Hvor går grensen for ulovlig juridisk praksis? En forklaring på juridiske handlinger som kun advokater kan utføre

Hvis personer som ikke er advokater mottar honorar for å utføre advokatvirksomhet, kan dette anses som ulovlig ikke-advokatvirksomhet.

Det finnes bestemmelser i Japansk advokatlov paragraf 72 (1949), men det er vanskelig å forstå nøyaktig hva som utgjør ikke-advokatvirksomhet bare ved å lese lovteksten. Så, i hvilke tilfeller anses noe som “ikke-advokatvirksomhet”?

For eksempel, hva med omdømmehåndtering utført av et “IT-konsulentselskap”, leieforhandlinger utført av et “eiendomsselskap”, eller de stadig mer vanlige “avgangsagenttjenestene”?

Vi vil også forklare andre tilfeller, inkludert ikke-advokatvirksomhet utført av rettsskrivere.

Hva er ulovlig juridisk praksis? Det regnes ikke som ulovlig juridisk praksis hvis det er uten betaling

Ulovlig juridisk praksis og den japanske advokatloven

Ulovlig juridisk praksis refererer til at en person som ikke er advokat, mottar betaling for å utføre advokatvirksomhet med intensjon om å gjøre det gjentatte ganger og kontinuerlig.

Med andre ord, å hjelpe en venn uten betaling regnes ikke som ulovlig juridisk praksis. Men hvis en virksomhet mottar betaling for å håndtere tiltak mot ærekrenkelser og utfører juridiske tjenester, regnes det som ulovlig juridisk praksis.

En person som ikke er advokat eller en advokatfirma, kan ikke med formål om å motta betaling håndtere rettssaker, ikke-rettslige saker, klager til administrative organer, eller andre generelle juridiske saker som vurdering, representasjon, mekling eller forlik, eller drive med formidling av slike saker. Dette gjelder med mindre det er spesifikt fastsatt i denne loven eller andre lover.

Den japanske advokatloven, artikkel 72

Videre er det fastsatt at personer som utfører ulovlig juridisk praksis kan straffes med fengsel i opptil to år eller bøter på opptil 3 millioner yen. Så hva er de spesifikke “juridiske tjenester” som nevnes i ovennevnte lovtekst, som regnes som ulovlig juridisk praksis når de utføres gjentatte ganger og kontinuerlig?

Og i situasjoner som håndtering av omdømmeskader, hva kan konsulentfirmaer og IT-selskaper gjøre, og hva har de ikke lov til å gjøre?

Hva er “juridiske tjenester” i forbindelse med juridiske saker?

Først og fremst er det et konsept i den japanske advokatloven kalt “juridiske saker og tjenester”. Enkelt sagt, handlinger som “å hevde en rettighet og kreve noe fra en motpart” faller inn under “juridiske saker og tjenester”. Og det er kun personen selv og de som er lovlig autorisert som kan utføre disse tjenestene.

Advokater er “lovlig autorisert”, men “personen selv” er også inkludert. Dette er lett å forstå hvis man tenker på en rettssak.

En rettssak kan gjennomføres uten å ansette en advokat. Dette kalles “selvprosedyre”.

Krav utenfor rettssalen, som for eksempel krav om fjerning av innhold (slettingskrav), er det samme.

Det er ingen problemer med å gjøre det selv. Men det er begrenset hvem man kan be om å “representere” seg. Slettingskrav kan kun utføres av advokater.

Eksempler på ulovlig juridisk praksis

Her vil vi konkret introdusere eksempler på ulovlig juridisk praksis som ofte oppstår, inkludert “ulovlig juridisk praksis av eiendomsmeglere”, “ulovlig juridisk praksis av rettsskrivere” og “ulovlig juridisk praksis av webbaserte IT-selskaper”.

Ulovlig juridisk praksis av eiendomsmeglere

Transaksjoner i eiendomsbransjen involverer ofte store pengesummer, noe som gjør at konflikter lett kan oppstå. Derfor må eiendomsmeglere være forsiktige med å unngå ulovlig juridisk praksis.

