Er karaokevideoer ulovlige? Hva du bør være oppmerksom på når det gjelder tilgrensende opphavsrett ved videoposting

En mann som hadde laget videoer ved å utnytte karaoke-lydspor uten tillatelse og lastet dem opp på YouTube, ble i september 2018 (Heisei 30) sendt til påtalemyndigheten.

Beskyldningen var at han ulovlig hadde lastet ned karaoke-lydspor som en musikkdistribusjonsbedrift tilbød mot betaling på internett fem ganger, og deretter lastet opp karaokevideoer med tekst på YouTube, noe som resulterte i omtrent 8 millioner yen i annonseinntekter. Bruddet gjaldt “nærstående rettigheter til opphavsrett” i henhold til japansk lov.

Nærstående rettigheter til opphavsrett er en rettighet som ikke er allment kjent, men som er en viktig rettighet innen musikkproduksjon og -bruk. Uten kunnskap om dette kan man uforvarende bryte loven.

Her vil vi se nærmere på nærstående rettigheter til opphavsrett innen musikk.

Hva er tilgrensende rettigheter?

Den brede betydningen av “opphavsrett” er delt inn i “opphavsmannens rettigheter (opphavsrett)” og “tilgrensende rettigheter”. Mens “opphavsmannens rettigheter (opphavsrett)” gis til den som “skaper” et verk, gis “tilgrensende rettigheter” til den som “formidler” verket til publikum.

Slike “formidlinger” skjer i ulike former, men i henhold til den japanske opphavsrettsloven oppstår rettigheter for å beskytte fire typer aktører: “utøvere”, “produsenter av lydopptak”, “kringkastingsselskaper” og “kabelkringkastingsselskaper”. Disse rettighetene oppstår automatisk uten behov for registrering eller søknad, i tråd med internasjonale regler, på samme måte som opphavsretten.

https://monolith-law.jp/corporate/intellectual-property-infringement-risk[ja]

Hva er en utøver?

Begrepet “utøvelse” er definert som “å fremføre et verk gjennom skuespill, dans, musikk, sang, muntlig fremføring, resitasjon eller andre lignende metoder (inkludert handlinger av kunstnerisk natur som ikke fremfører et verk).” (Japansk opphavsrettslov, artikkel 2, paragraf 1, punkt 3). Videre inkluderer “handlinger av kunstnerisk natur som ikke fremfører et verk” for eksempel tryllekunst, akrobatikk, magi, imitasjoner, og forestillinger som isshow eller sirkus som utføres som “show for publikum”.

En “utøver” er definert som “en skuespiller, danser, musiker, sanger eller andre som utfører en utøvelse, samt de som dirigerer eller regisserer en utøvelse.” (Japansk opphavsrettslov, artikkel 2, paragraf 1, punkt 4). Dette betyr at personer som synger, danser, eller leser høyt er utøvere, og dette gjelder ikke bare for verk, men også for andre kunstneriske handlinger som tryllekunst og imitasjoner.

Beskyttede utøvelser er, i henhold til Japansk opphavsrettslov, artikkel 7:

• Utøvelser utført i Japan
• Utøvelser som er festet på beskyttede lydopptak
• Utøvelser som er sendt via beskyttede kringkastinger
• Utøvelser som er sendt via beskyttede kabelkringkastinger
• Utøvelser som Japan er forpliktet til å beskytte i henhold til “Konvensjonen om beskyttelse av utøvende kunstnere, produsenter av fonogrammer og kringkastingsselskaper”, “WIPO-traktaten om utøvende kunstnere og fonogrammer”, “TRIPS-avtalen”, og “Beijing-traktaten om audiovisuelle utøvelser”

Dette er de beskyttede utøvelsene.

Hva er en plateprodusent?

En “plate” refererer til den første fikseringen (innspillingen) av lyd (ikke begrenset til verk) på et medium, uavhengig av type, som CD, tape eller harddisk på en datamaskin. Dette kalles ofte en “master”. Selv om en plate (master) kopieres og selges kommersielt som en CD, kalles dette en “kommersielt tilgjengelig plate” (japansk opphavsrettslov, artikkel 2, paragraf 1, punkt 7) (著作権法第2条第1項第7号).

En “plateprodusent” er den som først fikserer (spiller inn) en lyd og lager en master (plate) (japansk opphavsrettslov, artikkel 2, paragraf 1, punkt 6) (著作権法第2条第1項第6号).

