Hva er familiegovernance som bedriftsledere bør etablere for å forhindre problemer med arv av eiendeler og forretningsfølge?

I næringslivet er arveoverføring og forretningsførsel utfordringer man ikke kan unngå. Valg av etterfølger, fordeling av eiendeler og overføring av ledelsesrettigheter er komplekse problemer som hoper seg opp, og man kan ikke utelukke muligheten for konflikter innad i familien eller kaos innen bedriften.

I denne artikkelen vil vi introdusere tips for å løse disse problemene ved å implementere familieforvaltning, for å realisere vedvarende vekst for bedriften. Vi vil også detaljert forklare hva bedriftsledere bør være oppmerksomme på når de oppretter et testamente.

Betydningen av at bedriftsledere bygger regler for formue- og virksomhetsoverdragelse gjennom familieforvaltning

Vi vil forklare betydningen av at bedriftsledere tenker på tiltak for formueoverdragelse og virksomhetsoverdragelse, samt viktigheten av å opprette et testament, når de bygger familieforvaltning.

Viktigheten av formueoverdragelse og virksomhetsoverdragelse for bedriftsledere

Hvis en bedriftsleder ønsker at virksomheten skal drives jevnt selv i tilfelle uforutsette hendelser, er det essensielt å ha forhåndsplanlagte tiltak mot problemer som kan oppstå i forbindelse med formueoverdragelse og virksomhetsoverdragelse.

For bedriftsledere er følgende situasjoner vanlige når det gjelder formueoverdragelse og virksomhetsoverdragelse:

For å unngå situasjoner der ens egen formue går tapt eller interessenter blir forvirret, er det nødvendig å forberede en jevn overgang av bedriftsledelsen og sikre en stabil drift av selskapet.

Relatert artikkel: Hva bør bedriftsledere designe med familieforvaltning? En detaljert forklaring på bygging og driftsforvaltningsmetoder[ja]

Nødvendigheten av å opprette et testament

For å løse problemer knyttet til formueoverdragelse og virksomhetsoverdragelse, er det uunnværlig å opprette et testament. Uten et testament vil arven som hovedregel bli fordelt blant de lovmessige arvingene i henhold til deres lovmessige arveandel. Uten et testament er det nødvendig med en avtale om fordeling av arven, og slike avtaler kan lett bli en kilde til konflikt.

Bedriftsledere har ulike typer eiendeler, som fast eiendom og aksjer. Hvis bare én person motsier seg vurderingsmetoden eller delingsmetoden for hver eiendel, kan det føre til rettstvister.

Hvis konflikter eskalerer, kan det ha en alvorlig negativ effekt på jevn drift av virksomheten og beskyttelse av eiendeler, så det er viktig å avtale arveinnholdet på forhånd gjennom et testament.

Nødvendige tiltak ved opprettelse av et testament

Som nevnt ovenfor er det essensielt for bedriftsledere å opprette et testament. Men det er ikke nok å bare lage et testament for å sikre en passende håndtering av arven; ytterligere tiltak er også nødvendige.

Dette skyldes at det kan oppstå konflikter som følge av innholdet i testamentet.

Hvis det er misnøye med virksomhetens etterfølger eller stridigheter mellom fraksjoner, kan det oppstå konflikter ved bruk av regler om krenkelse av pliktdelsarv eller grunner til at testamentet er ugyldig. Tiltak som tar hensyn til krav om krenkelse av pliktdelsarv og konflikter om testamentets gyldighet, som vil bli forklart senere, er uunnværlige.

I tillegg, hvis skattemyndighetene avviser skatteavtalen under en skatteinspeksjon, må man kjempe mot skattemyndighetene for å realisere arv og virksomhetsoverdragelse slik man ønsker.

Det er også viktig å dele kunnskap slik at arvingene kan kjempe i tilfelle konflikter oppstår.

