Hva bør man vurdere når det gjelder forholdet mellom generativ AI og opphavsrett?

I de senere årene har utviklingen av generativ AI, ledet av ChatGPT, gjort det mulig for AI å skape kreativt innhold. Mens det forventes at generativ AI vil øke produktiviteten dramatisk, er det også nødvendig å være oppmerksom på håndteringen av opphavsrett i AIens lærings- og bruksfaser.

Spesielt for virksomheter som bruker generativ AI i forretningsøyemed, er det viktig å være kjent med forholdet mellom generativ AI og opphavsrett, samt de tilknyttede risikoene.

I denne artikkelen vil vi forklare prosessen med innholdsgenerering ved hjelp av generativ AI, forholdet mellom opphavsrettsloven og generativ AI, og utforske nøkkelpunkter for å forstå beskyttelse av opphavsrett og risikoen for opphavsrettsbrudd.

Hva er generativ AI?

Generativ AI, som navnet antyder, refererer til kunstig intelligens som kan generere innhold som tekst, bilder og musikk. Generativ AI lærer fra enorme mengder data og er i stand til å skape en rekke forskjellige typer innhold.

En type generativ AI, ChatGPT, har fått stor oppmerksomhet for sin evne til å produsere naturlige tekstsvar på spørsmål, og antallet aktive brukere nådde 100 millioner på bare to måneder. Det forventes at teknologien bak generativ AI vil fortsette å utvikle seg og at bruken av generativ AI i næringslivet vil øke i tiden som kommer.

Grunnleggende om opphavsrett

Opphavsretten er en lov som sikrer rettighetene til skapere av åndsverk og lignende.

Hvis man bruker andres åndsverk uten tillatelse fra opphavspersonen, kan det ikke bare føre til krav om stansing og erstatning etter sivilretten, men også straffesanksjoner.

Hva opphavsretten omfatter

I henhold til Opphavsrettslovens (著作権法) artikkel 2, paragraf 1, punkt 1, er et åndsverk definert som en kreativ uttrykksform av tanker eller følelser som tilhører områdene litteratur, vitenskap, kunst eller musikk.

Eksempler på åndsverk, som nevnt i samme lovs artikkel 10, paragraf 1, inkluderer:

1. Språklige verk som romaner, manus, avhandlinger, foredrag og andre
2. Musikalske verk
3. Verk av dans eller pantomime
4. Kunstverk som malerier, trykk, skulpturer og andre
5. Arkitektoniske verk
6. Kart eller vitenskapelige tegninger, diagrammer, modeller og andre grafiske verk
7. Filmverk
8. Fotografiske verk
9. Programvareverk

Opphavsperson og opphavsinnehaver

En opphavsperson er den som har skapt et åndsverk, mens en opphavsinnehaver er den som har opphavsretten.

Opphavsretten deles inn i to typer: personlighetsrettigheter og formuesrettigheter.

Personlighetsrettigheter inkluderer retten til å publisere, retten til å bli navngitt og retten til å beskytte verkets integritet. Disse rettighetene er eksklusive for opphavspersonen og kan ikke overdras eller arves.

Derimot kan formuesrettigheter, som inkluderer rettigheter som reproduksjonsrett, rett til offentlig fremføring og visning, rett til offentlig overføring, rett til å fremføre muntlig, utstillingsrett, distribusjonsrett, overføringsrett, utlånsrett, oversettelsesrett og rett til å bruke sekundære åndsverk, delvis eller helt overdras.

Begrensninger i opphavsretten

Uautorisert bruk av andres åndsverk regnes som et brudd på opphavsretten, men det finnes unntak for privat bruk, sitater og lignende, hvor opphavsretten er begrenset, slik at man kan bruke åndsverk uten tillatelse fra opphavsinnehaveren.

Reproduksjon for privat bruk betyr å kopiere et åndsverk for bruk innenfor en begrenset krets, som for eksempel seg selv eller nære venner. For eksempel, å kopiere en musikk-CD for å la familien lytte til den, regnes ikke som et brudd på opphavsretten selv uten tillatelse fra opphavsinnehaveren.

På samme måte, hvis man oppfyller visse betingelser, som å tydelig angi kilden, er det ikke et brudd på opphavsretten å sitere eller gjengi et åndsverk uten tillatelse fra opphavsinnehaveren.

Forholdet mellom generativ AI og opphavsrett

Generativ AI lærer fra en stor mengde data (inkludert opphavsrettsbeskyttede verk) som finnes på internett og andre steder, og genererer innhold basert på disse dataene. Derfor er det nødvendig å forstå forholdet til og risikoen knyttet til opphavsrett når man bruker generativ AI.

Når man vurderer forholdet mellom generativ AI og opphavsrett, må man skille mellom to faser: utviklingsfasen av generativ AI og bruksfasen av generativ AI.

Referanse: Kulturbyrået | Om forholdet mellom AI og opphavsrett

Opphavsrett i utviklings- og læringsfasen av AI

Generativ AI utvikles ved å samle store mengder data for å lage treningsdatasett, som deretter brukes til å lære opp AI.

I denne utviklings- og læringsfasen av AI, er det i henhold til Artikkel 30-4 i den japanske opphavsrettsloven, som en generell regel, tillatt å bruke opphavsrettsbeskyttede verk uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren. Unntak gjelder imidlertid hvis bruken overstiger det som anses som nødvendig eller hvis det skader opphavsrettsinnehaverens interesser på en urettferdig måte.

