En søksmål som bestrider gyldigheten av aksjeutstedelse eller disponering av egne aksjer

En av de mest grunnleggende og viktige metodene for et kabushiki kaisha (japansk aksjeselskap) å skaffe kapital til forretningsaktiviteter, er å utstede nye aksjer. Denne prosessen er avgjørende for selskapets vekst og utvikling, men den kan også føre til konflikter om kontroll over selskapet, samt meningsforskjeller mellom eksisterende aksjonærer og ledelsen. Spesielt når det mistenkes at nye aksjer utstedes med det formål å utvanne en bestemt aksjonærs eierandel, eller for at ledelsen skal opprettholde sin posisjon, kan det oppstå alvorlige tvister om gyldigheten av utstedelsen. Japansk selskapslovgivning (Japan) har etablert klare rettslige prosedyrer for å håndtere slike situasjoner, slik at man kan bestride gyldigheten av allerede utstedte aksjer eller disposisjonen av egne aksjer. Kjernen i disse prosedyrene er “søksmål om ugyldighet av ny aksjeutstedelse” og “søksmål om bekreftelse av ikke-eksistens av ny aksjeutstedelse”. Disse søksmålene gjelder også for disposisjonen av egne aksjer. I denne artikkelen vil vi, fra et faglig perspektiv, gi en detaljert forklaring på disse rettslige prosedyrene, inkludert deres juridiske grunnlag, kravene for å anlegge søksmål, de spesifikke grunnene domstolen baserer sine avgjørelser på, samt de juridiske konsekvensene av dommen, med henvisning til viktige japanske rettsavgjørelser.

En Oversikt over Søksmål for å Kjempe mot Gyldigheten av Ny Aksjeutstedelse i Japan

Den japanske selskapsloven gir et spesielt rettssystem for å bestride gyldigheten av grunnleggende handlinger knyttet til selskapsorganisasjonen, som etablering, fusjon og utstedelse av aksjer. Dette kalles “søksmål angående selskapsorganisasjon,” og formålet er å fastslå de juridiske forholdene i et selskap, som involverer mange interessenter, på en stabil og enhetlig måte. Når aksjer først er utstedt, kan de sirkulere i markedet, og mange tredjeparter kan potensielt erverve dem. Hvis gyldigheten av utstedelsen kunne bestrides av hvem som helst, når som helst, og individuelt, ville sikkerheten i transaksjoner bli betydelig skadet, og de juridiske forholdene rundt selskapet ville bli ekstremt ustabile.  

For å løse dette problemet begrenser den japanske selskapsloven måten å bestride gyldigheten av aksjeutstedelse til spesifikke søksmål, og fastsetter at dommens gyldighet gjelder ikke bare for partene i søksmålet, men også for alle tredjeparter. Denne gyldigheten kalles “erga omnes-effekt.” Dette systemet søker en nøye balanse mellom behovet for å beskytte eksisterende aksjonærers rettigheter og behovet for å beskytte tredjeparter som har handlet i tillit til de utstedte aksjene, samt å opprettholde stabiliteten i de juridiske forholdene. Denne lovgivningsmessige balansen er tydelig i strukturen av to forskjellige typer søksmål som tilbys av selskapsloven: “søksmål om ugyldighet” og “søksmål om bekreftelse av ikke-eksistens.” Den førstnevnte brukes når det er prosessuelle feil som ikke er ubetydelige, og prioriterer juridisk stabilitet gjennom strenge tidsbegrensninger og dommer som kun har fremtidig virkning. Den sistnevnte er kun tillatt i ekstremt unntakstilfeller hvor selve utstedelseshandlingen vurderes som ikke-eksisterende, og fungerer som et kraftig rettsmiddel uten tidsbegrensning, med virkning tilbake i tid. Derfor må de som har tvil om gyldigheten av aksjeutstedelse nøye vurdere hvilken søksmålsprosess de skal velge, avhengig av feilens natur og omfang.  

Søksmål om ugyldighet av ny aksjeutstedelse og disponering av egne aksjer under japansk selskapsrett

Søksmål om ugyldighet av ny aksjeutstedelse er den mest vanlige rettssaken som har som mål å etterfølgende bestride gyldigheten av en aksjeutstedelse når det er juridiske feil i prosedyren for utstedelsen.

Juridisk Grunnlag og Krav for Søksmål i Japan

Det direkte juridiske grunnlaget for dette søksmålet finnes i den japanske selskapsloven, artikkel 828, første ledd, nummer 2 (utstedelse av nye aksjer) og nummer 3 (disponering av egne aksjer). Disse bestemmelsene fastsetter at ugyldighet av aksjeutstedelse kun kan påberopes gjennom et søksmål, en prosess kjent som “saksøkningsprinsippet.”  