Viktigheten av å håndtere krenkelser av tvangsarv i formues- og virksomhetsoverdragelse

Når en bedriftsleder med egenandeler i selskapet skal opprette et testamente, kan problemet med krenkelse av tvangsarv ofte oppstå. Her vil vi forklare hva krenkelse av tvangsarv innebærer, og hvorfor det er viktig for bedriftsledere å treffe tiltak mot dette når de overfører formue og virksomhet.

Hva er krenkelse av tvangsarv?

Tvangsarv er den delen av arvelaterens formue som loven sikrer visse arvinger, og som arvelateren ikke kan disponere fritt over. I motsetning til tvangsarv, er den delen arvelateren kan disponere fritt over kjent som den frie delen.

Krenkelse av tvangsarv oppstår når arvelateren disponerer over mer enn den frie delen, slik at arvingenes andel blir mindre enn tvangsarven.

Et testamente som krenker tvangsarven er ikke ugyldig av den grunn. Men arvinger som har fått sin tvangsarv krenket, kan kreve kompensasjon for det tilsvarende beløpet fra de som har mottatt gaver eller arv fra arvelateren (i denne artikkelen, bedriftslederen). Dette kalles et krav om krenkelse av tvangsarv.

Hvorfor bedriftsledere bør treffe tiltak mot tvangsarvskonflikter

Om det oppstår krav om krenkelse av tvangsarv, kan det hindre en smidig overføring av virksomheten, og det kreves derfor at man vurderer tiltak.

Bedriftslederes formue består ofte i stor grad av egne aksjer, og for å sikre en smidig virksomhetsoverføring kan det være nødvendig å la en bestemt etterfølger ha kontroll over disse aksjene. Dette kan skape en ubalanse mellom etterfølgeren og andre arvinger, og kan føre til konflikter om krenkelse av tvangsarven.

I tillegg kan det hende at etterfølgeren som har fått krav om krenkelse av tvangsarv mot seg, må selge de overførte aksjene til en tredjepart for å kunne betale det tilsvarende beløpet. Dette kan føre til at en uventet tredjepart får innflytelse i virksomheten, noe som kan underminere den planlagte familieforvaltningen.

For å unngå konflikter som stammer fra krenkelse av tvangsarv, er det viktig å planlegge og vurdere konfliktforebyggende tiltak før man oppretter et testamente.

Viktige hensyn når man vurderer tiltak

Når man vurderer tiltak mot krav om krenkelse av tvangsarv, bør man ta hensyn til tvangsarvssystemets betydning. Formålet med tvangsarvssystemet er å beskytte en viss forventning til arven for å sikre arvingenes livsopphold. Det sikrer rettferdighet mellom arvingene og beskytter de lovmessige arvingenes rettigheter i tilfelle av et urimelig testamente.

Tiltak som ignorerer dette grunnlaget vil ikke være i tråd med gjeldende lov og vil være meningsløse. For å iverksette effektive tiltak, er det viktig å respektere innholdet og betydningen av det gjeldende tvangsarvssystemet.

Viktige punkter å kjenne til når du vurderer tiltak mot krenkelse av pliktdelsarv

Når du vurderer tiltak mot krenkelse av pliktdelsarv, er det viktig å ha en klar forståelse av om arveplanen kan krenke pliktdelsarven, og i så fall, i hvilken grad.

Her forklarer vi de viktige punktene du bør kjenne til når du vurderer tiltak mot krenkelse av pliktdelsarv.

Beregning av beløpet for krenkelse av pliktdelsarv

Beløpet for krenkelse av pliktdelsarv beregnes ved følgende formel:

I denne beregningsprosessen er “verdien av eiendelene som danner grunnlaget for beregningen av pliktdelsarven” et element som ofte kan føre til tvister. Dette refererer til summen av verdien av eiendelene arvelateren hadde ved arvestart og verdien av gaver som er gitt, minus total gjeld.

Årsakene til at “verdien av eiendelene som danner grunnlaget for beregningen av pliktdelsarven” ofte blir bestridt, inkluderer følgende:

• Det er vanskelig å korrekt vurdere eiendelenes markedsverdi
• Det er ofte uenighet om tolkningen av omfanget og verdien av gaver som skal tas med tilbake

Å ta med tilbake betyr at gaver gitt i nærheten av arvestart skal regnes som en del av arvelaterens arvemasse.

