Hvordan slette skadelige innlegg og kontoer på Facebook og juridisk ansvar
Facebook har et enormt antall innlegg som publiseres daglig over hele verden, og blant disse finnes det også ondsinnede innlegg som kan føre til ærekrenkelser, brudd på personvernet og rykteproblemer.
Facebook er en av verdens største sosiale nettverkstjenester, og siden brukerne har et bredt aldersspekter, er skadene forårsaket av slike ondsinnede innlegg ikke ubetydelige.
I denne artikkelen vil vi derfor introdusere det juridiske ansvaret ved å poste ondsinnede innlegg på Facebook, samt metoder for å fjerne slike innlegg.
Hva er Facebook (フェイスブック)?
Facebook[ja] er en av verdens største sosiale nettverkstjenester (SNS) drevet av Meta. Prinsippet for Facebook-kontoer er registrering med fullt navn, og registrerte brukere kan poste egne artikler, sjekke venners artikler og sende og motta meldinger.
Publiseringsomfanget for artikler postet på Facebook kan velges fritt, for eksempel “Offentlig” eller “Kun venner”. Hvis en artikkel publiseres offentlig, kan andre dele den, noe som kan føre til at den sprer seg raskt.
Selv om en artikkel ikke spres på Facebook, kan brukere som søker etter person- eller firmanavn på søkemotorer som Google eller innen Facebook, risikere å komme over negative innlegg.
Eksempler på skadelige innlegg på Facebook
Hvilke typer skadelige innlegg kan man finne på Facebook? Nedenfor er noen eksempler på slike innlegg.
Eksempler på negative innlegg rettet mot enkeltpersoner
“A fra ○○株式会社 (faktisk navn) er en forferdelig person som daglig trakasserer sine underordnede.”
Selv om fakta ikke er bekreftet, kan det å nevne personens navn og selskap i et slikt negativt innlegg skade vedkommendes og selskapets omdømme.
Eksempler på negative innlegg rettet mot selskaper
“Jeg ble tvunget til å bruke B-selskapets skjønnhetssalong, og da jeg ønsket å benytte meg av angreretten, ble jeg avvist.”
Dette kan være et tilfelle hvor en person som har hatt en konflikt med B-selskapet, legger ut et slikt innlegg i hevn. Selv om innholdet ikke er sant, kan slike negative innlegg på Facebook skade selskapets omdømme og føre til tap av kunder.
Andre tilfeller av grunnløse beskyldninger og rykter
Selv om Facebook i utgangspunktet krever at brukere registrerer seg med sitt virkelige navn, kan noen opprette kontoer med falske navn og legge ut ærekrenkende innlegg eller rykter om spesifikke selskaper eller personer. Det er imidlertid mulig å få slike innlegg fjernet, på samme måte som man kan få fjernet ærekrenkende innlegg fra anonyme fora som 5ch (tidligere 2ch).
Relaterte artikler: Hvordan be om sletting av innlegg på 5ch (tidligere 2ch)[ja]
Juridisk ansvar ved å poste skadelige artikler på Facebook
Det juridiske ansvaret man kan pådra seg ved å poste skadelige artikler på Facebook, kan grovt sett deles inn i strafferettslig og sivilrettslig ansvar.
Strafferettslig ansvar
Avhengig av innholdet i artikkelen, er følgende spesielt problematiske:
- Å offentliggjøre fakta som reduserer en persons sosiale anseelse: Ærekrenkelse
- Å offentlig fornærme en person uten å presentere fakta: Fornærmelse
- Å spre falsk informasjon som skader en persons troverdighet: Skade på troverdighet
- Å spre falsk informasjon som forstyrrer en persons virksomhet: Forstyrrelse av virksomhet
Slike handlinger er kriminelle og kan medføre straff som fengsel eller bøter.
Relaterte artikler: Når ærekrenkelser på nettet utgjør skade på troverdighet eller forstyrrelse av virksomhet[ja]
Sivilrettslig ansvar
Sivilrettslig kan følgende handlinger anses som ulovlige:
- Å offentliggjøre fakta som reduserer en persons sosiale anseelse: Ærekrenkelse
- Å skade en persons æresfølelse: Krenkelse av æresfølelse
- Å krenke en persons privatliv: Krenkelse av personvern
Ved slike ulovlige handlinger kan man bli ansvarlig for å betale erstatning eller publisere en offentlig unnskyldning til offeret.
Relaterte artikler: Hva er betingelsene for å saksøke for ærekrenkelse? Forklaring av kravene og standarder for erstatning[ja]
Relaterte artikler: En grundig forklaring av personvern. De tre kravene for krenkelse[ja]
Hvordan fjerne ondsinnede innlegg på Facebook
Hvis ondsinnede innlegg som nevnt ovenfor blir postet på Facebook, finnes det hovedsakelig to metoder for å få dem fjernet.
