MONOLITH LAW OFFICE+81-3-6262-3248Hverdager 10:00-18:00 JST [English Only]

MONOLITH LAW MAGAZINE

Internet

Blitt ærekrenket på LINE! Kan du saksøke? Forklaring med eksempler

Internet

Blitt ærekrenket på LINE! Kan du saksøke? Forklaring med eksempler

「LINE」 er nå den mest brukte chat-appen i Japan. Mange bruker daglig gruppe-LINE for å samtale med flere personer samtidig.

Men på den annen side, siden gruppe-LINE kan ha fra noen få personer til opptil 500 deltakere, kan det avhengig av bruken oppstå ulike problemer.

I denne artikkelen vil vi forklare, basert på eksempler, om det er mulig å saksøke noen for ærekrenkelse på LINE.

Kan man saksøke for ærekrenkelser på en gruppechat i LINE?

For å avgjøre om man kan saksøke for ærekrenkelser på en gruppechat i LINE, må man vurdere om innlegget kan anerkjennes som “ærekrenkelse”. Derfor er det nyttig å se på hvordan “ærekrenkelse” behandles i japansk lov og hvordan domstolene har vurdert slike saker.

Den juridiske betydningen av ærekrenkelse er bred og omfatter to typer ulovlige handlinger: de som faller inn under straffelovens ærekrenkelses- eller fornærmelsesforbrytelser, og de som faller inn under sivilrettens ulovlige handlinger. Vi vil forklare begge typene.

Krav for å etablere ærekrenkelse og fornærmelse

La oss først se på kravene for å etablere ærekrenkelse og fornærmelse i henhold til den japanske straffeloven.

・Ærekrenkelse (japansk straffelov §230)
① Offentlig
② Angi fakta
③ Krenke en persons ære

・Fornærmelse (japansk straffelov §231)
① Uten å angi fakta
② Offentlig
③ Fornærme en person

Når vi sammenligner kravene for å etablere begge forbrytelsene, kan det virke som om “krenke ære” og “fornærme” er forskjellige handlinger, men faktisk refererer begge til å redusere en persons sosiale anseelse.

Derfor er forskjellen mellom de to forbrytelsene om det er angitt fakta eller ikke.

Imidlertid er det viktig å merke seg offentlighetskravet i forhold til ærekrenkelse og fornærmelse på LINE-grupper.

“Offentlig” refererer til en tilstand der en ubestemt eller stor gruppe mennesker kan gjenkjenne det.

Hvis vi anvender dette på LINE-grupper, for eksempel, er ærekrenkelse og fornærmelse i en “åpen chat” hvor en ubestemt mengde mennesker fritt kan komme og gå, relativt lett å anse som offentlig. På den annen side er det mindre sannsynlig at offentlighetskravet oppfylles i tilfeller av ærekrenkelse og fornærmelse i en invitasjonsbasert, liten LINE-gruppe.

Forskjellen mellom ærekrenkelse og krenkelse av æresfølelse

Japansk sivilrett beskytter ikke eksplisitt “ærekrenkelse” eller “fornærmelse” slik strafferetten gjør, men ifølge rettspraksis kan erstatning kreves dersom det anses som en ulovlig handling (sivilrettslov 709).

Det finnes to typer ulovlige handlinger som kan falle inn under dette: ærekrenkelse og krenkelse av æresfølelse.

Vi vil forklare forskjellen mellom disse to nedenfor.

Hva er ærekrenkelse i sivilretten?

I rettspraksis er ærekrenkelse i sivilretten definert som følger:

Æresretten refererer til en persons rett til å motta en objektiv vurdering av deres karakter, rykte og troverdighet fra samfunnet, altså en rett til sosial vurdering. Denne retten gjelder både enkeltpersoner og juridiske personer. Æresretten i henhold til den japanske sivilrettens artikkel 723 refererer også til sosial ære, og inkluderer ikke en persons subjektive vurdering av sin egen personlige verdi (merknad: dette omtales som æresfølelse senere).

Høyesterettsdom, 18. desember Showa 46 (1971), Minshu Vol. 24, No. 13, s. 2151

Med andre ord, ærekrenkelse i sivilretten innebærer en krenkelse av æresretten. Hvis man presenterer fakta som reduserer en persons sosiale vurdering, anses dette som en ulovlig handling i form av ærekrenkelse. Hvorvidt en persons sosiale vurdering reduseres, vurderes i rettspraksis basert på en vanlig lesers normale lesemåte og oppmerksomhet.

