Ryktebassert skade som påvirker børsnoteringsgjennomgang - Forklaring av konkrete eksempler og mottiltak

Når bedrifter søker om å notere sine aksjer på børser som Mothers, JASDAQ, Tokyo Stock Exchange, og lignende, må de gjennomgå en “noteringsvurdering”.

Noteringsvurderingen består hovedsakelig av to deler: “Underwriting Review” utført av hovedarrangørens verdipapirfirma, og “Public Review” utført av de respektive børsene.

I disse noteringsvurderingene blir det utført en vurdering basert på noteringsstandardene til hver børs. I denne prosessen kan negativ informasjon på internett, såkalt rykteskade, bli et problem. Hvis rykteskaden er alvorlig, er det nødvendig med tiltak.

For å konkludere på forhånd, er rykteskade på internett ikke en refleksjon av virkeligheten i selskapet så lenge det er basert på “rykter”.

Men spesielt i det siste, kan det gi et negativt inntrykk til hovedarrangørens verdipapirfirma, og kan påvirke noteringsvurderingen. Derfor er hovedarrangørens verdipapirfirma strengt når det gjelder omdømme på internett.

Derfor vil vi forklare strukturen i noteringsvurderingen, hvilken type rykteskade som kan bli et problem i vurderingsprosessen, og hvilke tiltak som kan tas mot rykteskade.

Strukturen til børsnoteringskriteriene

For eksempel, i tilfellet med Tokyo Stock Exchange, er børsnoteringskriteriene først og fremst definert av verdipapirnoteringsreglene som har mottatt forretningsbestemmelsene. I den nyeste versjonen på tidspunktet for skriving av denne artikkelen (etter delvis endring den 1. juni i Heisei 30 (2018)), består det av totalt 1606 artikler, og er en bestemmelse med formålet “å fastsette nødvendige saker angående notering av verdipapirer, noteringsadministrasjon, avnotering og andre noterte verdipapirer basert på bestemmelsene i paragraf 4 i artikkel 1 av forretningsbestemmelsene”, og verdipapirnoteringsreglene som har mottatt dette er etablert som regler.

Disse børsnoteringskriteriene er grovt delt inn i “formelle vurderingskriterier” og “substansielle vurderingskriterier”. Formelle vurderingskriterier refererer til ting som antall aksjonærer, omløpsaksjer, markedsverdi, antall år med forretningsdrift, og beløp av fortjeneste eller netto eiendeler. Siden disse er bokstavelig talt “formelle” vurderingskriterier, hvis du setter passende numeriske mål og overholder dem, vil du kunne oppfylle disse kriteriene.

Hva er substansielle vurderingskriterier?

Deretter kommer vi til “substansielle vurderingskriterier”, som stiller spørsmål ved virkeligheten av bedriftsledelse, og hvor “rykteskade” blir et problem. For eksempel, i tilfellet med Mothers, er det fem kriterier for vurdering.

• Adekvat åpenhet om bedriftsinformasjon, risikoinformasjon, osv.: Evnen til å gi passende åpenhet om bedriftsinformasjon, risikoinformasjon, osv.
• Sunnhet i bedriftsledelse: Rettferdig og trofast utførelse av virksomheten
• Effektiviteten av bedriftens styring og internkontrollsystem: Bedriftens styring og internkontrollsystem er ordnet og fungerer riktig i henhold til bedriftens størrelse og modenhet, osv.
• Rasjonaliteten av forretningsplanen: En rimelig forretningsplan er utarbeidet, og det er en rimelig forventning om at den nødvendige forretningsinfrastrukturen vil bli etablert for å utføre denne forretningsplanen
• Andre saker som Tokyo Stock Exchange anser nødvendig fra et offentlig eller investorbeskyttelsesperspektiv

I tilfelle av JASDAQ, er det følgende fem punkter.

• Bedriftens overlevelse: Det er ingen situasjon som hindrer fortsettelsen av forretningsaktiviteter
• Etablering av sunn bedriftsstyring og et effektivt internkontrollsystem: Bedriftsstyring og internkontrollsystem er etablert og fungerer effektivt i henhold til bedriftens størrelse
• Påliteligheten av bedriftens handlinger: Det er ingen forventning om at bedriften vil ta handlinger som vil forstyrre markedet
• Adekvat åpenhet om bedriftsinformasjon, osv.: Evnen til å gi passende åpenhet om bedriftsinformasjon, osv.
• Andre saker som Tokyo Stock Exchange anser nødvendig fra et offentlig eller investorbeskyttelsesperspektiv

Konkretisering gjennom retningslinjer

Som nevnt ovenfor, er det utarbeidet retningslinjer som “Retningslinjer for børsnotering” og “Retningslinjer for ny børsnotering” for å konkretisere hva slike “reelle vurderingskriterier”, som for eksempel “selskapets overlevelse: ikke å være i en situasjon som hindrer forretningsaktiviteter”, spør om.