Vi vil forklare nærmere om tvister knyttet til tilbakeføring nedenfor.

Tvister om hvorvidt en gave utgjør en spesiell fordel eller ikke

Når det gjelder gaver til arvinger, er det kun “spesielle fordeler” som inkluderes i verdien av eiendelene som danner grunnlaget for beregningen av pliktdelsarven. Derfor er det svært viktig å avgjøre om naturen til en gave utgjør en spesiell fordel eller ikke.

Gaver som utgjør spesielle fordeler inkluderer følgende:

• Gaver gitt for ekteskap
• Gaver gitt for adopsjon
• Gaver gitt som kapital for livsopphold

Gaver gitt som kapital for livsopphold refererer til eiendomsytelser som fungerer som en bred basis for livsopphold, som uavhengighetskapital eller bolig.

Det er imidlertid viktig å forstå at hva som konkret anerkjennes som en spesiell fordel, vil bli avgjort etter å ha tatt hensyn til individuelle omstendigheter.

Tvister om hvorvidt en gave er gitt innenfor en bestemt tidsperiode eller ikke

Om en gave skal inkluderes i verdien av eiendelene som danner grunnlaget for beregningen av pliktdelsarven, avhenger av når gaven ble gitt.

Dette skyldes at det i den japanske sivilloven finnes en bestemmelse om at gaver til andre enn arvinger kun inkluderes hvis de er gitt innen ett år før arvestart, og spesielle fordeler gitt til arvinger kun inkluderes hvis de er gitt innen ti år før arvestart.

Kriteriet for å avgjøre tidspunktet for en gave er når gaveavtalen ble inngått. Tidspunktet for oppfyllelsen av gaven er irrelevant, så vær oppmerksom på dette.

I tillegg finnes det en regel som sier at hvis begge parter visste at gaven ville skade pliktdelsarvberettigedes rettigheter og likevel ga gaven, vil det ikke være noen tidsbegrensning. Når man bestemmer om en gave skal tas med tilbake, er det nødvendig å vurdere både tidspunktet for gaven og om partene visste at det ville føre til en krenkelse av pliktdelsarven.

Tvister om vurderingen av verdien av en gave

Verdien av gaver som skal tas med tilbake, er basert på verdien ved arvestart. Med andre ord, selv om mottakeren har ødelagt eller endret verdien av eiendelen, vil den bli vurdert som om den fortsatt var i sin opprinnelige tilstand ved arvestart.

Men når den ødelagte eiendelen er ikke-børsnoterte aksjer eller lignende, kan det være vanskelig å vurdere verdien ved arvestart, og partenes synspunkter kolliderer ofte. Forstå at det kan være vanskelig å ha en detaljert forståelse av verdien ved arvestart på tidspunktet for opprettelsen av et testamente.

Håndtering av krav om krenkelse av lovbestemt arverett

For å håndtere krav om krenkelse av lovbestemt arverett, vurderer vi følgende fremgangsmåte:

1. Arv og gaver av eiendeler annet enn aksjer
2. Fraskrivelse av lovbestemt arverett
3. Bruk av faste avtaler og eksklusjonsavtaler i henhold til den japanske loven om smidig bedriftsoverdragelse (Heisei 29 (2017))

I tillegg er følgende tiltak effektive:

• Vurdering av gaver gitt i levende live
• Vurdering av salg mot vederlag
• Bruk av livsforsikring
• Bruk av dødsfallspensjon
• Bruk av tilleggsbestemmelser i testamenter

Vi vil forklare hver av disse i detalj.

Arv og gaver av eiendeler annet enn aksjer

En grunnleggende måte å håndtere krav om krenkelse av pliktdelsarv er å lage et testament som i utgangspunktet forhindrer at en krenkelse oppstår.

For eksempel kan man vurdere metoder som å arve eller gi bort eiendeler annet enn aksjer til andre pliktdelsarvinger.

