Hva er 'publisitetsrett'? Forklaring av forskjellen fra portrettrettigheter og situasjoner som kan føre til brudd på rettighetene

Alle mennesker har en personlig interesse i å ikke bli vilkårlig fotografert eller få sine portrettbilder offentliggjort i deres private liv. Denne interessen er juridisk beskyttet som en rett til eget bilde.

På den annen side, er det en rettighet som ligner på retten til eget bilde, kjent som retten til publisitet. Dette er en rettighet som hovedsakelig er anerkjent for kjente personer som underholdningspersonligheter og profesjonelle idrettsutøvere.

I denne artikkelen vil vi forklare hva retten til publisitet er, i hvilke tilfeller det kan være en krenkelse av rettigheter, og sammenligne det med andre lignende rettigheter.

Hva er rettigheter til publisitet?

Rettigheter til publisitet har ingen juridisk definisjon, men dens natur har blitt klargjort og anerkjent gjennom rettsavgjørelser.

I henhold til rettspraksis, er rettigheter til publisitet sett pÃ¥ som “retten til Ã¥ utelukkende utnytte kundetiltrekning” (Høyesterettsdom 2. februar 2012 (Heisei 24), MinshÅ« Vol. 66, No. 2, s. 89).

La oss forklare med et konkret eksempel.

Kjendiser og profesjonelle idrettsutøvere blir ofte brukt i TV-reklamer og på magasinforsider. Hvis det bare var å ta et bilde av en person, kunne bedrifter som lager reklamer bruke sine egne ansatte, eller magasiner kunne bruke sine redaktører, noe som ville spare tid og penger. Men vi ser sjelden slike eksempler. Det er fordi det å promotere produkter eller tjenester ved å bruke portretter eller navn på kjente personer fremmer salg mer enn å bruke ukjente ansatte.

Hvis produktet brukes av en skuespiller eller idrettsutøver du liker, vil du også prøve det. Det er forventet at folk vil tenke at hvis et produkt anbefales av en kjendis, må det være et godt produkt, og antallet mennesker som tar produktet eller tjenesten i hendene vil øke.

Denne kraften til Ã¥ tiltrekke kunder er en kraft som personen har oppnÃ¥dd ved Ã¥ bli en kjendis, og det antas at bare kjendisen selv kan bruke den. Ingen andre har lov til Ã¥ bruke den fritt. Denne “retten til Ã¥ utelukkende utnytte kundetiltrekning” er nettopp hva rettigheter til publisitet er.

Sammenligning av publisitetsrettigheter og lignende rettigheter

Forskjellen mellom publisitetsrettigheter og portrettrettigheter

Portrettrettigheter kan nevnes som en rettighet som er relatert til en persons utseende, pÃ¥ samme mÃ¥te som publisitetsrettigheter. Forskjellen mellom disse to rettighetene er “hva de beskytter”.

• Portrettrettigheter: Rettigheter som beskytter personlige interesser som personvern
• Publisitetsrettigheter: Rettigheter som beskytter kommersiell og økonomisk verdi

For eksempel, tenk deg at du driver en restaurant, og en berømt skuespiller A tilfeldigvis besøker. Du tar et hemmelig bilde og senere legger ut bildet pÃ¥ sosiale medier med teksten “Den berømte A har ogsÃ¥ besøkt oss!” for Ã¥ promotere restauranten.

I dette tilfellet, vil handlingen med å legge ut det hemmelig tatt bildet på sosiale medier være et problem med portrettrettigheter, da det involverer personvernet til personen som ble fotografert.

PÃ¥ den annen side, vil handlingen med Ã¥ prøve Ã¥ øke profitten ved Ã¥ annonsere “Den berømte A har ogsÃ¥ besøkt oss!” være et problem med publisitetsrettigheter, da det involverer den kommersielle og økonomiske verdien av kundetilstrømningen som følge av A’s navn og bilde.

For mer informasjon om portrettrettigheter, se artikkelen nedenfor.