Det er viktig å merke seg at “lyd” ikke er begrenset til verk, så naturlige lyder er også inkludert. Videre er “fiksering av lyd” ikke begrenset til innspilling, så en karaokeleverandør som lager karaoke-bakgrunnsmusikk eller andre virksomheter som lager MIDI-data, regnes også som plateprodusenter.

Plater som er beskyttet i henhold til japansk opphavsrettslov, artikkel 7 (著作権法第7条), inkluderer:

• Plater laget av japanske statsborgere
• Plater laget i Japan (lyden ble først fiksert i Japan)
• Plater som Japan er forpliktet til å beskytte i henhold til “Konvensjonen om vern av utøvende kunstnere, produsenter av fonogrammer og kringkastingsselskaper”, “WIPO-avtalen om utøvende kunstnere og fonogrammer”, “TRIPS-avtalen” og “Fonogramkonvensjonen”

Dette er de beskyttede platene.

Hva er en kringkastingsvirksomhet

“Kringkasting” refererer til trådløs overføring som utføres med det formål at offentligheten (“uspesifiserte personer” eller “et stort antall spesifikke personer”) mottar samme innhold (ikke begrenset til åndsverk) samtidig. Dette inkluderer overføringsformer som TV-kringkasting, hvor programmer “alltid er tilgjengelige for mottakeren” (Japansk opphavsrettslov, artikkel 2, paragraf 1, punkt 8) (著作権法第2条第1項第8号).

Når overføringen skjer via automatiske offentlige overføringsenheter som servere, som ved “internettkringkasting” eller “webcast”, og selv om overføringen ikke innebærer “lagring” i enheten, anses det ikke som kringkasting fordi programmene ikke “alltid er tilgjengelige for mottakeren”.

“Kringkastingsvirksomhet” er definert som en person eller enhet som driver med kringkasting som en forretningsaktivitet (Japansk opphavsrettslov, artikkel 2, paragraf 1, punkt 9) (著作権法第2条第1項第9号), og inkluderer også de som sender programmer (kringkaster) via campus FM eller lignende.

Beskyttet kringkasting, i henhold til Japansk opphavsrettslov, artikkel 7 (著作権法第7条), inkluderer:

• Kringkasting utført av japanske borgere som en forretningsaktivitet
• Kringkasting utført fra kringkastingsutstyr lokalisert i Japan
• Kringkasting som Japan er forpliktet til å beskytte i henhold til “Konvensjonen om vern av utøvende kunstnere, produsenter av fonogrammer og kringkastingsselskaper” og “TRIPS-avtalen”

Dette er de beskyttede kringkastingsformene.

Hva er en kabelkringkaster?

«Kabelkringkasting» er en form for «offentlig overføring» der innholdet (ikke begrenset til opphavsrettsbeskyttede verk) samtidig mottas av publikum gjennom en kabeloverføring. Dette inkluderer overføringsformer som kabel-TV, hvor programmer «alltid når frem til mottakerens enhet» (japansk opphavsrettslov, artikkel 2, paragraf 1, punkt 9-2).

Når overføringen skjer via automatiske offentlig overføringsenheter som servere, og selv om det ikke innebærer «lagring» i enheten, som ved «internettkringkasting» eller «webcast», anses det ikke som kabelkringkasting fordi programmene ikke «alltid når frem til mottakerens enhet».

En «kabelkringkaster» er definert som en person eller enhet som driver med kabelkringkasting som en virksomhet (japansk opphavsrettslov, artikkel 2, paragraf 1, punkt 9-3). Kabelkringkasting som er beskyttet, er i henhold til japansk opphavsrettslov, artikkel 9-2:

• Kabelkringkasting utført som en virksomhet av japanske statsborgere (unntatt de som mottar kringkasting)
• Kabelkringkasting utført fra kabelkringkastingsutstyr i Japan (unntatt de som mottar kringkasting)

Dette er definisjonen.

Nærstående rettigheter og eiendomsrett

Opphavsrett består av to deler: “opphavsrett (som eiendomsrett)” og “opphavers ideelle rettigheter”. Nærstående rettigheter er derimot i hovedsak én type, nemlig “eiendomsrett”.

