Den juridiske statusen til e-sport i grunnloven for sport

Viktigheten av juridisk forståelse i e-sportverdenen

Mange e-sportutøvere og organisasjonsmedlemmer har som mål å få e-sport anerkjent som en konkurranseform som, på lik linje med tradisjonell sport, bidrar til sunn mental og fysisk utvikling samt gir en følelse av tilfredsstillelse.
Fra dette perspektivet har behovet for å undersøke forholdet mellom den raskt voksende e-sporten og det eksisterende japanske lovverket blitt stadig mer presserende.
Spesielt med økningen i antall utøvere, de stigende premiepengene, og den økende mengden internasjonale turneringer, har viktigheten av juridisk regulering fått økt oppmerksomhet.

Bakgrunnen for og de grunnleggende prinsippene i den japanske grunnloven for sport

Med dette som bakgrunn er det nødvendig å først bekrefte den grunnleggende lovgivningen knyttet til sport.
Den japanske grunnloven for sport ble etablert ved en fullstendig revisjon av den japanske loven for fremme av sport, som opprinnelig ble vedtatt i Shōwa 36 (1961), og trådte i kraft den 24. august Heisei 23 (2011).
Denne loven fastsetter de grunnleggende prinsippene for sport, og klargjør ansvaret til nasjonale og lokale myndigheter, samt rollen som idrettsorganisasjoner skal spille.
Det som er spesielt bemerkelsesverdig, er at lovens forord erklærer eksplisitt at “å leve et lykkelig og rikt liv gjennom sport er en rettighet for alle mennesker”.

I prosessen med å utarbeide denne loven ble sportens mangefasetterte verdi bredt anerkjent, og den ble plassert som en aktivitet med pedagogisk, kulturell og til og med sosial betydning, ikke bare som en fysisk aktivitet.
En slik omfattende forståelse danner grunnlaget for å akseptere nye former for sport.

Juridisk vurdering av e-sport

Hvordan blir e-sport posisjonert innenfor den japanske Sport Basic Law (スポーツ基本法) som har slike prinsipper?
I forordet til denne loven defineres sport som “fysiske aktiviteter utført individuelt eller i grupper for å fremme sunn mental og fysisk utvikling, opprettholde og forbedre helse og fysisk styrke, oppnå mental tilfredsstillelse, og utvikle selvdisiplin og andre mentale egenskaper.”
Når det gjelder e-sport, kan man anerkjenne effekter som mental tilfredsstillelse og utvikling av selvdisiplin, på samme måte som tradisjonelle sportsgrener.

Det som spesielt bør fremheves, er konkurranseaspektet og organiseringen innen e-sport.
I mange e-sportsturneringer foregår rettferdig konkurranse under klare regler, og spillerne må ha høy konsentrasjonsevne og strategisk tenkning.
I lagbaserte konkurranser bidrar e-sport også til å forbedre lagarbeid og kommunikasjonsferdigheter, på samme måte som tradisjonelle sportsgrener.
Selv om det ennå ikke er tilstrekkelig debatt om hvorvidt e-sport faller inn under “sport” i henhold til den japanske Sport Basic Law (スポーツ基本法), anses det ikke som hensiktsmessig å umiddelbart avvise anvendelsen av denne loven.

Juridiske Forpliktelser og Praktiske Utfordringer

Med en slik juridisk vurdering som grunnlag, er det nødvendig å undersøke forpliktelsene fastsatt i artikkel 5 i den japanske Grunnloven for Sport.
Denne artikkelen fastsetter følgende forpliktelser for sportsorganisasjoner:
I første ledd kreves det at man aktivt fremmer sport, samtidig som man tar hensyn til beskyttelse av rettigheter og interesser for de som utøver sport, fremmer fysisk og mental helse, og sikrer sikkerhet.
I andre ledd reguleres det sikring av åpenhet i virksomhetsdrift og utarbeidelse av selvstendige handlingsstandarder, mens tredje ledd krever rask og korrekt løsning av tvister relatert til sport.

Disse forpliktelsene er nært knyttet til de konkrete utfordringene som e-sportbransjen står overfor.
For eksempel finnes det ulike utfordringer som påvirkning på helse ved langvarig spilling, reguleringer for deltakelse av mindreårige, metoder for fordeling av premiepenger, og løsninger for kontraktstvister. Selv om disse er innsatsforpliktelser uten straff, forventes det at hver organisasjon tar selvstendige beslutninger og praktiserer dem.

Videre, som unike utfordringer innen e-sport, kan man nevne problemer med opphavsrett og lisenser for spilltitler, sikring av rettferdighet i kommunikasjonsmiljøet ved online konkurranser, og forebygging av juks.
Det kan være vanskelig å anvende reguleringer og tvisteløsningsrammer fra tradisjonell sport direkte på disse utfordringene.
Derfor er det nødvendig å utvikle et unikt regelverk som tar hensyn til e-sportens særegenheter, og i denne prosessen bør man søke løsninger som er i tråd med prinsippene i den japanske Grunnloven for Sport, samtidig som man tilpasser seg den nye tidens krav.

e-sportorganisasjoner som idrettsforeninger

Hvilke spesifikke organisasjoner vil da ha ansvar for disse oppgavene?
Den japanske idrettsgrunnloven paragraf 2, ledd 2 definerer en “idrettsforening” som en organisasjon hvis hovedformål er å drive virksomhet for å fremme idrett.
Denne definisjonen er omfattende og gjelder uavhengig av organisasjonens størrelse eller om den er kommersiell.

Spesifikt kan dette inkludere internasjonale styrende organer som det internasjonale e-sportforbundet og det asiatiske e-sportforbundet, samt nasjonale styrende organer som den japanske e-sportunionen og deres underordnede organisasjoner.
Videre, dersom turneringsarrangører, lagdriftsorganisasjoner eller til og med spillutviklingsselskaper har som hovedmål å fremme e-sport, kan de også bli ansett som “idrettsforeninger” og dermed være underlagt den japanske idrettsgrunnloven.

Med tanke på denne omfattende anvendeligheten, må operatører av e-sportorganisasjoner være klar over anvendeligheten av den japanske idrettsgrunnloven i forhold til målet om å fremme e-sport gjennom deres virksomhet. De må forstå de grunnleggende prinsippene og forpliktelsene som kreves.
Spesifikke tiltak kan inkludere etablering av systemer for beskyttelse av spillernes rettigheter, transparent organisasjonsdrift, og utvikling av systemer for konfliktløsning.
Gjennom disse tiltakene forventes det også å øke den sosiale anerkjennelsen av e-sport og sikre en sunn utvikling.