【施行 i 2024 (令和6年)】Hva innebærer endringene i den japanske 'Long-Term Care Insurance Law'? En forklaring på bakgrunnen og tiltakene omsorgstjenesteleverandører bør ta

Den japanske omsorgsforsikringsloven (介護保険法) er en lov som ble etablert i Japan for å tilby adekvate helse- og velferdstjenester til de som trenger omsorg. Omsorgsforsikringsloven gjennomgår jevnlig revisjoner og endringer, noe som krever at omsorgstjenesteleverandører løpende må tilpasse seg lovgivningen. Det vil bli gjort to-trinns endringer i omsorgsforsikringsloven i april og juni i Reiwa 6 (2024), men det kan være noen som ikke vet hva disse endringene innebærer eller hvordan man skal forholde seg til dem.

I denne artikkelen vil vi forklare bakgrunnen for og nøkkelpunktene i de kommende endringene i omsorgsforsikringsloven, samt gi eksempler. Hvis du driver en omsorgstjeneste, anbefaler vi at du bruker denne artikkelen som en ressurs.

Hva er den japanske omsorgsforsikringsloven?

Den japanske omsorgsforsikringsloven er en lov som ble etablert for å tilby hensiktsmessige helse- og velferdstjenester til de som trenger omsorg. Loven ble implementert i år 2000 (Heisei 12) og blir revidert hvert tredje år for å møte samfunnets etterspørsel og behov.

Bakgrunnen for etableringen av den japanske omsorgsforsikringsloven inkluderer følgende årsaker:

• Økningen i antall eldre som trenger omsorg og forlengelsen av omsorgsperioden som følge av Japans aldrende befolkning
• Problemer knyttet til familieomsorg på grunn av økningen i kjernefamilier
• Begrensningene i de tidligere systemene for eldreomsorg og helseforsikring for eldre

Ifølge rapporten fra det japanske helsedepartementet, “Recent Trends in the Field of Long-Term Care” (Recent Trends in the Field of Long-Term Care[ja]), økte antallet personer som ble anerkjent som kvalifiserte for omsorgsforsikring fra 2,18 millioner i april 2000 (Heisei 12) til 6,9 millioner i mars 2012 (Heisei 24), en økning på 3,2 ganger.

Etter rapporten fra det japanske departementet for internasjonale saker, “Changes in Social Structure such as Population Dynamics and Family Composition” (Changes in Social Structure such as Population Dynamics and Family Composition[ja]), økte andelen av kjernefamiliehusholdninger fra 77,6 % i 1990 (Heisei 2) til 86,7 % i 2020 (Reiwa 2). Omsorg for foreldre, som tidligere ble sett på som barnas eller familiens ansvar, har blitt et økende problem på grunn av økningen i kjernefamilier som ikke kan håndtere dette ansvaret.

Av disse årsakene ble det klart at støtten fra de tidligere lovene om velferd for eldre og helseforsikring for eldre ikke var tilstrekkelig, og dette førte til etableringen av den japanske omsorgsforsikringsloven.

Bakgrunnen for gjennomføringen av endringer i den japanske omsorgsforsikringsloven i Reiwa 6 (2024)

Et av problemene knyttet til omsorg er det som kalles 2025-problemet. 2025-problemet henviser til at babyboomgenerasjonen vil ha nådd sen alderdom, og Japan vil møte en “super-aldringssamfunn”, noe som vil påvirke ulike områder som sysselsetting, helsevesen og velferd.

I tillegg er det forventet at den eldre befolkningen vil nå sitt høydepunkt i 2042, og det er tydelig at det nåværende omsorgsforsikringssystemet ikke vil fungere. Av denne grunn fortsetter en gjennomgang og revisjon av systemet hvert tredje år.

