Er det en opphavsrettskrenkelse å reposte (retweete) bilder som er lagt ut uten tillatelse?

Sosiale medier er blitt et viktig verktøy for informasjonsformidling, ikke bare for enkeltpersoner, men også for bedrifter. Å bruke tiltalende bilder i kommunikasjon kan være effektivt for PR og salgsfremmende aktiviteter, men hvis disse bildene er brukt uten tillatelse fra opphavspersonen, kan bedriften utilsiktet risikere å krenke opphavsretten. Spesielt kan ansattes tankeløse retweeting eller deling utvikle seg til en situasjon som skader hele bedriftens omdømme.

I denne artikkelen vil vi diskutere det viktige spørsmålet: “Kan et selskap bli holdt ansvarlig for opphavsrettsbrudd hvis de sprer bilder som er postet uten tillatelse?” Vi vil forklare dette ved å bruke faktiske eksempler og relevante rettsavgjørelser i Japan.

Forholdet mellom spredning på sosiale medier og opphavsrett i Japan

Sosiale medier er et viktig kommunikasjonsverktøy for både individer og bedrifter i vår tid, hvor informasjon sprer seg i et øyeblikk. Imidlertid, på grunn av deres høye spredningsevne, oppstår det også lett problemer knyttet til opphavsrett. Spesielt er det slik at opphavsrettsbeskyttede verk som bilder og videoer lett blir kopiert og repostet, noe som fører til at de sprer seg på måter som rettighetshaverne ikke har til hensikt.

Opphavsrettsloven gir opphavspersonen, som har skapt et verk, ulike rettigheter og forbyr handlinger som krenker disse rettighetene. Det er viktig å merke seg at opphavsrettskrenkelser kan oppstå ikke bare ved forsettlig handling, men også ved uaktsomhet eller i tilfeller hvor man ikke var klar over det.

Hva er de juridiske aspektene ved “spredning” på sosiale medier? To sentrale rettigheter som kan nevnes er “rett til reproduksjon” og “rett til offentlig overføring”.

Rett til reproduksjon er retten til å kopiere eller skrive ut et verk. Når man bruker funksjoner som retweet eller deling for å vise et bilde på sin egen konto, blir bildet midlertidig lagret som cache-data for å vises på informasjonsbehandlingsterminalens skjerm, noe som kan innebære en krenkelse av reproduksjonsretten.

Rett til offentlig overføring er retten til å sende eller gjøre et verk tilgjengelig for offentligheten via internett eller andre kommunikasjonslinjer. Ved å retweete eller dele slik at et bilde blir tilgjengelig for ens følgere eller et ubestemt antall personer, kan dette innebære en krenkelse av retten til offentlig overføring.

Relatert artikkel: Forholdet mellom publisering av bilder uten samtykke og opphavsrett[ja]

Saken om Tweets og Retweets på Twitter (nå X) i Japan

Å laste opp opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse på nettet eller sosiale medier bryter med opphavsrettsloven. Men hva skjer når man retweeter en tweet med et bilde som er lastet opp uten tillatelse?

I henhold til Twitter (nå X) sine retningslinjer, kan det å retweete en annens tweet med bilde også innebære en mulig krenkelse av opphavsretten, ifølge en dom fra Høyesterett i Japan.

I denne saken var saksøkeren en profesjonell fotograf. Saksøkeren hadde lagt til teksten “Ⓒ (opphavspersonens navn)” i hjørnet av et bilde av en liljekonvall og publisert dette bildet på sin egen nettside. Fotografen krevde avsløring av informasjon om avsenderen fra Twitter Inc. (den japanske filialen Twitter Japan Co., Ltd. og hovedkontoret Twitter Inc.), etter at bildet av liljekonvallen ble ulovlig lastet opp (selskapsnavn og andre detaljer er som de var på det tidspunktet).

En ukjent person A hadde lastet opp bildet som sin profilbilde uten fotografens tillatelse. Dette førte til at bildet automatisk ble lagret og vist på en URL for lagring av Twitter-profilbilder, og bildet ble vist på As tidslinje.

En ukjent person B tweetet bildet uten fotografens tillatelse, noe som førte til at bildet automatisk ble lagret og vist på en URL for lagring av Twitter-bilder, og bildet ble vist på URL-en for tweeten og på Bs tidslinje.

