Hva er den nye loven for frilansere? Forklaring av sjekkpunkter basert på eksempler på kontrakter tilpasset den nye loven

Med ikrafttredelsen av “Den nye loven for frilansere” i Reiwa 6 (2024) i november, blir bedrifter i Japan pålagt å sørge for streng overholdelse av lover og regler i transaksjoner med frilansere. Den nye loven for frilansere pålegger krav om transparens i transaksjoner og riktig kontraktsinnhold for å skape et trygt arbeidsmiljø for selvstendig næringsdrivende. Hvordan bør bedrifter tilpasse seg denne loven?

I denne artikkelen vil vi bruke eksempler på kontrakter tilpasset den nye loven for frilansere for å forklare nøkkelpunktene i kontrakter med frilansere.

Definisjonen av parter som omfattes av den nye loven for frilansere i Japan

Den nye loven for frilansere har det formelle navnet “Lov om rettferdig handel knyttet til spesifikke oppdragstakere”. I henhold til denne loven, er frilansere nå omtalt som “spesifikke oppdragstakere”.

Loven gjelder for transaksjoner knyttet til “oppdrag” mellom spesifikke oppdragsgivere og spesifikke oppdragstakere. Det vil si at den gjelder forretningsmessige transaksjoner mellom bedrifter (B2B), og ikke for transaksjoner mellom enkeltpersoner og forbrukere.

Spesifikke oppdragstakere (Artikkel 2, paragraf 1)

En “spesifikk oppdragstaker” er en næringsdrivende som er en individuell person eller et selskap med kun én representant, og som ikke benytter ansatte, og som mottar “oppdrag”. Derfor vil den nye loven for frilansere gjelde ikke bare for individuelle frilansere, men også for selskaper som ikke har noen ansatte eller styremedlemmer bortsett fra én representant.

Imidlertid, hvis man “benytter ansatte”, vil man ikke bli ansett som en “spesifikk oppdragstaker”. “Ansatte” inkluderer ikke personer som er ansatt for en kort tidsperiode eller på deltid.

Dermed betyr “å benytte ansatte” at man ansetter arbeidstakere som er definert i Artikkel 9 i den japanske arbeidsstandardloven, som har en forventet arbeidstid på over 20 timer per uke og som er ansatt kontinuerlig i mer enn 31 dager.

Hvis en frilanser driver flere forskjellige virksomheter og “benytter ansatte” i én av disse virksomhetene, vil de anses for å “benytte ansatte” i alle virksomhetene, og vil dermed ikke kvalifisere som en “spesifikk oppdragstaker”.

Referanse: ＜Interpretasjonsveiledning＞ Lov om rettferdig handel knyttet til spesifikke oppdragstakere (Reiwa 6 (2024) 31. mai, Japans Fair Trade Commission & Ministry of Health, Labour and Welfare)[ja]

Spesifikke oppdragsgivere (Artikkel 2, paragraf 6)

I forbindelse med anvendelsen av den nye loven for frilansere i Japan, vil vi først forklare hva en oppdragsgiver er. En oppdragsgiver er en næringsdrivende som gir oppdrag til en spesifikk oppdragstaker, uavhengig av om de har ansatte eller styremedlemmer. Derfor vil både enkeltpersonforetak og enmannsforetak kvalifisere som oppdragsgivere.

En “spesifikk oppdragsgiver” er en oppdragsgiver som benytter ansatte, enten det er en enkeltpersonforetak eller et selskap med to eller flere styremedlemmer eller ansatte. Det kan sies at mange bedrifter, fra store til små, vil falle inn under kategorien spesifikke oppdragsgivere.

Om man er en oppdragsgiver eller en spesifikk oppdragsgiver vil ha stor betydning for hvordan de regulatoriske bestemmelsene i den nye loven for frilansere i Japan anvendes.

Reguleringer i den nye japanske loven for frilansere

Den nye japanske loven for frilansere pålegger oppdragsgivere forskjellige reguleringer for å beskytte rettighetene til frilansere (spesifikke oppdragstakere). Når en oppdragsgiver bestiller tjenester fra en frilanser, uavhengig av om oppdragsgiveren har ansatte eller ledere, må oppdragsgiveren opplyse om handelsbetingelsene skriftlig eller elektronisk (Artikkel 3).