I Reiwa 6 (2024) gjennomføres endringer basert på følgende fire fundamentale perspektiver, med tanke på befolkningsstrukturen og endringer i sosioøkonomiske forhold:

Forbedring og fremming av et omfattende lokalsamfunnsomsorgssystem Støtte til selvstendighet og forhindring av alvorliggjøring Effektiv levering av kvalitetstjenester Skape et arbeidsmiljø som er lett å arbeide i Sikring av systemets stabilitet og bærekraft

Kilde: Det japanske helsedepartementet, arbeid og velferd «Oversikt over diskusjonsrapporten om omsorgslønnsrevisjonen i Reiwa 6 (2024)[ja]»

Detaljene i tidligere lovendringer er som følger:

Referanse: Det japanske helsedepartementet, arbeid og velferd «Oversikt over omsorgsforsikringssystemet[ja]»

Det japanske helsedepartementet, arbeid og velferd har uttalt at de vil fortsette å arbeide for å forbedre miljøet for mangfoldig arbeid og samfunnsdeltakelse, forlenge den sunne levealderen, og øke produktiviteten gjennom reformer av medisinske og velferdstjenester, slik at alle borgere kan være aktive og sunne lengre.

Seks nøkkelpunkter i revisjonen av den japanske langtidspleieloven i Reiwa 6 (2024)

Revisjonen av den japanske langtidspleieloven i Reiwa 6 (2024) har følgende seks nøkkelpunkter:

• Offentliggjøring av finansielle rapporter for langtidspleiebedrifter blir obligatorisk
• Elektronisk forvaltning av pleieinformasjon og systemutvikling
• Aksept av kombinerte tjenester for hjemmebesøkende sykepleie og småskala multifunksjonell in-home care
• Utvidelse av tjenester tilbudt av hjemmebaserte pleiestøttesentre
• Fremming av implementeringen av det vitenskapelige pleieinformasjonssystemet (LIFE)
• Produktivitetsforbedringer i langtidspleiebedrifter

Her vil vi forklare hver av disse punktene i detalj.

Offentliggjøring av finansielle rapporter blir obligatorisk for omsorgstjenesteleverandører

I forbindelse med lovendringene i det 6. året av Reiwa (2024), vil det bli pålagt omsorgstjenesteleverandører å offentliggjøre sine finansielle rapporter. Omsorgstjenesteleverandører må rapportere sin økonomiske situasjon, inkludert inntekter og utgifter, til prefekturets guvernør for hvert regnskapsår. (Artikkel 115, paragraf 44-2, punkt 1 og 2)

Målet med denne endringen er å gjøre den økonomiske situasjonen mer gjennomsiktig, slik at brukere av omsorgstjenester enklere kan forstå den nåværende situasjonen og virkeligheten, og for å muliggjøre utvikling av støttetiltak basert på analyse og undersøkelse av informasjon. Tidligere var det også påkrevd for sosial velferdsorganisasjoner og leverandører av tjenester for personer med funksjonshemninger å offentliggjøre sine finansielle rapporter, men en lav innleveringsrate var et problem. Med endringene i Reiwa 6 (2024) utvides ikke bare kravet om offentliggjøring til å inkludere omsorgstjenesteleverandører, men det innføres også straffebestemmelser.

Hvis en omsorgstjenesteleverandør unnlater å levere finansielle rapporter eller leverer falske rapporter, kan det gis pålegg om å rapportere eller rette opp innen en fastsatt frist. (Artikkel 115, paragraf 44-2, punkt 6) Videre, hvis pålegget ikke følges, kan det medføre kansellering av godkjenning eller opphevelse av virksomheten. (Artikkel 115, paragraf 44-2, punkt 2, punkt 8)

Elektronisk forvaltning av omsorgsinformasjon og systemutvikling

En av lovendringene innebærer å implementere en politikk for å utvikle en informasjonsinfrastruktur som gjør det mulig for lokale myndigheter, brukere og medisinske institusjoner å elektronisk få tilgang til omsorgsinformasjon. Det står følgende i den japanske langtidsomsorgsforsikringsloven (Kaigo Hoken-hō):

