Er premiepenger i e-sport i strid med japansk lov om pengespill? Hvordan tilby premiepenger lovlig

Den siste tiden har e-sport fått en raskt økende oppmerksomhet.

Også i Japan øker interessen gradvis, og det japanske e-sportmarkedet i 2020 nådde 6,68 milliarder yen, en økning på 109 % fra året før. Det forventes å vokse til over 18 milliarder yen innen 2024. (Referanse: “Famitsu”)

Med tanke på ringvirkningene på tilstøtende industrier, er e-sportturneringer ikke lenger bare en konkurranse for en liten gruppe entusiaster, men begynner å få en viktig samfunnsmessig betydning. Derfor må turneringsarrangører også ta hensyn til relevante japanske lover og forskrifter.

I denne artikkelen vil vi derfor forklare i detalj forholdet mellom e-sportturneringer som deler ut premiepenger og de japanske lovene om “Gambling” og “Åpning av et gamblingsted for profitt”, samt bekymringspunktene knyttet til disse.

Forholdet mellom deltakere i e-sportsturneringer og gamblinglovbrudd

«Gamblinglovbrudd» er en forbrytelse som deltakere i e-sportsturneringer kan bli anklaget for.

Straffelovens artikkel 185 (Gambling)
Den som driver med gambling, straffes med en bot på opptil 500 000 yen eller en mindre bot. Dette gjelder imidlertid ikke hvis det kun er snakk om midlertidig underholdning.

«Gambling» defineres som en handling der man konkurrerer om tap eller gevinst av eiendom eller økonomiske fordeler basert på tilfeldige utfall.

For at gamblinglovbrudd skal være oppfylt, må følgende kriterier være til stede:

• Utfallet avgjøres ved tilfeldigheter
• Man konkurrerer om tap eller gevinst av eiendom eller økonomiske fordeler

Det finnes også en unntaksbestemmelse som sier at «dette gjelder ikke hvis det kun er snakk om midlertidig underholdning».

Vi vil forklare innholdet i hvert av disse kriteriene nedenfor.

Avgjøres utfallet av e-sportsturneringer ved «tilfeldigheter»?

Utfallet av e-sport avhenger i stor grad av spillernes ferdigheter.
Selv om utfallet i stor grad påvirkes av deltakernes evner, kan det fortsatt anses som tilfeldig hvis det er noen elementer av tilfeldighet og resultatet ikke kan kontrolleres fritt. Derfor kan e-sportsturneringer, på samme måte som sjakk, mahjong og go, anses som «avgjort ved tilfeldigheter».

Konkurrerer e-sportsturneringer om «tap eller gevinst av eiendom eller økonomiske fordeler»?

Det finnes ulike strukturer for e-sportsturneringer, og avhengig av hvordan turneringen arrangeres, kan det variere om deltakernes handlinger anses som «gambling».

Hvis handlingene anses som «gambling», er det stor sannsynlighet for at deltakerne kan bli anklaget for gamblinglovbrudd. La oss se på noen eksempler.

Ingen deltakeravgift og ingen eiendom settes på spill

I dette tilfellet vil ikke deltakerne tape sin «eiendom eller økonomiske fordeler» selv om de taper kampen. Derfor vil en slik turneringsform ikke anses som «gambling».

Deltakeravgiften brukes ikke som premiepenger

Dette er en struktur der deltakeravgiften ikke brukes som premiepenger, og sponsorer betaler premiepengene direkte.

Ved en slik turneringsform vil ikke taperens penger gå til vinneren. Derfor er det lav sannsynlighet for at det anses som «gambling».

Deltakeravgiften brukes som premiepenger

I dette tilfellet vil premiepengene i realiteten være basert på deltakeravgiften, og vinneren vil få en gevinst mens taperen taper. Derfor er det en mulighet for at det anses som «gambling».

Er premiepengene i e-sportsturneringer «midlertidig underholdning»?

Straffelovens artikkel 185 har en unntaksbestemmelse som sier at «dette gjelder ikke hvis det kun er snakk om midlertidig underholdning», og i visse tilfeller kan handlingens ulovlighet bli avvist.