For å reise et slikt søksmål, må strenge krav oppfylles. Først er det en fastsatt frist for å reise søksmålet. For børsnoterte selskaper (selskaper som ikke har vedtektsbestemmelser som krever godkjenning fra selskapet for overdragelse av aksjer), må søksmålet reises innen seks måneder fra dagen da aksjeutstedelsen trådte i kraft. For ikke-børsnoterte selskaper (selskaper som ikke er børsnoterte), må søksmålet reises innen ett år. Denne fristen er uforanderlig, og når den er utløpt, kan ugyldighet aldri påberopes igjen.  

Videre er det begrensninger på hvem som kan reise søksmålet (saksøkerens kvalifikasjoner). Ifølge den japanske selskapsloven, artikkel 828, andre ledd, nummer 2, er det kun de som var aksjonærer, styremedlemmer, revisorer, utøvende direktører eller likvidatorer på dagen da aksjeutstedelsen trådte i kraft, som har rett til å reise søksmål. Andre personer har ikke tillatelse til å reise søksmål. Motparten i søksmålet (saksøkte) vil være det aktuelle aksjeselskapet.  

Ugyldighetsgrunner under Japansk Selskapslov

Den japanske selskapsloven spesifiserer ikke konkret hva som utgjør ugyldighetsgrunner (årsaker til ugyldighet) ved utstedelse av nye aksjer. Derfor overlates det til domstolenes tolkning å avgjøre hvilke feil som kan anses som ugyldighetsgrunner. Rettspraksis, med tanke på alvoret ved å omstøte gyldigheten av en allerede gjennomført utstedelse, legger vekt på juridisk stabilitet og begrenser ugyldighetsgrunner til “alvorlige brudd på lov eller vedtekter”.

Eksempler på ugyldighetsgrunner som er anerkjent av rettspraksis som “alvorlige brudd på lov eller vedtekter” inkluderer følgende:

• Utstedelse av nye aksjer som overstiger det totale antall aksjer som kan utstedes, som fastsatt i selskapets vedtekter.
• Utstedelse av en type aksjer som ikke er spesifisert i vedtektene.
• I et ikke-offentlig selskap, utstedelse av aksjer gjennom andre metoder enn tildeling til aksjonærer, uten å ha gjennomgått en spesiell beslutning på generalforsamlingen som kreves av Japansk selskapslov §199, stk. 2 og §309, stk. 2, nr. 5. Den japanske høyesterett fastslo i en dom av 24. april 2012 at aksjonærenes interesse i å opprettholde sin eierandel i et ikke-offentlig selskap bør beskyttes spesielt sterkt, og vurderte dette prosedyrebruddet som en ugyldighetsgrunn.
• Utstedelse av aksjer i strid med en midlertidig forføyning fra domstolen som forbyr utstedelsen. Den japanske høyesterett anerkjente i en dom av 16. desember 1993 at hvis man anerkjenner gyldigheten av en utstedelse som bryter med en midlertidig forføyning, vil formålet med forføyningsretten gå tapt, og vurderte dette som en ugyldighetsgrunn.

På den annen side anses ikke mindre prosedyrefeil, utstedelse uten styrevedtak i et offentlig selskap, eller utstedelse til en urimelig lav pris (gunstig utstedelse) som ugyldighetsgrunner som hovedregel. Når det gjelder gunstig utstedelse, rettes dette gjennom andre systemer, som styremedlemmers erstatningsansvar overfor selskapet (Japansk selskapslov §212).

Forholdet mellom “ekstremt urettferdige metoder” og ugyldighetsgrunner under japansk selskapslov

I rettssaker som omhandler japansk selskapslov, er håndteringen av ny aksjeutstedelse ved bruk av “ekstremt urettferdige metoder” en av de mest komplekse og omstridte problemstillingene. Japansk selskapslov, artikkel 210, nummer 2, fastsetter at hvis aksjeutstedelsen skjer ved “ekstremt urettferdige metoder” og det er en risiko for at aksjonærene vil lide tap, kan aksjonærene kreve at selskapet stopper utstedelsen (forbudskrav).

