HOME>LAW MAGAZINE>Internet>Artikkeltittel: "Hva slags informasjon kan man få gjennom en forespørsel fra advokatforeningen? En forklaring på prosedyren for informasjonsforespørsel"
Artikkeltittel: "Hva slags informasjon kan man få gjennom en forespørsel fra advokatforeningen? En forklaring på prosedyren for informasjonsforespørsel"
Advokater kan bruke systemet med “advokatforeningsforespørsel” som en slags “privilegium” for de som har advokatlisens.
Gjennom organisasjonen “Advokatforeningen” kan de gjøre forespørsler om informasjon til tredjeparter som ikke er motparten i en tvist.
Advokatforeningen er en organisasjon bestående av advokater og advokatfirmaer.
Advokater søker til Advokatforeningen med en forespørsel som sier: “Jeg jobber med denne saken og trenger at denne tredjeparten svarer på dette spørsmålet for å løse saken, så jeg vil at forespørselen skal gjøres i Advokatforeningens navn.”
Som et resultat, siden forespørselen gjøres i Advokatforeningens navn og ikke bare av en enkelt advokat, er det mye mer sannsynlig at tredjeparten som mottar forespørselen vil svare.
For å ta et ekstremt eksempel, hvis en advokat bruker advokatforeningsforespørsel av ren nysgjerrighet for å be et mobilselskap om å oppgi adressen og telefonnummeret til en bestemt gravuremodell, kan det være en mulighet for at de gir ut informasjonen.
Dette er kun en mulighet, men hvis det misbrukes på en slik måte, kan det bli et stort problem, og derfor er systemet strengt regulert.
Er denne advokatforeningsforespørselen også effektiv for å motvirke ærekrenkelser, som for eksempel å identifisere personer som legger ut innlegg på internett?
Hva er en forespørsel til Advokatforeningen?
En forespørsel til Advokatforeningen er et system som er etablert for å hjelpe advokater med å utføre sine oppgaver effektivt. Dette inkluderer innsamling av bevis og dokumenter samt undersøkelse av fakta i saker de har fått i oppdrag.
Fordi dette er fastsatt i “Japansk advokatlov, artikkel 23-2” (弁護士法第23条の2), kalles det også “23-artikkelforespørsel”.
En advokat kan, i forbindelse med en sak de har påtatt seg, be sin tilhørende advokatforening om å forespørre offentlige kontorer eller private organisasjoner om å rapportere nødvendige opplysninger. Hvis advokatforeningen finner forespørselen upassende, kan de avslå den.
Japansk advokatlov, artikkel 23-2, første ledd (2002)
Advokatforeningen kan, basert på forespørselen nevnt i forrige ledd, forespørre offentlige kontorer eller private organisasjoner om å rapportere nødvendige opplysninger.
Japansk advokatlov, artikkel 23-2, andre ledd (2002)
Prosedyre for informasjonsforespørsel gjennom advokatforeningen
For å bruke en forespørsel gjennom advokatforeningen, må advokaten sende inn en “forespørselsanmodning” til den advokatforeningen de tilhører, som beskriver forespørselens detaljer og årsaken til søknaden.
Når “forespørselsanmodningen” er sendt til advokatforeningen, vil foreningen vurdere om den oppfyller de krav som advokatforeningen har fastsatt, og om det virkelig er nødvendig å foreta forespørselen basert på omstendighetene.
Hvis det er mangler i innholdet i “forespørselsanmodningen” eller det er tvil om nødvendigheten av forespørselen, vil advokaten bli bedt om å skrive om eller revurdere anmodningen.
Etter denne vurderingen, vil kun de forespørslene som anses nødvendige og rimelige, bli sendt til forespørselens mottaker i form av en “forespørsel” undertegnet av advokatforeningens president.
Selvfølgelig, hvis advokatforeningens vurdering konkluderer med at kravene ikke er oppfylt, vil forespørselen bli avvist og ingen forespørsel vil bli sendt.
For å sikre en rettferdig vurdering, utføres vurderingen av en advokat som ikke er involvert i søknaden, utpekt av presidenten for den aktuelle advokatforeningen.