Ukjente personer CDE retweetet Bs tweet, noe som førte til at bildet ble vist på hver av deres tidslinjer.

Saksøkeren hevdet at visningen av bildet via kontoene A og B krenket retten til offentlig overføring (opphavsrettsloven § 23, første ledd). Twitter Inc. bestridte ikke at det å sette et bilde som profilbilde eller å tweete et bilde uten tillatelse kunne krenke retten til offentlig overføring. Det som var omstridt i denne saken, var retweet-aktiviteten til CDE. Det ble debattert om retweeting av bildet og dermed visningen av det, krenket saksøkerens opphavsrett eller ikke.

Relatert artikkel: Opphavsrett og forfatterskap ved bildeinnlegg[ja]

Partenes påstander i en japansk rettssak

Saksøkeren hevdet brudd på:

• rettigheten til offentlig overføring
• rettigheten til å bevare verkets integritet
• rettigheten til å bli navngitt som opphaver
• rettigheten til å beskytte ære og omdømme

La oss se nærmere på hver av disse påstandene.

Saksøkeren hevdet at ikke bare de som postet bilder med tweets, men også de som retweetet disse tweetene, krenket rettigheter som retten til offentlig overføring ved å vise uautoriserte kopierte bilder i tidslinjen gjennom retweeting, noe som utgjør en krenkelse av opphavsretten.

I tillegg hevdet saksøkeren at Twitter automatisk beskjærer bilder som vises i tidslinjen gjennom retweeting (såkalt “inline linking”), og at denne beskjæringshandlingen krenker retten til å bevare verkets integritet (Opphavsrettsloven Artikkel 20, paragraf 1). Rettigheten til å bevare verkets integritet refererer til retten til å forhindre uautoriserte endringer av innholdet eller tittelen på ens eget verk.

Ytterligere hevdet saksøkeren at beskjæringen gjorde det umulig å identifisere opphaverens navn, noe som også krenket retten til å bli navngitt som opphaver.

Saksøkeren hevdet også at retweeting av innlegget ga inntrykk til seerne av at saksøkerens fotografi var et “verdiløst verk som kan brukes uten tillatelse”, noe som krenket retten til å beskytte ære og omdømme (Opphavsrettsloven Artikkel 113, paragraf 6).

Twitter Inc. på sin side hevdet at “de som retweeter ikke selv sender bildedata, men bare sender data som er uavhengig av bildet, og derfor ikke krenker retten til offentlig overføring.”

Twitter Inc. motsatte seg også saksøkerens påstand om at beskjæringen krenket opphaverens moralske rettigheter, med følgende argumenter:

• På grunn av Twitters spesifikasjoner, blir beskjæringen utført på internettbrukerens datamaskin, så den som utfører beskjæringshandlingen er ikke den som retweeter, men internettbrukeren, og dermed er det ikke et brudd på retten til å bevare verkets integritet eller retten til å bli navngitt som opphaver.
• Beskjæringen skjer automatisk og mekanisk av Twitters system for å vise flere bilder på en begrenset skjerm uten problemer, og er derfor en “uunngåelig” (Opphavsrettsloven Artikkel 20, paragraf 2, punkt 4) endring, og krenker ikke retten til å bevare verkets integritet.
• Retweeting av innlegget antas ikke å redusere saksøkerens objektive ære og omdømme, så retten til å beskytte ære og omdømme er ikke etablert.

Relatert artikkel: Hva er opphaverens moralske rettigheter og beskyttelse av ære eller omdømme?[ja]

Avgjørelsen fra Tokyo tingrett: Klagers krav avvist

Tokyo tingrett vurderte i første instans CDEs retweet-handling som følger:

• Retweet-handlingen førte automatisk til at en inline-link til URL-en i tidslinjen ble opprettet, og direkte overføring av bildefildata fra nevnte URL til brukerens datamaskin eller annen enhet ble etablert.
• Ettersom ingen data om distribuert informasjon ble sendt til hver URL, og det ikke ble utført noen overføring av slike data fra URL-en til brukerens enhet, anses retweet-handlingen i seg selv ikke for å overføre eller muliggjøre overføring av nevnte data.

