Forbud mot utstedelse av aksjer i henhold til den japanske selskapsloven

I bedriftsledelse er kapitalinnhenting en uunnværlig aktivitet for vekst og vedlikehold av virksomheten. En av de mest fremtredende metodene for dette er utstedelse av nye aksjer for å rekruttere investorer, kjent som utstedelse av tegningsaksjer. Dette gjør det mulig for bedrifter å sikre seg betydelig kapital relativt raskt, som kan brukes til investeringer i utstyr, forskning og utvikling, eller forbedring av den finansielle strukturen. Imidlertid kan utstedelse av slike tegningsaksjer ha stor innvirkning på eksisterende aksjonærers interesser. For eksempel, når et stort antall nye aksjer utstedes, kan det føre til en såkalt “utvanning,” hvor verdien av de eksisterende aksjonærenes aksjer og deres stemmerettigheter på generalforsamlingen reduseres. Spesielt når aksjer utstedes til en betydelig fordelaktig pris for en bestemt tredjepart, eller når den nåværende ledelsen utsteder aksjer kun for å opprettholde sin egen kontroll, kan eksisterende aksjonærers interesser bli urettferdig skadet.

For å beskytte aksjonærer fra slike situasjoner, gir den japanske selskapsloven aksjonærer rett til å stoppe utstedelsen av tegningsaksjer. Denne rettigheten til å kreve forføyning er et svært kraftig juridisk verktøy for å forhindre ulovlige eller urettferdige kapitalinnhentingsprosedyrer på forhånd. De viktigste tilfellene hvor forføyning kan innvilges, er når prosedyrene bryter med loven eller selskapets vedtekter, eller når de utføres på en “ekstremt urettferdig måte.” Spesielt vurderingen av om noe faller inn under “ekstremt urettferdig måte” avhenger av hva det “hovedsakelige formålet” med utstedelsen var, og dette har vært gjenstand for omfattende debatt i mange tidligere rettssaker. I denne artikkelen vil vi fokusere på retten til å kreve forføyning mot utstedelse av tegningsaksjer under den japanske selskapsloven, og forklare i detalj hva som menes med brudd på loven eller vedtektene, samt hva som konkret utgjør en “ekstremt urettferdig måte,” med referanser til japanske rettsavgjørelser.

Oversikt over Utstedelse av Nye Aksjer og Rett til Å Kreve Stans i Japan

Under japansk selskapslovgivning refereres prosessen der et aksjeselskap i Japan rekrutterer nye aksjonærer og mottar betaling i form av penger for å utstede aksjer, som “utstedelse av nye aksjer.” Dette er en viktig metode for selskapet å skaffe kapital som er nødvendig for forretningsaktiviteter.

Imidlertid, hvis denne prosessen utføres på en upassende måte, kan eksisterende aksjonærer lide tap. For eksempel kan deres eierandel eller stemmerett bli urimelig redusert. Derfor gir japansk selskapslovgivning aksjonærene rett til å kreve stans av utstedelse av nye aksjer under spesifikke betingelser for å beskytte deres interesser.

Artikkel 210 i den japanske selskapsloven fastsetter to hovedtilfeller der aksjonærer kan kreve stans av utstedelse av nye aksjer. Det første tilfellet er når utstedelsen “bryter med lov eller vedtekter.” Det andre tilfellet er når utstedelsen “utføres på en vesentlig urettferdig måte.”

Når noen av disse tilfellene gjelder, og aksjonærene risikerer å lide tap, kan de kreve at aksjeselskapet stopper utstedelsen. Denne retten til å kreve stans må utøves før utstedelsen trer i kraft, som en forebyggende rettslig tiltak.

Inngrunn 1: Brudd på lov eller vedtekter under japansk lov

Den første grunnen til at en aksjonær kan kreve stans av utstedelse av nye aksjer, er hvis utstedelsesprosedyren bryter med lov eller vedtekter. Dette handler om objektive feil i prosedyren.

