MONOLITH LAW OFFICE+81-3-6262-3248Hverdager 10:00-18:00 JST [English Only]

MONOLITH LAW MAGAZINE

General Corporate

Hvorfor 'Complete Gacha' er ulovlig og dets forhold til den japanske loven om premievisning

General Corporate

Hvorfor 'Complete Gacha' er ulovlig og dets forhold til den japanske loven om premievisning

De siste årene har antallet personer som bruker penger på mobilspillapper (sosialspill) økt, og markedsstørrelsen har vokst til over 1 billion yen. Det sies at fortjenestemarginen er over 40 %, noe som gjør dette til et attraktivt marked for spillutviklere.

Det som støtter veksten i dette sosialspillmarkedet, er et system kalt “gacha”, hvor spillere kan få karakterer og gjenstander som kan brukes i spillet.

Imidlertid er et system kalt “kompugacha” ansett som ulovlig, og spillutviklere må være forsiktige når de utvikler spill.

I denne artikkelen vil vi forklare i detalj om kompugacha, hvorfor det er ulovlig, og forholdet til den japanske loven om merking av premier og representasjon (景品表示法, Keihin Hyōji-hō), slik at spillutviklere kan være oppmerksomme på dette.

Hva er den ulovlige og omdiskuterte “Komplett Gacha”?

Det finnes et betalingssystem kalt “Komplett Gacha” som brukes i online- og sosiale spill. Dette kalles ofte bare “Komplett Gacha”.

Først og fremst, “Gacha” er et system hvor spillere (forbrukere) kan få tak i karakterer eller gjenstander. Siden gjenstandene leveres tilfeldig, er det opp til tilfeldighetene hvilke gjenstander forbrukeren får.

“Komplett Gacha” er et system hvor man må samle spesifikke gjenstander gjennom Gacha for å få en ny gjenstand. Gjenstandene man får på denne måten kan være svært sjeldne og kalles “sjeldne gjenstander”.

Komplett Gacha krever at man samler spesifikke typer gjenstander gjennom Gacha, og siden dette er styrt av tilfeldigheter, må man trekke Gacha mange ganger for å få tak i sjeldne gjenstander.

De sosiale problemene Komplett Gacha skapte

Som nevnt ovenfor, må man trekke Gacha mange ganger for å få tak i sjeldne gjenstander. Siden sjeldne gjenstander er satt opp til å ha sterke effekter i spillkamper, ønsker alle å få tak i dem. Dette førte til at mange ble fristet til å bruke store summer på Gacha.

Online-spill er lett tilgjengelige for unge mennesker, studenter og mindreårige med lav inntekt. Siden man bruker virtuell valuta i spillet eller betaler med kredittkort, kan man ende opp med å bruke titusenvis av yen uten å merke det, noe som ble et samfunnsproblem.

Til tross for dette, svarte den japanske Forbrukerbyrået opprinnelig at Komplett Gacha ikke var ulovlig, på forespørsler fra ulike plattformleverandører om dette problemet.

På den annen side økte antallet henvendelser til forbrukersentre om Gacha-betalinger, og kritikken fra media ble sterkere.

Derfor ble det i april 2012 først enighet i plattformkontaktkomiteen, som består av store sosiale spillselskaper, om å innføre selvregulering, som å sette en grense for hvor mye unge brukere kan bruke. I mai samme år ble “Komplett Gacha-retningslinjene” utarbeidet, og en fullstendig avskaffelse av Komplett Gacha ble raskt annonsert.

Forbrukerbyråets synspunkt

Støttet av denne offentlige opinionen, kunngjorde den japanske Forbrukerbyrået i mai 2012 for første gang at Komplett Gacha var i strid med den japanske loven om uriktig merking av premier og representasjoner (景品表示法, Keihin Hyōji Hō) og begynte å håndheve denne loven mot Komplett Gacha fra juli samme år.

Nedenfor vil vi forklare hva den japanske loven om uriktig merking av premier og representasjoner er, og hvordan Komplett Gacha reguleres av denne loven.

Hva er egentlig den japanske loven om premier og villedende reklame?

Den japanske loven om premier og villedende reklame (heretter kalt “景表法”) er en lov som regulerer villedende informasjon om tjenesteinnhold, pris, kvalitet osv. på produkter, samt begrenser den maksimale verdien og totalverdien av premier. Dette gjøres for å beskytte forbrukernes rett til å velge produkter og tjenester selvstendig og rasjonelt, samt for å forhindre usunn konkurranse blant virksomheter.

For eksempel, hvis hestekjøtt selges som storfekjøtt, eller hvis en kampanje lover en premie på 10 millioner yen for å selge tyggegummi, kan slike urimelige påstander og overdrevne premier påvirke forbrukernes valg av produkter negativt. 景表法 forhindrer dette og sikrer at forbrukerne kan velge produkter på en rettferdig måte.

景表法 regulerer hovedsakelig premier og villedende reklame. “Kompu Gacha” er regulert under premiebestemmelsene.