Relatert artikkel: Forholdet mellom bilder og videoer postet med Instagrams story-funksjon og portrettrettigheter[ja]

Forskjellen mellom publisitetsrettigheter og opphavsrett

Opphavsrett kan også nevnes som en rettighet som har en økonomisk aspekt og er eksklusiv, på samme måte som publisitetsrettigheter.

Opphavsrett er en rettighet som er knyttet til “verk” (Artikkel 2, paragraf 1, nummer 1 i den japanske opphavsrettsloven) som har anerkjent kreativitet, og refererer til retten til Ã¥ utelukkende bruke et verk.

Imidlertid, siden den som har opphavsrett er “forfatteren” (Artikkel 2, paragraf 1, nummer 2 i den japanske opphavsrettsloven) som har skapt verket, kan det være tilfeller der rettighetshaveren er forskjellig fra personen som har publisitetsrettighetene.

For eksempel, tenk deg at det er bestemt å lage en plakat med den berømte idrettsutøveren B som modell for å annonsere en hendelse, og fotografen C tar et bilde. Hva skjer hvis en tredjepart får tak i dette bildet og bruker det som et magasincover uten å be om tillatelse fra noen?

I dette tilfellet, siden personen som er avbildet pÃ¥ bildet for plakaten er B, og bildet blir brukt med tanke pÃ¥ kundetilstrømningen som B tiltrekker, kan man si at B’s publisitetsrettigheter er problemet.

Men, siden personen som skapte verket, bildet for plakaten, er C som tok bildet, vil C i prinsippet være opphavsrettshaveren, og uautorisert bruk av bildet vil være i strid med C’s opphavsrett.

Imidlertid, i slike tilfeller, er det et spørsmål om opphavsretten til plakaten tilhører fotografen C personlig, eller selskapet som planla produksjonen av plakaten. For mer informasjon om opphavsrett i arbeid, se en annen artikkel.

Relatert artikkel: Hva er opphavsrett i arbeid? Forklaring av de fire kravene og hvordan en juridisk person kan oppnå opphavsrett[ja]

Tilfeller der retten til publisitet har blitt et problem

Som vi forklarte i begynnelsen, er retten til publisitet en rettighet som har blitt klargjort gjennom rettssaker. Nedenfor vil vi introdusere noen av rettssakene der retten til publisitet har blitt bestridt.

Mark Lester-saken

I dette tilfellet leverte filmselskapet en scene fra en film med barneskuespilleren Mark Lester, som var populær over hele verden pÃ¥ den tiden, til en TV-reklame uten hans tillatelse. I reklamen ble det lagt til en fortelling sammen med hans bilde, som sa “Mark Lester elsker det ogsÃ¥.”

Mark Lester søkte filmselskapet og godteriprodusenten som produserte reklamen om erstatning og en unnskyldningsannonse. Tokyo District Court uttalte,

“Det er tilfeller der sosial vurdering, berømmelse, inntrykk, etc. av skuespillere og andre kan oppnÃ¥ ønsket effekt for reklame og salgsfremmende aktiviteter for produkter og lignende ved Ã¥ bruke deres navn og portrett. Fra skuespillernes synspunkt har de en fordel ved Ã¥ kunne la en tredjepart eksklusivt bruke deres navn og portrett mot betaling pÃ¥ grunn av deres oppnÃ¥dde berømmelse.”

Tokyo District Court, June 29, 1976 (Showa 51) (1976)

og anerkjente bare kravet om erstatning mot filmselskapet.

I denne dommen, selv om ordet “rett til publisitet” ikke ble brukt, kan “fordelen med at skuespillere og lignende kan la en tredjepart eksklusivt bruke deres navn og portrett mot betaling” betraktes som et konsept som ligner pÃ¥ retten til publisitet.

Bubka Special 7-saken

I dette tilfellet ble det bestridt erstatning mot utgiveren av magasinet og andre fordi mange bilder som ble tatt av totalt 16 kvinnelige artister før deres debut og mens de gikk pÃ¥ gaten, ble publisert uten tillatelse i “Bubka Special vol.7”.