Problemet er om denne “ekstremt urettferdige metoden” også kan utgjøre en ugyldighetsgrunn når man påberoper seg ugyldighet etter at utstedelsen er fullført. Om dette punktet avsa Japans høyesterett en banebrytende dom den 14. juli 1994, hvor de konkluderte med at selv om utstedelsen ble gjort ved “ekstremt urettferdige metoder,” utgjør dette i prinsippet ikke en ugyldighetsgrunn. Bakgrunnen for denne avgjørelsen er en politisk vurdering om å sterkt beskytte sikkerheten i transaksjoner, med tanke på at de utstedte aksjene allerede kan ha blitt overført til tredjeparter. Med andre ord, aksjonærer som ønsker å stoppe en urettferdig utstedelse, må handle raskt i form av et forbudskrav før utstedelsen gjennomføres, da det blir ekstremt vanskelig å omgjøre gyldigheten når utstedelsen først er fullført.

Domstolen har utviklet en vurderingsramme kjent som “hovedformålsregelen” for å avgjøre hva som utgjør “ekstremt urettferdige metoder.” Dette innebærer en avveining av om hovedformålet med ny aksjeutstedelse er en legitim forretningsmessig nødvendighet, som kapitalinnhenting, eller om det er et urettmessig formål, som å opprettholde den nåværende ledelsens kontroll eller redusere en bestemt aksjonærs stemmerett (kontrollbevarende formål).

En kjent rettsavgjørelse som anvendte denne regelen, er Tokyo distriktsdomstols avgjørelse fra 25. juli 1989. I denne saken ble det vurdert at når ny aksjeutstedelse, som har betydelig innvirkning på eksisterende aksjonærers eierandel, utføres med hovedformål om å opprettholde den nåværende ledelsens kontroll i en situasjon med strid om selskapets kontroll, utgjør dette “ekstremt urettferdige metoder.”

Videre la Tokyo høyesterett den 23. mars 2005 (Nippon Broadcasting-saken) til en viktig unntakelse til denne regelen. Denne avgjørelsen fastslo at selv om kontrollbevaring var hovedformålet, kan utstedelsen unntaksvis tillates hvis den er en nødvendig og rimelig mottiltak for å beskytte selskapet og aksjonærenes samlede interesser mot misbrukende oppkjøpere, som forsøker å utnytte selskapets eiendeler (asset strippers) eller skade selskapets verdi (scorched earth management). Disse rettsavgjørelsene viser at domstolene foretar svært detaljerte vurderinger basert på de konkrete omstendighetene i hver sak.

Gyldigheten av en ugyldighetsdom

Når en søksmål om ugyldighet av ny aksjeutstedelse blir akseptert og dommen blir endelig, har denne dommen også gyldighet overfor tredjeparter som ikke er parter i søksmålet (erga omnes, i henhold til Japans selskapslov § 838 (2006)). Dette sikrer en enhetlig fastsettelse av juridiske forhold.  

Det viktigste punktet er imidlertid at denne dommen kun har virkning for fremtiden (pro futuro). Japans selskapslov § 839 (2006) fastslår at en ugyldighetsdom ikke har tilbakevirkende kraft. Dette betyr at utøvelse av stemmerett eller utbetaling av utbytte basert på de ugyldige aksjene, som ble utført før dommen ble endelig, ikke kan omgjøres i ettertid. Dette er en svært viktig bestemmelse for å sikre juridisk stabilitet.  

Som en konkret prosedyre etter at dommen er blitt endelig, er selskapet forpliktet til å tilbakebetale beløpet som ble innbetalt av de som var aksjonærer på tidspunktet for dommens ikrafttredelse, for å erverve aksjene. Dette er regulert i Japans selskapslov § 840 (2006) for ny aksjeutstedelse, og § 841 (2006) for disposisjon av egne aksjer. Videre må selskapet registrere en endring som indikerer en reduksjon i det totale antall utstedte aksjer.  

Søksmål for Bekreftelse av Ikke-eksistens av Ny Aksjeutstedelse og Disposisjon av Egne Aksjer i Japan

Søksmål for bekreftelse av ikke-eksistens av ny aksjeutstedelse er en mer eksepsjonell rettssak enn ugyldighetssøksmål, og reises når det er en mer grunnleggende feil, det vil si når handlingen med aksjeutstedelse vurderes som ikke-eksisterende fra et juridisk perspektiv.

Juridisk Grunnlag og Årsaker til Ikke-eksistens

Dette søksmålet er basert på artikkel 829 i den japanske selskapsloven (Japan’s Companies Act). Bekreftelse av ikke-eksistens godtas kun når det er en ekstremt alvorlig feil som vurderes å mangle “substans” i selve utstedelseshandlingen, og ikke bare en prosedyrefeil. Domstolene i Japan er forsiktige med å tillate dette søksmålet etter at fristen for ugyldighetssøksmål har utløpt, og setter en høy terskel for å anerkjenne årsaker til ikke-eksistens.