Når vurderingen er bestått og “forespørselen” er sendt, vil svaret fra forespørselens mottaker bli sendt tilbake til advokatforeningen.
Advokatforeningen vil gjennomgå innholdet, og hvis det inneholder informasjon som ikke er nødvendig for saken, vil denne informasjonen bli redigert eller skjult før svaret blir overlevert til advokaten.
Informasjon som kan innhentes gjennom forespørsel til Advokatforeningen
Så, hvilken spesifikk informasjon kan innhentes ved bruk av forespørsel til Advokatforeningen?
Informasjonen som kan innhentes gjennom forespørsel til Advokatforeningen er mangfoldig, men inkluderer for eksempel følgende:
Eksempel 1: Lønn, pensjonsutbetaling og utbetalingstidspunkt
B, som ble bedt om skilsmisse av A rett før A skulle gå av med pensjon, krevde deling av pensjonsutbetalingen. Men A ville ikke oppgi beløpet eller tidspunktet for utbetalingen.
I slike tilfeller vil B’s advokat informere A om at hvis A ikke oppgir økonomisk informasjon, vil de måtte kontakte A’s arbeidsgiver gjennom en advokatforening for å få informasjonen.
Hvis A fortsatt ikke oppgir økonomisk informasjon, kan advokatforeningen kontaktes for å få informasjon om beløpet og tidspunktet for A’s pensjonsutbetaling fra A’s arbeidsgiver.
Eksempel 2: Identifisere en utro partner for å kreve erstatning for utroskap
En advokatforeningsforespørsel kan også brukes med det formål å reise en erstatningssak mot en person som har begått utroskap med ens ektefelle.
Hvis man kjenner til personens e-postadresse eller mobiltelefonnummer, kan man bruke denne informasjonen til å sende en advokatforeningsforespørsel til en telekommunikasjonsleverandør for å få vite personens navn og adresse.
Det finnes også tilfeller hvor man har identifisert en utro partner ved å sende en advokatforeningsforespørsel til en tilknyttet institusjon under det japanske Samferdselsdepartementet (国土交通省) basert på bilens registreringsnummer for å bekrefte eierens navn.
Eksempel 3: Når slektninger nekter å vise avdødes bankbok under arvefordelingssamtaler
Under arvefordelingssamtaler er det helt nødvendig å først klargjøre innholdet i arven. Det er imidlertid ikke uvanlig at noen slektninger nekter å fremvise bankboken, noe som gjør det vanskelig å få oversikt over formuesituasjonen.
I slike tilfeller kan man få tilgang til informasjon som transaksjonshistorikk i bankboken ved å sende en forespørsel til banken gjennom advokatforeningen.
Eksempel 4: Når en kopi av en rapport om eiendomsskade er nødvendig
En ulykke uten personskader kalles en eiendomsskade, og i slike tilfeller utarbeider politiet en rapport kalt “rapport om eiendomsskade”.
For personskadeulykker kan enkeltpersoner få tak i “protokollen fra åstedsbefaring” (en rapport utarbeidet av politiet med partenes tilstedeværelse som oppsummerer ulykkesforholdene), men for eiendomsskadeulykker kan enkeltpersoner ikke få tak i “rapporten om eiendomsskade”, og den blir vanligvis ikke utlevert til ulykkens parter.
Imidlertid kan det senere oppstå en tvist om skyldfordelingen, og en kopi av “rapporten om eiendomsskade” kan bli nødvendig. I slike tilfeller kan man gjennom en forespørsel fra advokatforeningen be politiet om å utlevere en kopi av “rapporten om eiendomsskade”.
Eksempel 5: Inn- og utreiseregistreringer
Hvis en hendelse oppstår og i den tilhørende rettssaken er det et viktig vitnesbyrd fra en involvert part som sier “Jeg var i utlandet den dagen hendelsen skjedde”, hvordan kan man da fastslå sannheten i dette utsagnet?
Det japanske Justisdepartementets innvandringskontor oppbevarer inn- og utreiseregistreringer for både japanske og utenlandske statsborgere med formålet “å sikre rettferdig administrasjon av inn- og utreise”.