La oss ta “forhandlinger om leie” som et eksempel.

Anta at en eiendomsmegler mottar en forespørsel fra en eier om å forhandle leie med leietakere.

Hvis dette gjøres gjentatte ganger eller involverer pengeoverføringer (for eksempel mottak av honorar fra eieren), vil det utgjøre ulovlig juridisk praksis.

Videre kan “forhandlinger om oppkjøp av land” eller “forhandlinger om utkastelse” også utgjøre ulovlig juridisk praksis.

Forhandlinger om utkastelse av leietakere fra land eller leiligheter, som faller innenfor advokaters arbeidsområde, vil bli ansett som ulovlig juridisk praksis hvis det involverer pengeoverføringer og utføres som en representant.

Videre kan eiendomsmeglere som har gjennomgått spesifikk opplæring og oppfyller visse krav, bli kvalifisert som meglere i ADR (Alternative Dispute Resolution) ved den Japanske Eiendomsmeglerforeningen.

Eiendomsmeglere som er kvalifisert som meglere i ADR kan også megle forlik, noe som vanligvis ville utgjøre ulovlig juridisk praksis.

Dette gjelder imidlertid kun for aktiviteter utenfor rettssystemet i ADR.

Ulovlig juridisk praksis av rettsskrivere

Yrker utenfor advokatyrket, som rettsskrivere, arbeidsrettskonsulenter og administrative skribenter, har arbeidsområder som ligner på advokaters, og derfor er ulovlig juridisk praksis et vanlig problem.

For eksempel kan rettsskrivere, hvis de er sertifisert, representere klienter i sivile saker med krav under 1,4 millioner yen. Dette betyr at en rettsskriver kan representere en klient i en rettssak for å kreve tilbake 1 million yen.

Imidlertid er rettsskriveres representasjonsrett begrenset til saker med krav under 1,4 millioner yen.

For saker som involverer ærekrenkelser, rettslige prosesser for sletting av innhold eller avsløring av avsenders informasjon, er det ofte svært vanskelig å beregne kravets verdi. I slike tilfeller fastsetter loven at kravet skal anses å være 1,6 millioner yen.

Som et resultat kan rettsskrivere ikke håndtere saker som involverer ærekrenkelser, da kravets verdi overstiger 1,4 millioner yen.

Relaterte artikler: Hva er en “forespørsel om avsløring av avsenders informasjon” for å identifisere personen som skrev innlegget?[ja]

Ulovlig juridisk praksis av webbaserte IT-selskaper

For IT-selskaper er det enda tydeligere, da de ikke er “juridiske yrker” og derfor ikke kan ha noen form for representasjonsrett i “juridiske saker” eller “juridiske tjenester”.

Derfor kan IT-selskaper ikke håndtere saker som involverer ærekrenkelser. Imidlertid, hvis det kun dreier seg om overvåking eller IT-baserte tiltak som omvendt SEO, faller dette ikke under “juridiske saker” eller “juridiske tjenester”, og IT-selskaper kan lovlig utføre slike “ærekrenkelsestiltak”. Faktisk er det flere selskaper som gjør dette.

Spesifikt:

Kun advokater kan:

• Bruke rettslige prosesser som rettssaker eller midlertidige forføyninger for å fjerne sider
• Identifisere postere (kun advokater kan identifisere postere uten å bruke advokattjenester)
• Fjerne sider gjennom forhandlinger eller rapportering uten å bruke rettslige prosesser (beskrevet senere)
• Fjerne Google-forslag gjennom rettslige prosesser eller rapportering
• Fjerne Google-søkeresultater

Andre enn advokater kan også:

• Fjerne Google-forslag gjennom IT-baserte metoder
• Overvåke rykter på nettet
• Utføre såkalt omvendt SEO

Dette er eksempler.

