Forklaring av prosessen for ærekrenkelsessøksmål og motsøksmål

I september 2020 ble en universitetsprofessor saksøkt for ærekrenkelse av en japansk LDP-senator på grunn av et innlegg på Twitter. Professoren hevdet at dette var en SLAPP-søksmål med hensikt å trakassere, og fremmet et motsøksmål ved Tokyo tingrett, hvor han krevde 1,5 millioner yen i erstatning.

Et motsøksmål er en sak hvor en saksøkt i en pågående rettssak (hovedsøksmål) fremmer et søksmål mot saksøkeren i samme rettsprosess, og ber om at saken behandles av samme domstol.

Her vil vi forklare hvordan motsøksmål, som også kan forekomme i ærekrenkelsessaker, håndteres i praksis i rettssystemet.

Hovedsøksmål og motsøksmål

En person som har blitt saksøkt, kan fremme et motsøksmål til den samme domstolen som behandler hovedsøksmålet, så lenge det er relatert til kravet eller forsvarsmåten i hovedsøksmålet, og dette må gjøres før avslutningen av muntlige forhandlinger (japansk sivilprosesslov § 146, første ledd).

Eksempler på “krav relatert til hovedsøksmålet” inkluderer tilfeller der en saksøkt i en erstatningssak for en trafikkulykke fremmer et erstatningskrav mot saksøkeren.

Et eksempel på “krav relatert til forsvarsmåten” kan være en sak der saksøkeren krever betaling av penger fra saksøkte, og saksøkte fremmer en motregningsinnsigelse og krever betaling av det resterende beløpet etter motregningen.

Motsøksmål kan også forekomme i saker om ærekrenkelse. Som nevnt i det innledende eksempelet, kan det være hensiktsmessig å vurdere et motsøksmål hvis man mener at søksmålet er urettmessig. Hvis situasjonen har eskalert til en intens konflikt, bør man ikke passivt akseptere å bli ensidig holdt ansvarlig for rettighetsbrudd.

Det er viktig å merke seg at et motsøksmål må fremmes før avslutningen av muntlige forhandlinger, det vil si før avslutningen av ankesaken (som vanligvis behandles i lagmannsretten). Videre er det ikke tillatt å fremme et motsøksmål hvis det vil medføre betydelig forsinkelse i saksbehandlingen (japansk sivilprosesslov § 146, første ledd, andre punkt). I slike tilfeller vil motsøksmålet bli avvist som ugyldig.

Ærekrenkelse, Disiplinærsøknad og Motkrav

Det finnes et tilfelle der en advokat fremmet et motkrav mot en saksøker som hadde søkt om disiplinærtiltak og krevd erstatning for ærekrenkelse på grunn av en publisert artikkel (Tokyo tingretts dom av 16. oktober 2018).

https://monolith-law.jp/reputation/defamation[ja]

Rettssakens Forløp

Saksøkeren er et aksjeselskap som driver med design, konstruksjon, salg og drift av midlertidige boliger. Saksøkte er en advokat som driver en blogg tilknyttet sitt advokatfirma.

Saksøkte advokat publiserte på denne bloggen at selskapet som saksøker driver, rekrutterte investeringer ved å hevde at det var mangel på boliger for ansatte som arbeider med opprydding etter Fukushima Daiichi-atomkraftverksulykken, og at man kunne tjene 9 millioner yen per rom, noe som ville gi 28,8 millioner yen per måned hvis man bygde 320 enheter. Byggekostnadene var 600 millioner yen, men man kunne tjene 1,3 milliarder yen på 40 måneder, og dermed raskt få tilbake investeringen. Advokaten navnga saksøkerens selskap og skrev: “Svindel er følsom for trender,” og “Det høres troverdig ut, men det er fullstendig tull og uten substans. Hvis du feilaktig gir økonomisk støtte, vil du aldri få pengene tilbake.” På grunn av dette innleverte saksøker en disiplinærklage til advokatforeningen som saksøkte tilhører, og samtidig fremmet de et søksmål med påstand om at artikkelen reduserte deres sosiale anseelse og hindret deres virksomhet.