For eksempel er påstander som “har forbindelser til antisosiale krefter” et typisk eksempel. For en mer detaljert forklaring på hvilke spesifikke påstander som kan sies å redusere sosial vurdering, se artikkelen nedenfor.

Relaterte artikler: Hva innebærer en reduksjon i sosial vurdering for at ærekrenkelse skal være oppfylt? En advokat forklarer[ja]

Forskjeller og likheter med ærekrenkelse i strafferetten

Det er diskusjon om hvorvidt offentlighet er nødvendig for ærekrenkelse i sivilretten, men i rettspraksis anses offentlighet også som nødvendig for ærekrenkelse i sivilretten.

Derfor er det i praksis ingen vesentlige forskjeller i vilkårene for ærekrenkelse mellom sivilretten og strafferetten.

Hva er krenkelse av æresfølelse?

På den annen side refererer æresfølelse til en persons subjektive vurdering av sin egen personlige verdi. Derfor er æresfølelse det som blir psykisk såret av subjektive uttrykk som ikke inneholder faktiske påstander, som for eksempel “idiot” eller “tulling”.

Men betyr det at det alltid er ulovlig å si “idiot” eller “tulling”? Nei, det er ikke tilfelle.

Høyesterett har uttalt følgende om dette:

Først når det kan anses som en fornærmelse som går utover det som er akseptabelt etter samfunnets normer, kan det anerkjennes som en krenkelse av personlige interesser.

Høyesterettsdom 13. april Heisei 22 (2010) Minshu Vol. 64, No. 3, s. 758

Med andre ord, hvis det går utover det som er akseptabelt etter samfunnets normer, kan det anses som en ulovlig handling som krenker æresfølelsen.

For eksempel, hvis man gjentatte ganger bruker ord som “stygg” og fortsetter å fornærme med utsagn som “Hvordan kan du være stygg selv på redigerte bilder, lol”, kan det anses som en krenkelse av æresfølelsen som går utover det som er akseptabelt etter samfunnets normer.

For en mer detaljert forklaring på når en handling kan anses som en krenkelse av æresfølelsen, vennligst se artikkelen nedenfor.

Relatert artikkel: Nettmobbing og krenkelse av æresfølelse[ja]

Vær oppmerksom på at når du krever erstatning for krenkelse av æresfølelse, er det viktig å merke seg at kravet om offentlighet, som ble forklart i delen om strafferettslig og sivilrettslig ærekrenkelse, ikke gjelder her (se også Tokyo District Court-dommen 18. januar Heisei 31 (2019)).

Rettssaker om innlegg i LINE-grupper

La oss se hvordan domstolene har vurdert faktiske saker i LINE-grupper.

Saksoversikt

I denne saken krevde saksøker erstatning og oppreisning for tort og svie fra en av medlemmene (saksøkte) i en LINE-gruppe bestående av fem personer, inkludert konene til kolleger som jobbet på samme arbeidsplass som saksøker. Saksøker hevdet at saksøkte hadde sendt meldinger i LINE-gruppen som krenket saksøkers æresfølelse.

Meldingene sendt av saksøkte var som følger:

  • «Årets største pervers informasjon! Det er XX (saksøker).»
  • «Denne personen er utrolig dum og skitten, så vær forsiktig alle sammen!»
  • «Min mann hjalp denne personen med arbeid, men han gjør skitne ting uten å nøle!»
  • «Selv om han har lang fartstid i selskapet, kan han ikke jobbe (haha).»
  • «Selv om ingen sier det høyt, blir han gjort narr av (lol) (haha). Stakkars! Han er en ekte idiot! En ubrukelig fyr! (haha)»
  • «Og denne XX (saksøker) har også trakassert meg! Han oppfører seg som en stalker! En ekte drittsekk i sin alder!!!»

Hovedspørsmål

Hovedspørsmålet i denne saken var om det var nødvendig å oppfylle kravet om offentlighet som en forutsetning for krenkelse av æresfølelse.

Saksøker hevdet at:

«Saksøktes handling med å sende meldingene førte til at innholdet ble sett av både saksøker og kolleger, ikke bare av medlemmene i LINE-gruppen.»

Mens saksøkte hevdet at:

«LINE-gruppen hadde kun fire medlemmer utenom saksøkte, og meldingene ble ikke sendt til en ubestemt eller stor gruppe mennesker, og de ble heller ikke lagt ut på internett.»

Saksøkte hevdet derfor at handlingen med å sende meldingene ikke oppfylte kravet om offentlighet.