Ulovlig juridisk praksis av selskaper som tilbyr oppsigelsestjenester

De siste årene har flere personer brukt oppsigelsestjenester for å si opp jobben, men avhengig av tjenestens innhold kan oppsigelsestjenester utgjøre ulovlig juridisk praksis.

Det er ikke noe problem hvis tjenesten kun innebærer å levere oppsigelsesbrev på vegne av den ansatte.

Men hvis tjenesten innebærer å forhandle om oppsigelse mot betaling, utgjør det ulovlig juridisk praksis.

Forhandlinger om oppsigelse inkluderer krav om ubetalt lønn, overtid, ferie eller sluttvederlag. Det spiller ingen rolle om forhandlingene involverer penger eller ikke.

Når du bruker en oppsigelsestjeneste, må du forstå at selskaper som ikke er advokater kun kan levere oppsigelsesbrev og ikke kan forhandle på dine vegne. Sørg for å bekrefte at tjenesten ikke er ulovlig.

Hvis noen som ikke er advokat tilbyr å forhandle på dine vegne under dekke av en oppsigelsestjeneste, bør du kontakte din lokale advokatforening, politiet eller en advokat.

Rettsavgjørelse som anser sletting av artikler av et konsulentselskap som ulovlig juridisk praksis

Den 20. februar Heisei 29 (2017), avsa Tokyo tingrett en interessant dom som fastslo at sletting av artikler av et konsulentselskap var ulovlig juridisk praksis.

Saksøker er en lege som rundt Heisei 18 (2006) ble anklaget for å ha vært involvert i en forskningsjuks-sak mens han var medisinstudent ved et universitet. Selv i dag, når man søker på saksøkers navn, vises sider relatert til jukset. For å få fjernet ærekrenkende artikler, henvendte saksøker seg til saksøkte.

Saksøkte er et konsulentselskap som driver med håndtering av negativ informasjon på internett under navnet “Rykte- og ærekrenkelsesrensing”.

Problemet oppstod fordi slettingen av artiklene delvis ikke ble gjennomført.

Saksøker hevdet at handlingene til slettingsagenten utgjorde ulovlig juridisk praksis, som kun advokater har lov til å utføre, og krevde tilbakebetaling av beløpet betalt til slettingsagenten. Tokyo tingrett ga saksøker fullt medhold.

Tokyo tingrett vurderte om kontrakten (sletting av artikler utført av saksøkte) var i strid med artikkel 72 i den japanske advokatloven:

• Det er klart at saksøkte ikke er en advokatforening.
• Å be nettstedoperatørene om å slette de aktuelle artiklene, vil fjerne krenkelsen av saksøkers personlige rettigheter og skape nye rettigheter og plikter, noe som utgjør en “juridisk sak”.
• Å bruke rapporteringsskjemaene som er opprettet av hvert nettsted for å be nettstedoperatørene om sletting, skaper en juridisk effekt av slettingsplikt og håndterer saker som beskytter og klargjør saksøkers personlige rettigheter. Derfor utgjør saksøktes handlinger for å slette de aktuelle artiklene “andre juridiske tjenester”.
• Ved å utføre håndtering av negativ informasjon på internett som en forretningsaktivitet under navnet “Rykte- og ærekrenkelsesrensing”, og ved å utarbeide standarddokumenter som tilbuds- og bestillingsskjemaer, oppdragsavtaler og konfidensialitetsavtaler, er det klart at saksøkte gjentatte ganger har håndtert de nevnte juridiske tjenestene.
• Saksøkte har mottatt betaling fra saksøker som vederlag for slettetjenestene i henhold til kontrakten, og det kan derfor sies at saksøkte har hatt “hensikt om å tjene penger”.

Basert på dette konkluderte retten med at kontrakten innebar at saksøkte, som ikke er en advokatforening, håndterte juridiske saker for saksøker med hensikt om å tjene penger som en forretningsaktivitet, og at dette utgjorde en handling som er forbudt i henhold til første ledd i artikkel 72 i den japanske advokatloven. Retten anerkjente derfor slettingen av artiklene som ulovlig juridisk praksis.

