Er fotografering og publisering uten tillatelse juridisk tillatt? Forklaring av fire diskusjonspunkter

På arrangementssteder og turistdestinasjoner støter man ofte på skilt eller annonseringer som sier “Fotografering og filming er forbudt”. Hva slags grunnlag finnes det for slike forbud? Og hvis man på en konsert blir bedt om å levere fra seg kameraet sitt eller slette bilder, må man da etterkomme dette?

Her vil vi forklare i hvilken grad fotografering og deling på sosiale medier er tillatt, dersom man ikke på forhånd har innhentet tillatelse fra arrangøren eller forvalteren.

Er det et juridisk grunnlag for å forby fotografering og opptak?

Det juridiske grunnlaget for å forby fotografering og opptak kan vurderes ut fra fire hovedområder: “opphavsrett og beslektede rettigheter”, “rett til eget bilde og publisitetsrettigheter”, “eiendomsforvaltningsrett” og “kontrakt”.

Opphavsrett og nærstående rettigheter

Den mest vanlige grunnen til å forby fotografering og opptak er opphavsrett. På teaterforestillinger, konserter, kunstutstillinger og lignende, oppstår ofte spørsmål om opphavsrett, og utøvere har ofte nærstående rettigheter.

Opphavsrett er en rettighet som skaperen av et verk har, og gir vedkommende muligheten til å bestemme hvordan verket skal brukes. Opphavsrett er en type immateriell eiendomsrett og gir juridisk beskyttelse slik at andre ikke kan bruke verket uten tillatelse.

Hvis det er et opphavsrettsbeskyttet verk, kan man ikke fotografere det uten tillatelse. I henhold til den japanske opphavsrettsloven er det forbudt å kopiere et verk uten tillatelse, og dette inkluderer også reproduksjon av verket gjennom fotografering. Derfor kan fotografering av et verk uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren være et brudd på opphavsrettsloven.

Nærstående rettigheter er rettigheter som gis til personer som ikke er skaperen av et verk, men som har bidratt til dets distribusjon. For eksempel, utøvende kunstnere og plateprodusenter har nærstående rettigheter.

Når det gjelder opptak av musikk og lignende, blir også nærstående rettigheter relevante. For en musikkopptreden må man få tillatelse ikke bare fra opphavsrettsinnehaveren, men også fra utøveren som har nærstående rettigheter.

Unntaksvis, for eldre mesterverk hvor opphavsretten har utløpt, er ikke opphavsrett et problem (opphavsrett er i utgangspunktet beskyttet i 70 år etter opphavspersonens død). I tillegg, ifølge den japanske opphavsrettslovens artikkel 30, er det tillatt å “kopiere et verk for personlig bruk i hjemmet, ikke for arbeidsformål, og det samme gjelder for oversettelse, arrangement, transformasjon eller bearbeidelse for lignende formål”, så “kopiering for privat bruk” er tillatt.

Referanse: Kulturbyrået | Om opphavspersonens rettigheter og beskyttelsesperiode[ja]

I tillegg er det generelt tillatt å fotografere og ta opp kunstverk og arkitektoniske verk (offentlig kunst) som er permanent installert utendørs, i henhold til den japanske opphavsrettslovens artikkel 46.

Relatert artikkel: Er det tillatt å fotografere og offentliggjøre andres eiendom uten tillatelse?[ja]

Rettigheter til portrett og publisitet

Neste, vi har problemstillinger knyttet til “rettigheter til portrett”. Rettigheter til portrett refererer til retten til ikke å bli fotografert eller offentliggjort uten ens samtykke.

Et portrett er et symbol på en persons personlighet, og det er anerkjent at en person har rett til ikke å bli utnyttet vilkårlig i denne forbindelse, som en rettighet som stammer fra personlighetsrettigheter (Japansk Høyesteretts dom, 2. februar 2012).

Imidlertid betyr ikke nødvendigvis enhver fotografering av en annen person at det er en krenkelse av rettigheter til portrett. Avgjørelsen varierer avhengig av hvor bildet ble tatt. På steder som turistattraksjoner eller hendelsessteder, hvor det er forventet at fotografering kan skje, blir det vanskeligere å hevde krenkelse av rettigheter til portrett, selv om man skulle bli fanget i bildet. Videre, hvis bildet er uklart og det ikke er mulig å identifisere personen, regnes det ikke som en krenkelse av rettigheter til portrett.