Det er imidlertid nødvendig å ta hensyn til at verdien av arvegodset kan endre seg. Hvis verdien av aksjene stiger etter at testamentet er laget, kan det oppstå en uforutsett pliktdelsarv ved arvestart.

Hvis du ønsker å lage et testament som ikke fører til krenkelse av pliktdelsarven, er det nødvendig å forutsi verdsettelsen av grunnleggende eiendeler som vil ligge til grunn for fremtidig beregning av pliktdelsarven.

Forhandle om fraskrivelse av pliktdelsarv

I tilfeller hvor det er uunngåelig å krenke pliktdelsarven, kan forhandling om fraskrivelse av pliktdelsarv være en løsning. Det er imidlertid verdt å merke seg at forhandlinger om fraskrivelse av pliktdelsarv finner sted etter arvelaterens død. Siden dette involverer parter i en interessekonflikt, kan forhandlingene ofte bli kompliserte.

Det er også mulig å fraskrive seg pliktdelsarven før arveoppgjøret starter. For å få godkjennelse fra familiedomstolen for en slik forhåndsfraskrivelse, er følgende krav nødvendige:

• At rettighetshaveren til pliktdelsarven fraskriver seg retten frivillig
• At det finnes en objektiv og rasjonell begrunnelse basert på prinsippene i arveloven

For rettighetshaveren til pliktdelsarven kan det virke som det ikke finnes noen fordeler, og det kan derfor være vanskelig å oppnå deres aktive samarbeid. Likevel bør forhåndsfraskrivelse vurderes aktivt, da det ofte er mer tilgjengelig og ledet av familieledelse eller selskapets ledere.

Om ‘Fast avtale’ og ‘Ekskluderingsavtale’ i henhold til den japanske loven om smidig forretningsførselsoverdragelse (平成19年)

Hvis det ikke oppnås enighet om fraskrivelse av lovbestemt arverett, bør man vurdere å bruke ‘fast avtale’ eller ‘ekskluderingsavtale’ i henhold til den japanske loven om smidig forretningsførselsoverdragelse for små og mellomstore bedrifter (平成19年).

Ved å inngå en ‘ekskluderingsavtale’, vil de aksjene som er omfattet av avtalen ikke lenger være gjenstand for krav om inngrep i lovbestemt arverett.

Videre, ved å inngå en ‘fast avtale’, blir verdsettelsen av de aktuelle aksjene låst til verdien på avtaletidspunktet, og eventuell verdistigning etter dette vil ikke tas i betraktning ved krav om inngrep i lovbestemt arverett.

Det betyr at selv om verdien av aksjene øker før arveoppgjøret starter, vil ikke den lovbestemte arveretten til de som ikke er etterfølgere øke, noe som eliminerer tvister om verdsettelsesmetoder som en fordel.

Det er også mulig å kombinere ‘ekskluderingsavtale’ og ‘fast avtale’. Dette tillater fleksible løsninger, men siden det krever enighet fra både etterfølgeren og alle antatte arvinger, kan det også være en belastende fremgangsmåte.

Gave av egne aksjer mens man lever

Å gi bort egne aksjer mens man lever, innenfor rammen som ikke er inkludert i beregningen av pliktdelsarven, er en måte å håndtere inngrep i pliktdelsarven på.

Når man vurderer gave mens man lever, må man planlegge nøye og ta hensyn til følgende:

• Omfanget av hva som kan tas med i beregningen av grunnlaget for krav om inngrep i pliktdelsarven
• Rekkefølgen av gaver og testamentariske disposisjoner som kan føre til krav om inngrep i pliktdelsarven

Det krever nøye forberedelser, men hvis man planlegger strategisk, er det en effektiv metode for å gå frem med arveoverføringen som planlagt.

Vær oppmerksom på vederlaget ved onerøs overføring

For å håndtere arveavgift kan det være aktuelt å overføre arvegods som forventes å øke i verdi mens man lever, gjennom en onerøs overføring. En slik overføring kan også være effektiv som en strategi for å håndtere lovbestemt minstearv.