For eksempel, om “selskapets overlevelse”, er det sagt at:

(1) Det er ikke en situasjon som hindrer overlevelsen av selskapet i fremtiden, gitt utsiktene til inntjening og finansiell tilstand for bedriftsgruppen til den nye børsnoteringskandidaten. I dette tilfellet, når følgende a eller b gjelder, skal utsiktene til inntjening og finansiell tilstand behandles som om de ikke hindrer selskapets overlevelse.
a Det er en rimelig forventning om at bedriftsgruppen til den nye børsnoteringskandidaten kan opprettholde det nylige nivået av inntjening og finansiell tilstand.
b I tilfeller der inntjening eller finansiell tilstand for bedriftsgruppen til den nye børsnoteringskandidaten forverres eller ikke er god, når det er anerkjent at forbedring av den aktuelle situasjonen, som forventet gjenoppretting eller forbedring av nivået av inntjening og finansiell tilstand i fremtiden, er basert på objektive fakta.

[PDF] Guidebok for ny børsnotering

Dette viser at “overlevelse” i denne sammenhengen også stiller spørsmål ved kontinuiteten i bedriftsaktiviteter og inntekter.

For øvrig, selv om denne artikkelen gir en oversiktlig forklaring, vil guideboken for ny børsnotering, som er offentlig tilgjengelig på Japan Exchange Groups nettsted etter børs og år, være en referanse for nøyaktig ordlyd og detaljert forklaring.

Punkter som spesielt problematiseres i børsnoteringskriteriene

Med tanke på de ovennevnte børsnoteringskriteriene, kan det sies at de følgende fem elementene generelt er de største problemene i den substansielle vurderingen.

• Bedriftens kontinuitet og lønnsomhet: Muligheten for stabil inntjening
• Sunnheten i bedriftsledelsen: Rettferdighet i ledelsen, etc.
• Corporate Governance, etc.: Sikring av personell, etc.
• Riktigheten av avsløring: Offentliggjøring av finanser, etc.
• Offentlig interesse og investorbeskyttelse: Eksistensen av konflikter som påvirker forretningsaktiviteter og resultater

Og tilstedeværelsen av negativ informasjon på internett, såkalt rykteskade, er relatert til hvert av de ovennevnte punktene på følgende måte.

Eksempel 1: Omdømme og uønskede telefonsamtaler

Hvis en bedrift med sterk salgskraft har drevet med såkalt telefonsalg før de begynner å forberede seg for børsnotering, kan det hende at negativ informasjon fra den tiden fortsatt finnes i databaser for uønskede telefonsamtaler eller anonyme diskusjonsfora. Følgende tilfeller er spesielt vanlige:

1. Bedriften brukte nettsteder for masseforespørsler om informasjonsmateriell før de begynte å forberede seg for børsnotering.
2. Hvis de mottok forespørsler om sitt eget informasjonsmateriell gjennom masseforespørsler, ringte de opp kundenummeret som ble oppgitt av nettstedet.
3. Noen brukere av nettsteder for masseforespørsler husker imidlertid ikke hvilke selskaper de har bedt om informasjon fra, og når de mottar en telefon, tror de at “det må ha lekket en kontaktliste fra et sted”.
4. Slike personer kan legge ut innlegg på internett som sier “dette selskapet ringer med uønskede telefonsamtaler”, og disse innleggene kan fortsatt være der.

Hvis slike innlegg eksisterer, kan det hende at bedriftens inntektsstruktur blir vurdert som støttet av ulovlige og sosialt fordømmelige metoder som “uønskede telefonsamtaler”, og at dens bærekraft blir stilt spørsmål ved.

I tilfeller som de ovennevnte, kan vi ikke nødvendigvis si at man må akseptere et negativt omdømme som “uønskede telefonsamtaler”. Det kan være mulig å slette negative innlegg gjennom forhandlinger med databasesider av advokater.

https://monolith.law/reputation/jpnumber-reviews-deletion[ja]

Eksempel 2: Forhold til antisosiale krefter

Det finnes negative opplysninger om at noen av lederne fra oppstartsfase til nå kan ha forbindelser med antisosiale krefter. Dette er en sak som blir strengt sett på fra perspektivet av sunn bedriftsledelse. Hvis involveringen med slike antisosiale krefter er grunnløs, er det ekstremt viktig å be en advokat om å fjerne slike negative opplysninger.