- Fjerning basert på brudd på brukervilkårene
- Fjerning basert på ulovlighet
Hvordan kreve sletting ved brudd på Facebooks brukervilkår
Først, hvis du mener at en ondsinnet artikkel som er postet bryter med Facebooks brukervilkår, kan du direkte be Facebook om å slette den aktuelle artikkelen. Fremgangsmåten er som følger:
Rapportere | Facebook Hjelpesenter[ja]
- Gå til innlegget du vil rapportere.
- Klikk på
øverst til høyre i innlegget.
- Klikk på [Rapporter innlegg].
- For å sende tilbakemelding, klikk på det alternativet som best forklarer hvordan dette innlegget bryter med Facebooks fellesskapsregler[ja]. Klikk på [Neste].
- Avhengig av innholdet i tilbakemeldingen, kan du sende en rapport til Meta. For noen typer innhold er det ikke nødvendig å sende en rapport, men tilbakemeldingen din vil bli brukt til å forbedre systemets kvalitet. Klikk på [Fullfør].
For øvrig, i Facebooks fellesskapsregler er handlinger som er forbudt som mobbing og trakassering[ja] detaljert oppført.
For eksempel, hvis et innlegg sier “A fra ○○ Co., Ltd. (ekte navn) er en forferdelig person som daglig mobber sine underordnede”, kan dette anses som et brudd på fellesskapsreglenes mobbing og trakassering[ja][ja] som “uttrykk for fornærmelse eller hat”.
Videre, hvis et innlegg sier “Jeg ble tvunget til å bli med i B-selskapets skjønnhetsbehandling, og da jeg ønsket å benytte meg av angreretten, ble jeg avvist”, og dette er usant, kan det anses som et brudd på fellesskapsreglenes svindel og bedrageri[ja].
Imidlertid, siden vurderingen av om et innlegg bryter med fellesskapsreglene og dermed brukervilkårene gjøres av Facebook selv, er det ikke garantert at de vil handle på din forespørsel om sletting.
Derfor, i tillegg til brudd på brukervilkårene, finnes det en juridisk metode for å kreve sletting av en artikkel på grunnlag av at den er ulovlig.
Hvordan fremme en forespørsel om sletting på grunn av ulovlighet
Som nevnt tidligere, kan slike innlegg både bryte med brukervilkårene og gi grunnlag for en forespørsel om sletting på grunn av ulovligheter som ærekrenkelse eller forstyrrelse av virksomhet.
For eksempel, i tilfelle av innlegget “Jeg ble tvunget til å bli med på B-selskapets skjønnhetsbehandling, og da jeg ønsket å benytte meg av angreretten, ble jeg avvist,” kan det være en konkret påstand om at virksomheten har brutt den japanske loven om spesifikke kommersielle transaksjoner. Hvis denne påstanden er falsk, kan det være grunnlag for ærekrenkelse eller forstyrrelse av virksomhet.
Ved å fremme en forespørsel om sletting på grunn av ulovlighet, vil man hovedsakelig påstå at det foreligger en ulovlig handling som nevnt ovenfor. Dette krever imidlertid svært spesialisert kunnskap og vurdering, så vi anbefaler å konsultere en advokat som er sterk på nettproblemer som ærekrenkelse og trakassering.
Det er imidlertid vanskelig for Facebook å avgjøre om det omstridte innlegget virkelig er ulovlig. Selv om det skulle være ulovlig, har ikke Facebook en juridisk forpliktelse til å etterkomme slike forespørsler om sletting. Derfor er det nødvendig å benytte seg av rettslige prosedyrer gjennom domstolen, som forklart nedenfor under “midlertidig forføyning”, for å pålegge Facebook å slette innlegget med juridisk bindende kraft.
Sletting ved midlertidig forføyning
Gjennom rettsprosesser finnes det hovedsakelig to prosedyrer: “søksmål” og “midlertidig forføyning”. Midlertidig forføyning er en prosedyre som sikrer en tilstand tilsvarende en seier i et søksmål, før selve søksmålet finner sted.
I tilfelle av midlertidig forføyning for sletting av ulovlige artikler, innebærer prosedyren at “selv om det avgjøres i søksmålet om artikkelen er ulovlig eller ikke, vil skaden øke hvis artikkelen forblir publisert under søksmålet, så artikkelen anses midlertidig som ulovlig”. Hvis denne midlertidige forføyningen godkjennes av retten, vil Facebook være juridisk forpliktet til å slette artikkelen.
Et søksmål kan ta mellom 3 til 12 måneder, selv om det går smidig, og i noen tilfeller kan det ta flere år. På den annen side, hvis man konsulterer en advokat som er sterk på nettproblemer som ærekrenkelser, kan en midlertidig forføyning ofte fullføres innen 2 til 3 måneder fra forespørsel til sletting.
Det er viktig å merke seg at midlertidig forføyning også er en juridisk prosedyre gjennom retten, og det er nødvendig å fremlegge bevis som støtter påstanden om ulovlighet.
For eksempel, i tilfelle av en post som “Jeg ble tvunget til å bli med i B-selskapets skjønnhetsbehandling, og selv om jeg ønsket å benytte meg av angreretten, ble det ikke akseptert”, må man fremlegge bevis for å motbevise kravet om “sannhet” som unntaksvis kan nekte ærekrenkelse.