Ministeren for helse, arbeid og velferd skal samle inn, organisere og analysere informasjon om drift av omsorgstjenesteleverandører og gjennomføre nødvendige politikker for å raskt kunne tilby resultatene av slik analyse til befolkningen via internett eller andre avanserte informasjons- og kommunikasjonsnettverk. (Artikkel 115, paragraf 44-2, punkt 3)

Kilde: e-Gov lovdatabase «Kaigo Hoken-hō (Langtidsomsorgsforsikringsloven)[ja]»

Hvis omsorgsinformasjonen er fritt tilgjengelig på internett, blir det enklere for brukerne å sjekke informasjonen og få tilgang til omsorgstjenester som passer for dem. Videre kan digitalisering av omsorgsinformasjon redusere papirarbeid og muliggjøre deling av informasjon via data, noe som fører til økt effektivitet i arbeidsprosesser.

Dette vil tillate mer tid til å bli brukt på omsorg for brukerne og til å utvikle nødvendige tjenester, noe som kan forventes å ytterligere forbedre omsorgstjenestene.

Aksept av kombinerte tjenester for hjemmesykepleie og småskala multifunksjonell hjemmebasert omsorg

I lovendringene fra 2024 (Reiwa 6), ble det klargjort at tjenester som tilbys ved sykepleiebaserte småskala multifunksjonelle omsorgsbaser, som kombinerer hjemmesykepleie og småskala multifunksjonell hjemmebasert omsorg, inkluderer sykepleietjenester for medisinsk pleie og nødvendig assistanse for behandling i form av “dagbesøk og overnatting”. (Standarder, Artikkel 8, Paragraf 23)

Det skal bemerkes at den nye etableringen av kombinerte tjenester som kombinerer hjemmehjelp og dagomsorg, som var forventet i lovendringene fra 2024 (Reiwa 6), har blitt utsatt.

Utvidelse av virksomheten for hjemmebaserte omsorgsstøttetjenester

Tidligere ble støtte til forebygging av behov for omsorgstjenester (som utarbeidelse av planer for forebyggende omsorgstjenester) utført på oppdrag fra lokale omfattende støttesentre. Nå kan også hjemmebaserte omsorgsstøttetjenester utføre disse oppgavene (Artikkel 115, paragraf 22, punkt 1). Som et resultat kan hjemmebaserte omsorgsstøttetjenester som er godkjent av kommunene, inngå direkte kontrakter med brukere og tilby tjenester.

Formålet er å redusere arbeidsbelastningen for de lokale omfattende støttesentrene, og nå vil det også være mulig for disse sentrene å outsource en del av de generelle konsultasjons- og støtteoppgavene til hjemmebaserte omsorgsstøttetjenester (Artikkel 115, paragraf 47, punkt 4).

Fremming av implementeringen av det vitenskapelige omsorgsinformasjonssystemet (LIFE)

I denne lovendringen fremmes implementeringen av det vitenskapelige omsorgsinformasjonssystemet (LIFE). Vitenskapelig omsorg refererer til omsorg som er basert på vitenskapelig bevis (evidens). Ved å bruke LIFE, blir det mulig å dele informasjon om brukernes tilstand og planleggingen og innholdet av omsorgen som gis ved omsorgsinstitusjoner, med det japanske helsedepartementet (Ministry of Health, Labour and Welfare) over internett. Ved å benytte LIFE, vil informasjonen som samles inn bli analysert og tilbakemeldt av helsedepartementet, noe som muliggjør omsorg basert på vitenskapelig grunnlag. I tillegg vil dette føre til økte tilleggshonorarer, noe som gir fordeler for omsorgsleverandørene.

De reviderte punktene i denne lovendringen inkluderer følgende tre:

• Endring av hyppigheten for innsending av LIFE-data fra hver sjette måned til hver tredje måned
• For å redusere innskrivningsbyrden, klargjøring av definisjonene for inndatafelt og harmonisering av valgmulighetene for felt som er felles med andre tillegg
• Under visse forhold, muliggjøring av samordning av tidspunktet for datainnsending når flere tillegg beregnes (en fristforlengelse blir gitt for innsending av data)

Når man implementerer LIFE, er det viktig å være oppmerksom på at det kreves regelmessig innsending av data og at innskrivningsbyrden kan øke.