For øvrig er slike opplysninger ikke alltid definitivt angitt, og det er ofte tilfelle at de blir postet på nettet i form av “mistanke”.

Men det kan ikke sies at “hvis det ikke er en definitiv angivelse, kan det ikke fjernes”.

https://monolith.law/reputation/suspicion-defamation-case-law[ja]

Eksempel 3: Dårlig omdømme hos “svarte” selskaper

Det er ofte tilfelle at det å ha et dårlig omdømme som et såkalt “svart” selskap, på grunn av brudd på arbeidslovgivningen, er et alvorlig problem både fra et rekrutteringsperspektiv og i forhold til bedriftsstyring. Andre spesifikke spørsmål som kan bli stilt inkluderer:

Forholdet til fagforeningen
Om det er noen konflikter med fagforeningen som kan forårsake betydelige forsinkelser i driften av selskapsgruppen.

Dette er også et punkt som blir undersøkt.

Dårlig omdømme hos “svarte” selskaper kan bli publisert på anonyme diskusjonsfora eller jobbrelaterte anmeldelsessider. I begge tilfeller kan innholdet fjernes gjennom utenrettslige forhandlinger eller rettslige prosedyrer ledet av en advokat.

https://monolith.law/reputation/black-companies-defamation[ja]

https://monolith.law/reputation/deletion-companies-bad-reputation-on-job-site[ja]

Eksempel 4: Mistanke om regnskapsmanipulasjon

Ukorrekt håndtering av tidligere regnskap, mistanke om regnskapsmanipulasjon og lignende kan potensielt bli et problem i forhold til korrektheten av offentliggjøring.

Innlegg som inneholder påstander om tidligere ulovlige handlinger, kan ofte bli betraktet som ærekrenkelse, spesielt hvis slike fakta ikke eksisterer. Derfor er det nødvendig med tiltak for å håndtere rykteskader.

Eksempel 5: Problematiske salgshandlinger

For eksempel, negative innlegg som hevder at det har blitt utført salgshandlinger i strid med den japanske farmasøytiske og medisinske enhetsloven (Pharmaceutical and Medical Device Act) i forbindelse med kosttilskudd, kan indikere muligheten for fremtidige refusjonskravssøksmål relatert til slike salgshandlinger. Dette er relevant for tilstedeværelsen av konflikter som kan påvirke forretningsaktiviteter og økonomiske resultater, og blir også sett på som et problem fra et offentlig og investorbeskyttelsesperspektiv.

Ikke bare brudd på den japanske farmasøytiske og medisinske enhetsloven, men også tilfeller der det finnes innlegg som klager over misnøye, urettferdighet eller ulovlighet fra kundens side, som “svindel” eller “jeg ble lurt”, bør det vurderes å konsultere en advokat for å se om det er mulig å slette slike innlegg.

https://monolith.law/reputation/delationrequest-for-defamation[ja]

Oppsummering

De fem eksemplene ovenfor er bare det, eksempler, men skade på omdømmet på internett blir sett på som et problem på flere punkter i forhold til børsnoteringskriteriene.

Spesielt i det siste har hovedarrangørenes verdipapirfirmaer strammet inn på deres tegningsgjennomgang. Hvis en skandale skulle oppstå rett etter børsnotering, kan det potensielt bli et ansvarsspørsmål for tegningsgjennomgangsavdelingen til verdipapirfirmaet som håndterte tegningen. Derfor er det en streng gjennomgang av potensialet for skandaler før tegning, og hvis det er en mulighet for at problemer som trakasserende telefonsamtaler, avsløring av forbindelser til antisosiale krefter, arbeidsproblemer, avsløring av upassende regnskapsbehandling, refusjonskravssøksmål eller intervensjon fra forbrukerlivssentre kan oppstå etter børsnoteringsgodkjenning, vil de sannsynligvis ikke utføre tegningen.

Skade på omdømmet på internett er i utgangspunktet ikke en “virkelighet” for selskapet så lenge det er “rykter”, men tiltak er nødvendige for å unngå negative reaksjoner fra hovedarrangørens verdipapirfirma. Informasjon på nettet, som “trakasserende telefonsamtaler” og “svarte selskaper”, kan slettes så lenge det er “rykter”. Det anbefales å konsultere en advokat med spesialisert kunnskap umiddelbart.