Imidlertid gis utøvere en rettighet som ligner på opphavers ideelle rettigheter, kalt “utøveres ideelle rettigheter”. Derfor har utøvere både “utøveres ideelle rettigheter” og “eiendomsrett”.

https://monolith-law.jp/reputation/protection-author-moral-rights[ja]

Opphavers eiendomsrett er i hovedsak en “tillatelsesrett”, som gir rett til å forhindre andre fra å bruke verket uten tillatelse. Nærstående rettigheter inkluderer, i tillegg til tillatelsesretten, en “rett til vederlag”, som gir rett til å kreve betaling når andre bruker verket. Selv om rett til vederlag ikke gir rett til å forhindre bruk, gir den rett til å kreve betaling.

For eiendomsrett er det nyttig å skille mellom “live-opptredener”, “opptredener innspilt på plate”, og “opptredener innspilt i filmverk” som filmer, TV-programmer og videoer. For eksempel, når man ønsker å bruke en opptreden innspilt i et filmverk, er det som hovedregel ikke nødvendig å innhente ny tillatelse fra utøveren, dersom opptredenen allerede er innspilt med utøverens samtykke. (Japansk opphavsrettslov, artikkel 91, paragraf 2, artikkel 92, paragraf 2, artikkel 92-2, paragraf 2)

Men når man kopierer musikk-CDer, er det nødvendig å innhente tillatelse fra både “tekstforfattere og komponister”, “plateprodusenter”, samt “sangere” og “musikere” som er “utøvere”.

På den annen side, når man kopierer videoer eller DVDer, er det nødvendig å innhente tillatelse fra filmprodusenter og manusforfattere, men ikke fra “skuespillere” som er “utøvere”.

Videoopplasting og tilgrensende opphavsrettigheter

I mars 2008 inngikk YouTube en omfattende bruksavtale med Japan Rights Clearance (JRC) for første gang i Japan, og i mai samme år kom de til enighet om bruksbetingelser med e-License, og i oktober samme år med JASRAC.

Videre inngikk Niconico en omfattende bruksavtale med JASRAC, JRC og e-License i perioden 2008-2009, og USTREAM gjorde det samme i juli 2010.

Gjennom disse omfattende avtalene kan brukere laste opp videoer der de fremfører eller synger sanger som administreres av JASRAC på YouTube og lignende plattformer.

Det er imidlertid viktig å merke seg at man ikke kan laste opp CD-lydspor eller musikkvideoer direkte, eller bruke dem som bakgrunnsmusikk.

Dette skyldes at disse omfattende avtalene kun dekker “opphavsrett”, og ikke “tilgrensende opphavsrettigheter” som JASRAC og lignende organisasjoner ikke kan administrere.

De viktige tilgrensende opphavsrettighetene i forbindelse med musikkopplasting er rettighetene til plateprodusenter, kjent som masterrettigheter.

Såkalt masterrettighet

Ved inngåelse av kontrakter med utøvere som sangere og musikere for innspilling, er det vanlig å overføre utøvernes rettigheter til plateprodusenten (produksjonsselskap, plateselskap, label osv.). Derfor inkluderer masterrettighetene vanligvis også disse utøvernes rettigheter.

Det skal bemerkes at utøvernes rett til å kreve vederlag (retten til å kreve kringkastingsavgifter og leieavgifter) ikke overføres, og disse rettighetene utøves gjennom organisasjoner utpekt av det japanske Kulturdepartementet (Geidankyo CPRA).

Masterrettighetene inkluderer plateprodusentens rettigheter som “reproduksjonsrett”, “rett til tilgjengeliggjøring for overføring”, “overføringsrett” og “utleierett”, samt utøvernes rettigheter som “rett til innspilling og filming”, “kringkastingsrett og kabelkringkastingsrett”, “rett til tilgjengeliggjøring for overføring”, “overføringsrett” og “utleierett”.

En tillatelsesrett innebærer å gi tillatelse til bruk av andre, og omvendt, uten tillatelse kan andre ikke bruke det. Derfor vil bruk som å kopiere (reprodusere) kommersielle CD-er, som er kopier av masteren, uten tillatelse fra innehaveren av masterrettighetene, være en rettighetsbrudd.

Det samme gjelder bruk som å laste opp til YouTube eller til egne sosiale medier eller hjemmesider, som innebærer tilgjengeliggjøring for overføring.

Den mistenkte nevnt i begynnelsen, utførte reproduksjon og tilgjengeliggjøring for overføring uten tillatelse fra innehaveren av masterrettighetene, og ble derfor anklaget for brudd på tilgrensende rettigheter og brudd på den japanske opphavsrettsloven.