Premieregulering som kontrollerer “Kompu Gacha”

Premieregulering forhindrer at virksomheter tilbyr overdrevne premier som kan villede forbrukerne og påføre dem tap. Dette gjøres ved å regulere tilbudet av slike premier.

Generelt refererer premier til bonuser eller priser, men under 景表法 refererer “premier” til følgende tre kriterier (Artikkel 2, paragraf 3 i loven):

  • Som et middel for å tiltrekke kunder,
  • Tilbydd av virksomheten i forbindelse med transaksjoner av deres produkter eller tjenester,
  • Varer, penger eller andre økonomiske fordeler

Sanksjoner ved brudd

Hvis verdien av premien er for høy, bryter det med 景表法.

Hvis dette mistenkes, vil det japanske forbrukerbyrået gjennomføre en undersøkelse. Hvis brudd blir bekreftet gjennom undersøkelsen, vil det bli utstedt en ordre til virksomheten som tilbød premien om å stoppe tilbudet av premien.

Hvis virksomheten ikke følger denne ordren, kan de bli straffet med fengsel i opptil 2 år eller en bot på opptil 3 millioner yen, eller begge deler.

Hva er “kortmatching” som er nært knyttet til Kompu Gacha?

Kortmatching refererer til “tilbyding av premier gjennom lotterier som bruker en metode der en spesifikk kombinasjon av forskjellige typer kort med bokstaver, bilder, symboler osv. vises” (Japansk kunngjøring om begrensning av premier i lotterier, punkt 5).

Med andre ord, i et gacha-system, der spesifiserte elementer i et produkt er tilfeldig inkludert, og man må samle alle de spesifiserte elementene for å motta en premie, faller dette under kortmatching.

Kortmatching er fullstendig forbudt av den Japanske loven om regulering av premier i lotterier, uavhengig av den høyeste eller totale verdien av premiene.

Men på den annen side, hvis for eksempel Kompu Gacha var helt gratis, ville det ikke være en “transaksjon av varer eller tjenester levert av virksomheten”, og elementene som erverves gjennom Kompu Gacha ville ikke kvalifisere som “premier”.

Videre, hvis forbrukeren kan spesifisere hvilke elementer de vil kjøpe i stedet for å bruke et gacha-system, for eksempel hvis man kan kjøpe A til E og motta et sjeldent element X, er det ikke tilfeldig og faller derfor ikke under “lotteri”.

Også, hvis man må samle fem av element A, faller dette heller ikke under “visning av en spesifikk kombinasjon av forskjellige typer kort”.

Derfor faller ingen av disse tilfellene under “kortmatching” og kan utføres lovlig.

Så hvorfor ble Kompu Gacha ansett som ulovlig? Vi vil forklare årsakene nedenfor.

Hvordan kortmatching fungerer og årsakene til det totale forbudet

For eksempel, la oss si at potetgull med forskjellige kort A, B, C, D, E, F, G tilfeldig inkludert, selges. Selv om disse kortene kvalifiserer som “premier”, er de rimelige og ikke overdrevne, så de er ikke ulovlige.

Men hvis det er et system der man kan samle to eller flere spesifikke kort for å motta en annen premie, faller dette under “kortmatching” og er ulovlig. Med andre ord, siden det er tilfeldig hvilke kort fra A til G som er inkludert, og det avhenger av flaks, har det karakteren av et “lotteri”.

I praksis, i eksempelet ovenfor, er sannsynligheten for å få alle kortene på en gang:
7/7×6/7×5/7×4/7×3/7×2/7×1/7=5,040/823,543
som tilsvarer omtrent 0,6%.

Og i prosessen med å fullføre samlingen, blir det stadig vanskeligere å få de nødvendige kortene, noe som øker vanskelighetsgraden for å samle alle elementene.

Men i begynnelsen er det lettere å få de nødvendige elementene, noe som kan få folk til å tro at de kan klare det. Dette skaper en psykologisk tilstand av “neste gang, neste gang…” som stimulerer gamblinglyst.

Videre har det vært rapporter om at sannsynligheten for å fullføre samlingen ble manipulert, noe som gjorde det vanskeligere å samle alle elementene.

På denne måten har kortmatching en høy grad av bedrag og stimulerer gamblinglyst i stor grad, noe som er hovedårsaken til det totale forbudet. I tillegg har det vært mange klager fra foreldre fordi denne metoden tidligere ble brukt i produkter rettet mot barn (mindreårige), som ble avhengige av det.

Hvorfor Kompu Gacha er ulovlig i henhold til den Japanske loven om regulering av premier i lotterier

Som nevnt tidligere, ble det klart at Kompu Gacha er ulovlig i henhold til den Japanske loven om regulering av premier i lotterier, gjennom retningslinjene som ble implementert av Forbrukerbyrået i juli 2012 (2012).

Nedenfor forklarer vi hvorfor Kompu Gacha bryter den Japanske loven om regulering av premier i lotterier og er ulovlig.

