på sosiale medier?

Er karakterer beskyttet av opphavsretten?

Opphavsretten er en rettighet som automatisk oppstår ved skapelsen av et verk. Opphavspersonen kan eksklusivt utnytte verket basert på denne retten.

For å vurdere om cosplay basert på anime-karakterer utgjør et brudd på opphavsretten, må vi først avgjøre om karakteren i det hele tatt kan anses som et opphavsrettsbeskyttet verk.

Det er viktig å merke seg at ifølge den japanske opphavsrettsloven, må et verk ha en konkret uttrykksform for å bli anerkjent som et opphavsrettsbeskyttet verk.

For eksempel, karakteren Mario kan beskrives som en munter og lys rørlegger med bart, iført hatt og overall.

Men disse beskrivelsene er abstrakte konsepter og mangler konkret uttrykk. Derfor kan ikke karakteren i seg selv anerkjennes som et opphavsrettsbeskyttet verk under den japanske opphavsrettsloven.

Men når karakterer fra anime er illustrert, blir de konkrete uttrykkene i illustrasjonene anerkjent som opphavsrettsbeskyttede verk.

Så lenge cosplayere refererer til slike konkrete illustrasjoner, kan handlinger som å ta cosplay-bilder og publisere dem på sosiale medier utgjøre et brudd på opphavsretten.

Heretter vil vi i denne artikkelen referere til opphavsrettsbeskyttede verk med konkrete uttrykk, som illustrasjoner, som “karakterdesign” for å skille dem fra de abstrakte konseptene av karakterer.

For mer informasjon om karakterers opphavsrett, se følgende artikkel.

Relatert artikkel: Har karakterer opphavsrett? Grunnleggende kunnskap for IP-virksomhet[ja]

Høy grad av gjengivelse av karakterdesign kan utgjøre brudd på opphavsretten

Cosplay basert på karakterdesign fra anime kan, som nevnt, utgjøre et brudd på opphavsretten. Her vil vi forklare risikoen for brudd i lys av de konkrete innholdene i opphavsretten.

For det første kan det å ta bilder iført cosplay-kostymer utgjøre et brudd på reproduksjonsretten, da det innebærer uautorisert kopiering av karakterdesign. Spesielt hvis kostymedesign og hårsminke er gjengitt så nøyaktig at det er vanskelig å skille fra originalen, øker risikoen for brudd på reproduksjonsretten.

Men hvis cosplay-kostymer kun lages for personlig bruk og ikke publiseres på sosiale medier, utgjør det ikke et brudd på reproduksjonsretten.

Videre kan det å delta på arrangementer iført cosplay-kostymer utgjøre et brudd på fremføringsretten, da det innebærer å fremføre karakteren for et ubestemt antall personer.

Men hvis cosplay vises offentlig uten kommersielle formål, gratis og uten vederlag, utgjør det ikke et brudd på fremføringsretten.

Til slutt kan det å publisere cosplay-bilder på sosiale medier utgjøre et brudd på retten til offentlig overføring, da det gjør karakterdesign tilgjengelig for et ubestemt antall personer via internett.

Selv om mange cosplay-bilder er publisert på nettet, kan det være juridiske problemer, selv om opphavsrettsinnehavere ser ut til å tolerere det. Hvis opphavsrettsinnehavere bestemmer seg for å saksøke for brudd på opphavsretten, kan det bli anerkjent som et brudd, så vær oppmerksom.

For mer informasjon om risikoen for brudd på immaterielle rettigheter som patenter, varemerker og opphavsrett, og hvordan man kan håndtere dem, se følgende artikkel.

Relatert artikkel: Risiko for brudd på immaterielle rettigheter som patenter, varemerker og opphavsrett, og hvordan håndtere dem[ja]

Er det ulovlig for bedrifter å bruke cosplay-bilder i sin egen reklame?

Er det ulovlig for bedrifter å bruke cosplay-bilder i sin egen reklame?

Hvilke problemer kan oppstå når en bedrift, i motsetning til en privatperson, bruker cosplay-bilder i sin egen reklame?

Her vil vi forklare dette ved å dele det opp i opphavsrettsloven og den japanske loven om forebygging av urettferdig konkurranse.

Tilfeller som utgjør brudd på opphavsretten

Muligheten for brudd på opphavsretten når en bedrift bruker cosplay-bilder, er lik de problemene som oppstår når en privatperson driver med cosplay (som nevnt tidligere).