Som svar på dette hevdet saksøkte advokat at saksøker var et svindelselskap, og at deres investeringsrekruttering var en svindelhandling for å lure til seg penger. Til tross for at saksøker var klar over dette, hevdet de at blogginnlegget som påpekte dette var ulovlig, og derfor fremmet de disiplinærklagen. Saksøkte fremmet derfor et motkrav og hevdet at saksøkers handlinger utgjorde en ulovlig handling.

Rettens Vurdering av Hovedsøksmålet

Retten konkluderte først med at saksøktes blogginnlegg påsto at saksøker drev med substansløse investeringsprosjekter for boliger til ansatte som arbeider med opprydding etter Fukushima Daiichi-atomkraftverksulykken, og at disse investeringsprosjektene var svindel. Disse påstandene ble ansett som ærekrenkende for saksøkers troverdighet og anseelse.

Samtidig ble det anerkjent at formålet med blogginnlegget var å advare leserne mot å bli offer for den påståtte svindelen. Derfor ble det ansett at saksøktes hensikt med innlegget var å fremme offentlig interesse, og at de påståtte faktaene var av offentlig interesse.

Videre vurderte retten om de påståtte faktaene var sanne, eller om saksøkte hadde rimelig grunn til å tro at de var sanne. Retten konkluderte med at saksøkers investeringsprosjekt var basert på substansløse leieavtaler, og at det ikke var noen realistisk mulighet for å få tilbake investeringen. Saksøker var klar over dette, men likevel oppfordret de til investeringer ved å gi inntrykk av at investeringen raskt ville bli tilbakebetalt med fortjeneste. Dette ble ansett som svindel, og derfor ble ærekrenkelsen i blogginnlegget ansett som lovlig, og saksøkers krav ble avvist.

Rettens Vurdering av Motkravet

Retten konkluderte først med at disiplinærklagen til advokatforeningen manglet juridisk grunnlag, og at saksøker som den ansvarlige for svindelen var klar over dette. Derfor ble det ansett at saksøker bevisst fremmet en disiplinærklage uten juridisk grunnlag, noe som var ulovlig i henhold til advokatdisiplinærsystemets formål og hensikt. Retten konkluderte derfor med at saksøkers handlinger utgjorde en ulovlig handling mot saksøkte.

Videre ble det anerkjent at saksøker, til tross for å være klar over at deres krav i hovedsøksmålet manglet juridisk grunnlag, bevisst fremmet søksmålet. Dette ble ansett som en alvorlig krenkelse av rettssystemets formål og hensikt, og derfor ulovlig. Retten påla saksøker å betale 1 million yen i erstatning for disiplinærklagen og hovedsøksmålet.

Det er mange tilfeller der hovedsøksmålet blir anerkjent og motkravet avvist, men som i dette tilfellet kan hovedsøksmålet bli avvist og motkravet anerkjent. Hvis du blir utsatt for et urettmessig søksmål, kan du ikke bare forsvare deg i det aktuelle søksmålet, men også fremme et motkrav for å holde motparten ansvarlig.

Ærekrenkelse og Motkrav

En saksøker som driver et nettsted om akvarier (utstyr for oppdrett av marine organismer) på internett, saksøkte en saksøkt som driver et lignende nettsted, og hevdet at saksøkte hadde lagt ut artikler på 2channel som skadet saksøkers ære og troverdighet. Som svar på dette, fremmet saksøkte et motkrav mot saksøker, og hevdet at saksøker hadde lagt ut artikler på sitt eget nettsted som krenket saksøktes ære og privatliv i forbindelse med hovedsøksmålets fremdrift (Kanazawa distriktsdomstol, 20. mars 2019).

Rettssakens Forløp

Saksøker hevdet at saksøkte brukte ekstreme og vulgære uttrykk som “viser frem et akvarium fullt av eremittkreps, gobier og alger på Facebook”, “får som fortjent, slår andre mens han selv er skyldig”, “idiot”, “tulling”, “diskvalifisert som menneske”, “ser ned på folk”, og fikk leserne til å oppfatte saksøker som en person med lav moralsk standard som utfører upassende eller uanstendige handlinger i informasjonsformidling, noe som betydelig reduserte saksøkers sosiale anseelse.