Referanse: Det japanske helsedepartementet (Ministry of Health, Labour and Welfare) «Om de reviderte punktene i omsorgshonoreringen for regnskapsåret Reiwa 6 (2024)[ja]»

Produktivitetsforbedring i omsorgstjenesten

I henhold til Artikkel 5, Paragraf 2 i den japanske Long-Term Care Insurance Law (介護保険法), er det et ansvar for prefekturene å støtte produktivitetsforbedringer i omsorgstjenesten. Prefekturene må arbeide for å fremme innsats for effektivisering av arbeidsprosesser og forbedring av kvaliteten på omsorgstjenester i virksomheter og fasiliteter som tilbyr disse tjenestene. (Artikkel 5, Paragraf 3 og Artikkel 118, Paragraf 3)

Det er også nødvendig for kommuner og bydeler å inkludere støtte og tiltak for å forbedre produktiviteten, i samarbeid med prefekturene, i deres Long-Term Care Insurance Business Plans (介護保険事業計画). (Artikkel 117, Paragraf 5)

Til tross for den økende etterspørselen etter omsorgstjenester i de senere år, har det vært en utfordring at det er få personer i omsorgsbefolkningen. Målet med lovendringene er å øke produktiviteten gjennom innføring av omsorgsroboter og teknologi, slik at arbeidet kan utføres med færre personer.

Med denne lovendringen kan det forventes at prefekturene og kommunene vil støtte initiativer for å øke produktiviteten.

Forventninger og utfordringer knyttet til revisjonen av den japanske langtidspleieloven (Kaigo Hoken-hō) i Reiwa 6 (2024)

I lovendringene i Reiwa 6 (2024) ble noen punkter utsatt. Her vil vi forklare to punkter som ble utsatt og de kommende utfordringene.

Forventninger: Punkter som ble utsatt i revisjonen i Reiwa 6 (2024)

Denne gangen ble det besluttet å utsette overgangen av hjemmebaserte og daglige omsorgstjenester for eldre med behovsnivå 1 og 2 til et “integrert prosjekt”. Behovsnivået, kjent som “Kaigo Jōkyō-tō Bunrui”, er en standard som indikerer hvor mye omsorg som er nødvendig. Det er fem nivåer av omsorgsbehov, og tjenester kan mottas innenfor en fastsatt grense basert på nivået. Det integrerte prosjektet, kjent som “Kaigo Yobō Nichijō Seikatsu Shien Sōgō Jigyō”, omhandler forebyggende omsorg og omfattende støtte for dagliglivet.

Hvis hjemmebaserte og daglige omsorgstjenester for de med behovsnivå 1 og 2 ble en del av det integrerte prosjektet, ville det tillate lokale myndigheter å fastsette sine egne honorarer, noe som kunne føre til reduserte kostnader. Imidlertid ble det også bekymringer knyttet til variasjoner i tjenestekvalitet mellom kommuner og mulige tilbaketrekninger av tjenesteleverandører, noe som førte til at dette punktet ble utsatt i den nåværende lovendringen.

I tillegg ble det også besluttet å utsette innføringen av betaling for utarbeidelse av omsorgsplaner. En omsorgsplan er et dokument som oppsummerer målene og innholdet i de tjenestene som tilbys, basert på brukerens og familiens situasjon og ønsker. Mens brukere av hjemmetjenester dekker 100% av kostnadene gjennom forsikring, må brukere av institusjonstjenester selv betale. Forslaget om å innføre betaling var ment å sikre rettferdighet, men på grunn av økt etterspørsel fra brukere og familier og økt arbeidsbelastning, ble dette punktet utsatt til revisjonen i Reiwa 9 (2027).