Det er imidlertid viktig å merke seg at når en bedrift tar cosplay-bilder, kan dette anses som et brudd på reproduksjonsretten. I motsetning til privatpersoner, kan ikke bedrifter hevde at bruken er til privat bruk, selv om bildene kun brukes internt.

Tilfeller som utgjør brudd på den japanske loven om forebygging av urettferdig konkurranse

Når cosplay-bilder brukes i reklame, må man vurdere om dette bryter med den japanske loven om forebygging av urettferdig konkurranse.

Den japanske loven om forebygging av urettferdig konkurranse er laget for å forhindre urettferdig konkurranse og beskytte forretningsinteresser og rettferdig konkurranse.

De som får sine interesser skadet av urettferdig konkurranse, kan kreve at slike handlinger stoppes.

Videre kan de kreve erstatning for tap som følge av urettferdig konkurranse.

Når cosplay-bilder brukes i reklame, er det viktig å vurdere om dette utgjør “handlinger som forårsaker forvirring med kjente merker” eller “misbruk av kjente merker”.

Handlinger som forårsaker forvirring med kjente merker

Handlinger som forårsaker forvirring med kjente merker, refererer til å lage eller selge produkter med samme eller lignende merker som er kjent blant forbrukere som tilhørende en annen persons produkter, og dermed forårsake forvirring blant forbrukerne.

Når det gjelder karakterdesign, kan det også anses som en handling som forårsaker forvirring med kjente merker hvis et bestemt karakterdesign på et produkt gjør det mulig for forbrukere å identifisere hvilken bedrift som tilbyr produktet.

For eksempel, hvis klær med en illustrasjon av Mikke Mus selges, kan dette føre til misforståelser om at produktet er levert av Disney, og dermed utgjøre en handling som forårsaker forvirring med kjente merker.

Når cosplay-bilder brukes i reklame, er det viktig å vurdere hvor likt karakterdesignet er i forhold til cosplay-bildene som brukes i reklamen.

For å avgjøre om det er tilstrekkelig likhet til å utgjøre en handling som forårsaker forvirring med kjente merker, må man vurdere ulike faktorer.

Misbruk av kjente merker

Misbruk av kjente merker refererer til å lage eller selge produkter med samme eller lignende merker som har oppnådd høy anerkjennelse og rykte gjennom mange års forretningsinnsats, og bruke disse merkene som sine egne.

I motsetning til handlinger som forårsaker forvirring med kjente merker, som krever at merket er kjent blant forbrukere, kan misbruk av kjente merker anses som urettferdig konkurranse uavhengig av om det forårsaker forvirring, så lenge det skader merkevaren.

Hvis karakterdesignet som cosplayen er basert på, anses som et kjent merke, kan bruk av lignende cosplay i reklame utgjøre misbruk av kjente merker.

Eksempler på at uautorisert bruk av kostymer utgjør misbruk av kjente merker

Det finnes rettsavgjørelser som har anerkjent urettferdig konkurranse og pålagt erstatning for uautorisert bruk av kostymer som etterligner spesifikke karakterdesign (Intellectual Property High Court, 30. mai, Reiwa 1 (2019)).

I denne saken leide et kartfirma ut kostymer av Mario, en karakter fra Mario Kart, til sine ansatte, og filmet brukere som kjørte kart på offentlig vei iført kostymene, og lastet opp videoene på YouTube.

Som svar krevde Nintendo Co., Ltd., som selger Mario Kart, at disse handlingene skulle stoppes og krevde erstatning.

Retten anerkjente at karakterdesignet til Mario og andre var kjent blant forbrukere med interesse for spill både i Japan og internasjonalt, og vurderte at utlån av kostymer og opplasting av videoer på YouTube utgjorde misbruk av kjente merker.

For mer informasjon om sakens forløp og tvistens punkter, se artikkelen nedenfor.

Relatert artikkel: Mellomdom i Mario Kart-saken og brudd på immaterielle rettigheter[ja]

Juridiske Problemer for Cosplay-selgere

Juridiske Problemer for Cosplay-selgere

For selgere som tilbyr cosplay-kostymer, kan det oppstå problemer fra perspektivet til den japanske opphavsrettsloven og den japanske loven om forebygging av urettferdig konkurranse.

Når det gjelder opphavsrett, kan produksjon av kostymer og publisering av disse kostymene på internett krenke reproduksjonsretten og retten til offentlig overføring. Videre kan salg av de produserte kostymene til andre uten tillatelse anses som en krenkelse av overføringsretten, da det innebærer uautorisert overføring av karakteren til en tredjepart.

