Overgangsbegrensninger for spillere i e-sport og juridiske utfordringer

Eksempler på rådgivning og grunnleggende juridiske synspunkter

Som en forespørsel fra en e-sportsteamoperatør, er det behov for å vurdere kontraktsmessige overføringsbegrensninger for å forhindre at spillere blir rekruttert til andre lag, fra et juridisk perspektiv.
Dette problemet har en viss grad av rimelighet når det gjelder beskyttelse av kostnadene for spillerutvikling. Samtidig krever det nøye vurdering i forhold til beskyttelse av rettigheter under den japanske grunnloven (1947) og reguleringer i japansk konkurranselov.

Den juridiske situasjonen rundt overgangsbegrensninger

Med utviklingen av sportsbransjen har de juridiske problemene knyttet til spilleroverganger blitt stadig viktigere.
Spesielt innen e-sport, med sin raske markedsutvidelse og globalisering, har de juridiske reguleringene rundt spilleroverganger blitt en ny utfordring.

Et grunnleggende juridisk spørsmål knyttet til overgangsbegrensninger er samsvaret med den grunnlovsfestede friheten til å velge yrke.
Artikkel 22, paragraf 1 i den japanske grunnloven (1947) garanterer alle borgere friheten til å velge yrke, og denne retten gjelder også for aktiviteter som idrettsutøver.
Derfor kan altfor strenge overgangsbegrensninger bli ansett som et brudd på denne grunnlovsfestede retten, og deres gyldighet kan bli avvist.

Betraktninger om kontraktsrett

Vurdering fra et konkurransebegrensningsperspektiv

Problemet med overganger kan juridisk sett betraktes som et spørsmål om konkurransebegrensning.
I denne sammenheng viser en rettsavgjørelse (Foseco Limited Japan-saken, Nara District Court, 23. oktober Showa 45 (1970), Hanji 624, s. 78) en ramme for å vurdere gyldigheten av konkurransebegrensning ved å ta hensyn til følgende faktorer.

For det første vurderes legitimiteten av formålet med å pålegge begrensningen.
Fra et perspektiv om beskyttelse av investeringer i spillerutvikling av e-sportlag, kan det anses å ha en viss legitimitet.
Imidlertid vil begrensninger som går utover dette formålet og kun er ment å begrense konkurranse, bli vurdert som manglende legitimitet.

For det andre tas hensyn til statusen og rollen til den aktuelle spilleren.
Det kan være forskjeller i vurderingen av rimelighet mellom begrensninger på toppspillere og de som er i utviklingsfasen.

For det tredje stilles spørsmål ved rimeligheten av omfanget av konkurransebegrensningen.
Det vurderes om varighet, geografisk omfang og konkurranseform er for omfattende i forhold til formålet.

For det fjerde vurderes eksistensen og tilstrekkeligheten av kompensasjonstiltak for begrensningen.
Innholdet av konkrete fordeler som tilbys spilleren, som passende kompensasjon eller utviklingsmuligheter, er viktig.

Ved å ta hensyn til disse faktorene, er det fastslått at hvis begrensningene går utover en rimelig grense, vil de bli ansett som ugyldige på grunn av brudd på offentlig orden og moral (japansk sivilrett § 90).

Mulighet for kontraktsoppsigelse

Muligheten for oppsigelse fra spillerens side varierer avhengig av kontraktstypen.
Hvis det er en arbeidskontrakt, kan kontrakten avsluttes to uker etter at spilleren har gitt oppsigelse, i henhold til japansk sivilrett § 627, første ledd, for kontrakter uten tidsbegrensning.

Selv for kontrakter med tidsbegrensning, hvis spilleren anses som en “arbeidstaker” i henhold til den japanske arbeidsstandardloven, er kontrakter som overstiger tre år forbudt i henhold til § 14, første ledd, og spilleren har rett til å si opp når som helst etter ett år fra kontraktens startdato, i henhold til § 137.

Selv om kontrakten ikke er en arbeidskontrakt, kan oppsigelse bli anerkjent i følgende tilfeller i henhold til rettspraksis.

I en avgjørelse fra Tokyo District Court, 18. juli Heisei 13 (2001), Hanji 1788, s. 64, ble oppsigelse anerkjent i tilfeller med uunngåelige grunner.
Videre, i en avgjørelse fra Tokyo District Court, 13. juni Heisei 12 (2000), Hanta 1092, s. 199, ble oppsigelse anerkjent ved analog anvendelse av japansk sivilrett § 651, første ledd, for kontrakter som ligner på oppdragskontrakter eller lignende.
I tillegg, i en avgjørelse fra Tokyo High Court, 25. januar Heisei 29 (2017), Hanji 2355, s. 13, ble oppsigelse anerkjent når tillitsforholdet mellom partene var brutt.

