Juridiske hensyn ved kringkasting og streaming av e-sportsturneringer

Beskyttelse av spilleres rettigheter
En persons bilde er beskyttet som et symbol på individets personlighet, og retten til å ikke få dette utnyttet uten samtykke (retten til eget bilde) er anerkjent. Japansk høyesterettsdom (10. november Heisei 17 [2005], Minshu Vol. 59, No. 9, s. 2428, Hanji No. 1925, s. 84, Hanta No. 1203, s. 74) har fastslått at fotografering eller bruk som overskrider det som kan tolereres i samfunnslivet, utgjør en ulovlig handling.
Videre finnes det spillere hvis bilder har en kundetiltrekningskraft som kan fremme salg av produkter, og i slike tilfeller kan retten til eksklusiv utnyttelse av denne tiltrekningskraften (retten til publisitet) bli anerkjent. Japansk høyesterettsdom i Pink Lady-saken (2. februar Heisei 24 [2012], Minshu Vol. 66, No. 2, s. 89, Hanji No. 2143, s. 72, Hanta No. 1367, s. 97) indikerer at når bilder brukes som et selvstendig objekt for betraktning, for å differensiere produkter, eller som reklame, kan det utgjøre et brudd på retten til publisitet.
Derfor må det innhentes samtykke fra spillere om at kun turneringsarrangørene har rett til å kringkaste eller strømme hele turneringen, inkludert kamper og premieutdelinger, og at spillerne ikke vil protestere mot slik kringkasting eller strømming av arrangørene. Dette samtykket bør spesifiseres i turneringsreglene, og det er vanlig å innhente individuell godkjenning ved påmelding.
Oversikt over rettighetsbehandling i kringkasting og distribusjon
Ved kringkasting eller internettstrømming av e-sportsturneringer må arrangøren vurdere rettighetsbehandling knyttet til hovedsakelig tre elementer.
Disse er spillgrafikk, spillere og publikum.
Når det gjelder spillgrafikk, innehar programvareutviklingsselskaper ofte opphavsretten, og det er derfor nødvendig å innhente tillatelse fra dem.
For spillere og publikum oppstår det spørsmål om retten til eget bilde, og det er viktig å få passende tillatelser fra hver av dem.
HÃ¥ndtering av tilskuernes portrettrettigheter
Når man filmer eller strømmer arrangementer og viser tilskuernes reaksjoner, kan det også oppstå problemer knyttet til portrettrettigheter.
Hvis man filmer på en måte som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner, er det nødvendig å innhente samtykke fra tilskuerne for kringkasting eller strømming.
Dette gjør det mulig å forene smidig arrangementsgjennomføring med beskyttelse av rettigheter.
Juridiske betraktninger om spillvideoer
Dataspill er komplekse verk som kombinerer ulike elementer som video, musikk, historie og karakterer. Ifølge en høyesterettsdom (25. april, Heisei 14 [2002], Minshū Vol. 56, No. 4, s. 808, Hanji No. 1785, s. 3, Hanta No. 1091, s. 80) kan spill behandles som filmverk.
Handlinger som kringkasting eller distribusjon av andres verk kan krenke opphavsmannens visningsrett (japansk opphavsrettslov § 22, andre ledd) og retten til offentlig overføring (samme lov § 23). Derfor er det nødvendig å alltid innhente tillatelse fra rettighetshaveren. Ved å tydeliggjøre omfanget og betingelsene for tillatelsen skriftlig, kan man forebygge fremtidige konflikter.
For tiden lastes spillvideoer opp av enkeltpersoner på videodelingsplattformer uten individuell tillatelse. Dette tolereres av spillprodusentene med tanke på PR-effekten av spillene, men ved turneringsstrømming er det nødvendig å innhente tillatelse fra opphavsmannen.
Vanligvis kan man håndtere dette med en generell tillatelse fra spillutviklingsselskapet, men hvis musikkverkene er under forvaltning av JASRAC (Japanese Society for Rights of Authors, Composers and Publishers), kreves det en separat tillatelsesprosess, så vær oppmerksom på dette.
Praktiske tiltak for arrangementsgjennomføring
Ved gjennomføring av arrangementer er det nødvendig å håndtere rettighetsbehandling systematisk fra planleggingsfasen.
For å innhente samtykke fra deltakerne, er det ønskelig å bekrefte samtykke ikke bare gjennom påmeldingsskjemaet, men også skriftlig ved registrering på arrangementsdagen.
Spesielt for lag med profesjonelle spillere, er det nødvendig med forhåndsavtaler med tilknyttede byråer eller lignende.
Det er viktig å tydelig dokumentere tidspunkt, metode og omfang av samtykke for å forebygge fremtidige tvister.
Videre anbefales det å etablere retningslinjer for håndtering av filmopptak og distribusjonsdata, som definerer bruksformål og lagringsperiode.
Viktige punkter for hver distribusjonsplattform
Når man bruker distribusjonsplattformer, er det nødvendig å sikre samsvar med plattformens brukervilkår.
For eksempel kan det være restriksjoner på sekundær bruk av distribuerte videoer eller bestemmelser om inntektsgenerering, avhengig av plattformen.
Hvis det er nødvendig å sette opp geografiske begrensninger, må man også bekrefte om teknisk støtte er tilgjengelig når man velger plattform.
For arkivdistribusjon er det spesielt viktig å være oppmerksom på om dette er inkludert i det opprinnelige tillatelsesområdet.
For eksempel, selv om man har fått tillatelse til å strømme en live-sending av en konkurranse, kan det være nødvendig med separat tillatelse for arkivdistribusjon eller distribusjon av redigerte versjoner.
Ytterligere hensyn ved internasjonale konkurranser
Ved internasjonale konkurranser er det viktig å velge gjeldende lov og justere rettighetsforholdene mellom de ulike landene.
Spesielt når det gjelder japanske rettigheter til personbilder og offentliggjøring, må man være oppmerksom på at graden og omfanget av beskyttelse varierer fra land til land.
Når utenlandske spillere deltar, bør man også vurdere å forberede samtykkedokumenter på deres morsmål.
Videre, når man tilbyr flerspråklig kommentering og analyse under streaming, er det nødvendig å håndtere rettigheter knyttet til oversettelse.
Det er viktig å behandle opphavsretten til kommentatorenes uttalelser og oversetternes rettigheter på en korrekt måte.
For å forberede seg på risikoen for uventede rettighetsbrudd, bør arrangørene av konkurransen vurdere å tegne passende forsikringer og etablere prosedyrer for håndtering av rettighetsbrudd.
Spesielt ved internasjonale konkurranser er det viktig å bygge et juridisk system som også tar hensyn til risikoen for søksmål.