Når er det tillatt å sitere videoer? Forklaring av kravene og rettspraksis i henhold til den japanske opphavsrettsloven

På videoplattformer som YouTube lastes det daglig opp mange videoer som fanger folks oppmerksomhet. I de senere år har bruken av andres videoer på ulike medier økt, men formålene og metodene varierer.

Imidlertid er mange videoer beskyttet som “opphavsrettsbeskyttet materiale” under den japanske opphavsrettsloven, og feil bruk eller formål kan føre til brudd på opphavsretten.

Derfor er det svært viktig å kjenne til riktig bruk for å unngå opphavsrettsbrudd.

I denne artikkelen vil vi forklare når sitering av videoer er tillatt, med hensyn til kravene i den japanske opphavsrettsloven og rettspraksis.

Hva betyr “sitat” i henhold til den japanske opphavsrettsloven?

Grunnleggende prinsipper i den japanske opphavsrettsloven

Den japanske opphavsrettsloven beskytter opphavspersonens rettigheter og interesser ved å gi dem enerett til visse bruksformer av deres verk.

Det som generelt kalles “opphavsrett” består nøyaktig av to typer rettigheter: “opphavsrett (eiendomsrett)” og “opphavspersonens moralske rettigheter”. Førstnevnte beskytter økonomiske interesser (retten til å tjene inntekter fra verket), mens sistnevnte beskytter personlige interesser (oppfatningen av opphavspersonens ære og integritet).

Den japanske opphavsrettsloven fastsetter at dersom noen andre enn opphavspersonen utfører visse bruksformer som er beskyttet som opphavsrett eller opphavspersonens moralske rettigheter uten opphavspersonens tillatelse (se tabellen nedenfor), vil dette i prinsippet anses som et brudd på opphavsretten eller opphavspersonens moralske rettigheter og kan medføre strafferettslige sanksjoner.

For eksempel, hvis du laster opp en nedlastet video direkte til en bloggpost, vil dette utgjøre et brudd på reproduksjonsretten og offentlig overføringsrett. Hvis du redigerer eller endrer videoen, vil det også utgjøre et brudd på retten til å beskytte verkets integritet.

Relaterte artikler: Populære klippede videoer: Opphavsrettslige hensyn[ja]

Relaterte artikler: Opphavsrettsbrudd i ‘Fast Movies’: Juridiske tiltak på YouTube[ja]

På den annen side har den japanske opphavsrettsloven som mål å “bidra til kulturens utvikling”, og i visse tilfeller er opphavsretten begrenset, slik at verk kan brukes uten opphavspersonens tillatelse (dette kalles “rettighetsbegrensning” i juridiske termer).

En av de mest relevante rettighetsbegrensningene når det gjelder bruk av andres videoer, er “sitat” (japansk opphavsrettslov, artikkel 32).

Derfor vil vi nedenfor forklare betydningen av “sitat” og kravene for at det skal være lovlig.

Betydningen av “sitat”

Først og fremst definerer Høyesterett betydningen av “sitat” som følger:

Japansk lov artikkel 30, første ledd, andre punkt (merk: gammel opphavsrettslov, nå artikkel 32) tillater at allerede publiserte verk av andre kan fritt siteres innenfor rimelige grenser i ens eget verk. Det er rimelig å tolke “sitat” her som å inkludere deler av andres verk i ens eget verk for formål som introduksjon, referanse, eller kommentar.

Høyesterettsdom av 28. mars, Shōwa 55 (1980)・Minshū bind 34, nr. 3, side 244 [Montasje-fotografisaken]

Med andre ord, “sitat” refererer til enhver handling der man bruker hele eller deler av andres verk i sitt eget verk, og dette er i prinsippet en handling som utgjør brudd på opphavsretten.

Imidlertid, hvis følgende krav er oppfylt, vil det unntaksvis ikke utgjøre et brudd på opphavsretten.

Krav for at et “sitat” skal være lovlig

1. At det “overholder rettferdige praksiser”
2. At det er “innenfor rimelighetens grenser” for sitatets formål
3. At det som siteres er et “publisert verk”

At det er et “publisert verk”

I henhold til den japanske opphavsrettsloven, betyr “publisering” at et verk er utgitt, eller at det er gjort tilgjengelig for allmennheten på en bestemt måte av en person som har fått tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren.