Disse opplysningene er i utgangspunktet ikke offentlig tilgjengelige, men hvis informasjonen blir et omstridt punkt i en rettssak og nødvendigheten blir anerkjent, kan man bruke en forespørsel fra advokatforeningen for å få tilgang til inn- og utreiseregistreringer for den aktuelle dagen, samt navnet på det benyttede flyselskapet.
Eksempel 6: Adresse og navn på kontraktsparter som innehas av affiliate-selskaper
Hvis du ønsker å fremme et erstatningskrav mot en anonymt drevet nettside på internett, og denne nettsiden har affiliate-annonser, kan du bruke en advokatforeningsforespørsel til å be affiliate-selskapet om å utlevere informasjon som adresse og navn på nettsidens operatør.
Dette er en metode som også vises i NHK lørdagsdramaet “Digital Tattoo”, hvor vår firmarepresentant fungerte som hovedkonsulent.
Som nevnt ovenfor, kan advokater bruke advokatforeningens forespørselssystem for å innhente et bredt spekter av informasjon. Men hvorfor er en slik “privilegium” gitt til advokater?
For at advokater skal kunne løse problemer på vegne av sine klienter, er det nødvendig med en viss mengde informasjon.
I denne prosessen må advokater utføre sine oppgaver for å oppdage sannheten og sikre rettferdige avgjørelser, samtidig som de beskytter klientens interesser. Samtidig er deres oppdrag også å “beskytte grunnleggende menneskerettigheter og realisere sosial rettferdighet” (Japansk advokatlov §1).
På grunn av den offentlige karakteren av advokaters arbeid, er de juridisk gitt myndighet til å samle informasjon gjennom advokatforeningens forespørselssystem.
Advokatforeningens forespørselssystem er en lovbestemt ordning, og offentlige etater, bedrifter og virksomheter som mottar forespørsler, har som hovedregel plikt til å svare og rapportere (Japansk Høyesteretts tredje avdeling, dom av 18. oktober Heisei 28 (2016)).
Videre anses slike svar og rapporter som lovlige handlinger, og de utgjør ikke brudd på taushetsplikten. Som hovedregel vil de som svarer på forespørslene heller ikke bli holdt ansvarlige for ulovlige handlinger (Hiroshima Høyesterett Okayama avdeling, dom av 25. mai Heisei 12 (2000), Osaka distriktsdomstol, dom av 22. februar Heisei 18 (2006)).
Den japanske loven om beskyttelse av personopplysninger nevner at informasjon kan gis til tredjeparter uten samtykke fra den registrerte i tilfeller “basert på lovbestemmelser”. Siden Japansk advokatlov §23-2 er inkludert i disse lovbestemmelsene, kan informasjon, inkludert personopplysninger, gis til advokatforeningen uten samtykke fra den registrerte.
Ulike retningslinjer utarbeidet av tilsynsmyndigheter for loven om beskyttelse av personopplysninger bekrefter også at advokatforeningens forespørselssystem er basert på lovbestemmelser.
Dette gjelder også for loven om beskyttelse av personopplysninger som holdes av administrative organer og loven om beskyttelse av personopplysninger som holdes av uavhengige administrative organer.
Ved å bruke advokatforeningens forespørselssystem kan man få tilgang til svært viktig informasjon, inkludert personopplysninger. For å forhindre misbruk av systemet og unødvendig lekkasje av personopplysninger gjennom falske eller upassende forespørsler, gjennomfører advokatforeningen en streng vurdering for å sikre at forespørselen er nødvendig og rimelig.
Prosedyre for informasjonsforespørsel og advokatforeningens forespørsel
Er advokatforeningens forespørsel effektiv for å identifisere personer som legger ut innlegg på internett, for eksempel i forbindelse med tiltak mot ærekrenkelser?
La oss vurdere et tilfelle der man ønsker å identifisere en person som har lagt ut ærekrenkende innlegg på en nettside.
For å identifisere personen som har lagt ut innlegget, må man først finne ut hvem som er administrator for nettsiden. Dette er nødvendig fordi man må sende en forespørsel om å få utlevert IP-adressen til personen som har lagt ut innlegget, til nettsideadministratoren, dersom denne er en annen enn personen som har lagt ut innlegget.