«Midlertidig underholdning» refererer til ting med lav økonomisk verdi som kan forbrukes på stedet for ren underholdning, og penger er ikke inkludert på grunn av sin natur.

Dette refererer spesifikt til små mengder mat eller drikke.

Premiepengene i e-sportsturneringer varierer fra turnering til turnering, men de er ofte store pengesummer og faller åpenbart ikke inn under «midlertidig underholdning».

Derfor, hvis kriteriene for gamblinglovbrudd er oppfylt, er det lav sannsynlighet for at handlingens ulovlighet blir avvist.

e-sportsturneringens arrangører og lovbrudd knyttet til gambling

Her vil vi forklare “lovbrudd knyttet til gambling” som turneringsarrangører må være klar over.

Straffeloven §186 (Vanemessig gambling og drift av gamblingsteder)
1. Den som driver vanemessig gambling, straffes med fengsel inntil 3 år.
2. Den som åpner et gamblingsted eller organiserer gamblere for profitt, straffes med fengsel fra 3 måneder til 5 år.

“Lovbrudd knyttet til gambling” er en forbrytelse som gjelder arrangører som åpner et gamblingsted.

Lovbrudd knyttet til gambling oppstår når man utfører en av følgende handlinger:
① Åpner et gamblingsted for profitt (lovbrudd knyttet til drift av gamblingsted)
② Organiserer gamblere for profitt (lovbrudd knyttet til organisering av gamblere)

Et gamblingsted er et sted hvor gambling foregår.

Det er viktig å merke seg at det ikke trenger å være et sted dedikert til gambling; det kan også være et elektronisk rom på internett hvor gambling organiseres og profitt oppnås, og dette kan også være straffbart.

Videre, lovbrudd knyttet til gambling oppstår i det øyeblikket et gamblingsted åpnes, så det er en stor mulighet for at en forbrytelse kan oppstå selv om gambling ikke faktisk finner sted.

Det kreves også at arrangøren har en hensikt om å oppnå økonomisk gevinst ved å åpne gamblingstedet.
Om man faktisk oppnår gevinst eller ikke, er ikke relevant for om en forbrytelse har funnet sted.

Lovlig avholdelse av e-sportsturneringer

Så, hvordan kan man lovlig avholde en e-sportsturnering?

Ikke kreve deltakeravgift

I dette tilfellet vil ikke deltakerne miste noen “eiendeler eller økonomiske fordeler” selv om de taper kampen, og det vil derfor ikke anses som “gambling”. Dette er den sikreste metoden.

Skille mellom deltakeravgift og premiepenger

Men, det kan være nødvendig å kreve deltakeravgift for å dekke kostnadene ved å arrangere en e-sportsturnering.

I så fall, hvis man tydelig skiller mellom deltakeravgiften og premiepengene, og bruker deltakeravgiften til andre driftskostnader enn premiepengene, er det mindre sannsynlig at det vil bli ansett som “gambling”.

Premiepenger betales direkte av sponsorer

Hvis premiepengene betales direkte av sponsorer eller andre tredjeparter, er det tydelig at deltakeravgiften ikke brukes som premiepenger, og det er derfor mindre sannsynlig at det vil bli ansett som “gambling”.

Hva er JeSU-godkjent profflisenssystem?

Forholdet mellom e-sportturneringer og den japanske loven om urimelig premie og villedende representasjon

Så langt har vi sett på forholdet mellom e-sportturneringer og gamblinglovbrudd (straffeloven), men e-sportturneringer er også underlagt flere andre lover. Her vil vi forklare forholdet til den japanske loven om urimelig premie og villedende representasjon.

Den japanske loven om urimelig premie og villedende representasjon (不当景品類及び不当表示防止法) har som mål å beskytte forbrukernes interesser ved å sette grenser for overdreven premieutdeling, slik at forbrukerne kan velge passende produkter og tjenester.

Premiepengene i e-sportturneringer kan potensielt falle inn under kategorien “premier” og dermed være underlagt denne loven.

Hvilke typer turneringer med premiepenger er underlagt loven om urimelig premie og villedende representasjon?

Dette avgjøres av “turneringsarrangøren” og “salgs- og betalingsmetoden for konkurransetittelen”.