Derfor anses videoer som er offentliggjort i strid med opphavsrettsinnehaverens vilje ikke som “publiserte verk”, og sitater fra slike videoer vil som hovedregel utgjøre brudd på opphavsretten.

At det “overholder rettferdige praksiser”

Hvis det finnes etablerte praksiser, må sitatet følge disse. For eksempel tillater YouTube i sine vilkår at videoer kan siteres ved å bruke innebyggingslenker på en bestemt måte, men sitater på andre måter kan risikere å ikke oppfylle dette kravet.

Videre pålegger den japanske opphavsrettsloven en plikt til å oppgi kilden (som nettstedet der verket er publisert eller navnet på forfatteren) når man siterer. Men selv om det er en etablert praksis å oppgi kilden, vil brudd på denne plikten ikke nødvendigvis bety at kravet ikke er oppfylt.

Det er imidlertid viktig å merke seg at brudd på plikten til å oppgi kilden kan medføre separate strafferettslige sanksjoner (artikkel 122), så det er alltid tryggest å oppgi kilden.

At det er “innenfor rimelighetens grenser” for sitatets formål

For å avgjøre om noe er “innenfor rimelighetens grenser”, må to generelle krav være oppfylt (disse to kravene ble også vurdert av Høyesterett):

• At det er tydelig skille mellom den som siterer og det som siteres (tydelig skille)
• At den som siterer er hovedsakelig, og det som siteres er underordnet (underordningsforhold)

De siste årene har det blitt mer vanlig å vurdere formålet og metoden for bruk, verkets natur, og omfanget av påvirkningen på opphavsrettsinnehaveren. Uansett er tydelig skille og underordningsforhold fortsatt viktige vurderingselementer.

Rettssaker om sitater fra videoer

La oss se på hvilke punkter som ble bestridt og hvilke avgjørelser som ble tatt i faktiske rettssaker.

Rettssaker om sitering av videoer for kritiske formål

Sammendrag av saken

Saksøker er et aksjeselskap som driver med produksjon og salg av voksenfilmer, og distribuerte den aktuelle saksøkervideoen (med en total spilletid på 195 minutter) mot betaling på internett.

Imidlertid kopierte en ukjent person (“den aktuelle avsenderen”) en del av saksøkervideoen og laget en omtrent 10 minutter lang video (“den aktuelle avsendervideoen”), som ble lastet opp på FC2 Video (“den aktuelle opplastingshandlingen”).

På grunn av dette hevdet saksøker at retten til offentlig overføring (japansk opphavsrettslov § 23, første ledd) var blitt krenket, og krevde at saksøkte, som var mellomliggende leverandør, skulle avsløre avsenderens informasjon.

Stridspunkt: Er den aktuelle opplastingshandlingen en lovlig “sitering”?

(Saksøktes påstand)

Saksøkte hevdet at den aktuelle opplastingshandlingen var en lovlig sitering i henhold til japansk opphavsrettslov § 32, første ledd.

Med andre ord, formålet med den aktuelle opplastingshandlingen var å informere allmennheten om at saksøker krenket tredjeparts opphavsrett, og at saksøkervideoen kun ble brukt innenfor det nødvendige omfanget for dette formålet.

Videre ble kun omtrent 3 % av saksøkervideoen brukt i den aktuelle avsendervideoen, noe som ikke hadde noen negativ innvirkning på saksøkers økonomiske interesser. Dessuten var kilden til saksøkervideoen tydelig angitt, og den aktuelle opplastingshandlingen ble utført innenfor rammen av rettferdig praksis, og var derfor en lovlig sitering.

(Saksøkers påstand)

Saksøker avviste formålet med den aktuelle opplastingshandlingen som saksøkte hevdet.

Med andre ord, hvis formålet virkelig var kritikk, ville det vært tilstrekkelig å sitere kun de delene av saksøkervideoen som viste saksøkers krenkelse av andres opphavsrett. Det var ikke nødvendig å bruke deler som ikke var relatert til krenkelsen, og det var også mulig å kontakte saksøker direkte i stedet for å laste opp en video.