Reguleringene som gjelder når man er en spesifikk oppdragsgiver er som følger:

• Skriftlig eller elektronisk opplysning om handelsbetingelser (Artikkel 3)
• Overholdelse av betalingsfrister og forbud mot forsinket betaling (Artikkel 4)
• Plikt til å gi nøyaktig informasjon om rekruttering (Artikkel 12)
• Utvikling av tiltak mot trakassering (Artikkel 14)

I tillegg, når en spesifikk oppdragsgiver tildeler oppdrag til den samme frilanseren for en periode på mer enn en måned, er følgende handlinger forbudt (Artikkel 5):

• Forbud mot å nekte å motta arbeid og redusere betalingen
• Forbud mot urettferdig fordeling av fordeler

Ytterligere, når en kontrakt om oppdragstjenester inngås med den samme virksomheten for en periode på mer enn seks måneder, vil de ovennevnte pliktene i tillegg tilføres følgende forpliktelser (Artikkel 16):

• Plikt til å ta hensyn til balansen mellom barnepass og andre forpliktelser og arbeid
• Plikt til å varsle om oppsigelse eller lignende handlinger

Detaljer om reguleringene i den nye japanske loven for frilansere og viktige punkter i kontraktsutforming

Hittil har vi forklart de generelle omrissene av reguleringene som er innført med den nye japanske loven for frilansere. Nå vil vi gå nærmere inn på detaljene i disse reguleringene som påvirker bedrifter, samt viktige aspekter bedrifter må være oppmerksomme på når de utformer kontrakter, i tråd med den faktiske kontraktsprosessen.

Plikt til nøyaktig fremstilling av rekrutteringsinformasjon (Artikkel 12)

I henhold til den nye loven, når informasjon om rekruttering av spesifikke tjenesteytere formidles gjennom annonsering eller lignende, er det et krav at denne informasjonen ikke inneholder falske fremstillinger eller fremstillinger som kan forårsake misforståelser, og at den er nøyaktig og oppdatert.

Det er viktig å merke seg at “annonsering eller lignende” ikke bare inkluderer tradisjonelle publikasjoner, men også elektronisk post og andre metoder som bruker meldingsfunksjoner på sosiale medier, som også faller under reguleringen av “annonsering eller lignende”.

Med “informasjon” menes spesifikt ① innholdet i tjenestene, ② stedet, perioden og tidspunktet for utførelsen av tjenestene, ③ betingelser for kompensasjon, ④ vilkår for oppsigelse eller ikke-fornyelse av kontrakten, og ⑤ detaljer om den som utfører rekrutteringen av de spesifikke tjenesteyterne.

Eksempler på når innholdet må endres

• Når det bevisst vises en høyere lønn enn den faktiske for å tiltrekke seg bestemte tjenesteleverandører (falsk fremstilling).
• Når rekruttering skjer under navnet til et annet selskap (for eksempel navnet på den opprinnelige oppdragsgiveren) enn det selskapet som faktisk rekrutterer (falsk fremstilling).
• Når det oppgis en kontraktsperiode, men den faktiske kontrakten inngås for en betydelig annen periode (falsk fremstilling).
• Når et selskap med tilknyttede selskaper gir inntrykk av at det er det tilknyttede selskapet som rekrutterer (villedende fremstilling).
• Når rekrutteringen allerede er avsluttet eller detaljene har endret seg, men den gamle informasjonen fortsatt vises i annonser uten å bli slettet eller oppdatert (visning av utdatert informasjon).

I dag er det vanlig at selskaper outsourcer rekrutteringsinformasjon til andre selskaper. I slike tilfeller må man være oppmerksom på å be om at informasjonen opphører eller endres hos de som publiserer rekrutteringsinformasjonen, og også sørge for å bekrefte at endringene faktisk er gjennomført.

Men hva om kontraktsvilkårene som ble avtalt ved kontraktsinngåelsen er forskjellige fra de som ble vist under rekrutteringen (endring av kontraktsvilkår ved kontraktsinngåelsen)? Betyr dette alene umiddelbart et brudd på plikten til nøyaktig fremstilling?

Konklusjonen er at selv om de faktiske kontraktsvilkårene avviker fra de som ble vist ved rekrutteringstidspunktet, vil det ikke nødvendigvis være et brudd på plikten til nøyaktig fremstilling hvis de er basert på en avtale mellom det spesifikke oppdragsgivende selskapet og den spesifikke tjenesteleverandøren.