Dette skyldes at kun verdien av gaver gitt vederlagsfritt tas med i beregningen av inngrep i lovbestemt minstearv, mens eiendeler overført mot vederlag ikke påvirker minstearven.

Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at hvis vederlaget ved overføringen ikke anses som rimelig i forhold til markedsverdien, kan det bli gjenstand for tilbakeføring. Derfor er det nødvendig å bekrefte og ordne for at vederlaget er passende.

Bruk livsforsikring med forsiktighet

I arbeidet med å beskytte lovfestede arveretter, kan bruk av livsforsikring være en strategi. Livsforsikringsutbetalinger regnes ikke som spesielle fordeler i beregningen av lovfestede arveretter. Videre kan livsforsikring brukes med det formål å sikre nok midler til å dekke krav om inngrep i lovfestede arveretter.

Imidlertid kan livsforsikringsutbetalinger i visse tilfeller unntaksvis bli gjenstand for lovfestede arveretter, så det er ikke en fullstendig sikker strategi.

Det er viktig å huske på at livsforsikring først og fremst har en viktig rolle i å sikre familiens økonomi, så bruk av livsforsikring som en metode for å beskytte arveretter bør vurderes nøye.

Bruk av dødsfall-avgangsvederlag

Dødsfall-avgangsvederlag kan også benyttes som en strategi for å håndtere lovfestede arverettigheter. Hvis dødsfall-avgangsvederlaget regnes som en del av arven, vil det naturligvis inkluderes i beregningen av grunnlaget for de lovfestede arverettighetene, så spørsmålet om hvorvidt dødsfall-avgangsvederlaget skal regnes som en del av arven blir sentralt.

Imidlertid varierer behandlingen av dødsfall-avgangsvederlag avhengig av individuelle omstendigheter, så det kan ikke sies å være en fullstendig løsning for å håndtere lovfestede arverettigheter. I tillegg, på samme måte som med livsforsikringsutbetalinger, bør man vurdere dødsfall-avgangsvederlagets viktige rolle som en sikring for familiens økonomi.

Formidle intensjoner gjennom tilleggsbemerkninger i et testamente

Tilleggsbemerkninger i et testamente er ment for å beskrive bakgrunnen og nyansene i testamentets innhold, slik at arvelaterens intensjoner kan formidles til mottakeren av testamentet. Dette kan føre til at arvinger med lovfestet rett til en viss del av arven forstår hensikten med testamentet, noe som kan fremme forståelse og samarbeid.

Disse bemerkningene har ingen juridisk bindende kraft, men de kan ha en faktisk effekt. Hvis familieforvaltningen fungerer effektivt, kan tilleggsbemerkningene ha en betydelig virkning.

Ved å klargjøre innholdet i gaver gitt før dødsfallet og verdsettelsen av eiendeler fra arvelaterens perspektiv, kan man muligens forhindre at konflikter eskalerer.

Tiltak som bør tas ved opprettelse av testamenter for å håndtere ugyldighetstvister

Når bedriftsledere oppretter et testamente, er det nødvendig å vurdere tiltak for å håndtere tvister om testamentets ugyldighet, i tillegg til å forberede seg på krav om krenkelse av pliktdelsarv.

Viktigheten av å håndtere krav om ugyldighet av testamenter

Et krav om ugyldighet av et testamente er når det er en tvist om testamentets gyldighet, og man søker å få testamentet erklært ugyldig. Det er mange årsaker til at et testamente kan bli erklært ugyldig, for eksempel:

• Testator mangler testasjonsevne
• Testamentet inneholder ikke lovpålagte elementer
• Det foreligger feil, svindel eller brudd på offentlig orden og moral
• Testamentet er trukket tilbake
• Innholdet i testamentet kan ikke fastslås
• Testamentet bryter med forbudet mot felles testamenter

Hvis et testamente blir erklært ugyldig, vil arveoppgjøret skje som om testamentet ikke eksisterer. Arveoppgjør kan føre til ytterligere konflikter, så det er viktig å ha tiltak for å forhindre tvister om testamentets ugyldighet.

