Hva er en lisensavtale for patentutnyttelse? Forklaring av viktige punkter å være oppmerksom på

Når selskapet lisensierer ut sine patenter til en tredjepart, inngår man en “avtale om patentlisensiering”. Generelt sett utarbeides denne avtalen av den som gir lisensen, men man må nøye vurdere ikke bare fordeler og ulemper ved avtalen, men også skjulte “risikoer”.

Derfor vil vi denne gangen forklare på en lettfattelig måte hvilke punkter lisensgiveren bør være oppmerksom på for å unngå unødvendige risikoer og unngå problemer etter avtaleinngåelsen.

Typer av lisensiering

Den som gir lisens for en patent, kalles “lisensgiver”, og den som mottar lisens, kalles “lisensmottaker”. Det finnes fire typer lisenser som kan gis til en lisensmottaker:

• For lisensiering av registrerte patentrettigheter: “vanlig lisens” eller “eksklusiv lisens”
• For lisensiering av patentsøknader under behandling: “midlertidig vanlig lisens” eller “midlertidig eksklusiv lisens”

Eksklusiv lisens

Japansk patentlov, artikkel 77 (1977)
1. En patenthaver kan etablere en eksklusiv lisens for sine patentrettigheter.
2. En eksklusiv lisensmottaker har enerett til å utøve den patenterte oppfinnelsen innenfor det avtalte området.
3. En eksklusiv lisens kan kun overføres sammen med virksomheten som utøver oppfinnelsen, med patenthaverens samtykke, eller ved arv eller annen generell overdragelse.
4. En eksklusiv lisensmottaker kan kun etablere en panterett eller gi en vanlig lisens til en tredjepart med patenthaverens samtykke. (Følgende er utelatt)

En eksklusiv lisens gir lisensmottakeren en eksklusiv og enerett til å utøve den patenterte oppfinnelsen, og selv patenthaveren kan ikke utøve oppfinnelsen innenfor det tillatte området. Dette er en sterk rettighet.

Videre har en eksklusiv lisensmottaker rett til å kreve stans eller forebygging av krenkelser fra de som krenker eller kan krenke patentrettighetene. Med patenthaverens samtykke kan lisensmottakeren også gi en vanlig lisens til en tredjepart.

Det er viktig å merke seg at en eksklusiv lisens ikke trer i kraft kun ved inngåelse av en lisensavtale. Det er nødvendig å registrere etableringen av den eksklusive lisensen i patentregisteret.

Vanlig lisens

Japansk patentlov, artikkel 78 (1978)
1. En patenthaver kan gi en vanlig lisens til en tredjepart.
2. En vanlig lisensmottaker har rett til å utøve den patenterte oppfinnelsen innenfor det avtalte området eller i henhold til lovens bestemmelser.

En vanlig lisens gir lisensmottakeren rett til å utøve den patenterte oppfinnelsen, men gir ikke eksklusive rettigheter eller rett til å kreve stans av krenkelser som en eksklusiv lisens gjør. Derfor velges vanlig lisens når flere lisensmottakere skal gis rettigheter samtidig.

Om eksklusiv vanlig lisens

En type vanlig lisens som ofte forveksles med eksklusiv lisens, er “eksklusiv vanlig lisens”.

Dette er en avtale mellom lisensgiver og lisensmottaker om at ingen andre skal gis vanlig lisens. Selv om den kalles “eksklusiv”, gir den ikke de samme eksklusive rettighetene eller rett til å kreve stans av krenkelser som en eksklusiv lisens. Det er kun en avtale mellom partene.

Eksklusiv vanlig lisens brukes når lisensgiver ønsker å beholde sine egne rettigheter til å utøve oppfinnelsen, eller i land eller regioner uten lovbestemte rettigheter tilsvarende Japans “eksklusiv lisens”.

Midlertidig eksklusiv lisens og midlertidig vanlig lisens

Midlertidig eksklusiv lisens og midlertidig vanlig lisens ble introdusert ved endringen av Japansk patentlov i 2009 (2009). Disse rettighetene tillater lisensiering av patentsøknader under behandling til en tredjepart, og innholdet er nesten det samme som for “vanlig lisens” og “eksklusiv lisens”.