Hvis navnet på nettsideadministratoren er oppgitt, er det ikke nødvendig å undersøke dette, men hvis administratoren bruker en domenetjeneste, må man identifisere administratoren. Advokatforeningens forespørsel brukes til denne “identifikasjonen av nettsideadministratoren”.
Ved å bruke advokatforeningens forespørsel mot domenetjenesten, kan man få informasjon om nettsideadministratoren.
Når nettsideadministratoren er identifisert, sender man en forespørsel til administratoren om å få utlevert IP-adressen til personen som har lagt ut innlegget.
Noen ganger vil nettsideadministratoren frivillig svare på forespørselen og utlevere IP-adressen til personen som har lagt ut innlegget, men ved å bruke advokatforeningens forespørsel, vil informasjonen bli utlevert som svar på forespørselen.
Det er imidlertid også tilfeller der administratoren nekter å utlevere informasjonen med begrunnelsen “vi kan ikke svare på forespørselen uten en offentlig avgjørelse fra domstolen”. I slike tilfeller må man søke om en midlertidig forføyning for å få utlevert informasjonen om avsenderen.
Når IP-adressen er identifisert, bruker man denne informasjonen til å finne ut hvilken internettleverandør (ISP) som er involvert. Dette er nødvendig for å sende en forespørsel til internettleverandøren om å få utlevert informasjon om personen som har lagt ut innlegget.
Under reguleringene i den japanske personopplysningsloven, er det imidlertid sjelden at internettleverandører frivillig utleverer personopplysninger om personen som har lagt ut innlegget. Selv ved bruk av advokatforeningens forespørsel, vil man i de fleste tilfeller ikke få utlevert informasjonen. Det er en realitet at man må gå til søksmål for å få utlevert informasjonen om avsenderen.
For å oppsummere forholdet mellom prosedyren for informasjonsforespørsel og advokatforeningens forespørsel, brukes advokatforeningens forespørsel faktisk når man ber domenetjenesten om å utlevere informasjon om nettsideadministratoren, eller når man ber nettsideadministratoren om å utlevere IP-adressen til personen som har lagt ut innlegget.
Derfor kan man si at advokatforeningens forespørsel er et system som også kan brukes i tiltak mot ærekrenkelser på internett.
Antall og fordeling av forespørsler til Advokatforeningen
Forespørsler til Advokatforeningen brukes bredt i praksis, og ifølge den Japanske Advokatforeningen (日弁連) var antallet forespørsler i 2020 omtrent 200 000. Imidlertid var mange av disse rettet mot politiet (28,2 %), finansinstitusjoner (28,2 %), og påtalemyndigheten (9,1 %), mens kommunikasjon utgjorde kun 6,5 %.
Forespørsler til politiet har som mål å løse saker relatert til straffeforsvar og trafikkulykker, og forespørsler til påtalemyndigheten er også ofte rettet mot å løse saker relatert til trafikkulykker.
Forespørsler til finansinstitusjoner antas hovedsakelig å ha som mål å løse problemer knyttet til arv.
Antall saker som benytter advokatforeningens forespørsler for ærekrenkelsesbeskyttelse er lavt
Av de forespørslene som advokatforeningen mottar, utgjør “kommunikasjon” omtrent 6,5 % eller 12 800 saker. Dette inkluderer også forespørsler til mobiltelefonselskaper for identitetsbekreftelse, så antallet saker relatert til ærekrenkelser er enda lavere.
Hvorfor benyttes advokatforeningens forespørsler så sjelden i saker om ærekrenkelser?
Et typisk eksempel på bruk av advokatforeningens forespørsler i bekjempelse av ærekrenkelser på internett er i situasjoner hvor man ønsker å identifisere avsenderen. Det er vanlig å bruke advokatforeningens forespørsler for å kreve at internettleverandøren som har IP-adressen til avsenderen, skal avsløre denne informasjonen.
Når IP-adressen er avslørt, kan man identifisere internettleverandøren og deretter fremsette en forespørsel om å få utlevert avsenderens informasjon.
Men som nevnt tidligere, vil internettleverandøren som hovedregel ikke avsløre avsenderens informasjon uten samtykke fra avsenderen.
