Praktisk veiledning om aktsomhetsplikt i e-sportkonkurranser

Med den raske utviklingen i e-sportbransjen i det siste, har det blitt viktig å avklare det juridiske ansvaret mellom aktører som spillere, organisasjonskomiteer og turneringsarrangører.
Blant de juridiske forpliktelsene som anses som spesielt viktige, er plikten til å ivareta sikkerheten.

Grunnleggende forståelse av plikten til å ivareta sikkerhet

“Plikten til å ivareta sikkerhet” refererer til en tilleggsmessig forpliktelse mellom parter som har et spesielt sosialt samspill basert på et juridisk forhold, hvor en eller begge parter bør ta hensyn til å beskytte liv og helse mot fare.
Det juridiske grunnlaget for denne plikten finnes i den japanske sivilrettens artikkel 1, paragraf 2, som regulerer prinsippet om god tro, og har hovedsakelig blitt diskutert i sammenheng med arbeidskontrakter.
I rettspraksis har dette konseptet blitt etablert gjennom saker som bilulykker med japanske selvforsvarsstyrker (Høyesterettsdom Showa 50 (1975) 25. februar, Minshu Vol. 29, No. 2, s. 143, Hanji No. 767, s. 11) og drapssaker under nattevakt på arbeidsplassen (Høyesterettsdom Showa 59 (1984) 10. april, Minshu Vol. 38, No. 6, s. 557, Hanji No. 1116, s. 33, Hanta No. 526, s. 117).

Med bakgrunn i denne rettspraksisen, fastsetter den japanske arbeidskontraktsloven artikkel 5 at “arbeidsgiveren skal ta nødvendige hensyn slik at arbeidstakeren kan arbeide med sikring av sitt liv og sin kropp”, og kodifiserer dermed plikten til å ivareta sikkerhet.
Denne plikten er ikke begrenset til arbeidskontrakter, men er bredt anerkjent mellom parter som har et spesielt sosialt samspill.

Utviklingen av sikkerhetsomsorgsplikt innen sportssektoren

Innen sportsverdenen er det flere tilfeller der sikkerhetsomsorgsplikt blir stilt spørsmål ved i sammenhenger som skoleaktiviteter og konkurranser.
Et konkret rettseksempel er en lynnedslagshendelse under en konkurranse for et videregående skoles fotballag.
I denne saken ble det anerkjent at læreren som fulgte med laget kunne forutse ulykken, og det ble fastslått at læreren, skolen og stiftelsen som arrangerte konkurransen, brøt sin sikkerhetsomsorgsplikt (13. mars Heisei 18 (2006), Samling av sivile dommer nr. 219, s. 703, Hanji nr. 1929, s. 41, Hanta nr. 1208, s. 85).

Et annet eksempel på en ulykke er en hendelse der en tilskuer ble skadet av en foul ball under en profesjonell baseballkamp.
Sapporo høyesterett uttalte at tilskuere vanligvis aksepterer risikoen for å bli truffet av en ball under en baseballkamp, men at det stilles høyere krav til sikkerhetsomsorgsplikt overfor barneskoleelever og deres foresatte som var invitert av klubben (Sapporo høyesterettsdom 20. mai Heisei 28 (2016), Hanji nr. 2314, s. 40).

På den annen side, i en lynnedslagshendelse under en utendørs musikkonsert, ble det konkludert med at arrangøren ikke kunne forutse ulykken, og at evakueringsprosedyrene var rimelige, noe som førte til at det ikke ble anerkjent brudd på sikkerhetsomsorgsplikten (Osaka distriktsdomstol 16. mai Heisei 28 (2016), domstolens nettside).

Den konkrete innholdet i sikkerhetsplikten og praktiske tilnærminger for e-sportorganisasjoner

E-sportens konkurranseegenskaper krever et annet innhold i sikkerhetsplikten enn tradisjonelle sportsgrener.
Dette skyldes behovet for å håndtere unike risikofaktorer som oppstår fra konkurranser som benytter digital teknologi.
Spesielt kreves det at organisasjoner tar hensyn til sikkerhet på nye måter som ikke tidligere har vært sett i tradisjonelle sportsorganisasjoner.

Omfanget av sikkerhetsplikten som organisasjoner må påta seg, varierer også avhengig av kontraktsformen med spillerne.
Ved ansettelseskontrakter med profesjonelle spillere oppstår det forpliktelser basert på den japanske arbeidskontraktsloven, mens det ved oppdragskontrakter oppstår forpliktelser i henhold til kontraktens innhold.
Selv for amatørspillere antas det at det oppstår en viss sikkerhetsplikt basert på det juridiske forholdet gjennom spillerregistrering og lignende.

Spillere utfører grunnleggende trening og praktiske øvelser i organisasjonens fasiliteter, og i lagkonkurranser gjennomføres også lagtreninger og treningsleirer.
I slike omgivelser har organisasjoner en plikt til å ivareta spillernes liv, kroppslige sikkerhet og helse.

Det at konkurransen foregår via digitale enheter, kan ved første øyekast virke som om den fysiske risikoen er lav, men langvarig skjermbruk og fastlåste stillinger under spilling skaper unike helseutfordringer.
Spesifikt kreves det tiltak som å sette opp pauser for å forhindre påvirkning på synet og fysisk utmattelse, tilrettelegging av passende belysning og romtemperatur, samt mental omsorg inkludert forebygging av avhengighet.

