MONOLITH LAW OFFICE+81-3-6262-3248Hverdager 10:00-18:00 JST [English Only]

MONOLITH LAW MAGAZINE

General Corporate

De viktigste ordningene og deres forskjeller i M&A for omsorgstjenesteleverandører

General Corporate

De viktigste ordningene og deres forskjeller i M&A for omsorgstjenesteleverandører

Omsorgssektoren er preget av en bransjestruktur der små bedriftseiere dominerer. I tillegg til dette har endringer i den japanske loven om sikring av stabilt bosted for eldre (Heisei 23 (2011)) ført til økt konkurranse mellom fasiliteter for eldre, kronisk mangel på arbeidskraft og økte rekrutteringskostnader. Det er også en gjennomgang av omsorgstjenestenes kompensasjon hvert tredje år. Dette er et felt hvor spesielt store bedriftseiere aktivt driver med oppkjøp og fusjoner (M&A).

Et typisk eksempel på M&A i omsorgssektoren er når en selger som eier en virksomhet, “selger” denne virksomheten til en kjøper. Men hvordan man bør gjennomføre dette “salget” avhenger av den enkelte sak og krever nøye vurdering. Det er nødvendig å finne den beste løsningen for den aktuelle saken, enten det er gjennom virksomhetsoverdragelse, selskapssplittelse, fusjon eller overføring av selgerbedriftens aksjer.

Vi vil forklare de viktigste ordningene for M&A i omsorgssektoren og gi en oversikt over hver ordning.

Overdragelse av «(en del av) virksomheten» som et M&A-objekt

Overdragelse av «en del av virksomheten» som et M&A-objekt

Hva er «virksomhetsoverdragelse»?

Virksomhetsoverdragelse er en metode hvor selgeren overfører en del (eller hele) av sin «virksomhet» til kjøperen. Det vil si at hvis selgeren driver med flere virksomheter, for eksempel andre forretningssteder eller i noen tilfeller virksomheter utenfor omsorgssektoren, og ønsker å gjøre kun et spesifikt forretningssted til et M&A-objekt, er dette et typisk scenario hvor virksomhetsoverdragelse er det foretrukne alternativet.

Virksomhetsoverdragelse innebærer ikke en samlet overføring av selskapets eiendeler og gjeld, slik som ved en fusjon, men heller en overføring av selgerens eiendeler, gjeld og kontraktsposisjoner gjennom individuelle avtaler. Derfor kan virksomhetsoverdragelse betraktes som en samling av individuelle kjøpsavtaler. Med andre ord, hvis selgeren driver flere virksomheter og kun ønsker å overføre en del av disse til kjøperen, kan man ikke bruke en ordning som fusjon, og det blir nødvendig å benytte seg av virksomhetsoverdragelse eller selskapssplittelse, som vil bli forklart senere.

Relatert artikkel: Forklaring av prosedyrer for M&A «virksomhetsoverdragelse» – fordeler, ulemper og hva man bør være oppmerksom på?[ja]

Prosedyrene for å gjennomføre en virksomhetsoverdragelse varierer mellom aksjeselskaper og sosiale velferdsorganisasjoner.

Virksomhetsoverdragelse i aksjeselskaper og sosiale velferdsorganisasjoner

For aksjeselskaper kreves det vedtak fra styret og spesiell beslutning fra generalforsamlingen.

For sosiale velferdsorganisasjoner finnes det ingen bestemmelser om virksomhetsoverdragelse i sosial velferdslov, og dermed er ikke de samme prosedyrene som for aksjeselskaper nødvendige. Imidlertid, siden grunnleggende eiendeler som er direkte nødvendige for å drive sosial velferdsarbeid (for eksempel eiendommer som brukes som fasiliteter) må spesifiseres i vedtektene, kreves det en endring av vedtektene hvis det oppstår endringer i disse eiendelene som følge av en virksomhetsoverdragelse.

Endringer i vedtektene for sosiale velferdsorganisasjoner krever i utgangspunktet et vedtak fra rådet og godkjenning fra prefekturets guvernør, og det samme gjelder for disposisjon av grunnleggende eiendeler.

