Kan retweeting også føre til ærekrenkelse? Ærekrenkelse på X (tidligere Twitter) – Tre situasjoner du bør være oppmerksom på

X (tidligere kjent som Twitter) er et praktisk sosialt nettverk der mange brukere kan delta anonymt. Men hvis det brukes feil, kan det føre til ærekrenkelse. Så i hvilke situasjoner kan ærekrenkelse oppstå?

Her vil vi forklare muligheten for ærekrenkelse i tre forskjellige sammenhenger på X (tidligere kjent som Twitter): ‘innlegg’, ‘retweets’ og ‘DM (Direct Messages)’.

Hva er ærekrenkelse?

I straffeloven defineres ærekrenkelse som følger:

Artikkel 230, paragraf 1 i den japanske straffeloven (刑法)

Den som offentlig fremsetter fakta og krenker en persons ære, skal, uavhengig av om faktaene er sanne eller ikke, straffes med fengsel i inntil tre år eller bøter på inntil 500 000 japanske yen.

Med andre ord, ærekrenkelse oppstår når noen “offentlig” “fremsetter fakta” og “krenker en persons ære”.

“Offentlig” betyr “for et ubestemt antall personer”, og dette “ubestemte antallet” kan bety “ubestemt eller mange”. Det er tilstrekkelig at enten “ubestemt” eller “mange” er oppfylt. Uttrykk på internett anses generelt som “offentlige”.

I juridisk sammenheng brukes ordene “fakta” og “sannhet” med klart forskjellige betydninger. For at ærekrenkelse skal være gyldig, må innholdet i uttrykket være “fakta”, som betyr “konkrete saker” og “saker som kan bekreftes som sanne eller usanne med bevis”.

“Ære” refererer til den objektive sosiale vurderingen en person mottar fra samfunnet med hensyn til personens karakter, dyd, rykte, kredibilitet og lignende personlige verdier. Handlinger som reduserer denne sosiale vurderingen utgjør ærekrenkelse.

Relatert artikkel: Hva innebærer nedgang i sosial vurdering nødvendig for at ærekrenkelse skal finne sted? En advokat forklarer[ja]

X (tidligere Twitter) sine «innlegg» og ærekrenkelse

I en ærekrenkelsessak på X (tidligere Twitter), la oss se på et eksempel der saksøkeren, som er administrerende direktør i aksjeselskapet a, krevde erstatning for ærekrenkelse fra saksøkte, som tidligere hadde jobbet som deltidsansatt i selskapet, på grunn av artikler postet på X (tidligere Twitter) og Ameba-bloggen.

Saksøkte hadde i sine innlegg hevdet at saksøkerens selskap, aksjeselskapet a, hadde forretninger med en organisasjon knyttet til organisert kriminalitet, og at saksøkeren og hans datter var nært involvert med den organiserte kriminaliteten. Videre ble det påstått at saksøkeren brukte selskapets midler til å kjøpe roller for sin datter, som er en kjendis, og at saksøkeren var involvert i menneskehandel, hvitvasking av penger, mord og andre kriminelle eller sammenlignbare handlinger. Retten anerkjente at disse artiklene kunne gi en generell leser inntrykk av at de nevnte påstandene var sanne, og dermed senke saksøkerens sosiale omdømme.

Retten fant deretter ingen overbevisende bevis for at disse påstandene var sanne. Som grunnlag for denne avgjørelsen påpekte retten at det meste av bevisene som saksøkte la frem, var andre innlegg på internett eller artikler fra ukeblader, og at selv etter en grundig gjennomgang av disse, var de fleste ikke mer enn ubekreftede rykter om underholdningsindustrien og lignende. I tillegg var det artikler med ukjent opprinnelse eller uklar sammenheng med saksøkeren, noe som gjorde det umulig å anse de nevnte påstandene som sanne. Retten konkluderte også med at saksøkte ikke hadde tilstrekkelig grunn til å tro at påstandene var sanne, og dømte derfor saksøkte til å betale 1 million yen i oppreisning og 100 000 yen i advokatutgifter, totalt 1,1 millioner yen. (Tokyo District Court, 12. september 2019 (2019年9月12日判決)).