På den annen side refererer “publisitetsrettigheter” til retten en kjent person har til å utelukkende utnytte den økonomiske verdien som deres navn eller portrett genererer i form av kundetilstrømning. For eksempel, selv om en person tar et bilde av en kjendis som deltar i et offentlig utendørsevent for personlig fornøyelse, er det mindre sannsynlig at dette vil utgjøre en krenkelse av rettighetene. Likevel, som et spørsmål om god skikk, kan det sies at det er viktig å opprettholde en viss grad av diskresjon.

Relatert artikkel: Forklaring av standarder og prosedyrer for krav om erstatning for krenkelse av rettigheter til portrett[ja]

Rettigheter til forvaltning av fasiliteter

“Rettigheter til forvaltning av fasiliteter” refererer til de lovmessige rettighetene som en bygning eller et områdes eier eller forvalter har. For eksempel inkluderer dette retten til å forby forstyrrende oppførsel på stedet eller å be en besøkende som oppfører seg forstyrrende om å forlate området. Når det annonseres over høyttaleranlegget at “Fotografering er ikke tillatt da det forstyrrer andre gjester og forestillingen”, er dette basert på rettighetene til forvaltning av fasiliteter.

Dette problemet er ikke begrenset til arrangementsteder eller turistattraksjoner, men gjelder også for eksempel fotografering av mat i restauranter. I praksis er det ofte vanskelig å avgjøre om det foreligger en krenkelse av rettighetene.

I rettspraksis har det blitt fastslått at i tilfelle av offentlige fasiliteter som brukes til møter og lignende, er prinsippet at de skal være fritt tilgjengelige for borgere og innbyggere på grunn av deres offentlige natur, men at forvalteren også har rettigheter til forvaltning av fasiliteter.

På den annen side, i private fasiliteter, er det anerkjent at det er en særlig ubegrenset rett til forvaltning av fasiliteter. For eksempel, som en del av forvaltningsrettighetene, er det mulig å “forby fotografering inne i fasilitetene”, og uautorisert fotografering kan dermed krenke forvaltningsrettighetene.

Kontrakter og vilkår

Å kjøpe billetter til et arrangement eller en forestilling innebærer i seg selv å inngå en “kontrakt”. Vanligvis betyr det at man har akseptert vilkårene som er skrevet på baksiden av billetten, og dermed har inngått en avtale for å få adgang til stedet.

I disse vilkårene kan det være bestemmelser om “forbud mot fotografering”. For eksempel, hvis du ved kjøp av billetter online klikker på en knapp som sier “kjøp med aksept av vilkårene”, og det klart gir ditt samtykke, er det en høy sannsynlighet for at samtykket anses som gyldig hvis vilkårene inkluderer et forbud mot uautorisert fotografering.

Likeledes, hvis det ved inngangen til stedet er et stort skilt som sier “fotografering forbudt”, og du ser dette skiltet mens du går inn, er det stor sannsynlighet for at det vil bli antatt at det foreligger en “enighet om ikke å fotografere”. Når det finnes en gyldig enighet om fotograferingsforbud, er det prinsippet at man skal følge denne enigheten.

På den annen side, selv om det finnes en gyldig enighet om at fotografering er tillatt, kan det oppstå spørsmål om rekkevidden av tillatelsen og under hvilke betingelser den ble gitt. Selv om fotografering er tillatt, betyr ikke det at alle handlinger knyttet til fotografering er tillatt.

Publisering av bilder og videoer uten tillatelse

Når det gjelder det juridiske grunnlaget for å forby fotografering og opptak, kan vi peke på de fire ovennevnte punktene. Men hva skjer når man publiserer og bruker bilder og videoer på nettet, for eksempel ved å dele dem?

Opphavsrett og retten til eget bilde og publisitet

Opphavsretten regulerer publisering. I sosiale medier kan deling med et begrenset antall venner i noen tilfeller anses som privat kopiering eller det som kalles “tolerant bruk”. Men hvis man publiserer verk på Twitter eller i en blogg, blir det ansett som en offentlig overføring, og det kan dermed bryte opphavsretten.

Retten til eget bilde og publisitetsrett kan også bli et juridisk problem. Hvis bildet identifiserer en person, og man ikke redigerer det for å gjøre personen uidentifiserbar, kan man risikere å bli saksøkt for brudd på retten til eget bilde.