Domstolens vurdering: Kravet om offentlighet er unødvendig for krenkelse av æresfølelse

Domstolen konkluderte med at kravet om offentlighet er unødvendig for krenkelse av æresfølelse, og uttalte:

«Saksøker krever erstatning for krenkelse av æresfølelse, ikke for ærekrenkelse, og derfor er kravet om offentlighet unødvendig.»

Tokyo tingrett, 18. januar Heisei 31 (2019)

Om meldingene krenket saksøkers æresfølelse, uttalte domstolen:

«Meldingene inneholdt ikke bare fornærmelser, men også grunnløse påstander om at saksøker hadde brukt skitne triks for å skade saksøktes ektemann, at han ikke kunne jobbe til tross for lang fartstid, og at han hadde stalket saksøkte. Videre ble saksøker sammenlignet med en mistenkt i en faktisk seriemordssak, noe som alvorlig krenket saksøkers æresfølelse.»

Samme

Domstolen anerkjente derfor krenkelsen av æresfølelse.

Videre, med hensyn til at handlingen var en engangshendelse og at saksøkte hadde innrømmet handlingen og uttrykt ønske om å be om unnskyldning til saksøker, ble saksøkte pålagt å betale 300 000 yen i oppreisning, 30 000 yen i advokathonorarer, totalt 330 000 yen i erstatning.

Relaterte artikler: Kan ærekrenkelse oppstå gjennom LINE, Twitter DM, e-post osv.? Muligheten for å identifisere avsenderen[ja]

Rettssak om LINE-meldinger

Deretter vil vi forklare domstolens vurdering av LINE-meldinger.

Sakens oversikt

I denne saken krevde saksøkeren erstatning for tort basert på ærekrenkelse, primært på grunn av meldinger sendt av saksøkte i en LINE-samtale med en venn, og subsidiært for krenkelse av æresfølelse.

Meldingene sendt av saksøkte var som følger:

  • Pass på denne fyren
  • Han driver med svindel og andre ting
  • En bekjent av meg ble lurt av ham

Hovedspørsmål

I denne saken var det et spørsmål om offentlighetskravet kunne oppfylles selv om uttrykkene var rettet mot et begrenset antall personer, dersom det var stor sannsynlighet for at uttrykkene kunne videreformidles til tredjeparter (den såkalte teorien om spredning).

Saksøkeren hevdet at “meldingene inneholder fakta som reduserer saksøkerens sosiale anseelse” og at “det er svært sannsynlig at informasjonen vil spre seg til et ubestemt antall personer”.

På den annen side hevdet saksøkte at “meldingene ble sendt i en en-til-en-relasjon til en bestemt venn og inneholder fakta, og det er ingen grunn til å tolke det som offentliggjøring av fakta”.

Domstolens vurdering: LINE-meldinger kan utgjøre ærekrenkelse selv om de er rettet mot et begrenset antall personer

Med hensyn til spredning av LINE-meldinger, indikerte domstolen muligheten for å anerkjenne dette som følger:

Generelt sett er det enkelt å videresende meldinger via LINE, og det kan sies at det er en mulighet for at de sprer seg til andre.

Tokyo distriktsdomstol, 10. mars Reiwa 3 (2021)

Med andre ord, selv om meldinger sendt via LINE er rettet mot et begrenset antall personer, kan de fortsatt oppfylle offentlighetskravet.

Imidlertid er det noen rettsavgjørelser som er tilbakeholdne med å anerkjenne offentlighetskravet basert på en slik “abstrakt mulighet” for spredning (Tokyo distriktsdomstol, 8. oktober Heisei 20 (2008)), og i praksis kreves det en “konkret mulighet” for spredning.

Videre er dette synspunktet nært knyttet til kravet om redusert sosial anseelse. I denne saken vurderte domstolen at meldingene ikke reduserte saksøkerens sosiale anseelse som følger:

Handlingene besto i at saksøkte kun sendte meldinger til den aktuelle vennen, og det er ingen konkrete omstendigheter som tyder på at meldingene ble videresendt til tredjeparter eller offentliggjort på internett, og derfor er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å anerkjenne at saksøkerens sosiale anseelse ble redusert.

Samme kilde

Som nevnt ovenfor, vurderes reduksjon av sosial anseelse basert på en gjennomsnittlig leser. Uttrykk som “han driver med svindel og andre ting”, som indikerer kriminelle handlinger, vil vanligvis redusere sosial anseelse.