Viktige punkter ved virksomhetsoverdragelse i omsorgssektoren

I tillegg, i omsorgssektoren hvor det er vanlig å anskaffe eiendeler ved hjelp av subsidier, er det viktig å være oppmerksom på om eiendelene som overføres i virksomhetsoverdragelsen inkluderer eiendeler anskaffet med statlig støtte. Slike eiendeler kan ikke brukes i strid med formålet med subsidien, og derfor kan de i prinsippet ikke selges (eller disponeres) til en tredjepart (kjøperen). I slike tilfeller er det vanligvis nødvendig å søke om godkjenning for disposisjon av eiendeler fra Ministeren for helse, arbeid og velferd før virksomhetsoverdragelsen. Denne godkjenningen må innhentes før overdragelsen, det vil si før gjennomføringen av virksomhetsoverdragelsen, noe som betyr at det er nødvendig å sette en passende tidsplan i forhold til hele virksomhetsoverdragelsesprosessen.

Selskapssplittelse som M&A-mål for «en del av selskapet»

I tilfeller av M&A mellom aksjeselskaper, kan man benytte en ordning kalt selskapssplittelse, hvor selgerens selskap skiller ut «en spesifikk virksomhet (inkludert tilhørende eiendomsrettigheter, fordringer, kontraktsforhold osv.)» og overfører denne delen til kjøperen. Når den utskilte virksomheten blir et nytt aksjeselskap, kalles det en nyetableringssplittelse, mens hvis den utskilte virksomheten blir en del av kjøperselskapets virksomhet, kalles det en absorberingssplittelse.

Virksomhetsoverdragelse og selskapssplittelse er, ikke bare i omsorgssektoren, men generelt i M&A mellom aksjeselskaper, ofte sammenlignet som to metoder som er «lignende» men også har «forskjeller». Som nevnt i artikkelen nedenfor, i en selskapssplittelse, som er en organisatorisk omstrukturering i henhold til Japanese Company Law, overføres eiendeler osv. omfattende uten individuell kreditorers samtykke. Derfor er det lovfestet en kreditorbeskyttelsesprosedyre hvor kreditorer informeres på forhånd om omstruktureringen og kan fremsette innsigelser.

Relatert artikkel: Fordeler og ulemper ved ‘virksomhetsoverdragelse’ og ‘selskapssplittelse’ du bør vite om[ja]

Virksomhetsoverdragelse er imidlertid en ordning kalt individuell suksesjon, hvor individuelle eiendeler, fordringer, kontrakter osv. som er oppført som overførbare eiendeler, overføres. Men i en selskapssplittelse, som er en ordning kalt omfattende suksesjon, overføres eiendeler osv. omfattende, og det er ikke nødvendig å inngå nye arbeidskontrakter med de ansatte. Arbeidskontraktene som selgeren hadde inngått med hver ansatt, overføres automatisk til kjøperen.

Begge prosedyrer har sine fordeler og ulemper, samt punkter som krever oppmerksomhet, så det er nødvendig å utforme ordningen med disse hensynene i tankene.

Fusjoner som omfatter “alt” i et selskap eller en sosial velferdsorganisasjon som M&A-objekt

Fusjoner som omfatter 'alt' i et selskap eller en sosial velferdsorganisasjon som M&A-objekt

Når en selger overfører hele sin virksomhet til en kjøper, er det vanlig å bruke absorpsjonsfusjon, etableringsfusjon eller aksjeoverdragelse.

En absorpsjonsfusjon (etableringsfusjon) er en metode hvor selgerens aksjeselskap eller sosial velferdsorganisasjon opphører som juridisk person, og kjøperen absorberer hele virksomheten. Det betyr at hvis selgeren driver med virksomhet utover det som er M&A-objektet, for eksempel andre virksomheter eller i noen tilfeller virksomhet utenfor omsorgssektoren, vil ikke bare en spesifikk virksomhet, men også andre virksomheter og aktiviteter utenfor omsorgssektoren bli inkludert i M&A-objektet.

En absorpsjonsfusjon (etableringsfusjon) er mulig mellom aksjeselskaper og mellom sosiale velferdsorganisasjoner, men kan ikke gjennomføres mellom organisasjoner med ulike strukturer, som for eksempel et aksjeselskap og en sosial velferdsorganisasjon. Når kjøperens juridiske person fortsetter å eksistere og absorberer selgerens juridiske person, kalles det en “absorpsjonsfusjon”. Når både selgerens og kjøperens juridiske personer blir absorbert av en nyetablert juridisk person, kalles det en “etableringsfusjon”.