Plikten til å uttrykke handelsbetingelser skriftlig (Artikkel 3)

I henhold til den nye loven, er det etablert en plikt for bestillere (bedriftssiden) til å formidle handelsbetingelser som arbeidsinnhold, honorar, betalingsfrist og lignende skriftlig før kontraktsinngåelse. Videre gjelder denne plikten ikke bare for spesifikke oppdragstakere, noe som betyr at den gjelder for alle virksomheter som inngår kontrakter med frilansere.

Oppdragsgivere må, når de har tildelt et oppdrag til en spesifikk oppdragstaker, umiddelbart og i henhold til reglene fastsatt av Fair Trade Commission, uttrykke innholdet av oppdragstakerens ytelser, honorarets størrelse, betalingsfrist og andre forhold, skriftlig eller ved elektronisk metode til den spesifikke oppdragstakeren.

Referanse: Freelancer Law Artikkel 3, paragraf 1

Følgende punkter kreves uttrykt i kontrakten:

1. Oppdragsgiver og spesifikk oppdragstakers firmanavn, personnavn eller betegnelse, eller nummer, symbol eller annen kode som kan identifisere oppdragsgiver og spesifikk oppdragstaker
2. Datoen oppdraget ble tildelt
3. Innholdet av den spesifikke oppdragstakers ytelser (tjenester som tilbys)
4. Datoen eller perioden for mottak av den spesifikke oppdragstakers ytelser eller tjenesteleveranse
5. Stedet for mottak av den spesifikke oppdragstakers ytelser eller tjenesteleveranse
6. Hvis det skal utføres en inspeksjon av den spesifikke oppdragstakers ytelser, fristen for å fullføre denne inspeksjonen
7. Beløpet av honoraret
8. Betalingsfristen
9. Detaljer om betaling av honoraret ved andre metoder enn kontanter

Disse ni punktene er obligatoriske å uttrykke “umiddelbart” når et oppdrag er tildelt. I retningslinjene for tolkning av den nye frilanserloven, betyr “umiddelbart” uten noen forsinkelse.

Derfor må bedrifter, ikke ved den faktiske starten av det tildelte arbeidet, men ved stadiet der de har blitt enige om å tildele oppdraget, komme til enighet med den spesifikke oppdragstakeren om de handelsbetingelsene som skal uttrykkes.

Likevel, den nye frilanserloven fastsetter også at “det er ikke nødvendig å uttrykke disse forholdene hvis det er en legitim grunn til at innholdet ikke kan fastsettes. I dette tilfellet må oppdragsgiveren, så snart innholdet av de uavklarte forholdene er fastsatt, umiddelbart uttrykke disse forholdene skriftlig eller ved elektronisk metode.”

Derfor, blant de ovennevnte uttrykksforholdene, hvis det er en legitim grunn, som en objektiv årsak, til at innholdet ikke kan fastsettes på kontraktsinngåelsesstadiet på grunn av oppdragets natur, er det ikke nødvendig å uttrykke dem.

Metoder for uttrykkelig avtale

I henhold til den nye loven kan oppdragsgivere i Japan uttrykke handelsbetingelser til spesifikke oppdragstakere gjennom skriftlig eller elektronisk metode (som e-post, SMS eller meldinger på sosiale medier), og det er ikke nødvendig at dette skjer i form av en formell kontrakt (Artikkel 3, paragraf 2).

Men hvis en spesifikk oppdragstaker ber om en skriftlig kopi, må oppdragsgiveren levere dette uten unødig forsinkelse, med mindre det ikke vil forstyrre beskyttelsen av den spesifikke oppdragstakeren.

Situasjoner som ikke vil forstyrre beskyttelsen av den spesifikke oppdragstakeren inkluderer følgende:

• Når oppdragsgiveren har uttrykt vilkårene elektronisk etter forespørsel fra oppdragstakeren
• Når kontrakten for oppdraget er inngått utelukkende via internett ved bruk av standardiserte kontraktsvilkår utarbeidet av oppdragsgiveren, og disse vilkårene er tilgjengelige for oppdragstakeren å se på internett
• Når en skriftlig kopi allerede har blitt levert

Viktige punkter bedrifter i Japan bør være oppmerksomme på

For å unngå problemer knyttet til brudd på plikten til å gi eksplisitt informasjon, er det ønskelig å holde en skriftlig oversikt når informasjonen utleveres, slik at faktumet av utleveringen kan bekreftes i ettertid.