Når patentsøknaden blir registrert, anses lisensmottakeren av en midlertidig eksklusiv lisens som å ha fått en “eksklusiv lisens”, og lisensmottakeren av en midlertidig vanlig lisens som å ha fått en “vanlig lisens”.

Lisensiering av patentsøknader under behandling gir fordeler for oppstartsbedrifter, som tidlig tilbakebetaling av investeringer i den patenterte oppfinnelsen og muligheten til å bruke midlene til videre teknologisk utvikling, eller som et positivt element i kapitalinnhenting.

Viktige punkter i lisensavtaler for patenter

Innehaveren av en patent har enerett til å utnytte patentet og kan også gi en tredjepart tillatelse til å utnytte det mot en motytelse (lisensavgift).

En “lisensavtale for patenter” fastsetter forpliktelser, ansvar og rettigheter knyttet til denne tillatelsen, og det er flere punkter som lisensgiveren må være oppmerksom på.

Foruten “typen av utnyttelsesrett” nevnt i forrige avsnitt, er det spesielt viktig å være oppmerksom på “omfanget av lisensen”, “lisensavgiften”, “plikten til ikke å bestride”, “patentgarantien” og “tilhørigheten til forbedrede oppfinnelser”.

Omfanget av bruksretten

Det som er viktig når det gjelder omfanget av bruksretten, er følgende tre punkter: 1. Patenter som er gjenstand for tillatelse, 2. Tillatelsens varighet, 3. Tillatelsens geografiske område.

Patenter som er gjenstand for tillatelse

For patenter skal det oppgis det registrerte “patentnummeret” og “oppfinnelsens navn”. For midlertidige eksklusive bruksrettigheter og midlertidige vanlige bruksrettigheter skal det oppgis “søknadsnummeret” og “oppfinnelsens navn”.

＜Viktige punkter å merke seg＞

Hvis patenter som er gjenstand for tillatelse inkluderer patentsøknader som ennå ikke er offentliggjort, må lisensgiveren pålegge lisensmottakeren en taushetsplikt frem til patentsøknaden blir offentliggjort.

Tillatelsens varighet

Tillatelsens varighet må tydeliggjøres med en start- og sluttdato som følger:

• Startdato: 1. Datoen kontrakten inngås, 2. Datoen partene blir enige, 3. Datoen kontrakten trer i kraft
• Sluttdato: 1. En bestemt fremtidig dato, 2. Datoen en bestemt periode utløper, 3. Datoen patentets varighet utløper

＜Viktige punkter å merke seg＞
Hvis patentet er essensielt for lisensmottakerens hovedvirksomhet, er det ikke uvanlig å sette sluttdatoen til “datoen patentets varighet utløper”. For internasjonale patenter må man imidlertid være oppmerksom på at beregningen av patentets varighet kan variere fra land til land.

Tillatelsens geografiske område

Den geografiske omfanget av tillatelsen spesifiserer “salgsområdet” og “produksjonsområdet” for produkter som bruker det lisensierte patentet. Det er også mulig å begrense produksjonsområdet, forby eksport eller spesifisere land for eksport.

＜Viktige punkter å merke seg＞
Man må være oppmerksom på at begrensninger på salgsområdet, salgsvolumet eller salgsdestinasjoner for produkter som bruker det lisensierte patentet kan anses som urettferdig handel i henhold til den japanske monopoltilsynsloven.

Tilgang til underlisensiering

Retten for lisensmottakeren til å gi videre bruksrett til en tredjepart kalles “underlisensiering”.

Selv om lisensmottakerens datterselskap eller en tredjepart skal produsere produkter som omfattes av patentet, er det nødvendig med en “underlisensiering” hvis de er separate juridiske enheter.

＜Viktige punkter å merke seg＞
Hvis lisensmottakerens underleverandør oppfyller følgende krav, anses de som “underleverandører”, og lisensmottakerens egne handlinger, slik at “underlisensiering” ikke er nødvendig.