Følgende tilfeller kan potensielt anerkjennes som årsaker til ikke-eksistens i rettspraksis:

• Ingen betaling av penger som vederlag for aksjene har blitt gjort, eller det er kun tilsynelatende innbetaling i regnskapsbøkene, mens det i virkeligheten er “falske penger” som ikke er beholdt av selskapet.
• Prosedyren for aksjeutstedelse involverer ikke i det hele tatt den representerende direktøren med fullmakt til å representere selskapet, og kan derfor ikke vurderes som en juridisk handling av selskapet.

På den annen side, hvis det kun mangler vedtak fra styret eller generalforsamlingen, eller det er andre lovbrudd, vil utstedelsen i prinsippet ikke anses som ikke-eksisterende, men som gyldig.

Den største forskjellen ved søksmål for bekreftelse av ikke-eksistens er at det, i motsetning til ugyldighetssøksmål, ikke er noen tidsbegrensning for å reise søksmålet.

Effekten av En Dom for Bekreftelse av Ikke-eksistens

Selv når en dom for bekreftelse av ikke-eksistens er endelig, anerkjennes effekten overfor tredjeparter (erga omnes-effekt) på samme måte som ved en ugyldighetsdom (Japan’s Companies Act artikkel 838).

Den avgjørende forskjellen fra en ugyldighetsdom er at effekten oppstår med tilbakevirkende kraft. Det vil si at en aksjeutstedelse som er bekreftet som ikke-eksisterende, behandles som om den aldri har eksistert. Som et resultat blir alle juridiske effekter, som utøvelse av stemmerett basert på de aktuelle aksjene eller utbetalte utbytter, fundamentalt omgjort. På grunn av denne sterke effekten, er domstolene ekstremt forsiktige i sin vurdering.

Sammenligning av ugyldighetssøksmål og søksmål for bekreftelse av ikke-eksistens under japansk selskapslov

Som vi har sett, er de to søksmålsprosessene fastsatt av den japanske selskapsloven klart adskilt i formål og effekt. Valget mellom disse søksmålene avhenger fullt ut av arten og alvorlighetsgraden av manglene i aksjeutstedelsesprosessen. Ugyldighetssøksmålet retter seg mot tilfeller der det finnes prosessuelle mangler, men hvor selve utstedelseshandlingen i hovedsak eksisterer. På den annen side er søksmålet for bekreftelse av ikke-eksistens begrenset til tilfeller der utstedelseshandlingen vurderes som en illusjon fra et juridisk perspektiv, og mangler substans. Tilstedeværelsen av en søksmålsfrist, samt om dommen kun har fremtidig virkning eller også tilbakevirkende kraft, er de viktigste hensynene ved utforming av en søksmålsstrategi.

Forskjellene kan oppsummeres som vist i tabellen nedenfor.

Sammendrag

Den japanske selskapsloven tilbyr to klart adskilte rettslige systemer for å bestride gyldigheten av en aksjeutstedelse med mangler: “søksmål om ugyldighet” og “søksmål om bekreftelse av ikke-eksistens.” Valget mellom disse metodene avhenger av alvorlighetsgraden av mangelen. Spesielt de strenge tidsfristene for å reise et ugyldighetssøksmål, samt de juridiske forskjellene mellom en forføyning for å forhindre urettferdig utstedelse på forhånd og et ugyldighetssøksmål i etterkant, antyder at aksjonærer må overvåke situasjonen nøye og handle raskt med en strategisk tilnærming for å beskytte sine rettigheter. Disse systemene kan betraktes som en sofistikert juridisk ramme for å balansere behovet for aksjonærbeskyttelse og transaksjonssikkerhet.

Monolith Advokatfirma har omfattende erfaring og dyp ekspertise i selskapsrettslige tvister, inkludert de som omhandler gyldigheten av aksjeutstedelser som diskutert i denne artikkelen, for et mangfold av klienter i Japan. Vårt firma har flere engelsktalende advokater med utenlandsk advokatlisens, noe som gjør oss i stand til å tilby smidig og profesjonell juridisk støtte til internasjonale klienter som står overfor det komplekse japanske rettssystemet. Hvis du trenger eksperthjelp med problemer som de som er behandlet i denne artikkelen, er du velkommen til å kontakte vårt firma.