MONOLITH LAW OFFICE+81-3-6262-3248Hverdager 10:00-18:00 JST [English Only]

MONOLITH LAW MAGAZINE

Internet

I hvilke tilfeller kan Twitter-innlegg om arresthistorikk slettes? En forklaring av en bemerkelsesverdig høyesterettsdom

Internet

I hvilke tilfeller kan Twitter-innlegg om arresthistorikk slettes? En forklaring av en bemerkelsesverdig høyesterettsdom

Hvis ufordelaktig informasjon som arresthistorikk eller tidligere straffedommer forblir på Twitter eller andre sosiale medier, kan det føre til mange ulemper når man prøver å gjenoppta samfunnsaktiviteter. I slike tilfeller, kan man be om sletting av informasjon fra plattformer som Twitter?

Den 24. juni 2022 (Reiwa 4), opphevet Høyesterett en dom fra andre instans (Tokyo Høyesterett) i en sak som krevde sletting av en Twitter-post om arresthistorikk, og beordret sletting av posten. I første instans (Tokyo Tingrett) ble sletting av posten godkjent, men i andre instans ble kravet om sletting avvist. Denne omvendte dommen ble igjen omgjort av Høyesterett. I denne artikkelen vil vi forklare hovedpunktene i hver av dommene.

Saksoversikt: Digitale tatoveringer som forblir på Twitter etter 7 år

Den mannlige saksøkeren brøt seg inn i damegarderoben på et vertshus med hensikt å kikke den 15. april 2012, og ble arrestert den 16. april samme år. Fakta om arrestasjonen ble rapportert på internett av nyhetsbyråer.

Mannen ble tiltalt for ulovlig inntrenging den 16. mai samme år, og en forenklet dom ble begjært. Sendai forenklede domstol utstedte en forenklet dom den 17. mai, som påla en bot på 100 000 yen. Mannen betalte boten den 30. mai samme år.

Som følge av rapporteringen om arrestasjonen, ble det postet tweets på Twitter av ukjente personer. Bortsett fra én, var alle tweetene gjenpubliseringer av artikler fra nyhetsbyråer om arrestasjonen, og inkluderte lenker til nettsidene som hadde publisert disse artiklene. På tidspunktet da søksmålet ble anlagt, var alle artiklene om arrestasjonen fjernet fra de lenkede nettsidene og kunne ikke lenger leses.

De aktuelle tweetene kunne fortsatt finnes på Twitter omtrent 7 år senere ved å søke på saksøkerens navn. Etter en forespørsel fra saksøkeren om å fjerne søkeresultater fra Google, ble informasjon om de aktuelle tweetene ikke lenger vist eller tilgjengelig ved søk på saksøkerens navn på Google.

To tidligere rettsavgjørelser om sletting av innlegg

To tidligere rettsavgjørelser om sletting av innlegg

Om personvern og ytringsfrihet, i Non-fiction ‘Gyakuten’ saken[ja] ble det fastslått at “når den juridiske interessen i å ikke få offentliggjort fakta om tidligere straffedommer og lignende anses å ha forrang, må det sies at man kan kreve erstatning for den psykiske lidelsen som er påført ved offentliggjøringen.”

På den annen side, selv om denne saken gjelder en rettssak på Twitter, har det tidligere vært tilfeller hvor man har saksøkt søkemotorer som Google for å få slettet informasjon. Dette kalles ofte “retten til å bli glemt”, og i slike tilfeller:

  • Søkeresultater anses som en uttrykksform fra søkemotorens side
  • Søkemotorens levering av søkeresultater spiller en stor rolle som grunnlag for informasjonsflyt på internett i dagens samfunn

Med dette i tankene, ble følgende kriterier fastsatt:

Man bør veie den juridiske interessen i å ikke få offentliggjort fakta opp mot årsakene til å levere URL-er og annen informasjon som søkeresultater, og hvis det er klart at den juridiske interessen i å ikke få offentliggjort fakta har forrang, kan man kreve at søkemotoren sletter URL-er og annen informasjon fra søkeresultatene.

Japansk Høyesterett, dom av 31. januar Heisei 29 (2017)

Med andre ord, ifølge rettspraksis kan man kreve sletting av innlegg når “den juridiske interessen i å ikke få offentliggjort fakta har forrang”, men når det gjelder å kreve sletting fra søkeresultater, er det strengt begrenset til tilfeller hvor det er klart at den juridiske interessen i å ikke få offentliggjort fakta har forrang.

Denne forskjellen ble et sentralt punkt i domstolens vurdering i denne saken.

Relaterte artikler: Sletting av arrestasjonsartikler og “retten til å bli glemt” og “interessen i å ikke bli hindret i rehabilitering”[ja]

Rettsforløpet for sletting av Twitter-innlegg

Rettsforløpet

Generelt forventes det at personer som har blitt dømt for en forbrytelse, etter å ha sonet sin straff eller etter å ha fullført sin fengselsstraff, skal reintegreres i samfunnet som vanlige borgere. Det anses at de har en interesse i å unngå at offentliggjøring av fakta knyttet til deres kriminelle fortid forstyrrer deres nye sosiale liv og hindrer deres rehabilitering.