En situasjon som kan skade opphavsrettsinnehaverens interesser på en urettferdig måte, kan for eksempel være å kopiere verk fra en database som er til salgs for informasjonsanalyse til bruk for AI-trening.

Relatert artikkel: Er bildesøk på nettet et brudd på opphavsrettsloven? Vi forklarer de juridiske problemene med maskinlæring[ja]

Opphavsrett i bruksfasen av generativ AI

Dommen om opphavsrettsbrudd for bilder og annet innhold generert ved bruk av generativ AI, er den samme som for vanlige opphavsrettsbeskyttede verk.

Å generere bilder for privat betraktning anses som en kopi for privat bruk, og utgjør derfor ikke et opphavsrettsbrudd. Men hvis bildene selges eller brukes på andre måter, kan det utgjøre et opphavsrettsbrudd.

I bruksfasen av generativ AI, vil opphavsrettsbrudd bli vurdert basert på likhet og avhengighet, på samme måte som for vanlige opphavsrettsbeskyttede verk.

Likhet refererer til om det genererte bildet eller lignende har en kreativt uttrykksform som er identisk eller lik et eksisterende opphavsrettsbeskyttet verk. Avhengighet handler om hvorvidt det er skapt basert på et eksisterende opphavsrettsbeskyttet verk. Hvis det anses som et opphavsrettsbrudd,

Hvis bruk av det genererte bildet eller lignende anses som et opphavsrettsbrudd, kan opphavsrettsinnehaveren kreve erstatning for skader eller en injunksjon. Videre kan det medføre straff i form av fengsel i opptil ti år eller en bot på opptil 10 millioner yen, og i tilfelle av juridiske personer, kan det også medføre en bot på opptil 300 millioner yen.

Relatert artikkel: Opphavsrettsbrudd ved bruk av bilder ‘Erstatningsstandarder og to rettsavgjørelser forklart'[ja]

Når kan innhold skapt ved hjelp av generativ AI utgjøre brudd på opphavsretten?

For at innhold skapt ved hjelp av generativ AI skal anses som et brudd på opphavsretten, må det være en anerkjent avhengighet og likhet med eksisterende opphavsrettsbeskyttede verk. Det er ennå ikke presentert noen klare meninger eller retningslinjer for disse vurderingskriteriene, og det er nødvendig å følge med på utviklingen fremover.

Blant de vurderingskriteriene som diskuteres per skrivetidspunktet, finner vi:

• Om personen som har generert innholdet kjente til det aktuelle opphavsrettsbeskyttede verket
• Om det aktuelle verket var inkludert i datasettet som ble brukt for læring
• Om det ble brukt spesifikke kommandoer (prompts) til generativ AI som inneholder det aktuelle verket eller uttrykk som er sterkt relatert til det

Dette er forslag som har blitt fremmet. Til syvende og sist vil det være opp til domstolene å avgjøre hvert enkelt tilfelle.

Trender for fremtiden angående generativ AI og opphavsrett

I henhold til den nåværende japanske opphavsrettsloven, er det generelt ikke nødvendig å innhente tillatelse fra opphavsrettsinnehavere når man bruker verk for å trene AI.

Tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren er nødvendig hvis rettighetene deres blir urettmessig krenket, men i og med at “urettmessig krenkelse av opphavsrettsinnehaverens rettigheter” for øyeblikket er ganske begrenset, sies det at Japan har de mest lempelige opphavsrettsreguleringene for AI-trening blant de avanserte landene. Det er også mulig at reguleringene vil bli strengere i fremtiden.

Med videre diskusjoner om generativ AI og opphavsrett, samt fremskritt innen AI-teknologi, er det ventet at det vil komme ytterligere lovgivning og en oppbygging av rettsavgjørelser i tiden som kommer.

Oppsummering: Konsulter en advokat angående generativ AI og opphavsrett

Når man vurderer forholdet mellom generativ AI og opphavsrett, er det nødvendig å skille mellom to faser: utviklingsstadiet av generativ AI og bruksstadiet. Forholdet mellom generativ AI og opphavsrett er komplekst og inneholder mange diskusjonspunkter. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål, og det er viktig å følge med på fremtidige utviklinger.

Hvis opphavsretten blir krenket, kan man risikere krav om rettslig forbud og erstatningsansvar etter sivilretten, eller til og med straffesanksjoner, noe som også kan føre til nedgang i bedriftens omdømme. Derfor anbefales det å konsultere en advokat som er spesialisert på IT-relatert lovgivning så tidlig som mulig når det gjelder generativ AI og opphavsrett.

Veiledning i tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma har omfattende erfaring innen IT, og spesielt internett og jus. AI-virksomhet innebærer mange juridiske risikoer, og støtte fra advokater som er eksperter på juridiske spørsmål relatert til AI, er avgjørende. Vårt firma tilbyr avansert juridisk støtte for AI-virksomheter, inkludert ChatGPT, gjennom et team av AI-kyndige advokater og ingeniører. Vi bistår med utarbeidelse av kontrakter, vurdering av forretningsmodellers lovlighet, beskyttelse av immaterielle rettigheter og personvern. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: AI (inkludert ChatGPT) juridiske tjenester[ja]