Begjæring om forføyning og ugyldighetssøksmål ved aksjebytte og aksjeoverføring i henhold til japansk selskapslov

Japanske selskapslovens bestemmelser om aksjebytte og aksjeoverføring er svært kraftige verktøy i forbindelse med selskapsreorganisering. Disse metodene brukes ofte for å realisere ulike forretningsstrategier, som etablering av et fullstendig morselskap-datterselskap-forhold, gjennomføring av M&A, eller overgang til et holdingselskapssystem. Selv om disse transaksjonene, ledet av ledelsen, er avgjørende for selskapets vekst og styrking av konkurranseevnen, er de ikke ufeilbarlige. Japanske selskapsloven (Japan) har innført spesifikke rettsmidler for å beskytte aksjonærenes interesser ved å gi mulighet til å motsette seg slike reorganiseringshandlinger. Dette inkluderer “forbudsbegjæring” for å forhindre at aksjebytte eller aksjeoverføring trer i kraft, og “søksmål om ugyldighet” for å omstøte den juridiske gyldigheten etter at de har trådt i kraft.

Disse rettslige midlene kan være den siste skansen for aksjonærer som ønsker å beskytte sine rettigheter. Samtidig utgjør de en betydelig risikofaktor for ledelsen, da de kan sette en stopper for planlagte reorganiseringer. Derfor er det av største viktighet for alle parter involvert i aksjebytte eller aksjeoverføring å ha en dyp forståelse av kravene til disse innsigelsesordningene, de strenge prosedyrene, og domstolenes vurderingstendenser. I denne artikkelen vil vi gi en omfattende forklaring på forbudsbegjæringer og søksmål om ugyldighet i henhold til japanske selskapsloven, med fokus på deres juridiske grunnlag og konkrete rettsavgjørelser.

Innsigelse mot Aksjebytte i Japan: Begjæring om Forføyning

Den Juridiske Rammen for Forføyning

For å forhindre gjennomføringen av et aksjebytte på forhånd, har aksjonærer i Japan rett til å begjære en forføyning. Dette er en rettighet som gir aksjonærene mulighet til å kreve at selskapet stopper gjennomføringen av aksjebyttet før det trer i kraft. Den japanske selskapsloven regulerer denne rettigheten i artikkel 784-2 for aksjonærer i heleide datterselskaper og i artikkel 796-2 for aksjonærer i heleide morselskaper.

For å effektivt utøve denne rettigheten, må man vanligvis sende inn en begjæring om midlertidig forføyning til retten, hvor forføyningsretten fungerer som den sikrede rettigheten. Hvis midlertidig forføyning innvilges, kan ikke selskapet lovlig fortsette prosessen med aksjebyttet. Dette fungerer som en rask og kraftig avskrekkende faktor for selskaper som planlegger en omorganisering.

Grunner for Innvilgelse av Forføyning

For at en aksjonær skal kunne begjære en forføyning, kreves det spesifikke grunner fastsatt ved lov. De viktigste grunnene er at aksjebyttet bryter med loven eller selskapets vedtekter, og at dette kan føre til at aksjonæren påføres ulempe.

Begrepet “lovbrudd” inkluderer en rekke tilfeller. Typiske eksempler er som følger:

• Ulovlighet i innholdet av aksjebytteavtalen (f.eks. at verdsettelsen av vederlaget er urimelig urettferdig)
• Unnlatelse av å oppbevare eller gi uriktige opplysninger i de lovpålagte forhåndsopplysningsdokumentene
• Vesentlige feil i prosedyrene for vedtaket på generalforsamlingen som godkjente aksjebyttet
• Unnlatelse av å gjennomføre de lovpålagte prosedyrene for kreditorbeskyttelse

Videre, i tilfelle av forenklet aksjebytte hvor generalforsamlingsvedtak kan utelates, anerkjennes også at vederlaget for aksjebyttet er “ekstremt urimelig” i lys av selskapets økonomiske situasjon som en grunn for forføyning.