Vi vil nå forklare noen av de mest fremtredende og oppmerksomhetsverdige årsakene til ugyldighet.

Mangel på testasjonsevne som en årsak til ugyldighet og tiltak

Et testamente fra en person som mangler testasjonsevne er ikke gyldig. Ifølge sivilloven er personer over 15 år anerkjent som testasjonsdyktige, men testasjonsevnen til eldre mennesker, spesielt de med demens, blir ofte utfordret.

Det er ingen klare kriterier for å vurdere testasjonsevne, og det blir bestemt ut fra et psykiatrisk perspektiv, testamentets innhold og andre omstendigheter. For å sikre at testasjonsevnen blir anerkjent, bør man opprette et testamente så tidlig som mulig.

Ettersom et testamente kan revideres flere ganger, er det også fornuftig å forberede det tidlig for å være forberedt på plutselig sykdom eller ulykker. Hvis man allerede er i alderdommen, bør man oppsøke lege og få medisinske journaler som beviser at det ikke er problemer med hukommelse eller dømmekraft, for å eliminere tvil om testasjonsevnen.

Mangel på håndskrift i et håndskrevet testamente som en årsak til ugyldighet og tiltak

Når man oppretter et testamente, og velger å bruke et håndskrevet testamente, kreves det at det er skrevet for hånd. Dette er fordi hvis håndskriften kan identifiseres som testators, anses testamentet som et uttrykk for testators sanne vilje.

Hvis en person ikke har styrken til å holde en skrivepenn, anses det at de mangler evnen til å skrive for hånd, og testamentets gyldighet vil ikke bli anerkjent. Som testator bør man derfor foretrekke å bruke et notarialt testamente.

Mangel på muntlig instruksjon i et notarialt testamente som en årsak til ugyldighet og tiltak

Ved opprettelse av et notarialt testamente, bortsett fra personer som ikke kan snakke eller høre, er det nødvendig at testatoren selv gir muntlige instruksjoner direkte til notaren.

Noen mennesker kan prøve å skjule demens ved å late som de forstår og svarer, så bekreftelsen av muntlig instruksjon blir strengt håndhevet. Hvis det ikke anerkjennes at muntlig instruksjon har blitt gitt på en gyldig måte, vil testamentet bli erklært ugyldig. Som testator bør man lage et notarialt testamente mens man fortsatt kan uttrykke sine ønsker om virksomhetsoverdragelse og eiendom med egne ord.

Oppsummering: Bedriftseiere bør konsultere advokater for arve- og virksomhetsoverdragelse

Hvis en bedriftseier ønsker å sikre sine eiendeler etter sin død og at virksomheten fortsetter å operere jevnt, er det essensielt å forhåndshåndtere potensielle problemer med arve- og virksomhetsoverdragelse. Å utarbeide et testamente alene er ikke tilstrekkelig for å sikre at eiendelene blir håndtert som ønsket. Det kreves også tiltak som tar hensyn til konflikter knyttet til krenkelse av pliktdelsarv eller gyldigheten av testamentet.

For å iverksette effektive tiltak mot slike konflikter, må man forstå og organisere sin egen formue og situasjonen til interessentene nøye, basert på loven og tidligere rettsavgjørelser. Derfor anbefales det å søke profesjonell rådgivning fra en advokat når man utformer et testamente og ordninger for arve- og virksomhetsoverdragelse. Ved å engasjere en advokat kan man forstå arvelovgivningen korrekt og etablere regler som passer for ens egne behov.

Veiledning i tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma har høy spesialisering innen IT, spesielt internett, og juridiske tjenester. Når det gjelder å fremme familiegovernance, kan det noen ganger være nødvendig å utarbeide kontrakter. Vårt firma utfører kontraktsutforming og -gjennomgang for en rekke saker, fra Tokyo-børsens Prime-noterte selskaper til oppstartsselskaper. Hvis du har problemer med kontrakter, vennligst se artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: Kontraktsutforming og -gjennomgang, etc.[ja]