Derfor krevde saksøkeren at Twitter skulle slette 19 innlegg som omhandlet hans arrestasjon, da disse innleggene forårsaket problemer som hindret hans jobbsøking.

Tokyo District Court’s Decision: Orders Twitter to Delete Posts

I første instans hevdet saksøker at:

  • Saksøker er kun en ansatt som bor i en lokal by og har ingen offentlig posisjon.
  • Publiseringen av de aktuelle innleggene har alvorlig påvirket saksøkers jobbmuligheter og sosiale relasjoner.
  • Over syv år har gått siden hendelsen, og offentlighetens interesse i å publisere fakta om arrestasjonen har forsvunnet. Selv om det fortsatt skulle være en viss interesse, veier saksøkers interesse i å ikke få publisert fakta om arrestasjonen tyngre.
  • Twitter er bare en av mange nettsteder på internett og har ikke samme rolle som en informasjonsdistribusjonsplattform som søkemotorer som Google.

Tokyo District Court anerkjente at Twitter spiller en viktig rolle i informasjonsdistribusjon på internett i dagens samfunn. Samtidig ble det ikke anerkjent at Twitter har samme uttrykksfunksjon som søkemotorer som Google. Twitter ble ansett som bare et av mange nettsteder på internett, og ikke en uunnværlig informasjonsdistribusjonsplattform for internettbrukere som søkemotorer som Google.

Deretter vurderte retten saken og:

  1. Offentliggjøring av de mistenkte fakta har offentlig interesse og nytteverdi.
  2. Men over syv år og to måneder har gått, og over syv år og en måned har gått siden saksøker betalte boten, og dommen knyttet til arrestasjonen har mistet sin gyldighet.
  3. Det er ingen indikasjoner på at de mistenkte fakta om arrestasjonen fikk stor oppmerksomhet eller interesse fra allmennheten på det tidspunktet, og offentlighetens interesse og nytteverdi av fakta om arrestasjonen har betydelig redusert.
  4. Nyhetsartiklene som de aktuelle innleggene lenker til, er allerede slettet og kan ikke lenger leses.
  5. Saksøker har aldri hatt en offentlig posisjon eller en stilling med sosial innflytelse, og saksøkers interesse i å opprettholde ro og rehabilitering i sitt nye sosiale liv fortjener tilstrekkelig beskyttelse.
  6. Det er anerkjent at saksøker faktisk har blitt negativt påvirket, som for eksempel hindringer i jobbmuligheter, på grunn av publiseringen av de aktuelle innleggene.

Retten konkluderte med at:

Samlet sett, selv om de aktuelle innleggene ikke vises i Googles søkeresultater og kun vises i Twitters søkeresultater, og rekkevidden av distribusjonen av de aktuelle innleggene er begrenset, veier saksøkers juridiske interesse i å ikke få publisert fakta om arrestasjonen tyngre enn den juridiske interessen eller nødvendigheten av å fortsette å publisere fakta om arrestasjonen gjennom de aktuelle innleggene.

Tokyo District Court, dom av 11. oktober, Reiwa 1 (2019)

Retten anerkjente at saksøkers krav var berettiget og beordret Twitter til å slette innleggene.

Relaterte artikler: Hvor lang tid er nødvendig for å slette artikler om kriminalhistorie og tidligere dommer som er rapportert med fullt navn?[ja]

Tokyo High Court’s Decision: Dismissal of the Plaintiff’s Claim in the First Instance

Twitter anket kjennelsen i første instans, men Tokyo High Court bestemte i ankesaken at alle kravene fra saksøker i første instans skulle avvises.

Tokyo High Court vurderte Twitter som følger:

  1. Det månedlige antallet besøk på Twitter globalt er omtrent 3,9 milliarder, noe som gjør det til det sjette mest besøkte nettstedet i verden.
  2. Den amerikanske presidenten, kjente personer fra ulike felt, offentlige etater og private selskaper bruker Twitter til å sende ut informasjon, og antallet mottakere er svært høyt.
  3. Sammen med sin søkefunksjon spiller Twitter en stor rolle som en informasjonsdistribusjonsplattform på internett i dagens samfunn.

Retten klargjorde følgende kriterier:

Det er nødvendig å veie de juridiske interessene ved å ikke offentliggjøre de aktuelle faktaene mot årsakene til å fortsette å gjøre hvert innlegg tilgjengelig for offentligheten. Det er rimelig å tolke at det kun er mulig å kreve sletting av innlegg på Twitter fra saksøkte i første instans når det er klart at de juridiske interessene ved å ikke offentliggjøre de aktuelle faktaene veier tyngre som et resultat av denne avveiningen.