- Manualer om skjønnhetsbehandlingens rekruttering
- Dokumenter som ble gitt ved kontraktsinngåelse
- Manualer om angrerett
Disse bevisene kan fremlegges for å hevde at “det aktuelle selskapet ikke driver med tvungen rekruttering til skjønnhetsbehandlinger, og at de håndterer forespørsler om angrerett på en passende måte”.
Relaterte artikler: Hva er viktig med midlertidig forføyning for å håndtere ærekrenkelser?[ja]
Identifisering av Innleggsposter (Krav om Utlevering av Avsenders Informasjon)
Selv om Facebook i prinsippet krever registrering med ekte navn, kan det forekomme tilfeller hvor brukere registrerer seg med falske navn eller bruker falske kontoer. Selv i slike tilfeller kan man ved å benytte prosedyren for krav om utlevering av avsenders informasjon, identifisere avsenderen selv om de bruker falske navn eller falske kontoer.
Krav om utlevering av avsenders informasjon er en prosedyre regulert i artikkel 5, paragraf 1 i den japanske Provider Liability Limitation Act, og generelt følger man følgende trinn:
- Fremsett en begjæring til innholdsleverandøren (CP) om å utlevere avsenderens IP-adresse og lignende (midlertidig forføyning).
- Basert på IP-adressen som er utlevert av CP, identifiser internettleverandøren (ISP) som avsenderen har kontrakt med, og fremsett en begjæring til ISP om å utlevere avsenderens navn og adresse (rettssak).
Hvis man gjennom de ovennevnte prosedyrene klarer å identifisere avsenderen, kan man også kreve erstatning for psykisk skade forårsaket av innlegget, samt advokatutgifter som påløp ved identifiseringen av avsenderen.
Relaterte artikler: Hva er krav om utlevering av avsenders informasjon? En advokat forklarer fremgangsmåte og forholdsregler[ja]
Det har tidligere vært et problem at prosedyrene for krav om utlevering av avsenders informasjon, som beskrevet ovenfor, måtte gjennomføres separat for CP og ISP, og at begjæringen til ISP måtte gå gjennom en rettssak i stedet for en midlertidig forføyning. Dette har ført til at det kunne ta opptil et halvt år (eller mer i noen tilfeller) å identifisere avsenderen.
For å løse dette problemet ble det i den japanske Provider Liability Limitation Act innført en ny ordning (søknad om utleveringsordre for avsenders informasjon) ved en lovendring i Reiwa 3 (2021) (trådte i kraft 1. oktober Reiwa 4 (2022)). Denne nye ordningen gjør det mulig å identifisere avsenderen på en enklere og raskere måte, forutsatt at visse betingelser er oppfylt.
Relaterte artikler: Forklaring av “Utleveringsordre for avsenders informasjon” som trådte i kraft 1. oktober Reiwa 4 (2022) – Raskere identifisering av avsenderen[ja]
Hvordan be om sletting av falske Facebook-kontoer
Selv om Facebook i prinsippet krever registrering med ekte navn, finnes det kontoer som misbruker andres navn og bilder for å utgi seg for å være noen andre.
Slike “falske kontoer” bryter ikke bare med brukervilkårene, men kan også i visse tilfeller være ulovlige, for eksempel ved ærekrenkelse eller brudd på retten til eget bilde.
Derfor er det mulig å be om stans eller sletting av slike falske kontoer, eller sletting av innlegg, ved å bruke metoder som forespørsel om utlevering av avsenderinformasjon, som nevnt ovenfor.
Relatert artikkel: Advokat forklarer falske kontoer og kapring på Facebook og tiltak mot dette[ja]
Oppsummering: Rådfør deg med en advokat ved netthets og ærekrenkelser
Facebook krever i utgangspunktet at brukerne registrerer seg med sitt virkelige navn, men det er ikke uvanlig at det legges ut negative innlegg om enkeltpersoner eller bedrifter. På grunn av det store antallet brukere kan slike innlegg føre til betydelig omdømmeskade.
Man kan rapportere krenkende innlegg til Facebook. Hvis innlegget ikke blir fjernet etter en slik rapportering, kan det være nødvendig å gå til retten for å få innlegget fjernet eller for å identifisere personen som la ut innlegget.
Det kan imidlertid være utfordrende å fremme juridiske krav som ærekrenkelse uten hjelp fra en advokat. Hvis du er plaget av ærekrenkende eller skadelige innlegg på Facebook, kan du håndtere situasjonen mer effektivt ved å rådføre deg tidlig med en advokat som har omfattende kunnskap på området.
Veiledning om tiltak fra vårt firma
Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med omfattende erfaring innen IT, spesielt internett og jus. I de senere år har informasjon om rykte- og ærekrenkelser som spres på nettet, forårsaket alvorlige skader som “digitale tatoveringer”. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere “digitale tatoveringer”. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.
Monolith Advokatfirmas fagområder: Digitale Tatoveringer[ja]
Category: Internet
