FAQ om notering av japanske selskaper på NASDAQ, publisert av advokater

I 2023 (Reiwa 5), ble seks japanske selskaper notert på NASDAQ. Det kan sies at alternativet “japanske selskaper sikter mot NASDAQ-notering” gradvis blir mer vanlig.

Likevel er NASDAQ-notering for japanske selskaper fortsatt et område med få tidligere prestasjoner. Derfor er det en realitet at det finnes få personer med kunnskap om NASDAQ-noteringer i Japan, sammenlignet med det innenlandske markedet hvor det har blitt akkumulert en betydelig mengde know-how og innsikt i ulike problemstillinger og diskusjonspunkter.

Monolith Law Office samarbeider med utenlandske firmaer som har mange prestasjoner knyttet til NASDAQ-noteringer for å støtte japanske selskapers NASDAQ-noteringer. På grunn av dette har vi også nåværende kunnskap om de ulike elementene som har blitt diskusjonspunkter i forbindelse med NASDAQ-noteringer for mange selskaper utenfor Japan. Vi vil forklare disse punktene som ofte blir diskusjonstemaer i form av en FAQ nedenfor.

Kapitaløkning og aksjeoverføringer før børsnotering

Det er et spørsmål om det er noen ulemper for selskaper som sikter mot en NASDAQ-notering å gjennomføre en tredjeparts kapitaløkning eller aksjeoverføringer før de blir børsnotert.

I denne sammenhengen er det nødvendig å skille mellom tredjeparts kapitaløkninger og aksjeoverføringer som private transaksjoner. Selv om begge er gjenstand for offentliggjøring til SEC innen tre år før børsnotering, er det følgende forskjeller:

Først, i tilfelle av en tredjeparts kapitaløkning, kan SEC stille spørsmål om aksjeprisen (selskapets markedsverdi) på tidspunktet for kapitaløkningen, sammenlignet med aksjeprisen (selskapets markedsverdi) ved børsnotering. Spesielt kapitaløkninger som skjer innen et år før børsnotering, kan ofte ha en betydelig innvirkning på markedsverdien ved børsnotering.

På den annen side, når det gjelder aksjeoverføringer utført av tidligere aksjonærer, som grunnleggere, til relaterte parter eller tredjeparter som private transaksjoner, selv om disse er gjenstand for offentliggjøring til SEC, vil SEC vanligvis ikke innvende eller stille spørsmål ved overføringsprisen, selv om den er til en lav pris.

Derfor kan det sies at, i det minste etter at forberedelsene til børsnotering har startet, er det nødvendig:

• Å gjennomføre en nøye vurdering av aksjeprisen (selskapets markedsverdi) ved tredjeparts kapitaløkninger
• At aksjeoverføringer som private transaksjoner kan fastsettes med relativt fleksible betingelser

Dette er konklusjonen.

Corporate Governance for NASDAQ-Listed Companies

After listing on NASDAQ, the question arises whether it is necessary to comply with the stringent corporate governance standards of the United States.

This is a complex issue that requires consideration of various factors, making it difficult to answer in a single statement; however, I will provide an overview.

Principally, NASDAQ imposes strict corporate governance rules under NASDAQ Listing Rule 5605. However, when a Japanese company lists on NASDAQ, it becomes classified as a “foreign private issuer.” Exceptionally, the SEC allows foreign private issuers to adhere to corporate governance based on their own country’s laws rather than the corporate governance standards based on NASDAQ’s listing criteria.

As a result, Japanese companies listed on NASDAQ are, with some exceptions, principally sufficient to implement corporate governance as regulated by the Japanese Companies Act (Japanese Corporate Law).

Krav til den som skal bli CFO (Chief Financial Officer)

For selskaper notert på NASDAQ, er det et krav å ha en CFO (Chief Financial Officer).

CFO er et begrep som har blitt kjent i venturemiljøet, men det er ikke et juridisk begrep i henhold til japansk lov. Det vil si, i henhold til den japanske selskapsloven, eksisterer ikke stillingen som CFO, og det er opp til selskapet selv å bestemme om de vil opprette en slik stilling, selv om det ikke har noen spesiell juridisk betydning.

I motsetning til dette, i forbindelse med en NASDAQ-notering, er CFO en offisiell stilling som kreves i henhold til noteringsreglene. Det er også spesifikke krav som gjelder for den som skal bli CFO.

• CFO kan inneha hvilken som helst posisjon i selskapet, enten det er som styremedlem, fast ansatt eller konsulent.
• CFO må være ansatt på heltid i selskapet. For å være mer presis, under forberedelsesperioden for notering kan CFO være deltidsansatt, men ved selve noteringstidspunktet må vedkommende være ansatt på heltid.
• CFO kan også ha oppgaver i andre selskaper. Det vil si at for eksempel en person som er ansatt på heltid i et NASDAQ-notert selskap, samtidig kan være administrerende direktør i et annet selskap.

Ettersom CFO ikke eksisterer i henhold til den japanske selskapsloven, kan det noen ganger være at stillingen blir besatt på en formell måte ved en NASDAQ-notering. Imidlertid har CFO en viktig rolle i å sikre at finansiell rapportering og styringsstandarder overholdes, og er ansvarlig for å overvåke selskapets finansielle operasjoner, sikre at finansielle rapporter og diverse rapporteringer er i samsvar med Generally Accepted Accounting Principles (GAAP) og reglene til SEC (Securities and Exchange Commission). Denne rollen er ekstremt viktig for å opprettholde investorers tillit og for å håndtere tilsyn fra regulatoriske myndigheter etter at selskapet har gått offentlig. Det kan derfor sies at det er viktig å utnevne en person som er egnet for posisjonen som CFO.