Tokyo High Court, 29. juni, Reiwa 2 (2020)

Som et resultat av å anvende disse avveiningskriteriene på denne saken,

med tanke på innholdet i de mistenkte faktaene og at hvert innlegg i denne saken ble postet med offentlig interesse og for et offentlig formål, samt at faktaene om arrestasjonen i denne saken ikke lenger vises i søkeresultatene på generelle søkemotorer som Google, og at risikoen for konkrete ulemper har blitt redusert, kan det ikke sies at de juridiske interessene ved å ikke offentliggjøre faktaene om arrestasjonen i denne saken klart veier tyngre enn årsakene til å gjøre hvert innlegg tilgjengelig for offentligheten.

Samme

derfor opphevet retten den opprinnelige kjennelsen og avviste saksøkerens krav om sletting av innleggene i første instans.

Høyesteretts avgjørelse: Opphevelse av lagmannsrettens dom

Som et resultat av anken, opphevet Høyesterett lagmannsrettens dom, da den inneholdt klare brudd på japanske lover og ikke kunne godkjennes.

Høyesterett uttalte om lagmannsrettens avgjørelse: “Ankeren kan kun kreve sletting av de aktuelle tweetene fra ankemotparten dersom det er åpenbart at ankerens juridiske interesse i å holde de aktuelle faktaene hemmelige, har forrang. Men selv når man tar hensyn til tjenestene som ankemotparten tilbyr Twitter-brukere og bruken av Twitter, kan dette ikke tolkes slik.”

Videre ble det påpekt:

  1. Det har gått omtrent 8 år fra arrestasjonen til avslutningen av muntlige forhandlinger i ankesaken, og dommen som ankeren mottok har mistet sin gyldighet.
  2. De nyhetsartiklene som ble gjengitt i de aktuelle tweetene, er allerede slettet.
  3. De aktuelle tweetene ble postet på dagen for arrestasjonen, med det formål å gi brukerne en rask oppdatering om hendelsen, og det er vanskelig å anta at de var ment å være tilgjengelige over en lang periode.
  4. Når man søker på ankerens navn, vises de aktuelle tweetene i søkeresultatene.
  5. Ankeren har ingen offentlig posisjon.

Basert på disse punktene, konkluderte Høyesterett:

Med hensyn til de ovennevnte omstendighetene, er det rimelig å anse at ankerens juridiske interesse i å holde de aktuelle faktaene hemmelige, har forrang over grunnen til å fortsette å gjøre de aktuelle tweetene tilgjengelige for allmennheten. Derfor kan ankeren kreve at ankemotparten sletter de aktuelle tweetene.

Høyesterett, dom av 24. juni Reiwa 4 (2022)

Dermed beordret Høyesterett Twitter til å slette innleggene om arrestasjonen.

Selv om dommen ikke direkte nevner Twitter eller dets søkefunksjon, konkluderte Høyesterett, etter å ha vurdert tjenestene som tilbys Twitter-brukere og bruken av Twitter, at lagmannsrettens forståelse av “det er åpenbart at ankerens juridiske interesse i å holde de aktuelle faktaene hemmelige, har forrang” var i strid med japanske lover. Høyesterett anerkjente at “den juridiske interessen har forrang over grunnen til å fortsette å gjøre de aktuelle tweetene tilgjengelige for allmennheten.” Dette kan også tolkes som en bekreftelse av førsteinstansens forståelse av Twitter som “bare en av mange nettsteder på internett, og ikke en uunnværlig informasjonsdistribusjonsplattform for internettbrukere, slik som søkeresultatene levert av Google og andre søkemotorer.”

Oppsummering: Rådfør deg med en advokat for å få slettet Twitter-innlegg

Her har vi tatt opp et tilfelle der en tweet som avslører fakta som tilhører en persons privatliv, ble postet, og denne personen kunne kreve at Twitter slettet tweeten. Med denne avgjørelsen fra Høyesterett, forventes det at Twitter vil imøtekomme flere forespørsler om sletting av innlegg i fremtiden.

Vi anbefaler å rådføre seg med en advokat angående digitale tatoveringer som blir værende på Twitter og andre sosiale medier.

Relaterte artikler: Hvordan slette Google-søkeresultater gjennom rettssystemet når det er absolutt nødvendig[ja]

Veiledning om tiltak fra vårt firma

Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med omfattende erfaring innen IT, spesielt internett og jus. I de senere år har informasjon om rykter og ærekrenkelser som spres på nettet forårsaket alvorlige skader som “digitale tatoveringer”. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere “digitale tatoveringer”. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas spesialområder: Digitale Tatoveringer[ja]

Managing Attorney: Toki Kawase

The Editor in Chief: Managing Attorney: Toki Kawase

An expert in IT-related legal affairs in Japan who established MONOLITH LAW OFFICE and serves as its managing attorney. Formerly an IT engineer, he has been involved in the management of IT companies. Served as legal counsel to more than 100 companies, ranging from top-tier organizations to seed-stage Startups.

Tilbake til toppen