Relatert artikkel: Forklaring av standarder og prosesser for krav om erstatning ved brudd på retten til eget bilde[ja]

Eiendomsforvaltningsrett

Når det gjelder eiendomsforvaltningsrett, finnes det et eksempel hvor Byodoin-tempelet (Uji, Kyoto) krevde at en leketøysprodusent skulle stoppe salget av et puslespill som brukte bilder av Phoenix Hall uten tillatelse.

Byodoin-tempelet forbyr kommersiell bruk av bilder tatt på stedet, og dette er tydelig angitt i brosjyrer som deles ut til besøkende og i digitale brosjyrer, selv om advarselen er relativt liten. Det var ingen andre fremtredende advarsler, så det var spørsmål om leketøysprodusenten hadde samtykket til vilkårene. Men basert på tidligere rettsavgjørelser, virket det som om å bruke eiendomsforvaltningsrett til å begrense senere bruk av bilder var noe strengt.

Det finnes rettsavgjørelser hvor salg av bøker og ruller som brukte bilder av en hemmelig Buddha-statue, som bare er åpen for offentligheten hvert 60. år, ble ansett som et brudd på religiøse personlighetsrettigheter, og salgsstopp, destruksjon av bilder og kompensasjon til tempelet ble beordret (Tokushima District Court, 20. juni 2018). I tilfellet med Phoenix Hall kunne det også ha blitt argumentert for brudd på religiøse personlighetsrettigheter siden bildene ble kuttet opp, men til slutt ble det inngått et forlik i Kyoto District Court den 12. oktober 2020, hvor leketøysprodusenten lovet å ødelegge 328 enheter på lager og ikke selge produkter som brukte bilder av Byodoin-tempelet uten samtykke, og Byodoin-tempelet påtok seg å dekke kostnadene for destruksjonen på omtrent 170 000 yen.

Kontrakter og vilkår

Hvis uautorisert fotografering eller senere bruk av opptak er klart forbudt, kan slike brudd bli gjenstand for krav om erstatning. Men hvis forbudet ikke er eksplisitt angitt, kan man ikke kreve oppfyllelse av kontrakten og stopp av publisering gjennom rettssystemet.

For eksempel, på en konsert kan opphavspersonen kreve destruksjon av uautoriserte opptak basert på “rett til å kreve destruksjon av inngrep” (Opphavsrettsloven § 112, andre ledd), men man kan ikke bruke makt. Man bør begrense seg til å frivillig be om at opptakene blir overlevert eller slettet.

Men det kan være akseptabelt å hindre en besøkende som nekter å la seg undersøke ved inngangen, eller som prøver å ta med seg et forbudt kamera inn, eller å fjerne en besøkende som forstyrrer og ikke stopper til tross for advarsler, i hvert fall til en viss grad.

Oppsummering: Søk råd fra en ekspert angående opphavsrett

I de senere årene har det blitt flere museer og gallerier, som Tokyo National Museum of Modern Art og National Museum of Western Art, som tillater fotografering og deling på sosiale medier. Bakgrunnen for dette er trenden med at det er blitt vanlig å dele bilder og videoer på sosiale medier for å oppnå “Instagram-verdighet”. Det er tilfeller hvor museer som har tillatt fotografering med mål om “Instagram-verdighet” har sett en betydelig økning i besøkstall etter å ha blitt delt på Twitter.

Sosiale medier har en tendens til å tiltrekke brukere med lignende interesser og hobbyer. Ved å utnytte denne egenskapen kan man oppnå en mer kostnadseffektiv reklameeffekt enn det som er mulig med store reklamebudsjett i tradisjonelle medier. Fotografering og deling av bilder på arrangementssteder og turistattraksjoner blir også mer akseptert som en del av den nye tidens etikette, så lenge det er for privat bruk. Dette kan gjøre at mange mennesker kan nyte opplevelsene enda mer.

Men når det gjelder fotografering og deling, er det fortsatt viktig å ta hensyn slik at man ikke krenker andres rettigheter. Vi anbefaler at du konsulterer en advokat for spørsmål relatert til opphavsrett og lignende problemstillinger.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma har rik erfaring med IT, spesielt internett og juss. I de senere årene har opphavsrett og andre immaterielle rettigheter fått økt oppmerksomhet. Vårt firma tilbyr løsninger relatert til immateriell eiendom. Detaljer finner du i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: IT- og immaterialrett for ulike bedrifter[ja]