Notering av MS-selskaper (og andre selskaper som har vanskeligheter med å bli børsnotert i Japan) på NASDAQ

MS-selskaper, forkortelse for Medisinske Service Selskaper, er juridiske enheter opprettet for å tillate visse medisinske institusjoner å drive sykehusvirksomhet som ikke nødvendigvis krever å være en medisinsk institusjon i henhold til loven. Disse selskapene kan i praksis ikke noteres på det japanske aksjemarkedet, men spørsmålet er om de kan noteres på NASDAQ.

Konklusjonen er at det å være et MS-selskap ikke er en hindring for notering på NASDAQ. NASDAQ er kjent for sine formelle noteringskriterier, og så lenge disse er oppfylt, kan selv MS-selskaper bli notert.

Det er imidlertid slik at MS-selskaper ofte er avhengige av en spesifikk medisinsk institusjon for en stor del av sin omsetning, noe som kan innebære en lavere stabilitet i drift over middels til lang sikt. Men dette påvirker faktorer som ‘markedsverdi ved noteringstidspunktet’ og ‘om investorer faktisk vil investere’, snarere enn spørsmålet om ‘muligheten for å bli notert’.

Dette er ikke et argument som kun gjelder for MS-selskaper. Som nevnt tidligere, så lenge de formelle kriteriene er oppfylt, kan enhver type selskap som har vanskeligheter med å bli notert i Japan, eller som i praksis ikke kan bli notert, også bli notert på NASDAQ.

Andelen utstedte aksjer ved børsnotering basert på fortjeneste

For å bli notert på NASDAQ Capital Market, finnes det tre hovedkriterier: kapitalkriterier, markedsverdikriterier og fortjenestekriterier. Spesielt i dagens Japan anses fortjenestekriteriet som det “vanlige” kriteriet for notering.

Fortjenestekriteriet innebærer at et selskap kan bli notert på NASDAQ hvis det oppfyller visse krav, som for eksempel at nettoinntekten fra den løpende virksomheten er på over 750 000 amerikanske dollar. I dette tilfellet må den flytende markedsverdien av aksjene være på minst 5 millioner amerikanske dollar.

Med flytende markedsverdi av aksjer menes den totale markedsverdien av aksjene som utstedes ved børsnotering. Med andre ord, ved en NASDAQ-notering må det selges aksjer for minst 5 millioner amerikanske dollar. Dette betyr at hvis et selskaps markedsverdi for eksempel er 20 millioner amerikanske dollar, må 25 % av aksjene selges, og hvis markedsverdien er 50 millioner amerikanske dollar, må 10 % av aksjene selges.

Betydningen av ‘markedsverdi’ ved børsnotering basert på markedsverdikriterier

Markedsverdikriteriene refererer til standarder som (1) en flytende markedsverdi på 15 millioner amerikanske dollar og (2) en markedsverdi på børsnoterte verdipapirer på 50 millioner amerikanske dollar.

Først og fremst refererer (1) markedsverdien av børsnoterte verdipapirer til den totale markedsverdien av alle utstedte aksjer ved børsnotering. For eksempel, hvis et selskap har utstedt 8,75 millioner aksjer før børsnotering og utsteder 3,75 millioner aksjer ved børsnotering, vil det totale antallet utstedte aksjer etter børsnotering være 8,75 millioner + 3,75 millioner = 12,5 millioner aksjer. Hvis hver aksje utstedes til en pris på 4 amerikanske dollar, vil markedsverdien ved børsnotering være 4 amerikanske dollar x 12,5 millioner aksjer = 50 millioner amerikanske dollar. Dette oppfyller kriteriet om en ‘markedsverdi på børsnoterte verdipapirer på 50 millioner amerikanske dollar’.

Deretter refererer (2) flytende markedsverdi til, som nevnt tidligere, markedsverdien av aksjene som utstedes ved børsnotering. I det ovennevnte tilfellet vil markedsverdien av aksjene som utstedes ved børsnotering være 4 amerikanske dollar x 3,75 millioner aksjer = 15 millioner amerikanske dollar. Dette oppfyller kriteriet om en ‘flytende markedsverdi på 15 millioner amerikanske dollar’.

Med andre ord,

• Det er mulig å skaffe 15 millioner amerikanske dollar fra markedet (hvis man bruker fortjenestekriteriet, er standarden som nevnt 5 millioner dollar, så markedsverdikriteriet er høyere)
• De nye aksjene som utstedes for å skaffe disse midlene utgjør 30 % eller mindre (dette indikerer at det er mulig å skaffe de nevnte midlene selv med en så stor markedsverdi)

Dette betyr at det er mulig å børsnotere et selskap ved å bruke disse kriteriene.

Veiledning i tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma har høy spesialisering innen IT, spesielt internett og juridiske tjenester. Med erfaring og resultater innen venturejuss og et internasjonalt nettverk, tilbyr Monolith Advokatfirma fullstendig støtte for japanske selskapers børsnotering på NASDAQ. For mer informasjon om støtte til NASDAQ-børsnotering, vennligst se artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: Støtte til NASDAQ-børsnotering[ja]