I tillegg, når informasjon gis ved elektroniske metoder, er det nødvendig å lagre innholdet som er blitt eksplisitt gitt, for å forhindre at det går tapt.

Plikt til å betale vederlag innen 60 dager (Artikkel 4)

I henhold til den nye loven for frilansere i Japan, er det lagt stor vekt på å forhindre forsinkelser i betaling av vederlag.

Uavhengig av om det utføres en inspeksjon av ytelsens innhold, er det pålagt å fastsette en betalingsfrist for vederlag innen 60 dager fra dagen da den spesifikke tjenestemottakeren mottok ydelsen, og å foreta betalingen.

Dersom en betalingsfrist for vederlag ikke er fastsatt, vil “dagen da ydelsen ble mottatt” anses som betalingsfrist. Hvis betalingsfristen er satt til mer enn 60 dager fra mottakelsesdatoen, vil “dagen før den 60. dagen etter mottakelsesdatoen” anses som betalingsfrist (Artikkel 4, paragraf 2).

Unntak ved videreoppdrag

I henhold til den japanske loven om frilansere, er betalingsfristen for honorarer, som tidligere forklart, i utgangspunktet fastsatt til innen 60 dager.

Det finnes imidlertid et unntak når det gjelder videreoppdrag fra en annen oppdragsgiver (den opprinnelige oppdragsgiveren) til en spesifikk underleverandør. Dette unntaket gjelder når følgende er tydelig angitt: ① at det er et videreoppdrag, ② den opprinnelige oppdragsgiverens firmanavn, personnavn eller annen betegnelse som entydig identifiserer oppdragsgiveren, og ③ betalingsfristen for vederlaget for det opprinnelige oppdraget. I slike tilfeller er det tillatt å betale innen 30 dager fra betalingen fra den opprinnelige oppdragsgiveren.

Plikt til å etablere et system for å håndtere trakassering i bedrifter (Artikkel 14)

Spesifikke tjenesteytere har en plikt til å treffe nødvendige tiltak, inkludert etablering av et system for å håndtere henvendelser, for å sikre at arbeidsmiljøet til de som utfører spesifikke oppdrag ikke blir skadelidende på grunn av trakasserende handlinger (paragraf 1). Videre er det forbudt for tjenesteytere å behandle personer som utfører spesifikke oppdrag ufordelaktig på grunn av at de har søkt råd om trakassering (paragraf 2).

Nødvendige tiltak inkluderer, men er ikke begrenset til, følgende, og det kreves rask handling fra bedriftens side:

• Klare retningslinjer mot trakassering og formidling/opplysning om disse retningslinjene
• Rask og passende håndtering av trakassering i forbindelse med tjenesteoppdrag
• Etablering av et system for å kunne gi råd og håndtere henvendelser på en passende måte

Forbudte handlinger for næringsdrivende (Artikkel 5) under japansk lov

Urettferdige handlinger mot frilansere er også regulert av ny lovgivning i Japan. Japanske selskaper kan ikke redusere eller nekte betaling uten rimelig grunn, og trakassering eller urimelige krav er også forbudt.

Uten gyldig grunn til å nekte mottakelse (Artikkel 1, punkt 1)

I Japan er det forbudt for en oppdragsgiver, som er et selskap, å nekte å motta en ytelse uten at det foreligger en gyldig grunn som kan tilskrives den spesifikke oppdragstakeren.

En gyldig grunn kan være at ytelsens innhold ikke samsvarer med det avtalte oppdraget, eller at ytelsen ikke ble levert innen fristen, og dermed har blitt unødvendig. Imidlertid, hvis slike omstendigheter oppstår på grunn av oppdragsgiverens ensidige forhold, og de nekter å motta ytelsen, kan dette kvalifisere som en urettmessig nektelse av mottakelse, noe som krever oppmerksomhet.

Urimelig reduksjon av honorar (Artikkel 1, punkt 2)

Med hensyn til reduksjon av honorar, selv om det foreligger en forhåndsavtale, er det forbudt å redusere det avtalte honoraret ved oppdragstildeling uten at det foreligger grunner som kan tilskrives den spesifikke oppdragstakerens ansvar.