Basert på disse punktene, konkluderte retten med at det ikke forelå noen offentlig overføring. Videre, siden bildets fil ikke ble endret på grunn av retweet-mekanismen, ble det ikke ansett som en krenkelse av retten til å bevare verkets integritet, og siden det ikke var noen tilgjengeliggjøring eller presentasjon av bildet til offentligheten fra de som utførte retweeten, ble det heller ikke ansett som en krenkelse av retten til å bli navngitt.

Klageren hevdet at overføringen av bildefilen fra URL-en for distribuert informasjon til klientens datamaskin som følge av retweet-handlingen, utgjorde en automatisk offentlig overføring, og at de som utførte retweeten burde anses som ansvarlige for dette, og dermed utgjorde en krenkelse av retten til offentlig overføring.

Men ettersom det var B som lastet opp bildefilen til Twitters server og dermed gjorde den tilgjengelig for offentlig overføring, ble det ansett at B skulle anses som den ansvarlige for overføringen. Retten påla derfor A og B å avsløre informasjon om avsenderen, men avviste å pålegge CDE å avsløre tilsvarende e-postadresse (dom fra Tokyo tingrett, 15. september 2016 (Heisei 28)).

Klageren var misfornøyd med dette og anket avgjørelsen.

Avgjørelsen fra den japanske høyere domstolen for immaterielle rettigheter: Delvis anerkjennelse av saksøkers krav

I andre instans konkluderte den japanske høyere domstolen for immaterielle rettigheter med at det ikke kunne fastslås at de som retweetet var hovedaktørene i bruddet på retten til offentlig overføring av CDE, og at retweet-aktiviteten ikke nødvendigvis gjorde det enklere å utføre en automatisk offentlig overføring. Derfor kunne retweeterne ikke anerkjennes som medvirkende til overtredelsen.

Domstolen anerkjente heller ikke brudd på reproduksjonsretten, da kun dataene av det opphavsrettsbeskyttede fotografiet ble overført, og retweeting førte ikke til at verket ble kopiert. Videre, siden det ikke ble funnet brudd på retten til offentlig overføring, var det heller ikke grunnlag for å anerkjenne medvirkning til en slik overtredelse, og domstolen kom til samme konklusjon som i første instans.

På den annen side vurderte domstolen brudd på opphavspersonens personlighetsrettigheter. Når det gjelder retten til å bevare verkets integritet, konkluderte domstolen med at bildet var et verk som kreativt uttrykte tanker eller følelser, og dermed kunne anses som et opphavsrettsbeskyttet verk innenfor litteratur, vitenskap, kunst eller musikk. Imidlertid ble bildet ansett som endret som et resultat av retweet-aktiviteten, da plassering og størrelse ble spesifisert når det ble vist på CDEs konto, og dermed ble det anerkjent som en krenkelse av retten til å bevare verkets integritet. Videre, siden den profesjonelle fotografens navn ikke lenger ble vist ved visning av bildet, ble det ansett at retweeterne hadde krenket fotografens rett til å ha navnet sitt vist ved offentlig tilgjengeliggjøring eller presentasjon av verket.

Den japanske høyere domstolen for immaterielle rettigheter avviste også argumentet om at endringene som fulgte med retweet-aktiviteten var “uunngåelige” endringer i henhold til opphavsrettslovens artikkel 20, paragraf 4, siden retweet-aktiviteten involverte uautorisert tweeting av bildet fra kontoen uten fotografens samtykke, og dermed kunne ikke de medfølgende endringene anses som “uunngåelige”.

Når det gjelder retten til å bevare ære og omdømme, fant domstolen ikke at det forelå noen krenkelse. Grunnen til dette var at selv om fotografiet ble vist sammen med karakterer fra Sanrio og Disney, kunne det ikke umiddelbart gi inntrykk av at verket var av lav verdi eller billig, og dermed kunne det ikke anses som et verk som det var greit å bruke uten tillatelse.

Som et resultat av dette ble Twitter pålagt å avsløre e-postadressene til eierne av kontoene A, B og CDE (Japansk høyere domstol for immaterielle rettigheter, 25. april 2018 (Heisei 30)).

Twitter var uenig i denne avgjørelsen og anket. Anken ble akseptert, og saken vil derfor bli vurdert av Japans høyesterett.

Høyesteretts avgjørelse: Anerkjennelse av brudd på retten til navnevisning under japansk lov

Høyesterett i Japan avgjorde kun på bruddet av retten til navnevisning, etter å ha utelatt brudd på retten til å bevare identitet fra grunnene til anken ved aksept av ankesaken.