Tokyo High Court uttalte,

“Det er passende Ã¥ forstÃ¥ at det er tilfeller der handlinger som bruker berømmelsen, sosial vurdering, kjennskap, etc. av kjente underholdningspersonligheter, og portretter, etc. som uttrykker disse, og kundetiltrekningskraften de representerer uten tillatelse, utgjør en ulovlig handling som er forskjellig fra inntrenging i privatlivets rett, i samsvar med prinsippet om rettferdighet.”

Tokyo High Court, April 26, 2006 (Heisei 18) (2006)

og uttrykte en oppfatning om at juridisk beskyttelse bør gis til et konsept som ligner på retten til publisitet.

Deretter viste den en standard for å dømme om det er en krenkelse av retten til publisitet ved å vurdere om berømmelsen, sosial vurdering, kjennskap, portrett, etc. av kjente personer ble brukt for salg og fremme av publikasjoner, og om bruken av slike portretter, etc. tilsvarer uautorisert kommersiell bruk.

Pink Lady-saken

En viktig presedens der Høyesterett dømte om retten til publisitet er Pink Lady-saken. Dette er et tilfelle der utgiveren av et magasin ble søkt om erstatning for Ã¥ ha brukt et bilde av Pink Lady i en artikkel i et ukentlig magasin som introduserte en slankekur ved Ã¥ bruke Pink Lady’s koreografi.

Høyesterett uttalte,

“En person har rett til ikke Ã¥ bli utnyttet vilkÃ¥rlig, som stammer fra personlighetsrettighetene. Og portretter, etc. kan ha kundetiltrekningskraft for Ã¥ fremme salg av produkter, etc. Retten til Ã¥ utnytte denne kundetiltrekningskraften eksklusivt (heretter kalt “rett til publisitet”) er basert pÃ¥ den kommersielle verdien av portretter, etc. i seg selv, sÃ¥ det kan sies Ã¥ utgjøre en del av innholdet i de ovennevnte personlighetsrettighetene.”

Supreme Court, February 2, 2012 (Heisei 24) (2012)

og anerkjente for første gang eksistensen av retten til publisitet. I tillegg nevnte den som en standard for å dømme inntrenging,

“Handlinger som bruker portretter, etc. uten tillatelse, er ulovlige under tort law som krenker retten til publisitet nÃ¥r de kan sies Ã¥ ha som hovedformÃ¥l Ã¥ utnytte kundetiltrekningskraften som portretter, etc. har, som Ã¥ bruke portretter, etc. som et produkt, etc. som er et uavhengig objekt for beundring, ved Ã¥ feste portretter, etc. til produkter, etc. med det formÃ¥l Ã¥ differensiere dem, og ved Ã¥ bruke portretter, etc. som reklame for produkter, etc.”

Supreme Court, February 2, 2012 (Heisei 24) (2012)

og nevnte det også.

Imidlertid, i dette tilfellet, ble Pink Lady’s bilde bare brukt pÃ¥ 3 av omtrent 200 sider i det ukentlige magasinet, og innholdet i artikkelen var ikke en introduksjon til Pink Lady selv, men en introduksjon til minner om Ã¥ etterligne koreografien til Pink Lady’s sanger sammen med en forklaring pÃ¥ slankekur.

Høyesterett, som vurderte disse omstendighetene, uttalte at bildet av Pink Lady ble brukt utelukkende for å supplere innholdet i artikkelen, og det kunne ikke sies å ha som hovedformål å utnytte kundetiltrekningskraften som portretter, etc. har, og anerkjente ikke en krenkelse av retten til publisitet.

Gallop Racer-saken

Tilfellene vi har introdusert så langt har vært der menneskers rett til publisitet har blitt et problem, men Gallop Racer-saken er et tilfelle der retten til publisitet for en ting (en løpshest) ble et problem.

Eieren av løpshesten søkte spillselskapet og andre som brukte navnet på løpshesten uten tillatelse og produserte og solgte spillet, om å stoppe produksjon og salg av spillet og om erstatning på grunn av krenkelse av retten til publisitet.