Selv om selgeren ikke selv produserer cosplay-kostymene, kan handlinger som å selge kostymer som er produsert uten tillatelse, eller å besitte dem med hensikt om salg, anses som krenkelse av opphavsretten.

Spesielt når det gjelder kostymer som lett minner om de originale karakterene, som for eksempel fra sentai-serier eller maskotdrakter, er det stor sannsynlighet for at det kan oppstå problemer med opphavsrettskrenkelse.

Når det gjelder den japanske loven om forebygging av urettferdig konkurranse, kan handlinger som å vise de originale karakterene i reklame for salg av kostymer, eller å publisere bilder av personer som bærer lignende kostymer, anses som handlinger som forårsaker forvirring med kjente merker eller utnytter kjente merker, og dermed utgjøre urettferdig konkurranse.

Hvis disse lovene brytes, risikerer selgeren å bli holdt ansvarlig for erstatning.

Juridiske problemstillinger for arrangører av cosplay-arrangementer

Juridiske problemstillinger for arrangører av cosplay-arrangementer

Det er rom for å vurdere arrangører av cosplay-arrangementer fra perspektivet av japansk opphavsrettslov og erstatningsansvar etter japansk sivilrett.

Når det gjelder opphavsrett, er ikke arrangørene selv de som utfører cosplay, og de har heller ikke en dominerende posisjon hvor de kontrollerer alle detaljer i cosplayernes opptreden.

Derfor, selv om det å delta i arrangementer iført cosplay-kostymer kan anses som en krenkelse av fremføringsretten, er det usannsynlig at arrangørene vil bli ansett for å krenke fremføringsretten sammen med cosplayerne.

Imidlertid, hvis det blir fastslått at cosplayerne krenker opphavsretten, kan det å arrangere cosplay-arrangementer bli sett på som medvirkning til slike krenkelser, og arrangørene kan bli holdt ansvarlige for felles erstatningsansvar etter japansk sivilrett.

Tilfeller der cosplay bryter med den japanske Loven om mindre lovbrudd

Tilfeller der cosplay bryter med den japanske Loven om mindre lovbrudd

Utover opphavsrettsproblemer, finnes det tilfeller der cosplay bryter med den japanske Loven om mindre lovbrudd.

I henhold til den japanske Loven om mindre lovbrudd, er det forbudt å bære uniformer som er fastsatt ved lov eller uniformer som ligner på disse, uten å ha den nødvendige kvalifikasjonen.

Derfor kan cosplay av politibetjenter eller medlemmer av selvforsvarsstyrkene bryte med den japanske Loven om mindre lovbrudd, og kan føre til fengsling i en kriminalomsorgsinstitusjon i minst én dag og mindre enn tretti dager, eller en bot på mellom tusen og ti tusen yen. Vær derfor oppmerksom på dette.

Oppsummering: Kontakt en advokat ved opphavsrettsproblemer med cosplay

Som nevnt ovenfor, under gjeldende lov, kan det være en risiko for brudd på opphavsretten eller brudd på den japanske loven om forebygging av urettferdig konkurranse når cosplayere legger ut cosplaybilder på nettet eller når bedrifter bruker cosplaybilder i reklame.

Likevel er de juridiske problemene knyttet til cosplay ofte i en gråsone og krever spesialisert vurdering. Derfor anbefales det å konsultere en advokat som er godt kjent med den japanske opphavsrettsloven for spesifikke råd om individuelle saker.

Videre, med den økende populariteten av cosplaykulturen, er det mulig at den japanske regjeringen vil utvikle regler om opphavsrett og andre relaterte spørsmål om cosplay. Det er derfor viktig å følge med på utviklingen av disse reglene i fremtiden.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen både IT, spesielt internett, og jus. I de senere år har det blitt tydelig at å overse informasjon om rykteproblemer og ærekrenkelser som spres på nettet kan føre til alvorlige skader. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere rykteproblemer og krisehåndtering. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

practices/corporate
Managing Attorney: Toki Kawase

The Editor in Chief: Managing Attorney: Toki Kawase

An expert in IT-related legal affairs in Japan who established MONOLITH LAW OFFICE and serves as its managing attorney. Formerly an IT engineer, he has been involved in the management of IT companies. Served as legal counsel to more than 100 companies, ranging from top-tier organizations to seed-stage Startups.

Tilbake til toppen