Saksøker fortsatte med følgende motargumenter:

For det første var den aktuelle avsendervideoen kun en redigert versjon av saksøkervideoen, og kunne derfor ikke betraktes som en “sitering”. Det var også klart at det ikke var et tydelig hoved- og underordningsforhold mellom den aktuelle avsendervideoen og saksøkervideoen.

Videre reduserte den aktuelle avsendervideoen etterspørselen etter betalt visning av saksøkervideoen, og den aktuelle opplastingshandlingen kunne derfor ikke betraktes som utført innenfor rammen av rettferdig praksis, og kunne ikke anses som en lovlig sitering.

Rettens vurdering

Retten anerkjente at saksøkers rett til offentlig overføring var blitt krenket av den aktuelle opplastingshandlingen. Deretter vurderte retten om formålet med kritikken som saksøkte hevdet, kunne betraktes som bruk innenfor “rettferdig omfang” (japansk opphavsrettslov § 32, første ledd), og avviste saksøktes påstand med følgende begrunnelse:

For å påvise at den aktuelle musikken ble brukt i saksøkervideoen, er det tilstrekkelig å bruke den delen av videoen som inneholder musikken eller en del av den. Basert på innholdet i den innledende delen, er det ikke nødvendig å bruke den innledende delen for å påvise at musikken ble brukt i saksøkervideoen. Det er heller ikke nødvendig å bruke den innledende delen for å forstå bakgrunnen til musikkdelen i forhold til påvisningen av dette faktum. Derfor, selv om det antas at den aktuelle avsenderen hadde et kritisk formål som saksøkte hevdet, kan bruken av den innledende delen av saksøkervideoen i den aktuelle avsendervideoen ikke betraktes som bruk innenfor “rettferdig omfang” i forhold til formålet.

Tokyo tingretts dom av 20. juli Heisei 29 (2017)

Oppsummert konkluderte retten med at selv om man tok hensyn til saksøktes påstand om kritisk formål, kunne bruken av saksøkervideoen i den aktuelle avsendervideoen ikke betraktes som nødvendig minimumsbruk, og kunne derfor ikke anses som bruk innenfor “rettferdig omfang” for siteringsformål. Dermed ble det ikke ansett som en lovlig sitering.

Retten påla også saksøkte, som var mellomliggende leverandør, å avsløre avsenderens informasjon.

Som et resultat kan saksøker nå kreve erstatning fra den aktuelle avsenderen.

Relaterte artikler: Er det mulig å avsløre en persons identitet ved å få IP-adressen avslørt på FC2 Blog?[ja]

Rettssaker om sitat av videoer ved innbygging av lenker

Er det lovlig å bare legge til en video-URL (for eksempel ved å bygge inn en video) uten å redigere eller bruke andres videoer? Kan dette betraktes som et lovlig “sitat”?

Her introduserer vi en rettssak (Osaka District Court, 20. juni Heisei 25 (2013)) som omhandler lovligheten av å sitere videoer ved innbygging av lenker.

I en sak der tiltalte uten tillatelse la ut en lenke til en video som ulovlig var lastet opp på Nico Nico Douga, og som saksøker var opphavsmann til, på sitt eget nettsted “Rocket News 24” (“denne nettsiden”), konkluderte retten med at tiltaltes handling ikke utgjorde et brudd på retten til offentlig overføring.

Årsakene til dette er som følger:

• Når man trykker på avspillingsknappen for videoen som er lastet opp på denne nettsiden, sendes videoen direkte fra Nico Nico Dougas server til seeren uten å gå gjennom denne nettsidens server. Derfor utgjør det ikke “gjøring tilgjengelig for overføring” eller “veiledet offentlig overføring”.
• Det var ikke åpenbart fra innholdet eller utformingen at videoen var ulovlig lastet opp, og tiltalte fjernet lenken umiddelbart etter å ha mottatt en klage fra saksøker. Derfor anses det ikke som medvirkning til brudd på opphavsretten av en tredjepart.