Et typisk eksempel på brudd på loven er når de prosessuelle kravene fastsatt av den japanske selskapsloven ikke er oppfylt. For eksempel, i et offentlig selskap, bestemmes utstedelse av nye aksjer i prinsippet ved styrevedtak (japansk selskapslov §201, første ledd, §199, første ledd). Men hvis aksjene utstedes til en fordelaktig pris for aksjonærene (fordelaktig utstedelse), kreves det en spesiell beslutning fra generalforsamlingen for å beskytte aksjonærenes interesser (japansk selskapslov §199, andre ledd, §309, andre ledd, punkt 5). Derfor, hvis man forsøker å utstede aksjer til en fordelaktig pris uten en spesiell beslutning fra generalforsamlingen, men kun med styrevedtak, er dette et brudd på loven.

Videre krever loven at aksjonærene får tilstrekkelig informasjon om utstedelsesforholdene. Hvis det kreves en beslutning fra generalforsamlingen, men innkallingen ikke inneholder en oversikt over forslaget om utstedelse av nye aksjer, eller hvis det ved styrevedtak ikke gis melding eller kunngjøring til aksjonærene (japansk selskapslov §201, tredje ledd, fjerde ledd), vil dette også være et lovbrudd og kan være grunnlag for stans.

Et eksempel på brudd på vedtektene er når selskapet forsøker å utstede nye aksjer utover det totale antallet aksjer som kan utstedes, som er fastsatt i vedtektene. Det totale antallet aksjer som kan utstedes, må alltid være angitt i selskapets vedtekter (japansk selskapslov §27), og det fastsetter grensen for hvor mange aksjer selskapet kan utstede. Utstedelse utover denne grensen er et klart brudd på vedtektene og kan stanses.

Stans basert på brudd på lov eller vedtekter er ofte relativt lett å bevise for aksjonærene, da bruddene ofte er objektivt åpenbare.

Innvending Årsak 2: Ekstremt Urettferdig Metode

Den andre årsaken en aksjonær kan kreve en innvending under japansk selskapslovgivning, er når utstedelsen av nye aksjer skjer på en “ekstremt urettferdig metode.” Selv om det ikke er noen formelle brudd på lover eller vedtekter, kan en innvending bli godkjent hvis formålet eller metoden for utstedelsen vesentlig skader aksjonærenes interesser. Om en metode anses som “ekstremt urettferdig” avhenger i stor grad av om formålet med utstedelsen er legitimt. I japanske rettsavgjørelser er det etablert en tilnærming kjent som “hovedformålsregelen” for denne vurderingen.

“Hovedformålsregelen” vurderer om utstedelsen av nye aksjer primært er basert på en rimelig forretningsmessig nødvendighet, som for eksempel kapitalinnhenting eller styrking av forretningssamarbeid (legitimt formål), eller om det primært er for å redusere en spesifikk aksjonærs eierandel og opprettholde eller styrke den nåværende ledelsens kontroll (urettferdig formål).

Hvis det blir fastslått at hovedformålet med utstedelsen er å opprettholde den nåværende ledelsens kontroll, som er et urettferdig formål, vil det sannsynligvis bli ansett som en utstedelse på en “ekstremt urettferdig metode,” og en innvending kan bli godkjent. Det finnes flere kjente rettsavgjørelser hvor denne regelen har blitt anvendt.

For eksempel, i saken mellom Chujitsuya og Inageya (Tokyo tingrett, 25. juli 1989), forsøkte varehuskjeden Chujitsuya å gjennomføre et fiendtlig oppkjøp av konkurrenten Inageya. Inageyas ledelse planla en tredjepartsallokering av nye aksjer for å redusere Chujitsuyas eierandel. Retten anerkjente Inageyas behov for kapitalinnhenting, men vurderte tidspunktet, omfanget og metoden for utstedelsen, og konkluderte med at hovedformålet var å redusere Chujitsuyas eierandel for å opprettholde ledelsens kontroll. Dette ble ansett som en “ekstremt urettferdig utstedelse,” og Chujitsuyas innvending ble godkjent.

Et nyere eksempel er Nippon Broadcasting-saken. Her forsøkte Livedoor å oppnå kontroll over Nippon Broadcasting gjennom et offentlig aksjetilbud. Midt i dette bestemte Nippon Broadcastings ledelse seg for å utstede et stort antall nye aksjeopsjoner til Fuji Television som mottaker. Livedoor krevde en innvending mot utstedelsen. Retten (Tokyo høyesterett, 16. mars 2005) påpekte at hvis utstedelsen ble gjennomført, ville Livedoors eierandel bli betydelig utvannet. Retten konkluderte med at hovedformålet med utstedelsen ikke var å sikre aksjonærenes samlede interesser, men å hindre Livedoor i å etablere kontroll og opprettholde den nåværende ledelsens kontroll. Derfor ble utstedelsen ansett som en “ekstremt urettferdig metode,” og innvendingen ble godkjent.