Detaljert analyse fra konkurranserettens perspektiv

Globale trender innen lovregulering

En av de fremtredende egenskapene ved e-sport er dens globale utbredelse.
Derfor er forholdet til konkurranselovgivningen i ulike land en viktig faktor å vurdere.

I Europa er Bosman-dommen (Union Royale Belge des Societes de Football Association v. Jean-Marc Bosman (Case C-415/93) (1995)) en viktig presedens.
Denne dommen klargjorde at friheten til å overføre spillere innen EU er beskyttet fra perspektivet av fri bevegelse av arbeidstakere under EU-lovgivningen.

Videre er Europakommisjonens beslutning fra desember 2017 mot det internasjonale skøyteforbundet bemerkelsesverdig for å tydeliggjøre anvendeligheten av konkurranselovgivning på restriksjoner av idrettsutøveres aktiviteter av sportsorganisasjoner.
Denne beslutningen gir også viktige innsikter for restriksjoner på spillere i e-sportsektoren.

I USA har det blitt akkumulert antitrustrettslige vurderinger om restriksjoner på spilleroverføringer i profesjonell sport, med Macky v. National Football League-dommen (543 F.2d 606 (8th Cir.1976)) som en av de fremtredende.
Disse rettsavgjørelsene gir viktige retningslinjer for omfanget av tillatte overføringsrestriksjoner under konkurranselovgivningen.

Evaluering av konkurranselovgivningen i Japan

Også i Japan ble det i rapporten fra Fair Trade Commission “Studiegruppe om arbeidskraft og konkurransepolitikk” offentliggjort 15. februar 2018, påpekt at restriksjoner på spilleroverføringer kan utgjøre et problem under den japanske monopoltilsynsloven.

I samme rapport ble følgende punkter fremhevet som faktorer for å vurdere gyldigheten av overføringsrestriksjoner.

For det første kreves det at innholdet og varigheten av restriksjonen ikke er overdreven i forhold til formålet.
Spesielt restriksjoner som i praksis gjør fremtidige overføringer eller karriereskifter umulige, vurderes som svært ufordelaktige.

For det andre vurderes eksistensen og nivået av kompensasjonstiltak for spillere.
Det er viktig å vurdere om tilstrekkelig kompensasjon er gitt i forhold til restriksjonen.

For det tredje er den prosedyremessige siden, om det har vært tilstrekkelig konsultasjon med spilleren før restriksjonen ble pålagt, også en del av evalueringen.

For det fjerde vurderes det om det er noen diskriminerende behandling sammenlignet med andre spillere.

Retningslinjer for praktisk håndtering

Basert på den juridiske analysen ovenfor, når et e-sportlag vurderer å innføre overgangsbegrensninger i kontrakter med spillere, er det viktig å være oppmerksom på følgende punkter.

Først og fremst er det viktig å tydeliggjøre formålet med overgangsbegrensningen og begrense den til det nødvendige minimum for å oppnå dette formålet.
Konkret betyr dette at man bør begrense varigheten og det geografiske omfanget av begrensningen til et rimelig nivå, slik at det ikke skaper unødvendige hindringer for spillerens karriereutvikling.

Deretter er det nødvendig å iverksette passende kompensasjonstiltak for overgangsbegrensningen.
Dette inkluderer ikke bare økonomisk kompensasjon, men også tilbud om muligheter som bidrar til spillerens ferdighetsutvikling og karrierefremgang.

Videre, når man fastsetter kontraktsvilkår knyttet til overgangsbegrensninger, er det viktig å gjennomføre grundige forhandlinger med spilleren for å oppnå en gjensidig forståelse av innholdet.
Ensidige begrensninger kan øke risikoen for fremtidige konflikter.

Det er også viktig å regelmessig gjennomgå kontraktsinnholdet for å opprettholde og styrke tillitsforholdet med spilleren.
Spesielt med tanke på den raske utviklingen i e-sportindustrien, er det nødvendig å ha en fleksibel holdning til å justere kontraktsinnholdet i tråd med endringer i omgivelsene.

Sammendrag

Begrensninger på overganger for e-sportutøvere krever en vurdering fra flere juridiske perspektiver, inkludert konstitusjonelle rettighetsgarantier, kontraktsrett og konkurranserett. Spesielt med tanke på e-sportens globale natur, er det viktig å være oppmerksom på internasjonale lovgivningstrender.

Ved fastsettelse av overgangsbegrensninger er det viktig å finne en passende balanse mellom å beskytte lagets legitime interesser og å sikre utøvernes rettigheter. Overdrevne begrensninger kan ikke bare medføre juridiske risikoer, men også føre til redusert motivasjon blant utøverne og svekket konkurranseevne for laget.

Med den forventede utviklingen i e-sportindustrien, vil juridiske spørsmål knyttet til overgangsbegrensninger sannsynligvis få økt betydning. Hvert lag bør derfor arbeide for å håndtere juridiske risikoer på en passende måte, samtidig som de bygger gode relasjoner med utøverne.