Med andre ord, i denne saken ble det konkludert med at det ikke var nødvendig å vurdere om det var et lovlig “sitat”, da det ikke var noen ulovlig handling av opphavsrettsbrudd fra tiltaltes side.

Relatert artikkel: Er det greit å lenke til andres nettsider uten tillatelse? Forklaring av lenker og opphavsrett[ja]

Selv om det ikke ble anerkjent i denne saken, er det viktig å merke seg at selv om innbygging av videoer ikke utgjør et brudd på retten til offentlig overføring, kan det fortsatt være et brudd på opphavsmannens personlige rettigheter (retten til offentliggjøring og retten til navngivelse).

Viktige punkter ved sitering av YouTube-videoer

YouTube krever i sine bruksvilkår at de som laster opp videoer, gir tillatelse til andre brukere av YouTube til å bruke videoene gratis.

Så lenge du bruker videoene på den måten som er foreskrevet av YouTube, anses det at du har fått tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren som lastet opp videoen, og det vil derfor ikke være et brudd på opphavsretten (eller opphavsmannens moralske rettigheter).

For mer informasjon om YouTubes foreskrevne siteringsmetoder, vennligst se følgende nettsted.

Relatert nettsted: Bygg inn videoer og spillelister[ja]

Når du siterer YouTube-videoer som inneholder musikkverk administrert av JASRAC

Hvis en YouTube-video inneholder musikkverk som administreres av Japanese Society for Rights of Authors, Composers and Publishers (JASRAC) eller andre opphavsrettsforvaltningsorganisasjoner, må du få separat tillatelse fra JASRAC under visse betingelser.

Du kan bekrefte om et verk administreres av JASRAC ved å søke i “J-WID” verksøkedatabasen. Vennligst se følgende nettsted.

Relatert nettsted: JASRAC Works Information Database[ja]

For informasjon om hvordan du får individuell tillatelse eller hvordan du får tillatelse, vennligst se forklaringen på JASRACs nettsted nedenfor.

Relatert nettsted: Bruk av musikk på videotjenester (delingsplattformer)[ja]

Den juridiske effekten av merknader om forbud mot uautorisert gjenbruk

Hvis en video som er sitert har en merknad om forbud mot uautorisert gjenbruk, vil den da ikke bli anerkjent som et “sitat” i henhold til den japanske opphavsrettsloven § 32?

For å konkludere, har en merknad om forbud mot uautorisert gjenbruk ingen juridisk betydning. Selv om en slik ensidig erklæring er til stede, er det lovlig så lenge kravene for “sitat” i henhold til den japanske opphavsrettsloven er oppfylt.

Imidlertid kan det være vanskelig å avgjøre om kravene for “sitat” er oppfylt, så vi anbefaler at du konsulterer en advokat så langt det er mulig.

Oppsummering: Kontakt en advokat hvis du har problemer med opphavsrett på nettet

Grunnen til at “sitat” er tillatt, er at det samsvarer med formålet til det japanske opphavsrettssystemet, som er å beskytte kulturelle verk og samtidig fremme rettferdig og smidig bruk av slike verk for å bidra til kulturell utvikling.

Som nevnt i de tidligere eksemplene, hvis du bare legger inn en videolink på din egen nettside eller sosiale medier, er den juridiske risikoen ganske lav.

Men hvis du gjenposter eller redigerer videoen for bruk, kan det være et brudd på opphavsretten. Derfor må du individuelt vurdere om det finnes begrensninger på opphavsretten, som for eksempel “sitat”.

For en detaljert forklaring om sitat av dokumenter og bilder, se artikkelen nedenfor.

Relaterte artikler: Eksempler på når sitat er forbudt i henhold til den japanske opphavsrettsloven (tekst og bilder)[ja]

Vilkårene for sitat er strengt definert, og det kan ofte være vanskelig å avgjøre om det er et brudd på opphavsretten. Kontakt en erfaren advokat for råd.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. I de senere år har immaterielle rettigheter, spesielt opphavsrett, fått økt oppmerksomhet, og behovet for juridisk gjennomgang har økt betydelig. Vårt firma tilbyr løsninger relatert til immaterielle rettigheter. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas fagområder: IT- og immaterialrett for ulike selskaper[ja]