I tilfelle av en absorpsjonsfusjon (etableringsfusjon) mellom aksjeselskaper, er det nødvendig med en spesiell beslutning fra generalforsamlingen, og for en absorpsjonsfusjon (etableringsfusjon) mellom sosiale velferdsorganisasjoner, kreves det en godkjennende beslutning fra rådet. I likhet med virksomhetsoverdragelse kan det også være nødvendig med endringer i vedtektene eller godkjenningsapplikasjoner.

Spesifikt for omsorgssektoren, som nevnt ovenfor i tilfelle av virksomhetsoverdragelse, kan det være nødvendig med søknader til de relevante myndighetene, som fusjonsgodkjenningsapplikasjoner eller applikasjoner for endring av vedtektene.

Aksjeoverdragelse som omfatter “hele selskapet” i en M&A-transaksjon

Når selgeren er et aksjeselskap og overfører hele sin virksomhet til kjøperen, er det ikke nødvendigvis gjennom en fusjon eller etablering av et nytt selskap, som er definert i den snevre forstand av M&A i henhold til selskapslovgivningen. Overføring av aksjer kan være den mest praktiske metoden. Siden aksjer representerer fragmenter av selskapets verdi, gjør overføringen av alle aksjene det mulig å overføre hele virksomheten til det aktuelle aksjeselskapet. Ved å få kjøperen, som også er et aksjeselskap, til å anskaffe alle aksjene i selgerselskapet, kan man skape en struktur med et fullstendig morselskap og datterselskap.

I dette tilfellet er det ikke nødvendig å endre de juridiske personene eller virksomhetene de eier; det er kun et skifte av aksjeeiere i selgerselskapet. Derfor er det som regel ikke nødvendig med andre prosedyrer enn de som er relatert til endring av aksjeeiere, som for eksempel prosedyrer for kreditorbeskyttelse eller søknader om godkjenninger og lisenser.

For sosiale velferdsorganisasjoner, som ikke har konsepter som “aksjer” eller “kapitalinnskudd”, kan man endre de faktiske eierne eller virksomhetsoperatører ved å endre medlemmene av rådet eller styret, og dermed gjennomføre en M&A i praksis.

Oppsummering

Omsorgstjenesteleverandører og M&A-ansvarlige som vurderer virksomhetsoverdragelse gjennom M&A, må forstå de grunnleggende innholdene og forskjellene i de ulike ordningene.

Likevel er de prosedyrer som faktisk kreves ofte svært komplekse. I tillegg er juridisk, regnskapsmessig og skattemessig due diligence uunnværlig for å unngå risiko i forbindelse med store virksomhetsoverføringer eller selskapssplittelser.

Derfor anbefales det å konsultere en advokat i de tidlige stadiene når man faktisk skal gjennomføre en M&A. Det er også vanlig å søke involvering av sertifiserte revisorer og skatterådgivere for skatte- og regnskapsspørsmål.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Omsorgstjenesten er en bransje som er regulert av en rekke lover, inkludert den japanske Long-Term Care Insurance Law (介護保険法), Elderly Welfare Law (老人福祉法), og Company Law (会社法). Monolith Law Office fungerer som rådgivende advokater for Japan National Federation of Long-Term Care Providers (一般社団法人 全国介護事業者連盟) og for omsorgstjenesteleverandører i alle prefekturer over hele landet, og besitter omfattende kunnskap og erfaring med lovgivning relatert til omsorgstjenester.

Monolith Law Offices tjenesteområder: Aksje- og M&A-relaterte juridiske tjenester[ja]

Managing Attorney: Toki Kawase

The Editor in Chief: Managing Attorney: Toki Kawase

An expert in IT-related legal affairs in Japan who established MONOLITH LAW OFFICE and serves as its managing attorney. Formerly an IT engineer, he has been involved in the management of IT companies. Served as legal counsel to more than 100 companies, ranging from top-tier organizations to seed-stage Startups.

Tilbake til toppen