Videre ble det bestemt at vederlaget saksøkte mottok gjennom ulovlig juridisk praksis utgjorde urettmessig berikelse, og i henhold til artikkel 90 i den japanske sivilretten ble det erklært ugyldig, og full tilbakebetaling ble pålagt.

Denne dommen fastslo at slettingsagenttjenester ikke kan utføres av andre enn advokater.

Derfor er “slettingsagenter” som ofte finnes på internett ulovlige.

De som tidligere har fått artikler slettet av slettingsagenter, eller de som har ufullstendig slettede artikler og fortsatt har uløste problemer, har stor sannsynlighet for å få tilbakebetalt det de har betalt.

Sletting av artikler av selskaper er ulovlig

Som nevnt i ovennevnte rettsavgjørelse, er det ulovlig å be konsulentselskaper eller IT-selskaper om å slette artikler, og dette bør unngås.

Ovennevnte dom tillater full tilbakebetaling av betalte beløp.

For konsulentselskaper betyr dette at selv om de mottar (for eksempel) 1 million yen og utfører arbeid tilsvarende 1 million yen (som de tror), kan de senere bli bedt om full tilbakebetaling.

Fra selskapets perspektiv er “penger mottatt gjennom ulovlig juridisk praksis” en form for “skjult gjeld”, og det er svært risikabelt. Et “seriøst” selskap vil aldri akseptere slike oppdrag. Det bør absolutt unngås.

Selskaper kan ikke komme mellom klienter og advokater

Det er viktig å merke seg at “andre enn advokater kan ikke lovlig utføre oppgaver som fjerning av sider” betyr at:

• Selv om et selskap mottar bestillingen, er det trygt fordi selskapets rådgivende advokat handler.
• Selv om et selskap mottar bestillingen, er det trygt fordi selskapets interne advokat handler.
• Selv om et selskap mottar bestillingen, er det trygt fordi selskapet engasjerer en advokat som underleverandør.

Disse unnskyldningene er ikke tillatt i henhold til reglene.

For eksempel, regelen om at “andre enn advokater kan ikke opptre som representanter i retten” er generelt forstått, men dette betyr også at det ikke er tillatt for en advokat å gå til retten som underleverandør for et reklamebyrå som har mottatt bestillingen.

Med andre ord, regelen om at “andre enn advokater kan ikke opptre som representanter i retten” betyr at et selskap ikke kan komme mellom klienten og advokaten som faktisk går til retten.

Dette gjelder også for fjerning av sider som en del av tiltak mot omdømmeskader. Det er ikke tillatt for et selskap som mottar bestillingen å bruke rådgivende advokater, interne advokater eller eksterne advokater.

Interne advokater kan heller ikke utføre advokatoppgaver

Blant de nevnte eksemplene, krever interne advokater en liten forklaring.

Advokater må være tilknyttet et “advokatfirma” når de utfører advokatoppgaver ved bruk av sin advokatlisens.

Hvis de kun er ansatt i et selskap, kan de ikke utføre advokatoppgaver som rettssaker eller fjerning av sider.

Derfor må interne advokater som er ansatt i et selskap opprette et “advokatfirma” for å utføre advokatoppgaver, og de gjør faktisk dette.

Oppsummering: Kontakt en advokat for å bekrefte om en handling er ulovlig juridisk praksis

Som nevnt ovenfor, er det slik at personer som ikke er advokater, ikke kan tilby visse juridiske tjenester.

Å utføre ulovlig juridisk praksis kan føre til fengsel i opptil to år eller en bot på opptil 3 millioner yen. Det kan imidlertid være vanskelig å avgjøre om en handling eller forespørsel utgjør ulovlig juridisk praksis.

Hvis det er uklart om en handling utgjør ulovlig juridisk praksis, bør du først konsultere en advokat fra et advokatfirma.