Å tilpasse seg fremtidig teknologisk utvikling er også viktig.
Med utviklingen av virtuell virkelighet (VR) teknologi kan det bli mer vanlig med e-sportkonkurranser som involverer kroppslige bevegelser.
I slike tilfeller vil det være nødvendig med ulykkesforebyggende tiltak som ligner de i tradisjonelle sportsgrener.

Spesifikt kan det være nødvendig med tiltak for å forhindre fall ved bruk av VR-utstyr, forebygging av kollisjoner med omgivelsene, samt tiltak mot øyetretthet og bevegelsessyke forårsaket av VR-briller.
Videre, i konkurranser som bruker AR (utvidet virkelighet) teknologi, kan det være nødvendig å ta hensyn til risikoen for trafikkulykker ved utendørs konkurranser, da det kan innebære bevegelse i det virkelige rom.

Videre, med utviklingen av konkurranseutstyr, kan det bli nødvendig med mer avansert varmekontroll og tiltak mot elektromagnetiske bølger.
Organisasjoner må vurdere risikoene som ny teknologi medfører på forhånd og iverksette passende tiltak.

Sikkerhetsforanstaltninger og organisatorisk respons i forholdet mellom spillere og ansatte

Driftsorganisasjonen må ta hensyn til mellommenneskelige relasjoner innenfor teamet.
Spesielt i e-sportens verden, hvor kommunikasjon ofte foregår online i motsetning til tradisjonelle sportsgrener, kan det oppstå nye former for problemer som trakassering og mobbing via sosiale medier.

For å håndtere disse problemene, kreves det at driftsorganisasjonen etablerer følgende systemer:
Først er det nødvendig å utarbeide og formidle retningslinjer for online kommunikasjon.
Deretter er det viktig å klargjøre rapporteringssystemet og responsprosessen ved problemoppståelse, og informere spillere og ansatte om dette.
Videre kan man forebygge og tidlig oppdage problemer ved å tilby regelmessige opplæringer og rådgivningsmuligheter.

Det er nødvendig å etablere systemer for å forhindre upassende veiledning fra spillere eller ansatte.
Spesielt i de senere år har tiltak mot seksuell trakassering og maktmisbruk blitt vektlagt, og det er avgjørende å bygge opp et rådgivningssystem for tidlig oppdagelse og løsning av slike problemer.

Praktiske hensyn ved drift av e-sportsturneringer

Turneringsarrangører har en plikt til å ivareta sikkerheten for både deltakende spillere og tilskuere.
Dette inkluderer grunnleggende oppgaver som å sørge for at konkurranseutstyr og nettverksmiljø er i orden, helseovervåking av spillere, sikker veiledning og opprettholdelse av orden blant tilskuere, samt å informere om relevante sikkerhetsinstruksjoner.
Videre kan det være nødvendig å overvåke værforhold og begrense adgangen for personer som kan forårsake problemer.

Spesielt ved utendørs arrangementer er det viktig å ta hensyn til e-sportsspesifikke utfordringer, som å forhindre temperaturøkning i utstyr på grunn av direkte sollys og å sikre god synlighet på skjermer for tilskuere.
Ved å gjennomføre disse tiltakene på en helhetlig måte, kan man sikre en trygg og smidig gjennomføring av turneringen.

Balansering av rettferdighet i konkurranser og sikkerhetshensyn

Ved organisering av e-sportsturneringer er det nødvendig å balansere sikring av rettferdighet i konkurranser med oppfyllelse av sikkerhetsforpliktelser.
For eksempel, når det gjelder håndtering av utstyrstrøbbel, må man forberede alternative enheter som både opprettholder en lik konkurransearena for deltakerne og tar hensyn til sikkerhet.
Videre, ved håndtering av forsinkelser i streaming eller nettverksforstyrrelser, er det viktig å opprettholde en rettferdig konkurranseprosess samtidig som man tar hensyn til å redusere stress for deltakerne.

Tiltak mot nye smittsomme sykdommer og plikten til å ivareta sikkerhet

Fra et moderne perspektiv på tiltak mot smittsomme sykdommer, har innholdet i plikten til å ivareta sikkerhet ved e-sportsturneringer endret seg.
Det er nødvendig med fleksible tilnærminger som tilpasser seg situasjonen, som å veksle mellom online og offline arrangementer, samt implementere smitteverntiltak på stedet.
Spesielt er desinfisering av felles utstyr, sikring av passende avstand mellom spillere, og forbedring av ventilasjonsanlegg viktige tiltak.

Konklusjon: Mot etablering av en omfattende sikkerhetsstruktur

Plikten til å ivareta sikkerhet i e-sport må oppdateres fleksibelt i takt med utviklingen av digital teknologi og endringer i samfunnsforholdene.
Organisasjoner har ikke bare en juridisk forpliktelse, men også et ansvar for å etablere en omfattende struktur som sikrer maksimal sikkerhet for både spillere og publikum.
Det er viktig å fortsette med kontinuerlig forbedring og revisjon av tiltak, med tanke på at nye utfordringer kan oppstå i fremtiden.