Beskyttelse av rettigheter og praktisk forvaltning for e-sportutøvere

Juridisk tolkning av japanske rettigheter til portrett og publisitet

Profesjonelle idrettsutøvere har rett til portrettrettigheter, som begrenser uautorisert fotografering av deres utseende, samt publisitetsrettigheter, som gir dem kontroll over kommersiell bruk av deres navn og portrett. I Pink Lady-saken (Høyesterettsdom 2. februar Heisei 24 (2012), Minshū Vol. 66, No. 2, s. 89, Hanji No. 2143, s. 72, Hanta No. 1367, s. 97) ble det gitt en klar avgjørelse om publisitetsrettighetene til kjendiser.

Disse rettighetene stammer fra personlige rettigheter, og den juridiske naturen av portrettrettigheter ble bekreftet i Høyesterettsdom 10. november Heisei 17 (2005) (Minshū Vol. 59, No. 9, s. 2428, Hanji No. 1925, s. 84, Hanta No. 1203, s. 74), mens publisitetsrettigheter ble bekreftet i Høyesterettsdom 13. februar Heisei 16 (2004) (Minshū Vol. 58, No. 2, s. 311, Hanji No. 1863, s. 25, Hanta No. 1156, s. 101). Med den raske utbredelsen av digitalt innhold de siste årene, har beskyttelsen av disse rettighetene blitt stadig viktigere. Spesielt innen e-sport, hvor økt eksponering gjennom online streaming og sosiale medier øker risikoen for rettighetsbrudd.

Rettighetsforvaltning i turneringsdrift

Når det gjelder rettighetsforvaltning i e-sportsturneringer, er det vanlig at vilkårene for bruk av spillernes bilder og lignende fastsettes i reglementet for turneringer arrangert av styrende organisasjoner.
På den annen side kan det være nødvendig med rettighetsavklaringer mellom tilknyttede organisasjoner og arrangører i turneringer arrangert av tredjeparter.

Spesielt i internasjonale turneringer eller turneringer med grenseoverskridende streaming, kreves det rettighetsforvaltning som tar hensyn til forskjellene i de enkelte lands lovgivning.
Videre må man håndtere utfordringer som er spesifikke for den digitale tidsalderen, som brukervilkår for hver streamingplattform og håndtering av sekundær bruk av seere.

Praktisk beskyttelse av rettigheter ved bruk av medier

For å beskytte idrettsutøveres bilder og lignende fra uautorisert bruk, er det en effektiv løsning at utøveren gir rettighetsforvaltning i oppdrag til sin tilknyttede organisasjon.
Dette gjør det mulig for organisasjonen å håndtere tillatelser og reagere på rettighetsbrudd, noe som gir en omfattende beskyttelse av utøverens rettigheter.

For å øke effektiviteten av rettighetsforvaltningen, er det også viktig å etablere et overvåkingssystem for digitalt innhold.
Det er ønskelig å bruke teknologi som bildegjenkjenning og web-crawling for tidlig oppdagelse og håndtering av uautorisert bruk.

Praktisk rammeverk for rettighetsforvaltning

I profesjonell idrett er det vanlig praksis at rettigheter forvaltes samlet av organisasjonsorganene.
I den japanske J-ligaen og profesjonell baseball er det fastsatt i de styrende organenes regler at lagene som er medlemmer, forvalter spillernes rettigheter, og denne metoden er også anerkjent som juridisk gyldig (Intellektuell eiendom høyesterettsdom 25. februar Heisei 20 (2008) domstolens nettsted).

Også innen e-sport er det ønskelig at tilhørende organisasjoner forvalter rettigheter omfattende gjennom ledelseskontrakter med spillere, og bygger et system for å kontrollere tredjeparts bruk på en passende måte.
Konkret er det viktig å etablere vilkår for lisensiering, fastsette bruksavgifter, organisere søknadsprosedyrer, samt etablere en responsflyt for tilfeller av rettighetsbrudd.

Videre, når man ser mot internasjonal ekspansjon, er det nødvendig å vurdere et internasjonalt rammeverk for rettighetsbeskyttelse.
For eksempel kreves det en forvaltning som tar hensyn til personvernreguleringer som den europeiske GDPR og forskjellene i lovgivning om portrettrettigheter i ulike land.

Mot Realisering av Effektiv Rettighetsbeskyttelse

Organisasjoner som er betrodd med rettighetsforvaltning, må håndtere uautorisert bruk på en passende måte. Fra et synspunkt av god tro, er det nødvendig med effektive rettighetsbeskyttelsestiltak, som å sende advarselsbrev og iverksette juridiske tiltak. I denne sammenheng oppstår ofte rettighetsbrudd i det digitale samfunnet på tvers av landegrenser, og det er derfor en viktig utfordring å etablere et system for å gjennomføre internasjonale juridiske tiltak.

Videre er det viktig å øke bevisstheten om rettigheter blant utøverne selv. Organisasjoner bør aktivt engasjere seg i forebyggende tiltak, som å tilby regelmessig opplæring til utøverne og retningslinjer for riktig bruk av sosiale medier. Dette vil gjøre det mulig for utøverne å forstå viktigheten av sine egne rettigheter og bidra til å etablere et system der de samarbeider om å utøve rettighetene sine på en passende måte.