Imidlertid, i praksis, selv om uttrykkene generelt reduserer sosial anseelse, vil ærekrenkelse ikke bli anerkjent med mindre graden av reduksjon overstiger en viss terskel (Tokyo distriktsdomstol, 19. september Heisei 26 (2014)).

I denne saken ble det vurdert at “det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å anerkjenne at saksøkerens sosiale anseelse ble redusert”, fordi meldingene ble sendt i en en-til-en-relasjon og det ikke var noen konkret mulighet for spredning til tredjeparter, og derfor ble graden av reduksjon i sosial anseelse vurdert som lav.

Omvendt, hvis det for eksempel er omstendigheter der avsenderen tidligere har avslørt hemmeligheter, og det er en konkret mulighet for at ærekrenkende meldinger kan spre seg til tredjeparter, kan det være mulig å anerkjenne en reduksjon i sosial anseelse.

Videre, med hensyn til krenkelse av æresfølelse, vurderte domstolen at “handlingene ikke utgjør en fornærmelse som overskrider grensene for hva som er tillatt i henhold til samfunnets normer”, basert på at saksøkte kun sendte meldinger til den aktuelle vennen og at informasjonen var abstrakt.

Relatert artikkel: Seks eksempler på saker der ærekrenkelse ikke ble anerkjent, forklart av en advokat[ja]

LINEs rådgivningstjeneste for ærekrenkelser

Vi introduserer rådgivningstjenester for de som er plaget av ærekrenkelser på LINE.

Japanske Helse- og Velferdsdepartementet: Mamorouyo Kokoro

Japanske Helse- og Velferdsdepartementet: Mamorouyo Kokoro[ja]

Japanske Helse- og Velferdsdepartementet har opprettet en nettside som introduserer rådgivningstjenester for de som har bekymringer. Siden inneholder lenker til nasjonale fellesnumre som kobler til offentlige rådgivningstjenester i din region eller by, samt lenker til LINE og online chat. Hvis du har bekymringer, bør du søke råd her.

▷Ønsker du å konsultere via telefon?
Enhetlig rådgivningstelefon for mental helse (Navi Dial): 0570-064-556
Yorisoi Hotline (gratisnummer): 0120-279-338

▷Ønsker du å konsultere via sosiale medier?
Non-profit organisasjon Tokyo Mental Health Square: https://www.npo-tms.or.jp/public/kokoro_hotchat/[ja]
Non-profit organisasjon Anata no Ibasho: https://talkme.jp/[ja]

Japanske Innenriksdepartementet: Senter for ulovlig og skadelig informasjon

Senter for ulovlig og skadelig informasjon[ja]

Dette er en gratis rådgivningstjeneste for håndtering av problemer som ærekrenkelser, æreskrenkelse, brudd på personvern, menneskerettighetsbrudd og brudd på opphavsrett på internett, samt metoder for å be om fjerning av slike innlegg.
https://ihaho.jp/[ja]

Konsultere en advokat

Hvis du har blitt ærekrenket i en LINE-gruppe og ønsker å kreve erstatning fra motparten, bør du konsultere en advokat. Ved å konsultere en advokat, som er en juridisk ekspert, kan du gjennomføre rettsprosessen smidig og løse problemet raskt.

Oppsummering: Hvis du blir ærekrenket på LINE, kan det utgjøre en ulovlig handling

Hvis du blir involvert i problemer som ærekrenkelser eller lignende i en LINE-gruppe, og ærekrenkelse eller krenkelse av æresfølelse blir anerkjent, kan du ha mulighet til å forfølge sivilrettslig ansvar for ulovlig handling mot den som postet meldingen, og kreve erstatning.

Det kan imidlertid være vanskelig å avgjøre om ærekrenkelse eller krenkelse av æresfølelse er til stede.

Derfor, hvis du vurderer juridiske tiltak mot problemer som ærekrenkelser i en LINE-gruppe, inkludert om meldingen utgjør ærekrenkelse eller krenkelse av æresfølelse, bør du absolutt rådføre deg med en erfaren advokat.

Monolith Advokatfirmas praksisområder: Tiltak mot rykteproblemer[ja]

Managing Attorney: Toki Kawase

The Editor in Chief: Managing Attorney: Toki Kawase

An expert in IT-related legal affairs in Japan who established MONOLITH LAW OFFICE and serves as its managing attorney. Formerly an IT engineer, he has been involved in the management of IT companies. Served as legal counsel to more than 100 companies, ranging from top-tier organizations to seed-stage Startups.

Tilbake til toppen