Utfordringer: Økt arbeidsbelastning for tjenesteleverandører

En av utfordringene med lovendringene i Reiwa 6 (2024) er økt arbeidsbelastning for tjenesteleverandører. Dette skyldes krav om innsending av finansielle rapporter, innføring av LIFE-systemet, og behovet for elektronisk administrasjon og systemoppdateringer, som fører til økt mengde dokumentasjon og dataregistrering som tidligere ikke var nødvendig.

Det vil selvfølgelig ta tid å tilpasse seg de nye arbeidsoppgavene, og det vil også være kostnader knyttet til innkjøp av nødvendige verktøy for elektronisk administrasjon og systemoppdateringer.

Eksempler på god bruk av endringer i den japanske langtidspleieforsikringsloven

La oss se på to eksempler på hvordan man kan utnytte endringene i den japanske langtidspleieforsikringsloven.

• Frivillighetspoengsystemet
• Det omfattende lokalsamfunnsomsorgssystemet

La oss ta en nærmere titt på detaljene.

Frivillighetspoengsystemet

Frivillighetspoengsystemet gir poeng basert på frivillig innsats innen omsorgstjenester. Poengene kan senere byttes inn mot gavekort eller kontanter.

Frivillighetspoengsystemet ble innført i 2007 (Heisei 19) som en del av den japanske langtidspleieforsikringen. Etter revisjonen av langtidspleieforsikringsloven i 2014 (Heisei 26), som førte til opprettelsen av generelle forebyggende omsorgstjenester, økte antallet kommuner som tilbyr poeng.

I Machida by har de et program kalt “Ikiiki-poengsystemet”. Innbyggere over 65 år som frivillig arbeider ved langtidspleieinstitusjoner, mottar poeng. Disse poengene kan byttes inn mot for eksempel bokkort eller QUO-kort i det påfølgende året.

Referanse: Machida by «Vil du delta i Ikiiki-poengsystemet?[ja]»

Det omfattende lokalsamfunnsomsorgssystemet

Det omfattende lokalsamfunnsomsorgssystemet sikrer at personer som trenger omsorg kan fortsette å leve et selvstendig liv, ved at bolig, medisinsk behandling og omsorgstjenester tilbys på en integrert måte.

I Nagaoka by i Niigata prefektur har de etablert 13 støttesentre rundt Nagaoka stasjon, som tilbyr integrerte tjenester innen bolig, medisinsk behandling og omsorg. I tillegg tilbyr de små, multifunksjonelle hjemmeomsorgsfasiliteter som hvilesteder under lokale festivaler, noe som fremmer samhandling og samarbeid i lokalsamfunnet.

Referanse: Nagaoka by i Niigata prefektur «Eksempler på innsats for å bygge et omfattende lokalsamfunnsomsorgssystem – tiltak i Nagaoka by, Niigata prefektur[ja]»

Oppsummering: Korrekt forståelse av endringene i den japanske omsorgsforsikringsloven

I den japanske omsorgsforsikringsloven (Reiwa 6 (2024)) kreves det at omsorgsinstitusjoner gjør flere tilpasninger, som offentliggjøring av finansielle rapporter og etablering av elektronisk forvaltning og systeminfrastruktur. Disse endringene er viktige for å forbedre kvaliteten på omsorgstjenester og for å møte omsorgsbehovene.

Med endringene i den japanske omsorgsforsikringsloven (Reiwa 6 (2024)), kan noen institusjoner finne det utfordrende å tilpasse seg. I slike tilfeller anbefales det å konsultere en advokat.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Omsorgstjenesten er en bransje som er regulert av en rekke forskjellige lover, inkludert den japanske Long-Term Care Insurance Law, Elderly Welfare Law og Companies Act. Monolith Law Office fungerer som rådgivende advokater for Japan Care Service Providers Federation, en generell forening, og for omsorgstjenesteleverandører i hver enkelt prefektur over hele landet, og besitter omfattende kunnskap og erfaring med lovgivning knyttet til omsorgstjenester.

Monolith Law Offices tjenesteområder: Juridiske tjenester for IT og oppstartsbedrifter[ja]