Høyesterett uttalte klart at retten til publisitet for en ting ikke kan anerkjennes, selv om navnet på løpshesten, etc. har kundetiltrekningskraft, og det er ikke passende å anerkjenne en eksklusiv bruksrett, etc. for eieren av løpshesten uten grunnlag i lover og forskrifter (Supreme Court, February 13, 2004 (Heisei 16) (2004)).

Bakgrunnen for denne dommen er at lover og forskrifter som handler om immaterielle rettigheter, som varemerkeloven og opphavsrettsloven, bestemmer en eksklusiv bruksrett for bruk av navnet på en ting, etc.

Fremtidige diskusjoner om rettigheter til publisitet

Naturen til rettigheter til publisitet

Rettigheter til publisitet, som beskytter kommersiell verdi, har tidligere blitt betraktet som en del av “eiendomsrettigheter”. Men Høyesterett har bestemt at de stammer fra “personlighetsrettigheter” (Høyesterettsdom 2. februar 2012 (Heisei 24), MinshÅ« Vol. 66, No. 2, p. 89).

Om forfatterens moralske rettigheter, som er en av personlighetsrettighetene, fastslÃ¥r den japanske opphavsrettsloven § 59[ja] at “forfatterens moralske rettigheter er eksklusive for forfatteren og kan ikke overføres”. Hvis vi tenker pÃ¥ samme mÃ¥te, kan det antas at rettigheter til publisitet, som stammer fra personlighetsrettigheter, ikke kan overføres.

I tillegg sier den japanske sivilloven § 896[ja] at “arvinger overtar alle rettigheter og plikter som tilhørte arvelaterens eiendom fra tidspunktet for arvens begynnelse. Men dette gjelder ikke for ting som var eksklusive for arvelateren”, og personlighetsrettigheter, som er rettigheter eksklusive for en person, kan ikke arves.

Dermed vil rettigheter til publisitet for kjendiser og profesjonelle idrettsutøvere ikke bli overført til arvingene etter deres død. Men dette reiser spørsmålet om hvem som kan bruke dem fritt når det ikke lenger er noen rettighetshaver.

Rettigheter til publisitet på nettet

De fleste av sakene vi har presentert så langt har involvert publisering av bilder av kjendiser og lignende i trykte medier, men vi forventer at håndteringen av slike saker på internett, som på sosiale medier og videodelingsnettsteder, vil bli et problem i fremtiden.

Det digitale miljøet er forskjellig fra trykte medier, og det er en risiko for at innlegg fra alminnelige mennesker kan spres bredt over hele verden.

Det gjenstår å se hvordan disse egenskapene vil bli tatt i betraktning når man vurderer om det har skjedd en krenkelse av rettighetene til publisitet, og om de samme vurderingskriteriene og rammene for avgjørelser som tidligere rettsavgjørelser vil bli brukt. Selv med tidligere rettsavgjørelser som grunnlag, vil det sannsynligvis fortsette å være diskusjoner om rettigheter til publisitet i fremtiden.

Oppsummering: Overlat vurderingen av krenkelse av publisitetsrettigheter til en advokat

Bedrifters reklameaktiviteter som bruker kjendiser, idrettsutøvere og influensere vil sannsynligvis bli mer aktive i fremtiden, og endre formen på grunn av mangfoldet av reklamemetoder som sosiale medier.

På den annen side, øker også behovet for å nøye vurdere om disse annonsene krenker publisitetsrettighetene. Når du vurderer om reklamen du har laget krenker subjektets rettigheter, anbefaler vi at du konsulterer en advokat med spesialisert kunnskap og rik erfaring.

Tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og juss. I de senere år, hvis informasjon om rykteskader og ærekrenkelser som har spredt seg på nettet blir oversett, kan det føre til alvorlig skade. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere rykteskader og flammekrig. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirma’s hÃ¥ndteringsomrÃ¥der: Rykteskade tiltak[ja]