Dette er grunnen til at antallet forespørsler fra advokatforeningen er lavt. Forespørsler fra advokatforeningen krever både tid og penger, og det er ineffektivt å rette forespørsler til parter som er lite villige til å avsløre informasjon. En av grunnene til at internettleverandørene ikke etterkommer forespørslene, er at det ikke finnes noen sanksjoner, men også fordi de kan risikere å bli saksøkt av brukeren som er avsenderen.
Å avsløre brukernes personopplysninger uten videre kan utgjøre en stor risiko for selskapene.
Likevel er det ikke nødvendigvis en dårlig ting at internettleverandørene er forsiktige med å avsløre avsenderens informasjon. Selv om det dreier seg om ærekrenkelser, er det fortsatt ytringer, og man må ta hensyn til at ytringsfriheten kan bli krenket.
IP-adresseavsløring er mulig gjennom krav om avsløring av avsenderinformasjon
For å identifisere personer som legger ut ærekrenkende innlegg, som for eksempel ved å be om avsløring av IP-adresser, er det en prosedyre fastsatt i henhold til den japanske Lov om begrensning av leverandøransvar kalt “krav om avsløring av avsenderinformasjon”.
Fra en mellomleverandørs perspektiv er det mer sannsynlig at de vil be om at avsløringskravet utføres i henhold til den japanske Lov om begrensning av leverandøransvar i stedet for gjennom en forespørsel fra advokatforeningen. Prosedyren for krav om avsløring av avsenderinformasjon er detaljert forklart i artikkelen nedenfor.
Det er situasjoner hvor vi må stole på forespørsler fra Advokatforeningen
Men for å løse “rykteskader” eller “problemer gjennom internett” i vid forstand, er det situasjoner hvor vi må bruke forespørsler fra Advokatforeningen.
Generelt sett finnes det ingen lov som tillater å be om informasjon om noen som gjør noe galt på internett.
For de som legger ut ærekrenkende innlegg på nettsider, fastsetter den japanske Loven om begrensning av leverandøransvar retten til å be om utlevering av avsenderinformasjon.
På grunn av denne strukturen, i tilfeller hvor “1 (dårlig oppførsel på internett) gjelder, men 2 (ikke dekket av Loven om begrensning av leverandøransvar)” gjelder ikke, finnes det ofte ingen effektiv metode for å be om utlevering av informasjon annet enn gjennom forespørsler fra Advokatforeningen.
For eksempel, hvis man mottar trusler via e-post i stedet for innlegg på nettsider, gjelder dette.
Vi går ikke i detalj i denne artikkelen, men i tilfelle av e-post, uansett innholdet i e-posten, er det umulig å be om utlevering av avsenderinformasjon i henhold til Loven om begrensning av leverandøransvar, i motsetning til innlegg på nettsider.
I slike tilfeller må man bruke forespørsler fra Advokatforeningen for å be virksomheten som administrerer e-postserveren om å utlevere informasjon om brukeren som sendte e-posten, for å få utlevert avsenderinformasjon gjennom sivile prosedyrer.
Oppsummering: Kontakt en advokat for spørsmål om forespørsler til advokatforeningen
I denne artikkelen har vi forklart oversikten over forespørsler til advokatforeningen og vurdert om “forespørsler til advokatforeningen er effektive for å identifisere personer som legger ut ærekrenkende innhold på internett”. Vi kan konkludere med at “de er effektive og kraftige, men begrensede”. For metoder for å be om utlevering av informasjon om avsendere, inkludert forespørsler til advokatforeningen, vennligst kontakt en spesialisert advokat.
Veiledning om tiltak fra vårt firma
Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. I de senere år har informasjon om rykte- og ærekrenkelser som spres på nettet, forårsaket alvorlige skader som “digitale tatoveringer”. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere “digitale tatoveringer”. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.
An expert in IT-related legal affairs in Japan who established MONOLITH LAW OFFICE and serves as its managing attorney. Formerly an IT engineer, he has been involved in the management of IT companies. Served as legal counsel to more than 100 companies, ranging from top-tier organizations to seed-stage Startups.
