Hva innebærer en reduksjon i sosial vurdering som er nødvendig for å etablere ærekrenkelse? Forklart av en advokat

Ære i ærekrenkelse refererer til ekstern ære, som betyr samfunnets vurdering av en person. Derfor betyr det å krenke noens ære å redusere deres sosiale anseelse, og dette gjelder både i straffeloven og i sivilretten.

Med andre ord, uansett hvor mye offeret føler at “det er urettferdig å bli sagt slik”, og selv om det som blir sagt ikke er sant, vil ærekrenkelse ikke oppstå med mindre det er anerkjent at “å bli sagt slik reduserer offerets sosiale anseelse”.

Dette er et tema som ofte blir problematisk i ærekrenkelsessaker. For eksempel, hva om en bedriftsleder blir beskrevet som “kjører en luksusbil”? I virkeligheten er denne lederen en type som sparer penger og kjører en japansk bil, og det å bli sagt å kjøre en luksusbil er urettferdig og usant. Men selv om det er tilfelle, reduserer det å bli sagt å kjøre en luksusbil “sosial anseelse”? Hvis det blir vurdert at “det reduserer ikke sosial anseelse”, vil ærekrenkelse ikke oppstå.

Hva er konseptet med “nedsettelse av sosial anseelse”?

Innen strafferetten anses ærekrenkelse som en “abstrakt fareforbrytelse”. Dette betyr at det ikke er nødvendig å bevise at en persons sosiale anseelse faktisk har blitt redusert, eller at det har oppstått en konkret fare for dette. Med andre ord, hvis noen for eksempel sier “den personen er en gjenganger i seksuell trakassering”, er det ikke nødvendig å intervjue bekjente og spørre “har din vurdering av ham blitt lavere etter å ha hørt at han trakasserer seksuelt?”. Det er tilstrekkelig å si at “generelt sett er det en fare for at vurderingen av en person blir lavere hvis det sies at han trakasserer seksuelt”. Dette er fordi sosial anseelse er noe usynlig, og det er vanskelig å bevise at den faktisk har blitt redusert.

Innen sivilretten er det heller ikke nødvendig å bevise at en persons sosiale anseelse faktisk har blitt redusert; det er tilstrekkelig å påvise at det har oppstått en fare for dette. Så, i hvilke tilfeller vurderes det at “sosial anseelse har blitt redusert” i praksis? La oss se på noen typiske eksempler på “nedsettelse av sosial anseelse” i sivile rettssaker.

Eksempel på ærekrenkelse som reduserte sosial anseelse ved påstand om kriminell handling

Å påstå at en person har begått en kriminell handling, med mindre det er en svært bagatellmessig forbrytelse, anses vanligvis som ærekrenkelse som reduserer sosial anseelse.

I februar 1978 ble en kvinne arrestert av Aomori politistasjon, mistenkt for å ha satt fyr på et onsen-vertshus i Aomori by. Hun ble tiltalt for samme mistanke av Aomori distriktsadvokatkontor, men ble frikjent i juli 1985. Til tross for dette uttalte en journalist fra ukebladet Shūkan Gendai til en tidligere etterforskningsleder ved Aomori politistasjon at “Jeg personlig tror fortsatt at hun er skyldig” og “Hun er ikke en vanlig person. Hun er verre enn en yakuza.” Dette ble rapportert, og Aomori distriktsdomstol beordret den tidligere etterforskningslederen til å betale 500 000 yen i erstatning for ærekrenkelse den 16. februar 1993. I dommen ble det uttalt at “Uttalelsene gir inntrykk av at saksøker, som ble frikjent, faktisk kan ha begått brannstiftelse og bedrageri, og det er klart at disse uttalelsene krenker saksøkers ære.” Videre ble det uttalt at “Artikkelen, sett i sin helhet, fremhever saksøkers påståtte ondskap og kan ikke anses å være uttalt utelukkende for offentlighetens interesse.”

Et lignende tilfelle involverte ærekrenkelse i et elektronisk diskusjonsforum på PC-kommunikasjonstjenesten NiftyServe, kalt “Moderne Tankeforum”.