Kompu Gacha faller under “kortmatching”

Kompu Gacha ble ansett som “kortmatching” i henhold til de nevnte retningslinjene.

Før dette var Kompu Gacha et system som ble mye brukt i online spill, og mange spillere (forbrukere) brukte penger på det. I ett spill utgjorde betalinger for Kompu Gacha over 15% av de totale inntektene.

Kompu Gacha kvalifiserer som “premier”

Hver gacha i seg selv er et betalt system der man kjøper elementer gjennom betaling, så det kvalifiserer ikke som “premier”. Men elementene man får ved å fullføre en gacha-samling, er laget som et “middel for å tiltrekke kunder”.

Videre gir elementene som tilbys gjennom Kompu Gacha, som for eksempel å styrke spillerens evner i spillet, en form for “tjeneste”. For forbrukerne er disse elementene verdifulle nok til å betale penger for, og de representerer en “økonomisk fordel”.

Derfor kvalifiserer elementene som tilbys gjennom Kompu Gacha som “premier”.

De kvalifiserer som “kort” i henhold til punkt 5 i kunngjøringen

Elementene som tilbys tilfeldig i gacha i spillet, som avatar-tilbehør eller kampgjenstander som kan brukes i spillet, ble ansett som “kort med to eller flere typer bokstaver, bilder, symboler osv.” i henhold til punkt 5 i kunngjøringen.

Og ved å samle disse “kortene” gjennom gacha og fullføre en spesifikk kombinasjon for å få et element, ble Kompu Gacha ansett som “tilbyding av premier gjennom lotterier som bruker en metode der en spesifikk kombinasjon av forskjellige typer kort vises”.

Er Kompu Gacha i strid med den japanske straffeloven om gambling?

Det har tidligere vært noen som har påpekt at Kompu Gacha kan være i strid med den japanske straffeloven om gambling (straffeloven §187-§187). “Gambling” innebærer å satse penger eller andre verdifulle gjenstander, og det var en oppfatning om at Kompu Gacha-systemet satser sjeldne gjenstander som kan betraktes som verdifulle.

Imidlertid uttalte den daværende leder av den nasjonale offentlige sikkerhetskommisjonen at det ikke var bekreftet noen faktiske forhold som tilsier at “Complete Gacha” er i strid med straffeloven om gambling eller andre straffebestemmelser.

Dette kan tilskrives det faktum at sjeldne gjenstander kun er data på nettet og derfor anses som immaterielle, og at de ikke har noen reell økonomisk verdi.

Utviklingen etter rapporteringen om ulovligheten av Kompu Gacha

Som nevnt tidligere, viste det japanske Forbrukerbyrået i 2012 (Heisei 24) at Kompu Gacha var ulovlig, men før det ble systemet brukt i mange spill.

Etter at Forbrukerbyrået kom med sin uttalelse om ulovligheten, avskaffet spillselskapene Kompu Gacha en etter en. På den annen side førte dette til at aksjekursene til spillselskapene som brukte Kompu Gacha, falt med opptil 25 %.

I dag har mange selskaper etablert inntektsmodeller uten Kompu Gacha, men det finnes fortsatt spill som bruker systemer som kan anses som Kompu Gacha. For eksempel spill produsert i utlandet, hvor slike reguleringer ikke gjelder.

Faktisk har spillet Call of Duty (CoD) fjernet “Bonus Calling Card”-komplettsystemet kun i den japanske versjonen.

Oppsummering: Hvis du er bekymret for lovligheten av Kompu Gacha, bør du konsultere en advokat

Ovenfor har vi i denne artikkelen forklart hvorfor Kompu Gacha er ulovlig, hovedsakelig i forhold til den japanske loven om uriktig merking av produkter (景表法, Keihō) fra Shōwa 37 (1962).

Det er imidlertid vanskelig å avgjøre hvilke systemer som bryter med den japanske loven om uriktig merking av produkter (景表法, Keihō) og dermed er ulovlige, og det kan være utfordrende å forstå.

Hvis du er usikker på hvilke betalingssystemer som kan lanseres, anbefaler vi at du konsulterer en advokat med sterk kompetanse innen dataplattformer og nettverk.

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. Behovet for juridisk kontroll, som for eksempel i henhold til den japanske loven om premie- og representasjonsregulering, øker stadig når man driver forretning. Vårt firma analyserer juridiske risikoer knyttet til både eksisterende og planlagte forretningsaktiviteter, basert på ulike lovreguleringer. Vi arbeider for å sikre lovlighet uten å stoppe virksomheten så langt det er mulig. Detaljer er beskrevet nedenfor.

practices/corporate
Managing Attorney: Toki Kawase

The Editor in Chief: Managing Attorney: Toki Kawase

An expert in IT-related legal affairs in Japan who established MONOLITH LAW OFFICE and serves as its managing attorney. Formerly an IT engineer, he has been involved in the management of IT companies. Served as legal counsel to more than 100 companies, ranging from top-tier organizations to seed-stage Startups.

Tilbake til toppen