Dette kan betraktes som et typisk eksempel på en ærekrenkelsessak knyttet til innlegg på X (tidligere Twitter).

X (tidligere Twitter) og ærekrenkelse gjennom «Retweet»

På X (tidligere Twitter) kan brukere ikke bare poste sine egne uttalelser, men også dele andres innlegg (original tweets) ved å retweete dem.

Referanse: X tjenestevilkår

Når man retweeter, kan man enten videresende den originale tweeten uten å legge til egen kommentar (enkel retweet), eller man kan legge til sin egen kommentar og videresende under sitt eget navn (sitert retweet). Det har vært tilfeller der en enkel retweet på X (tidligere Twitter) har blitt ansett som ærekrenkende, og personen som utførte den enkle retweeten, med andre ord den som bare retweetet, har blitt holdt ansvarlig for ærekrenkelse.

Enkel retweeting og ærekrenkelse

Den saksøkte er en journalist med over 180 000 følgere, og saksøkeren er en tidligere person som har tjenestegjort som ordfører i Osaka og guvernør i prefekturet. Den saksøkte fant en artikkel på X (tidligere Twitter) som sa: “Har du glemt da du ble guvernør i Osaka i 30-årene, og snakket frekt til ledere som var over 20 år eldre enn deg, og til og med drev dem til selvmord? Skam deg!” og retweetet dette enkelt på X (tidligere Twitter).

Den tidligere guvernøren og ordføreren, som er saksøker, hevder at dette innlegget gir det generelle publikum inntrykk av at saksøkeren er en person som bruker sin posisjon til å utøve så intens maktmisbruk at det driver andre til selvmord, og at dette derfor utgjør ærekrenkelse mot saksøkeren. På grunnlag av dette har saksøkeren krevd erstatning for ulovlig handling fra den saksøkte som retweetet innlegget på X (tidligere Twitter).

Begge parters påstander om enkel retweeting

I saken om enkel retweeting hevder saksøkeren at selv om den aktuelle posten bruker formatet til en retweet som siterer den opprinnelige tweeten, bør en retweet behandles på samme måte som en egen uttalelse når den postes på ens egen konto, og dermed naturligvis anses som saksøktes uttalelse.

Derimot argumenterer saksøkte at retweet-funksjonen ikke bare er for å formidle egne meninger, men også for å introdusere og spre innholdet i en tredjeparts post (den opprinnelige tweeten). Saksøkte påpeker at det finnes ulike grunner til å spre en tweet, som kan inkludere enighet med innholdet i den opprinnelige tweeten, eller introduksjon av innholdet nettopp fordi man er kritisk til det. Saksøkte hevder at den opprinnelige tweeten ble retweetet kun for å dele informasjon, og derfor bør den aktuelle posten anses som uttalelsen til den som postet den opprinnelige tweeten, og det er ikke riktig å likestille den med saksøktes egen post (uttalelse) og anse saksøkte som den ansvarlige for den aktuelle posten.

Domstolens avgjørelse: Enkel retweeting er en uttrykksform for støtte

Domstolen har avgjort at enkel retweeting er en uttrykksform som viser enighet med innholdet i den opprinnelige tweeten. Som begrunnelse pekte domstolen på at det er usannsynlig å retweete en opprinnelig tweet uten noen form for kommentar hvis hensikten er å kritisere innholdet eller å introdusere (spre) den opprinnelige tweeten for å fremprovosere en diskusjon. Videre er det vanlig å legge til en kritisk eller nøytral kommentar for å klargjøre at retweeterens posisjon er forskjellig fra den opprinnelige tweetens forfatter. En enkel retweet bør derfor forstås som retweeterens egen uttalelse eller mening som uttrykker enighet med innholdet i den opprinnelige tweeten, og retweeteren bør dermed bære ansvaret for innholdet som en aktør i den aktuelle publiseringen.