Tokyo høyesterett beordret den 5. september 2001 en person til å betale 500 000 yen i erstatning for ærekrenkelse. Selv om retten anerkjente at “Hvis det var kritikk eller motargumenter rettet mot et medlem i forumet, kunne medlemmet umiddelbart svare eller ignorere det helt,” ble uttalelser som “Drept et spedbarn av økonomiske grunner” og “Sterke mistanker om brudd på amerikansk inn- og utreiselov. Dette er en fullstendig kriminell” ansett som ærekrenkende, da de reduserte den sosiale anseelsen til den anklagede. Retten uttalte at “Disse uttalelsene har ingen støtte i fakta, og kan ikke forstås som et forsøk på å motbevise den anklagedes påstander. De er simpelthen grove fornærmelser, og slike uttalelser kan ikke tolereres i ytringsfrihetens navn.”

Det er ikke tillatt å lettvint kalle noen en kriminell uten rimelig grunn til å tro at det er sant. For mer informasjon om ærekrenkelse og dets vilkår, se artikkelen nedenfor på vår nettside.

https://monolith-law.jp/reputation/defamation[ja]

Eksempler der rapportering om skilsmisse og utroskap har ført til nedsettelse av sosial anseelse som ærekrenkelse

Fakta om skilsmisse fører kanskje ikke umiddelbart til nedsettelse av sosial anseelse for de involverte parter i dagens samfunn, hvor skilsmisser er blitt mer vanlig. Derfor kan det avhenge av hvordan skilsmissen blir fremstilt. Når det gjelder utroskap, er det fortsatt en sterk negativ sosial og moralsk vurdering. Spesielt hvis en mor med små barn blir rapportert å være i et utroskapsforhold, er det klart at hennes sosiale anseelse som familiemedlem vil bli redusert.

Den 24. desember 2013 (Heisei 25), avsa Tokyo tingrett dom i en sak hvor skuespillerinnen Eiko Koike og hennes byrå saksøkte Houchi Shimbun for ærekrenkelse og forstyrrelse av virksomhet etter at avisen rapporterte om en “skilsmissekrise”.

Tokyo tingrett uttalte at selv om fakta om skilsmisse i dagens samfunn, hvor skilsmisser er blitt mer vanlig, ikke nødvendigvis fører til nedsettelse av sosial anseelse for de involverte parter, hadde Koike oppnådd en høy grad av popularitet som en skuespillerinne og TV-personlighet som opprettholdt et harmonisk ekteskap. Det ble anerkjent at hun, på tidspunktet for publiseringen av de aktuelle artiklene, var aktiv i reklamefilmer, TV-programmer, filmer og teaterforestillinger. Videre ble det anerkjent at publiseringen av artiklene førte til endringer i hennes hovedarbeidsområder og arbeidsinnhold som skuespillerinne og TV-personlighet. Derfor konkluderte retten med at publiseringen av artiklene ikke bare krenket hennes ære, men også forstyrret hennes arbeid som skuespillerinne og TV-personlighet, og påførte henne tilsvarende skade. Houchi Shimbun ble derfor dømt til å betale 2,2 millioner yen i erstatning til Koike og 1,1 millioner yen til hennes byrå.

Det finnes også et tilfelle hvor skuespillerinnen Ryoko Hirosue saksøkte Shogakukan, utgiveren av magasinet Josei Seven, for ærekrenkelse etter at de rapporterte at hun var i et utroskapsforhold med en annen mann mens hun var i en skilsmisseprosess og separert fra sin ektemann.

I ankesaken den 9. desember 2008 (Heisei 20), uttalte Tokyo høyesterett at artikkelen ga inntrykk til vanlige lesere om at Hirosue var i et utroskapsforhold med en mann hun tidligere hadde vært ryktet å ha en affære med, midt i skilsmisseprosessen med sin ektemann. Retten konkluderte med at dette ikke bare påvirket hennes sosiale anseelse som kone og mor, men også hennes sosiale anseelse som skuespillerinne, og at artikkelen kunne betraktes som grunnløs. Shogakukan ble derfor dømt til å betale 2,3 millioner yen i erstatning.

Eksempler på ærekrenkelser som har redusert en profesjonell persons sosiale anseelse

I en annen artikkel på denne nettsiden ble det nevnt et tilfelle der forfatteren Mari Kotani, kjent for essaysamlingen “Holy Mother Evangelion”, krevde erstatning fra forfatteren av en spalte i boken “Alter Culture Japan Edition”, samt fra redaktøren og utgiveren Media Works og forlaget Shufu no Tomo. I spalten ble det feilaktig skrevet at hennes pseudonym tilhørte hennes ektemann, noe som førte til misforståelsen om at det var ektemannen som hadde skrevet “Holy Mother Evangelion”, og dermed skadet hennes ære.