• Lisensmottakeren betaler underleverandøren for arbeidet
• Lisensmottakeren styrer og overvåker underleverandøren når det gjelder innkjøp av råmaterialer og kvalitetskontroll
• Lisensmottakeren henter alle produktene fra underleverandøren

Lisensavgift

Det finnes ingen faste regler for hvordan lisensavgiften skal beregnes. Ofte bestemmes den basert på maktforholdet mellom lisensgiver og lisenshaver, samt bransjens standardkompensasjon. De fire mest brukte metodene er som følger:

Fast lisensavgift

Dette innebærer at lisensgiver mottar en fast sum som lisensavgift, uavhengig av lisenshavers salgsprestasjoner. Betalingen kan skje som en engangsbetaling eller deles opp i månedlige eller årlige avdrag.

＜Viktige punkter＞
Fordelen med en fast lisensavgift er at inntektene fra lisensen er fastsatt ved kontraktsinngåelsen. Ulempen er at hvis lisenshavers salg overstiger forventningene, kan inntektene bli lavere enn ved en løpende lisensavgift.

Løpende lisensavgift

Dette innebærer at lisensgiver mottar en sum som er proporsjonal med lisenshavers prestasjoner, som beregnes ut fra salgsinntekter eller fortjeneste. Det finnes to hovedmetoder: en prosentsats basert på salgsinntekter eller fortjeneste, og en mengdebasert metode som beregnes ut fra antall produserte enheter.

＜Viktige punkter＞
Denne metoden er fordelaktig når lisenshavers salg går bra, men hvis salget er lavere enn forventet, kan det bli vanskelig å dekke utviklingskostnadene. Derfor kan det være lurt å kombinere denne metoden med en “minimum lisensavgift” som sikrer en viss inntekt uavhengig av salgsresultatene.

Ved beregning av lisensavgift basert på salgsinntekter, kan det være aktuelt å bruke “netto salgspris” som grunnlag, hvor frakt, emballasje, forsikring og agentprovisjoner trekkes fra. Vær oppmerksom på at jo flere fradragsposter, desto lavere blir lisensavgiften.

Engangsbetaling + løpende lisensavgift

For enkelte produkter kan det ta tid fra inngåelse av patentlisensavtalen til produktet er klart for markedet, noe som kan føre til at det tar flere år før lisensavgiften mottas.

For oppstartsbedrifter som ønsker å realisere inntekter fra patentet så raskt som mulig, kan en kombinasjon av en engangsbetaling og en løpende lisensavgift være effektiv.

Ikke-konkurranseplikt

Ikke-konkurranseplikt innebærer at lisensgiveren pålegger lisenshaveren en plikt til ikke å bestride gyldigheten av de patentrettighetene som er gjenstand for lisensavtalen.

Men hvis det finnes ugyldighetsgrunner og et patent som egentlig ikke burde vært rettighetsbeskyttet eksisterer, kan bruken av teknologien som omfattes av dette patentet bli begrenset, noe som kan hindre rettferdig konkurranse.

Derfor kan det å pålegge lisenshaveren en ikke-konkurranseplikt utgjøre en urettferdig handelspraksis som er forbudt i henhold til den japanske monopolkontrolloven.

＜Viktige punkter＞
Følgende paragraf kan vurderes som en som ikke utgjør en urettferdig handelspraksis.

Paragraf 〇〇 (Ikke-konkurranseplikt)
Part A (lisensgiver) kan umiddelbart si opp denne avtalen hvis Part B (lisenshaver) direkte eller indirekte bestrider gyldigheten av det aktuelle patentet.

Patentgaranti (Ingen garanti)

Noen lisenshavere ønsker å unngå risikoen som oppstår fra utnyttelsen av lisensierte patenter og ber lisensgiveren om følgende garantier:

• Garantere at utnyttelsen av de lisensierte patentene ikke vil krenke tredjeparts rettigheter.
• Garantere at det ikke finnes ugyldighetsgrunner for de lisensierte patentene.

Det er praktisk talt umulig å sjekke patentsøknader og tidligere dokumenter over hele verden, så det er en stor risiko for lisensgiveren å gi slike garantier.

＜Viktige punkter＞
Selv om lisenshaveren krever patentgarantier som nevnt ovenfor, bør man ikke godta dette. Det er imidlertid nødvendig å fastsette hvordan man skal håndtere krav om erstatning for rettighetskrenkelser fra tredjepart.