Årsaker som kan tilskrives oppdragstakerens ansvar er konkretisert i retningslinjene som følger:

• I tilfeller hvor det er grunner som kan tilskrives den spesifikke oppdragstakerens ansvar, og avvisning eller retur av arbeidet ikke strider mot den japanske Freelance-loven, kan man redusere honoraret tilsvarende ved avvisning eller retur.
• Når oppdragsgiver selv foretar rettelser, kan man redusere honoraret med et beløp som objektivt sett anses som rimelig for kostnadene knyttet til rettelsene.
• I tilfeller hvor det er grunner som kan tilskrives den spesifikke oppdragstakerens ansvar, og avvisning eller retur av arbeidet ikke strider mot den japanske Freelance-loven, kan man redusere honoraret med et beløp som objektivt sett anses som rimelig når verdifallet på produktet er åpenbart.

Urimelige returer under japansk lov (Artikkel 1, punkt 3)

Det er forbudt å kreve at en vare som er mottatt uten at det foreligger en feil som kan tilskrives den spesifikke oppdragstakeren, skal returneres.

Eksempler på situasjoner der det ikke foreligger en feil som kan tilskrives oppdragstakeren inkluderer:

• Å returnere et produkt fra en tjeneste til en frilanser, kun basert på at en kunde har returnert det.
• Å returnere et produkt fra en tjeneste til en frilanser på grunn av en feil som kunne vært oppdaget umiddelbart, men hvor det har gått langt utover den standard perioden for inspeksjon av tjenestens resultat før feilen ble påberopt.

Det er også viktig å være oppmerksom på at mottak anses å ha funnet sted uavhengig av om det har vært en inspeksjon eller ikke, så snart varen faktisk er under kontroll av den spesifikke oppdragstakeren, og deretter vil spørsmål om “retur” og lignende oppstå.

Å fastsette urimelig lav kompensasjon sammenlignet med markedsprisen (Artikkel 1, punkt 4)

Det er forbudt å fastsette en betydelig lavere kompensasjon enn den vanlige betalingen for tjenester av samme eller lignende art som leveres av spesifikke oppdragstakere.

For å avgjøre om dette utgjør en urimelig nedsettelse av prisen, må man vurdere en rekke faktorer: ① metoden for å bestemme kompensasjonen, ② om beslutningen om kompensasjonen er diskriminerende, ③ avviket mellom “den vanlige betalingen” og den faktisk betalte kompensasjonen, og ④ prisutviklingen for råmaterialer og andre elementer som er nødvendige for å levere tjenesten.

Tvungen kjøp av varer eller bruk av tjenester bestemt av selskapet (Artikkel 1, punkt 5)

Under japansk lov er det forbudt for spesifikke oppdragstakere å tvinge kjøp av varer eller bruk av tjenester de selv har bestemt, med mindre det er nødvendig for å standardisere ytelser eller forbedre dem, eller hvis det ikke foreligger noen legitim grunn.

I tillegg, når et selskap inngår en forretningskontraktsavtale med en spesifikk oppdragstaker som varer i mer enn én måned, er følgende handlinger også forbudt, i tillegg til det ovennevnte forbudet.

Krav om urettmessige økonomiske fordeler (Artikkel 2, punkt 1)

Når et selskap urettmessig ber en bestemt entreprenør om å påta seg kostnader for samarbeidspenger eller lignende, tilby tjenester gratis, eller gi andre økonomiske fordeler uten vederlag uten en legitim grunn, og entreprenøren føler seg tvunget til å akseptere dette på grunn av bekymringer for fremtidige transaksjoner, anses dette som urettferdig og er forbudt i henhold til normale forretningspraksiser i Japan.

Som konkrete eksempler nevner retningslinjene situasjoner hvor et selskap krever at en frilanser deltar i salgsaktiviteter for selskapets kunder, selv om dette ikke er en del av den avtalte tjenesten og ikke har noen sammenheng med bestillingen, eller når en frilanser blir bedt om å bære kostnadene for sponsing som en del av selskapets regnskapsstrategi.

