Er det greit å lenke til andres nettsider uten tillatelse? En forklaring på lenker og opphavsrett
Det er i prinsippet fritt for tredjeparter å bruke informasjon som er offentliggjort på nettet. Når det gjelder opphavsrett, er det slik at selv om man legger en lenke til en annens nettside, er ikke selve URL-en et opphavsrettsbeskyttet verk, og det innebærer verken offentlig overføring (japansk opphavsrettslov, artikkel 23, paragraf 1) eller reproduksjon (samme lov, artikkel 21). Derfor kan det virke som om det å legge en lenke i seg selv ikke utgjør et brudd på opphavsrettsloven.
Men, er det virkelig slik at det aldri vil være juridisk ansvarlig å legge en lenke til en annens hjemmeside?
Typer av lenker
Nå er det ikke bare PC-er, men også smarttelefoner som brukes til å surfe på nettet, noe som har gjort lenketyper mer komplekse og varierte.
- Overflatelink
- Dyp link
- Bildelink
- Inline-link
- Rammelink
1. Overflatelink refererer til en lenke som er satt opp på en vanlig måte til toppsiden på en annen persons nettsted. Når brukeren klikker på URL-en som vises på lenkekilden, kobles de til lenkemålet, og forbindelsen til lenkekilden brytes.
2. Dyp link refererer til en lenke som er satt opp på en vanlig måte til en underside på en annen persons nettsted, ikke til toppsiden.
3. Bildelink refererer til en lenke som er satt opp til et spesifikt bilde på en annen persons nettsted.
4. Inline-link refererer til en lenke som er satt opp slik at når lenkekildens nettside åpnes, sendes skjermen eller filene som utgjør lenkemålet automatisk til brukerens enhet, og lenkemålet vises automatisk på brukerens enhet.
5. Rammelink refererer til en lenke som deler visningsområdet i nettleseren i flere rammer, og viser nettsidene som er knyttet til hver ramme.
Juridisk ansvar ved lenking
Hvilket juridisk ansvar kan en person som lenker til en annen persons hjemmeside pådra seg?
Lenking og ulovlige handlinger
Det er i utgangspunktet fritt for tredjeparter å bruke informasjon som er offentliggjort på internett, men hvis informasjonen på lenkemålet brukes:
- Med det formål å urettmessig oppnå egen fordel
- Med det formål å påføre lenkemålet skade
og dette resulterer i skade som ærekrenkelse eller tap av omdømme for eieren av lenkemålet, kan det ikke bare oppstå strafferettslig ansvar for ærekrenkelse og tap av omdømme, men også sivilrettslig ansvar for ulovlige handlinger i henhold til den japanske sivilretten.
Lenking og den japanske loven om forebygging av urettferdig konkurranse
Ved bruk av vanlige lenkemetoder som overflatelinking eller dyp linking, vises ikke informasjonen på lenkemålet uten brukerens handling. Slik bruk anses som svært lite sannsynlig å utgjøre en urettferdig konkurransehandling i henhold til den japanske loven om forebygging av urettferdig konkurranse.
På den annen side, ved bruk av inline-lenking eller ramme-lenking, kan det være en høyere sannsynlighet for at handlingen utgjør urettferdig konkurranse hvis lenkemålet brukes på en måte som forvirrer eller misleder om opprinnelsen til produktene eller tjenestene, eller hvis kjente varemerker brukes som om de tilhører lenkekilden.
Videre, hvis det vises falske fakta som skader forretningsomdømmet til en konkurrent ved lenking, kan dette også utgjøre en urettferdig konkurransehandling.
https://monolith-law.jp/corporate/unfair-competition-prevention-law[ja]
Lenking og den japanske varemerkeloven
Ved bruk av vanlige lenkemetoder som overflatelinking eller dyp linking, anses det i de fleste tilfeller ikke som bruk av andres varemerker som opprinnelsesangivelse, selv om andres varemerker vises på lenkemålet. Derfor anses det som regel ikke som en krenkelse av varemerkerettigheter, med mindre varemerker brukes uten tillatelse i lenkeknapper eller lignende.
På den annen side, ved bruk av inline-lenking eller ramme-lenking, kan det fra brukerens perspektiv se ut som om skaperen av lenkekilden bruker andres varemerker, og at disse varemerkene fungerer som opprinnelsesangivelse. Slik bruk kan anses som “bruk” i henhold til den japanske varemerkeloven, og hvis denne “bruken” gjelder de spesifiserte varene eller tjenestene for varemerket, kan det utgjøre en krenkelse av varemerkerettigheter.
https://monolith-law.jp/corporate/penalty-for-trademark-infringement[ja]
Lenking og den japanske opphavsrettsloven
Selve handlingen å lenke innebærer verken offentlig overføring eller reproduksjon, så det oppstår ingen problemer med krenkelse av rettigheter til offentlig overføring eller reproduksjon. Ved bruk av overflatelinking, dyp linking, bildelinking, ramme-lenking eller inline-lenking, oppstår det som regel ingen problemer med opphavsrettskrenkelse.
Imidlertid, hvis det lenkes til en ulovlig nettside som krenker opphavsretten, kan det unntaksvis utgjøre et brudd på den japanske opphavsrettsloven.
Det var en sak der nettstedet “Rocket News 24” lenket til en video som var ulovlig lastet opp på Nico Nico Douga. I denne saken bestemte retten at lenking ikke utgjorde en krenkelse av rettigheten til offentlig overføring. Videre, selv om det lenkes til opphavsrettskrenkende innhold,
- hvis det ikke er åpenbart at innholdet er lastet opp uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren
- hvis lenken fjernes umiddelbart etter at man blir klar over at det er en ulovlig nettside
anses det ikke som en opphavsrettskrenkelse (Osaka distriktsdomstol, 20. juni Heisei 25 (2013)).
Omvendt,
- hvis man visste at innholdet var ulovlig lastet opp uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren
- hvis man fortsetter å lenke etter å ha blitt påpekt av opphavsrettsinnehaveren
kan lenking unntaksvis anses som medvirkning til krenkelse av rettigheten til offentlig overføring og dermed utgjøre et brudd på den japanske opphavsrettsloven.
Oppsummering
De juridiske problemene knyttet til lenking er ikke klart definert, og det oppstår ulike konflikter rundt uautorisert lenking.
Det er tryggest å unngå å lenke til nettsider som tydelig angir “Ingen uautorisert lenking tillatt”. Hvis det er absolutt nødvendig å gjøre det, må man være svært forsiktig.
Veiledning om tiltak fra vårt firma
Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med høy ekspertise innen IT, spesielt internett og jus. Ved drift av medier er det områder som krever juridisk kontroll. Vårt firma håndterer alt fra strategisk planlegging av immaterielle rettigheter til kontraktsforhold og tvister innen IT- og internettrelatert virksomhet, samt musikk og film og andre underholdningsområder. Vi har erfaring og kunnskap innen ulike oppgaver knyttet til mediedrift, inkludert utarbeidelse av interne retningslinjer for selskaper og gjennomføring av due diligence (DD) ved M&A. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.
Category: Internet