Rettens Vurdering: Kansai Supermarked-saken

Et representativt eksempel på hvordan en forføyning kan bestrides i praksis er rettssaken rundt Kansai Supermarked i 2021. Denne saken fikk stor oppmerksomhet for spørsmålet om en prosedyrefeil knyttet til tolkningen av en aksjonærs stemmegivning kunne være grunnlag for å stoppe en storstilt fusjon.

Sakens fakta er som følger: På en ekstraordinær generalforsamling i Kansai Supermarked hadde en aksjonær på forhånd levert inn en stemmegivning for forslaget. Imidlertid deltok aksjonæren på møtet og stemte blankt på grunn av en misforståelse. Møtelederen bekreftet aksjonærens egentlige intensjon etter den opprinnelige opptellingen og behandlet til slutt stemmegivningen som “for”. Som et resultat ble forslaget om aksjebytte vedtatt med knapp margin.

Mot dette hevdet OK Corporation, som var imot fusjonen, at møtelederens skjønn utgjorde en beslutning tatt på en “ekstremt urettferdig måte” i henhold til artikkel 831, første ledd, nr. 1 i den japanske selskapsloven. De begjærte en midlertidig forføyning for å stoppe aksjebyttet, med henvisning til prosedyrefeilen som et “lovbrudd” i henhold til artikkel 796-2 i den japanske selskapsloven.

Til slutt anerkjente Japans høyesterett møtelederens skjønn og tillot gjennomføringen av aksjebyttet i sin avgjørelse 14. desember 2021. Denne saken tydeliggjorde imidlertid hvordan tilsynelatende små prosedyrefeil på en generalforsamling kan utvikle seg til en rettslig kamp som ryster hele selskapets forretningsstrategi. Det ble fremhevet hvor mye domstolene vektlegger rettferdigheten i prosedyrene. Dette antyder at streng overholdelse av formelle regler er den første forsvarslinjen for å unngå juridisk risiko i bedriftsledelse. I en forføyningsbegjæring må aksjonæren bevise prosedyrefeil og risikoen for å lide ulempe, men hvis prosedyrefeilen er alvorlig, kan risikoen for ulempe tolkes bredt.

Omstøte Virkningen av Aksjebytte: Søksmål om Ugyldighet under Japansk Lov

Den juridiske rammen for ugyldighetssøksmål i Japan

Et “ugyldighetssøksmål” er et middel for å fundamentalt omstøte den juridiske gyldigheten av en aksjebytte etter at den allerede har trådt i kraft. Dette er en etterfølgende rettsmiddel, og dets grunnlag finnes i den japanske selskapsloven, artikkel 828, paragraf 1, punkt 11 (2005).

Ugyldighetssøksmål har strengere prosessuelle begrensninger enn en forbudsbegjæring.

• Søksmålsperiode: Søksmålet må reises innen seks måneder fra ikrafttredelsesdatoen for aksjebyttet. Denne perioden er uforanderlig, og forlengelse er ikke tillatt.
• Søksmålsberettigede: De som kan reise søksmål (saksøkerkompetanse) er begrenset til aksjonærer, styremedlemmer, revisorer, likvidatorer, og kreditorer som ikke godkjente aksjebyttet på tidspunktet for ikrafttredelsen.
• Saksøkte: Søksmålet må rettes mot både det fullstendig overordnede morselskapet og det fullstendig underordnede datterselskapet (nødvendig felles søksmål).

Grunner for å anerkjenne ugyldighet under japansk lov

Den japanske loven lister ikke spesifikt opp grunnene for ugyldighet. Derfor avgjør domstolene i Japan i hvert enkelt tilfelle om en situasjon er ugyldig. Generelt kreves det en mer alvorlig feil som undergraver hele transaksjonens legitimitet, sammenlignet med grunnene for et forbud. Kravet om “fare for å lide skade” som kreves i en forbudsbegjæring, er ikke nødvendig i en ugyldighetssak, men i stedet vurderes alvorlighetsgraden av selve feilen.

Tendenser i Rettslige Avgjørelser: To Kontrasterende Japanske Dommer

Rettslige kriterier for å avgjøre om en handling er ugyldig kan forstås gjennom to kontrasterende japanske dommer.