I denne saken var den sentrale delen av den enkle retweeten uttrykket “drevet til selvmord”, og det ble fastslått at dette var en påstand om en bestemt sak angående en annen person, som kunne avgjøres ved hjelp av bevis. Retweeten ble tolket som å antyde at saksøkeren, som var guvernør i Osaka-prefekturet, hadde snakket frekt til en ledende ansatt i prefekturet og drevet vedkommende til selvmord. Basert på oppmerksomheten og lesemåten til en gjennomsnittlig leser, ville dette gi inntrykk av at saksøkeren hadde utøvd en form for maktmisbruk som førte til at en underordnet tok sitt eget liv. Domstolen fastslo at det ikke var noen faktisk hendelse der noen ble drevet til selvmord, og at retweeten var en uttrykksform som nedvurderte saksøkerens sosiale omdømme. Som et resultat ble det anerkjent ærekrenkelse, og saksøkte ble dømt til å betale 300 000 yen i erstatning for følelsesmessig skade, 30 000 yen i advokatutgifter, totalt 330 000 yen (Osaka distriktsdomstol, 12. september 2019).

Saksøkte anket avgjørelsen, men Osaka høyere domstol avviste anken (Osaka høyere domstol, 23. juni 2020).

DM (Direktemeldinger) anses ikke som “offentlige”

På X (tidligere Twitter) finnes det en funksjon for å sende DM (direktemeldinger) til en mottaker. En DM er en funksjon som ligner på e-post, hvor meldingene kun kan sendes til en spesifikk person, og innholdet blir ikke offentliggjort. Kun den som mottar meldingen kan lese den.

På X (tidligere Twitter) vises et brev-ikon, og ved å åpne mottakerens skjerm og trykke på brev-ikonet, kan du sende en DM til vedkommende. Det er mulig å stille inn slik at man ikke mottar DM-er fra personer man ikke følger, og man kan også velge å motta alle DM-er. DM-er fra personer man følger vil imidlertid som regel bli mottatt.

Hvis man gjentatte ganger mottar DM-er med innhold som “ekkelt” eller “dø”, blir utsatt for ærekrenkelser, seksuell trakassering eller trusler, kan det føre til at man føler seg presset og i verste fall kan det resultere i nevrose. Men er det mulig å anklage noen for krenkelse av rettigheter i slike tilfeller med DM-er?

Dessverre, selv om man blir utsatt for grunnløse ærekrenkelser gjennom Twitter’s DM, kan man ikke anklage noen for ærekrenkelse. Som tidligere forklart, blir ærekrenkelse etablert når noen “offentlig” presenterer “fakta” som skader en persons ære, men i tilfellet med DM-er, siden kun mottakeren kan lese dem, faller det ikke under kategorien “offentlig”.

Selvfølgelig kan det være mulig å reise tiltale for trusler, tvang, utpressing eller brudd på loven om regulering av stalking, og faktisk har det vært tilfeller hvor DM-aktiviteter har blitt dømt som kriminelle handlinger under disse lovene, men man kan ikke anklage noen for ærekrenkelse.

Relatert artikkel: Nettmobbing og trusler på nettet[ja]

Oppsummering: Konsulter en advokat ved ærekrenkelser på sosiale medier

Når du utfører innleggshandlinger på X (tidligere Twitter), inkludert enkle retweets, kreves det forsiktighet. Hvis innleggshandlinger på X (tidligere Twitter) utføres med slik omhu, kan man si at plattformens egenskaper blir utnyttet, og et fritt og interaktivt kommunikasjonsrom blir dannet. Ærekrenkelser på sosiale medier kan, hvis de blir ignorert, føre til alvorlig skade. Vennligst konsulter en spesialist.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma har høy spesialisering innen IT, og spesielt internett og juridiske tjenester. I de senere år har det blitt klart at å overse informasjon om omdømmerisiko og ærekrenkelser som sprer seg på nettet kan føre til alvorlig skade. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere omdømmerisiko og håndtere situasjoner som har eskalert på nettet. Vi har beskrevet detaljene i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: Omdømmerisikostyring[ja]