Tokyo tingrett avgjorde den 25. desember 2001 at de tiltaltes påstander “i sin helhet undergraver den sosiale anseelsen til saksøker, som under pseudonymet ‘Mari Kotani’ har skrevet feministiske essays og SF-kritikker, vunnet den japanske oversettelsesprisen i tankekategorien og den japanske SF-prisen, og har vært aktiv i forelesninger, foredrag, samtaler og paneldiskusjoner.” Retten anerkjente Kotanis krav og påla de tiltalte å betale 3,3 millioner yen i erstatning.

I en ærekrenkelsessak knyttet til en artikkel i magasinet “Shukan Gendai” om påståtte kampfiksingsskandaler i sumobryting, avviste Høyesterett den 21. oktober 2010 anken fra forlaget Kodansha og frilansskribenten som skrev artikkelen. Høyesterett stadfestet avgjørelsen fra Tokyo høyesterett, som hadde pålagt de tiltalte å betale totalt 44 millioner yen i erstatning og publisere en tilbaketrekning i magasinet. Høyesterett bemerket at det var klart at den sosiale anseelsen til den tidligere yokozuna Asashoryu og sumoforbundet, som angivelig hadde ignorert kampfiksing, hadde blitt redusert, og at “undersøkelsen var ekstremt slurvete og ærekrenkelsen var alvorlig.”

Det er naturlig at ærekrenkelser som fundamentalt undergraver tilliten som profesjonelle personer har bygget opp, blir strengt ansvarliggjort.

Eksempler på hvordan ærekrenkelser på internett kan redusere sosial anseelse

En universitetslektor ble ærekrenket av en student ved samme universitet på det japanske forumet “2channel” med anonyme innlegg som “Ikke trakasser folk for moro skyld” og “Kan ikke opprettholde mental helse uten maktmisbruk og seksuell trakassering”. Lektoren krevde erstatning for ærekrenkelse.

Yokohama distriktsdomstol avgjorde den 24. april 2014 at disse uttrykkene “indikerer at saksøkeren, som var universitetslektor, utførte trakasserende handlinger. Basert på vanlig oppmerksomhet og lesemåte fra en gjennomsnittlig leser, gir artikkelen inntrykk av at saksøkeren mangler egenskaper og evner som universitetslektor, og reduserer dermed saksøkerens sosiale anseelse. Derfor må saksøktes innlegg anses som en ulovlig handling som ærekrenker saksøkeren.” Domstolen tilkjente saksøkeren 1 million yen i oppreisning og rundt 700 000 yen i etterforskningskostnader, totalt cirka 1,8 millioner yen i erstatning.

I en sak der en mann som ble ærekrenket på “Yahoo!掲示板” krevde at internettleverandøren skulle avsløre identiteten til den anonyme “videresenderen” som hadde kopiert og postet artikkelen på “2channel”, avgjorde Tokyo høyesterett den 6. september 2013 at “videresendingen spredte informasjonen og reduserte den sosiale anseelsen ytterligere”. Retten konkluderte med at “anonym og grunnløs videresending uten offentlig interesse utgjør ærekrenkelse” og beordret avsløring av videresenderens identitet. Dette var den første dommen som fastslo at ærekrenkelse også kan oppstå ved videresending av ærekrenkende artikler til andre internettfora.

Hvis “videresending alene kan utgjøre ærekrenkelse”, kan innlegg på Twitter og andre sosiale medier, samt innhold på oppsummeringsnettsteder, også bli gjenstand for ærekrenkelsesanklager. Det er farlig å kopiere og lime inn innhold for moro skyld eller som en spøk.

For mer informasjon om ærekrenkelser på Twitter og sosiale medier, se våre detaljerte artikler nedenfor.

https://monolith-law.jp/reputation/spoofing-portrait-infringement-on-twitter[ja]

https://monolith-law.jp/reputation/measures-against-defamation-on-facebook[ja]

Oppsummering

Det kan ofte være vanskelig å avgjøre om noe “har redusert sosial anseelse”. Kontakt en erfaren advokat for råd. Du kan også få en detaljert forklaring om rettsprognoser og prosedyrer.

https://monolith-law.jp/reputation/calculation-method-of-compensation-for-damages[ja]

https://monolith-law.jp/reputation/compensation-for-defamation-damages[ja]

Hvis du vil vite mer om innholdet i denne artikkelen via video, kan du se videoen på vår YouTube-kanal.