Twitter Inc. argumenterte i sin påstand at hver enkelt retweeter ikke hadde brukt opphavsrettsbeskyttet materiale gjennom sine retweets, og derfor ikke hadde “gjort verket tilgjengelig for offentligheten eller presentert det” i henhold til opphavsrettslovens artikkel 19, paragraf 1. Videre, ved å klikke på bildene i retweet-artiklene, kunne brukerne se det originale bildet med navnevisning, og dermed kunne det hevdes at retweeterne hadde vist opphavspersonens navn “i samsvar med hvordan opphavspersonen allerede hadde vist det” (samme artikkel, paragraf 2). Derfor hevdet de at dommen fra den opprinnelige retten, som anerkjente brudd på retten til navnevisning gjennom retweets, inneholdt feil i tolkningen og anvendelsen av opphavsrettsloven.

Imot dette, anerkjente Høyesterett bruddet på retten til navnevisning og avviste anken.

Årsakene til dette var som følger:

• Selv om brukerne kan se det originale bildet med navnevisning ved å klikke på bildene, er det bare å si at navnevisningen eksisterer på en separat nettside fra nettsiden der bildene vises.
• Brukere som besøker nettsiden vil ikke se opphavspersonens navn med mindre de klikker på bildene, og det er ingen omstendigheter som tyder på at brukere normalt ville klikke på disse bildene.

Derfor konkluderte Høyesterett at det å kunne se det originale bildet med navnevisning ved å klikke på bildene i retweet-artiklene ikke utgjør en visning av opphavspersonens navn fra retweeterens side.

Slik ble dommen fra Intellectual Property High Court bekreftet, og det ble klart at retweets kan utgjøre et brudd på opphavsrettens personlighetsrettigheter i Japan, og at informasjon kan bli avslørt gjennom utlevering av senderinformasjon selv når man retweeter andres bilder i henhold til Twitters funksjoner (Høyesterettsdom fra 21. juli i Reiwa 2 (2020)[ja]).

Det skal bemerkes at selv om Høyesterett utelukket brudd på retten til å bevare identitet fra grunnene til anken og kun vurderte brudd på retten til navnevisning, kan det være at så lenge brudd på retten til navnevisning ble anerkjent, ble rettighetsbruddet ansett som bekreftet, og dermed var vurderingen av retten til å bevare identitet ikke avgjørende.

Likevel, i Intellectual Property High Court ble det avgjort at “trimming av et verk kan utgjøre et brudd på retten til å bevare identitet”, og Høyesterett har ikke avvist denne avgjørelsen. Det kan også argumenteres for at Høyesteretts syn på retten til navnevisning gjelder for retten til å bevare identitet.

Oppsummering: Rådfør deg med en advokat ved opphavsrettsbrudd på sosiale medier

I denne artikkelen har vi forklart risikoen for uautorisert spredning av bilder og opphavsrettsbrudd på sosiale medier. Spesielt har Høyesteretts dom fra 21. juli i Reiwa 2 (2020) klargjort at retweeting kan utgjøre et opphavsrettsbrudd, noe som understreker behovet for forsiktighet ved spredning av informasjon.

Opphavsrettsloven er kompleks, og vurderingene varierer fra sak til sak. “Jeg visste ikke om det” er ikke alltid en gyldig unnskyldning for å unngå ansvar. Hvis du er usikker på om din bedrifts bruk av sosiale medier kan innebære et opphavsrettsbrudd, eller hvis du allerede er involvert i en tvist om opphavsrettsbrudd, anbefaler vi at du umiddelbart konsulterer en advokat.

Relatert artikkel: Blir bruk av skjermbilder fra Twitter opphavsrettsbrudd? En forklaring på dommen fra Reiwa 5 (2023)[ja]

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma kombinerer omfattende erfaring innen IT, spesielt internett, og juridiske tjenester i Japan. I de senere årene har opphavsrettsbrudd på nettet fått økt oppmerksomhet. Vårt firma har et spesialisert team av erfarne advokater som arbeider med å utvikle strategier for å håndtere disse problemene. Vennligst se den følgende artikkelen for detaljer.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: IT- og immaterialrettslige tjenester for ulike selskaper[ja]