Den første er en dom fra Amagasaki-avdelingen ved Kobe distriktsdomstol den 6. februar 2015, hvor ugyldighet ble anerkjent på grunn av alvorlige prosedyrefeil. I denne saken var problemet at selskapet ikke hadde utarbeidet de lovpålagte forhåndsopplysningsdokumentene som skulle inneholde informasjon om innholdet i aksjebytteavtalen og den finansielle situasjonen til motparten. Retten konkluderte med at denne unnlatelsen fratok aksjonærene muligheten til å gjøre en rettferdig vurdering og i praksis gjorde det umulig å utøve viktige rettigheter som krav om aksjekjøp. Dette ble ikke sett på som en mindre feil, men som en alvorlig prosedyrefeil som fundamentalt krenket aksjonærenes rettigheter, og retten konkluderte med at selve aksjebyttet var ugyldig.

Den andre er en dom fra Tokyo høyesterett den 28. september 2023 (tidligere Alps Electric-Alpine-saken), hvor påstander om urettferdighet i aksjebytteforholdet ble avvist. I denne saken hevdet minoritetsaksjonærene i Alpine, som ble et heleid datterselskap, at aksjebytteforholdet med morselskapet Alps Electric var urettferdig. Retten anerkjente imidlertid ikke denne påstanden. Kjernen i rettens vurdering var tiltakene selskapet hadde tatt for å sikre rettferdighet i beslutningsprosessen. Dette inkluderte innhenting av en aksjeverdivurdering og en fairness opinion fra en uavhengig tredjepart, opprettelse av en uavhengig tredjepartskomité for å overvåke forhandlingsprosessen, og utelukkelse av styremedlemmer med interessekonflikter fra beslutningsprosessen. Retten viste til at så lenge slike objektive og transparente prosedyrer ble fulgt, burde det antas at bytteforholdet fastsatt av ledelsen var rettferdig, og at det kreves spesielle omstendigheter for å overprøve dette.

Disse dommene viser en klar tendens i hvordan japanske domstoler vurderer gyldigheten av selskapsreorganiseringer. Når det gjelder objektive og åpenbare prosedyrefeil som manglende forhåndsopplysningsdokumenter, er domstolene strenge i å erklære ugyldighet. På den annen side, når det gjelder selve forretningsbeslutningen om bytteforholdets rimelighet, griper domstolene ikke lett inn så lenge rettferdige prosedyrer er sikret. For bedriftsledere betyr dette at det å sikre prosedyremessig rettferdighet, for eksempel ved å innhente råd fra uavhengige eksperter, er den beste forsvarsmekanismen mot juridiske utfordringer. Videre, hvis en ugyldighetsdom blir endelig, vil dens virkning også gjelde for tredjeparter (erga omnes), og selv om den ikke har tilbakevirkende kraft, vil de involverte selskapene være forpliktet til å returnere de ervervede aksjene til de opprinnelige aksjonærene, noe som kan forårsake betydelig forstyrrelse i forretningsforholdene (i henhold til Japans selskapslov § 844). Denne hensynet til juridisk stabilitet er også en grunn til at domstolene er forsiktige med å erklære ugyldighet.

Innsigelser mot Aksjeoverføring og Søksmål om Ugyldighet under Japansk Selskapslov

Aksjeoverføring er en metode der et nyetablert selskap overtar alle aksjene i et eksisterende selskap for å etablere et fullstendig morselskap-datterselskap-forhold. Juridiske innsigelser mot dette reguleres på nesten samme måte som ved aksjebytte under japansk lov.

Aksjonærer kan, før ikrafttredelsen av aksjeoverføringen, fremme en begjæring om forføyning i henhold til artikkel 805-2 i den japanske selskapsloven. Etter ikrafttredelsen kan de også reise søksmål om ugyldighet i henhold til artikkel 828, første ledd, nummer 12 i den japanske selskapsloven.

Grunnene for å anerkjenne en begjæring om forføyning eller et søksmål om ugyldighet er i hovedsak de samme som ved aksjebytte. Dette inkluderer problemer som brudd på lover, forskrifter eller vedtekter i innholdet av aksjeoverføringsplanen eller godkjenningsprosedyrene. En viktig forskjell er imidlertid at, i motsetning til aksjebytte, finnes det ingen “forenklet prosedyre” eller “forkortet prosedyre” for aksjeoverføring som kan utelate generalforsamlingen. Derfor gjelder ikke forføyningsgrunnene knyttet til disse prosedyrene for aksjeoverføring.