Det antas at e-sportturneringer skiller seg ut fra om de er arrangert av spillselskapet som selger spillet eller av en tredjepart. Loven gjelder for førstnevnte.

Hvis konkurransetittelen selges for penger eller hvis betalingsbeløpet påvirker brukerens styrke, er turneringen underlagt loven.

Omvendt, hvis konkurransetittelen er gratis og betalingsbeløpet ikke påvirker brukerens styrke, anses turneringen ikke å være underlagt loven, selv om spillselskapet tilbyr premiepenger.

Oppsummert er turneringer som er underlagt loven de som er arrangert av spillselskapet og bruker betalte titler eller titler der betalingsbeløpet påvirker brukerens styrke.

Konseptet “arbeidsbelønning”

For å adressere bekymringene om forholdet mellom loven og høye premiepenger i japansk e-sport, ble konseptet “arbeidsbelønning” introdusert.

Dette konseptet innebærer at premiepenger som gis som “belønning for deltakelse i turneringen” ikke er underlagt loven.

Imidlertid var det på den tiden ingen enighet eller kriterier i Japan om når premiepenger i e-sportturneringer kunne anses som “arbeidsbelønning”.

Derfor måtte selskaper som arrangerte turneringer med premiepenger ta individuelle avgjørelser og bære risikoen selv.

Fødselen av JeSU-godkjent profflisenssystem

For å lovlig gjennomføre turneringer med premiepenger, etablerte JeSU (Japan eSports Union) “JeSU profflisenssystem” som en enhetlig standard for å sikre både underholdnings- og konkurranseaspektene i e-sport.

Ved å inneha en JeSU-godkjent profflisens, blir e-sportspillere tydelig identifisert som profesjonelle, og de får rett til å delta i JeSU-godkjente turneringer og motta premiepenger fra disse turneringene.

Ved å tydeliggjøre at spillernes aktiviteter er arbeid gjennom profflisenssystemet, ble det mulig å arrangere turneringer der premiepenger sikkert kunne tildeles spillerne.

Det er imidlertid ikke et krav å ha en JeSU-profflisens for å motta høye premiepenger.
Det finnes eksempler på spillere uten JeSU-profflisens som har vunnet turneringer og mottatt premiepenger.

Senere uttalte det japanske forbrukerbyrået at turneringer som begrenser premiepenger til profflisensierte spillere, samt turneringer som begrenser deltakere på en bestemt måte og tildeler premiepenger basert på prestasjoner, kan gi høye premiepenger som “arbeidsbelønning” uten å være underlagt loven.

Dermed ble problemet med loven om urimelig premie og villedende representasjon i forhold til høye premiepenger løst.

Premiepenger i japanske e-sportturneringer har økt, og fra og med 2022 (Reiwa 4) er det ikke ulovlig å tilby høye premiepenger i e-sport i Japan, og mange turneringer med premiepenger blir nå arrangert.

Oppsummering: Tilby premiepotter i e-sport i samsvar med loven

Denne gangen forklarte vi de juridiske problemene knyttet til fordeling av premiepotter i e-sportturneringer.

Ved avholdelse av e-sportturneringer er det nødvendig med ulike hensyn både når det gjelder gjennomføringsmetode og premiepotter.

I tillegg til de japanske straffelovene og lovene om uriktig markedsføring som vi introduserte denne gangen, finnes det også mange andre relevante lover for e-sportturneringer. Derfor anbefales det at turneringsarrangører ikke vurderer disse problemene på egen hånd, men konsulterer advokater med spesialisert kunnskap og erfaring på forhånd.

For de som ønsker å vite mer om “Forholdet mellom e-sportturneringer og loven om uriktig markedsføring”, er det detaljert beskrevet nedenfor, så vennligst se denne artikkelen sammen med hovedartikkelen.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus.

De siste årene har det blitt arrangert mange e-sportsturneringer med bedrifter som sponsorer. Men i Japan er lovgivningen fortsatt ikke tilstrekkelig utviklet, og det er mange punkter man må være oppmerksom på ved gjennomføring av slike arrangementer.

Vårt firma tilbyr løsninger for bedriftsjuridiske spørsmål for oppstartsbedrifter og IT-selskaper. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.