Nærstående rettigheter og opphavsrett

Nærstående rettigheter er også rettigheter fastsatt i den japanske opphavsrettsloven, og i vid forstand kan de betraktes som en del av opphavsretten. Det er imidlertid viktig å forstå at de skiller seg fra den snevre definisjonen av opphavsrett som eiendomsrett, som gis til opphavspersonen som skaper et verk.

Når det gjelder musikkrettigheter, er JASRAC (Japanese Society for Rights of Authors, Composers and Publishers) kjent, men JASRAC administrerer kun en del av opphavsretten (i snever forstand) og har ingen tilknytning til nærstående rettigheter.

Med andre ord, når man bruker musikk, er det ikke nok å bare søke tillatelse fra JASRAC; avhengig av bruken kan det også være nødvendig å få tillatelse fra andre rettighetshavere enn JASRAC, som for eksempel innehavere av nærstående rettigheter.

YouTube og Nico Nico Douga har inngått omfattende avtaler med JASRAC, slik at videoprodusenter kan laste opp musikk administrert av JASRAC uten å søke tillatelse fra JASRAC. Men dette gjelder kun de rettighetene som JASRAC administrerer, altså opphavsretten som eiendomsrett.

For øvrig administrerer ikke JASRAC rettigheter som bearbeidelsesretten, så hvis man skal arrangere musikk administrert av JASRAC, er det nødvendig å få tillatelse fra de opprinnelige rettighetshaverne (komponisten eller musikkforlaget).

Det vil si at når man lager videoer eller laster opp videoer som bruker kommersielle CD-er eller nedlastede lydfiler, som er identiske med originalopptakene, må man få tillatelse til “reproduksjon” og “gjøre tilgjengelig for overføring” fra originalopptakets rettighetshavere.

For Nico Nico Douga og Nico Nico Live, har de fått tillatelse fra originalopptakets rettighetshavere for noen sanger, så disse sangene kan brukes uten å få individuell tillatelse.

Musikkbruk og tilgrensende opphavsrettigheter

I 2016 ble dramaet “Nigeru wa Haji da ga Yaku ni Tatsu” sendt på TBS-nettverket. I slutten av episoden fremførte Gen Hoshino en livlig dans sammen med Yui Aragaki til sin egen sang “Koi”, som ble kjent som “Koi-dansen” og ble svært populær. På videonettsteder som YouTube og Nico Nico Douga lastet mange opp videoer av seg selv som danset “Koi-dansen”. En video av Caroline Kennedy, den daværende amerikanske ambassadøren til Japan, som danset, fikk over 8 millioner visninger og skapte en stor bølge av popularitet.

Dette var mulig fordi rettighetshaverne på forhånd hadde gitt tillatelse til å bruke “Koi-dansen”-videoer under visse betingelser: “Videoene ble laget og publisert for personlig og ikke-kommersiell bruk”, “lydsporene som ble brukt var kjøpt via CD eller digital nedlasting”, og “lydsporene i videoene var omtrent 90 sekunder lange, som i dramaets avslutning”. Derfor kunne man laste opp videoene uten å søke om tillatelse (men nå er denne tillatelsesperioden utløpt, så det er ikke lenger mulig å laste opp uten tillatelse).

Hvis det ikke er tillatt å bruke lydspor uten tillatelse, kan man lage en kopi av originalen. Man kan lytte til ønsket lydspor, spille det inn med egne instrumenter eller programmere det, og bruke det som sitt eget lydspor.

Selv om dette kan være tidkrevende, blir man da produsenten av lydsporet og kan fritt bruke det til å laste opp videoer.

Men hvis man bruker en videodelingsplattform som har en avtale med JASRAC, er denne metoden uproblematisk. Hvis man derimot vil publisere videoen på en personlig blogg, må man innhente tillatelse fra JASRAC.

Oppsummering

På videodelingsplattformer blir det ofte lastet opp videoer hvor folk synger til karaoke eller danser til CD-lydspor. De fleste av disse videoene har sannsynligvis ikke fått tillatelse fra rettighetshaverne.

CD-lydsporene, samt lydsporene som distribueres til karaokebarer, er produsert av virksomheter som har rettighetene som plateprodusenter. Manglende tillatelse fra disse rettighetshaverne innebærer en høy sannsynlighet for brudd på tilgrensende opphavsrettigheter.

Det kan ofte være vanskelig å avgjøre om tilgrensende opphavsrettigheter er krenket, så det er lurt å søke råd fra en erfaren advokat.

Hvis du vil lære mer om opphavsrett til bakgrunnsmusikk i videoer, kan du se videoen på vår japanske YouTube-kanal.