Strategisk Sammenligning av Forbudskrav og Søksmål om Ugyldighet under Japansk Lov

Når aksjonærer eller ledere vurderer juridiske tiltak i Japan, er det en strategisk viktig beslutning om de skal velge forbudskrav eller søksmål om ugyldighet, eller forberede seg på risikoen ved begge. Disse to systemene har klare forskjeller når det gjelder timing, juridiske krav og formål.

Forbudskrav er en forebyggende metode som kun er mulig før ikrafttredelsen av aksjebytte eller aksjeoverføring. Målet er å hindre gjennomføringen av en problematisk transaksjon eller oppmuntre selskapet til å reforhandle på mer fordelaktige vilkår. På den annen side kan søksmål om ugyldighet kun reises innen en streng periode på seks måneder etter ikrafttredelsen, og har som mål å annullere en fullført transaksjon, noe som resulterer i en mer grunnleggende og betydelig innvirkning.

Fra et juridisk bevisperspektiv må aksjonærene i et forbudskrav bevise en “fare for skade”, mens dette kravet ikke gjelder for søksmål om ugyldighet. Imidlertid må det i søksmål om ugyldighet bevises at det foreligger en alvorlig feil som er tilstrekkelig til å omstøte den fullførte transaksjonen, og denne terskelen er svært høy.

En viktig vurdering for juridiske rådgivere er den rettspraksis som kalles “absorpsjonsteorien”. Dette er en oppfatning om at når man bestrider gyldigheten av en organisasjonsreorganisering på grunn av feil i aksjonærmøtevedtaket, kan man ikke lenger reise søksmål om annullering av vedtaket etter at reorganiseringen har trådt i kraft. Feilen må i stedet påberopes som en ugyldighetsgrunn for reorganiseringen. For eksempel kan man reise søksmål om annullering av vedtaket innen tre måneder etter aksjonærmøtet, men hvis reorganiseringen trer i kraft en måned etter møtet, kan man ikke reise søksmål om annullering av vedtaket i de resterende to månedene. For å påberope seg feilen, må man reise søksmål om ugyldighet av selve reorganiseringen innen seks måneder fra ikrafttredelsen. Hvis man ikke forstår denne juridiske logikken, risikerer man å miste retten til å bestride ved å feile i å overholde søksmålsfristen.

Tabellen nedenfor oppsummerer forskjellene mellom disse systemene.

Sammendrag

Under japansk selskapslovgivning er søksmål om forbud og ugyldighet ved aksjebytte og aksjeoverføring viktige systemer for å beskytte aksjonærenes rettigheter, men det er høye terskler for å utøve dem. Som det fremgår av analysen av rettspraksis, er domstolene forsiktige, spesielt når de vurderer ugyldigheten av transaksjoner. Den største sjansen for suksess ligger i å påpeke åpenbare prosedyrefeil fra selskapets side, som for eksempel unnlatelse av å oppfylle forhåndsavsløringsplikten. Dette faktum understreker viktigheten for ledelsen av å være ytterst forsiktig og nøye følge juridiske prosedyrer når de gjennomfører organisasjonsreformer. For aksjonærene er det avgjørende å handle raskt og presist juridisk hvis de oppdager prosedyrefeil fra selskapets side.

Monolith Advokatfirma har omfattende erfaring med juridiske tjenester knyttet til aksjebytte og aksjeoverføring i Japan, som diskutert i denne artikkelen. Vi tilbyr helhetlig støtte fra identifisering av juridiske risikoer i planleggingsfasen av organisasjonsreformer til håndtering av søksmål som forbud og ugyldighet. Vårt firma har flere engelsktalende advokater med utenlandske advokatbevillinger, som kan forklare de komplekse bestemmelsene og praksisene i japansk selskapslovgivning på en forståelig måte for internasjonale klienter, og foreslå optimale strategier. Hvis du har spørsmål om dette temaet, vennligst kontakt vårt firma.