Som disse rettsavgjørelsene viser, innebærer vurderingen av om en metode er “ekstremt urettferdig” en grundig og konkret vurdering av ulike faktorer, inkludert behovet for kapitalinnhenting, tidspunktet for utstedelsen, omfanget, valget av mottaker, og graden av utvanning. Det er en vurdering som søker å avdekke det “hovedformålet” som ligger bak utstedelsen.

Sammenligning av Grunner for Forbud i Japan

De to grunnene for forbud som vi har forklart så langt, “brudd på lov eller vedtekter” og “ekstremt urettferdig metode,” er forskjellige i sin natur. Når aksjonærer vurderer å fremme et krav om forbud, er det viktig å forstå forskjellene mellom disse to.

Først og fremst vurderes “brudd på lov eller vedtekter” fra et objektivt perspektiv, nemlig om selskapets handlinger bryter med klare regler som lover eller vedtekter. For eksempel, hvis en beslutning fra generalforsamlingen er nødvendig, men ikke er gjennomført, kan slike fakta bevises relativt klart gjennom bevis som protokoller. Derfor, hvis det finnes et brudd, er det en tendens til at forbud lettere blir innvilget.

På den annen side vurderer “ekstremt urettferdig metode” den “hovedsakelige hensikten” med utstedelsen, som er en subjektiv intensjon fra selskapets ledelse. Selv om formelle prosedyrer er fulgt lovlig, kan det oppstå problemer hvis den reelle hensikten er urettferdig. Å bevise denne “hensikten” kan være mer utfordrende enn å bevise objektive fakta. Aksjonærene må samle indirekte fakta som utstedelsens bakgrunn, selskapets økonomiske situasjon, og eventuelle konflikter om kontroll over ledelsen for å overbevise retten om ledelsens urettferdige hensikt.

Tabellen nedenfor oppsummerer de viktigste forskjellene mellom disse to grunnene for forbud.

Som vist, tar de to grunnene for forbud forskjellige tilnærminger, men i faktiske tvister er det ikke uvanlig at aksjonærer fremmer begge påstander parallelt.

Sammendrag

I denne artikkelen har vi forklart utstedelse av tilbudsaksjer under den japanske selskapsloven (Japan) med fokus på de to hovedgrunnene: “brudd på lover og vedtekter” og “ekstremt urettferdig metode.” Utstedelse av tilbudsaksjer er en viktig finansieringsmetode for selskaper, men det må alltid gjennomføres under rettferdige prosedyrer og med rettferdige formål. Spesielt når utstedelsen skjer for urettmessige formål, som å opprettholde ledelsens kontroll, og eksisterende aksjonærers interesser blir urettmessig skadet, gir den japanske selskapsloven aksjonærene en sterk mottiltak i form av en rett til å kreve forbud. Domstolene har en tendens til å nøye undersøke det reelle formålet bak utstedelsen ved å bruke rammeverk som “hovedformålsregelen.” Når utstedelse av tilbudsaksjer planlegges i komplekse situasjoner, som tvister om selskapets ledelse, er det ekstremt viktig å nøyaktig analysere fra et juridisk perspektiv om utstedelsen kan bli gjenstand for forbud.

Monolith Advokatfirma spesialiserer seg på juridiske tjenester relatert til selskapsstyring og M&A, og har gitt omfattende råd og representasjon til mange klienter både innenlands og internasjonalt om saker som gjelder forbud mot utstedelse av tilbudsaksjer. Vårt firma har flere eksperter som ikke bare har japansk advokatlisens, men også utenlandske advokatlisenser og er engelsktalende, noe som gjør det mulig å tilby støtte basert på smidig kommunikasjon og dyp juridisk innsikt i internasjonale transaksjoner og tvister. Hvis du har juridiske problemer knyttet til utstedelse av tilbudsaksjer, er du velkommen til å kontakte oss for en konsultasjon.