Som en løsning på manglende patentgaranti og håndtering av tredjeparts rettighetskrenkelser, kan følgende klausuler vurderes:

1. Part A (lisensgiver) garanterer ikke at det ikke finnes ugyldighetsgrunner for de lisensierte patentene, og at Part B (lisenshaver) ikke vil krenke tredjeparts patentrettigheter ved produksjon, salg, bruk og eksport av produkter i henhold til denne avtalen.
2. Imidlertid, hvis Part B krenker tredjeparts patentrettigheter ved produksjon, salg, bruk og eksport av produkter i henhold til denne avtalen, skal Part A samarbeide med Part B for å unngå slik krenkelse.

Forbedrede oppfinnelsers tilhørighet

Mange mener at lisensgiveren bør ha noen rettigheter til forbedrede oppfinnelser utviklet av lisensmottakeren, siden disse forbedringene sannsynligvis ikke ville vært mulig uten teknisk informasjon relatert til den lisensierte patentet.

Imidlertid må man være oppmerksom på at det kan være i strid med den japanske konkurranseloven (独占禁止法, 1947) å pålegge lisensmottakeren følgende forpliktelser angående rettighetene til forbedrede oppfinnelser utviklet av lisensmottakeren, da dette kan anses som en urettferdig handelspraksis:

• Å tildele rettighetene til lisensgiveren
• Å dele rettighetene med lisensgiveren
• Å gi lisensgiveren en eksklusiv lisens

＜Viktige punkter å merke seg＞
Det er ikke ansett som en urettferdig handelspraksis å pålegge lisensmottakeren følgende forpliktelser, og det er derfor mulig å regulere dette i en patentlisensavtale:

• Hvis forbedret teknologi utviklet av lisensmottakeren ikke kan brukes uten teknologien relatert til den lisensierte patentet, skal rettighetene til den forbedrede teknologien overføres til lisensgiveren for en rimelig kompensasjon
• Å gi lisensgiveren en ikke-eksklusiv lisens

Lisensavtale for patent og know-how

Når lisensiering av know-how inkluderes sammen med en patentlisens, må man inngå en “Lisensavtale for patent og know-how”.

For eksempel, hvis man har fått lisens til å bruke “stoff A”, men ikke kan produsere det kostnadseffektivt med metoden beskrevet i patentspesifikasjonen, kan det være nødvendig å få lisens til know-how som lisensgiveren holder hemmelig om lavkostnadsproduksjon.

Imidlertid må man vurdere at kontraktsinnholdet er forskjellig mellom “patentrettigheter”, hvor betalingsforpliktelsen opphører ved utløpet av gyldighetsperioden, og “know-how”, hvor betalingsforpliktelsen eksisterer så lenge bruksretten er gitt.

Oppsummering

Foruten de nevnte “viktige punktene i lisensavtaler for patentutnyttelse”, kan også klausuler som “ikke-refusjonsklausul” for lisensavgifter og “ansvarsfraskrivelsesklausul” som fritar lisensgiveren fra ansvar for skader som oppstår ved utnyttelse av lisensierte patenter, vurderes som klausuler som reduserer lisensgiverens risiko.

Ved vurdering av en “lisensavtale for patentutnyttelse”, spesielt i forhold til den japanske konkurranseloven eller når det inkluderer lisensiering av know-how, kreves det ulike spesialkunnskaper. Derfor anbefales det å konsultere en advokat med omfattende ekspertise og erfaring på forhånd, i stedet for å gjøre en selvstendig vurdering.

For de som ønsker en helhetlig forståelse av lisensavtaler, inkludert opphavsrett og varemerkerett i tillegg til patentrett, har vi utdypet dette i artikkelen nedenfor. Vennligst les denne artikkelen sammen med den nåværende artikkelen.

https://monolith-law.jp/corporate/license-contract-point[ja]

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. Ved inngåelse av en lisensavtale for patenter er det nødvendig å utarbeide en kontrakt. Vårt firma utarbeider og gjennomgår kontrakter for en rekke saker, fra selskaper notert på Tokyo-børsens Prime Market til oppstartsbedrifter. Hvis du har problemer med kontrakter, vennligst se artikkelen nedenfor.