Som svar på dette, hevdet saksøkte at saksøker hadde offentliggjort saksøktes fulle navn, bostedskommune og firmanavn på sitt eget nettsted i forbindelse med hovedsøksmålets fremdrift. Saksøkte påpekte at formålet med offentlighet i rettssaker er å sikre rettferdighet i rettsprosessen, ikke å informere allmennheten om innholdet i den aktuelle rettssaken.

Videre, siden innholdet i individuelle rettssaker ikke nødvendigvis er allment kjent, hevdet saksøkte at handlingen med å detaljert beskrive partenes fulle navn og innholdet i rettssaken utgjør en krenkelse av æresretten eller privatlivets fred. Derfor krevde saksøkte erstatning og fremmet et motkrav.

Rettens Vurdering av Hovedsøksmålet

For hovedsøksmålet, konkluderte retten med at saksøkers manglende umiddelbare svar på spørsmål om det var juridiske problemer med mangelen på PSE-merke på saksøkers solgte LED-lys, samtidig som saksøkte la ut innlegg som hevdet at saksøker forstyrret saksøktes virksomhet ved å “trolle”, reduserte saksøkers sosiale anseelse. Retten fant at uttrykk som “idiot” og “diskvalifisert som menneske” var personangrep som ikke kunne anses å være utelukkende i offentlighetens interesse. Retten anerkjente ærekrenkelse og påla saksøkte å betale 700 000 yen i erstatning for ikke-økonomisk skade, 367 200 yen i utgifter, 70 000 yen i advokathonorarer, totalt 1 137 200 yen.

Rettens Vurdering av Motkravet

For motkravet, konkluderte retten med at saksøker hadde identifisert saksøkte som “gjerningsmannen” som “trakasserte” saksøker og saksøkers nettsted på forumet, og hadde gjentatte ganger lagt ut falske påstander som “saksøker har saksøkt for ærekrenkelse, tap av troverdighet og forretningsskade”, “saksøker utfører trakasserende handlinger (trolling under falsk identitet)”, og “saksøktes oppførsel og uttalelser er for ekstreme”. Retten fant at disse innleggene kunne gi inntrykk av at saksøkte gjentatte ganger hadde utført ulovlige handlinger mot saksøker, og dermed reduserte saksøktes sosiale anseelse, og anerkjente dette som ærekrenkelse.

Imidlertid, retten fant at saksøktes innlegg på Facebook som “vrangforestillinger” og “full av løgner” var sanne, og at uttrykk som “svært ondsinnede falske påstander”, “uforståelige ekstreme dualiteter”, og “saksøktes oppførsel og uttalelser er for ekstreme” ikke utgjorde ensidige personangrep sammenlignet med saksøktes innlegg. Retten konkluderte med at saksøkers innlegg på nettstedet, selv om de kunne utgjøre ærekrenkelse, ikke var ulovlige eller forsettlig eller uaktsomt utført, og avviste derfor saksøktes motkrav om ærekrenkelse.

På den annen side, fant retten at saksøkers innlegg på nettstedet, som offentliggjorde saksøktes navn, brukernavn, bostedsfylke og kommune i forbindelse med ærekrenkelsessøksmålet, utgjorde en krenkelse av privatlivets fred. Retten påla saksøker å betale 200 000 yen i erstatning for ikke-økonomisk skade og 20 000 yen i advokathonorarer, totalt 220 000 yen.

Som i denne saken, kan både hovedsøksmål og motkrav bli anerkjent, og i noen tilfeller kan hovedsøksmålet bare delvis bli anerkjent mens motkravet blir fullt ut anerkjent.

https://monolith-law.jp/reputation/cases-not-recognized-as-defamation[ja]

Oppsummering

Når en motpart reiser motsøksmål etter at hovedsøksmålet har kommet betydelig langt i prosessen, kan det oppfattes som et desperat trekk. Dersom motparten har et gyldig krav mot saksøkeren, er det ofte hensiktsmessig å reise motsøksmål i de tidlige stadiene av hovedsøksmålet.

Hvis du blir saksøkt, er det lurt å tidlig rådføre seg med en erfaren advokat om hvorvidt du bør reise et motsøksmål.