Referanse: Retningslinjer for å skape et trygt arbeidsmiljø for frilansere[ja]

Endringer i arbeidsinnhold som ikke kan tilskrives tjenesteyterens ansvar (Artikkel 2, punkt 2)

Den nye loven forbyr ensidige endringer i innholdet av tjenester levert av en spesifikk tjenesteyter, uten at det foreligger omstendigheter som at tjenestene ikke samsvarer med kontraktsinnholdet. Det er også forbudt å kreve at en tjenesteyter skal gjøre om på tjenestene etter at de er mottatt eller etter at tjenesten er levert.

Urettferdige endringer i tjenesteinnholdet og urimelige krav om å gjøre arbeidet på nytt inkluderer også ensidig kansellering av bestillinger uten å dekke kostnadene som tjenesteyteren har pådratt seg i arbeidet.

Bedrifters plikt til å tilrettelegge arbeidsmiljø for frilansere i Japan

Når bedrifter inngår kontrakter som varer i mer enn seks måneder med bestemte oppdragstakere, pålegges de en plikt til å tilrettelegge et passende arbeidsmiljø.

Plikt til å ta hensyn til balansen mellom arbeid og omsorgsoppgaver (Artikkel 13)

Bedrifter må, ved oppdrag som varer i seks måneder eller mer, ta nødvendig hensyn for å muliggjøre en balanse mellom arbeid og omsorgsoppgaver, dersom den bestemte oppdragstakeren ber om det.

Oppdragsgivere må forstå innholdet i oppdragstakerens forespørsel og vurdere og iverksette nødvendige tiltak. Hvis det viser seg umulig å iverksette disse tiltakene, må oppdragsgiveren forklare årsaken til oppdragstakeren, og det kreves forsiktighet i denne prosessen.

Plikt til forhåndsvarsel og årsaksforklaring ved kontraktsopphør (Artikkel 16)

Oppdragsgivere som avslutter eller ikke fornyer en kontrakt relatert til et oppdrag som varer i mer enn seks måneder, må varsle den bestemte oppdragstakeren minst 30 dager i forveien.

I tillegg, hvis den bestemte oppdragstakeren ber om en forklaring på grunnene til oppsigelsen eller manglende fornyelse, er oppdragsgiveren forpliktet til å oppgi disse grunnene.

Håndtering av brudd på den nye japanske loven for frilansere

Når et selskap bryter reglene i den nye japanske loven for frilansere, kan det bli ilagt ulike sanksjoner fra offentlige myndigheter.

Hvis det rapporteres om et brudd, vil organer som Japans Fair Trade Commission og Small and Medium Enterprise Agency gjennomføre nødvendige undersøkelser (rapportinnsamling og inspeksjoner) for å bekrefte om påstandene stemmer. Hvis det blir fastslått at påstandene er sanne, vil de gi råd og veiledning, i tillegg til å utstede anbefalinger. Hvis anbefalingene ikke følges, kan de gå videre til offentliggjøring og utstedelse av ordrer.

I tillegg kan det ilegges bøter på opptil 500 000 yen for å ikke følge ordrene eller for manglende samarbeid med undersøkelsene. De samme straffene gjelder også for juridiske personer.

Referanse: Spesialnettsted for Japans Fair Trade Commission om frilansloven[ja]

Oppsummering: Søk råd fra en advokat for å håndtere den nye japanske loven for frilansere

Hittil har vi forklart reguleringsinnholdet i den nye japanske loven for frilansere og viktige punkter å være oppmerksom på i kontrakter.

Med ikrafttredelsen av den nye japanske loven for frilansere, har beskyttelsen for frilansere blitt styrket. På den annen side kreves det av bedrifter å utarbeide passende kontrakter og designe interne systemer. Ved overtredelse kan det pålegges strenge sanksjoner som bøter og offentliggjøring.

I en tid der bedriftsvurderinger er direkte knyttet til bedriftens verdi, anbefaler vi at du søker råd fra en advokat for å unngå omdømmerisiko forbundet med offentliggjøring av overtredelser og motta spesialisert rådgivning.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma kombinerer høy spesialisering innen IT, spesielt internett, og juridisk ekspertise. Når det gjelder å overholde den nye japanske loven for frilansere, kan det noen ganger være nødvendig å utarbeide kontrakter. Vårt firma tilbyr kontraktsutforming og gjennomgang for et bredt spekter av klienter, fra selskaper notert på Tokyo Stock Exchange Prime til oppstartsselskaper. Hvis du har problemer med kontrakter, vennligst se følgende artikkel.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: Kontraktsutforming og gjennomgang, med mer[ja]