Essensielle punkter om EU's juridiske system for bedrifter som ønsker å ekspandere til Europa

EU-lovgivningen er lovene som er fastsatt av EU på vegne av medlemslandene i de politikkområdene som delvis er delegert til EU. EU-lovgivningen har forrang over medlemslandenes grunnlover og lovgivning. Et viktig kjennetegn ved EU-lovgivningen er at den består av lover som er felles for flere land.

Avhengig av typen EU-lovgivning, kan det være tilfeller der medlemslandene erstatter EU-lovgivningen med nasjonal lovgivning. Det er viktig å bekrefte om de samme lovene brukes mellom EU-medlemslandene, eller om det finnes nasjonal lovgivning i hvert medlemsland som skal anvendes, og deretter håndtere dette på en passende måte.

Her vil vi forklare grunnleggende om EU-lovgivningen og det juridiske systemet i EU.

EUs historie og endringer i medlemslandene

EU er en politisk og økonomisk union som bygger på traktaten om Den europeiske union, og som fremmer økonomisk og monetær union, felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, samt samarbeid innen politi- og strafferettslige saker.

Hovedkvarteret for EUs aktiviteter ligger i Brussel, Belgia. En felles valuta er avgjørende for å etablere et enhetlig markedssystem mellom EU-medlemslandene. I 1999 ble euroen introdusert som EUs felles valuta.

EU har nå 27 medlemsland (per mars 2024). Det opprinnelige antallet medlemsland var seks, men etter den sjette utvidelsen har antallet økt til 27.

I 2020 forlot Storbritannia EU. Island, Serbia, Tyrkia, Nord-Makedonia og Montenegro er kandidatland for medlemskap. Dagens EU har utviklet seg fra Det europeiske kull- og stålfellesskapet (ECSC), som ble grunnlagt av Belgia, Tyskland, Frankrike, Italia, Luxembourg og Nederland.

Tradisjonelt hadde EU tre søyler: Det europeiske fellesskap (EC), felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CFSP) og samarbeid om politi- og strafferettslige saker (PJCC). Nå er disse tre strukturene forent under EU-grunnloven, og EC er blitt absorbert av EU, som har fått tildelt en internasjonal juridisk personlighet. Alle felles organer som ble brukt av EU er erstattet av unionen, og EU kan nå signere internasjonale traktater i sitt eget navn.

EUs rettssystem – vesentlig forskjellig fra Japans

EUs rettssystem består av tre hoveddeler: primærrett, sekundærrett og rettspraksis. La oss forklare innholdet i hver rettskategori.

Primærrett: Traktatene som danner grunnlaget for EU

Primærrett er traktater som danner grunnlaget for EU, slik som EU-grunntraktatene. Disse traktatene blir utarbeidet i regjeringskonferanser med deltakelse fra alle medlemslandenes regjeringer og vedtas og etableres ved enstemmighet blant alle medlemslandene. Primærretten trer i kraft gjennom ratifikasjonsprosedyrer i alle medlemslandene. I Japan ville EU-primærretten tilsvare grunnloven.

EU-traktaten og traktaten om EUs funksjoner ble revidert gjennom Lisboa-traktaten og utgjør nå de grunnleggende traktatene. Protokoller og vedlegg til EU-traktaten og traktaten om EUs funksjoner er også en del av grunntraktatene. Siden Europaparlamentet og Europakommisjonen er EUs lovgivende organer, må de overholde primærretten. Primærretten fastsetter følgende:

• EUs formål, mål og prinsipper
• Institusjonelle ordninger
• Den lovgivende prosessen
• Viktige aspekter av ulike politikkområder
• Rettighetene til EU-borgere

I tillegg til de ovennevnte grunntraktatene inkluderer primærretten også EU-grunnlovscharteret, som har samme juridiske verdi, og de generelle prinsippene for loven som EU-domstolen støtter seg på. Primærretten har spilt en stor rolle i utviklingen av menneskerettighetslovgivningen i Det europeiske fellesskapet.

Alle internasjonale organisasjoner er også etablert på grunnlag av internasjonal rett, så internasjonal sedvanerett er også en del av primærretten. Internasjonal sedvanerett refererer til reglene som må følges i det internasjonale samfunnet. I EU er det meste av regelverket kodifisert, så internasjonal sedvanerett blir ikke alltid betraktet som primærrett.

Sekundærlovgivning: ‘EU-lovgivning’ basert på grunnleggende traktater

Sekundærlovgivning refererer til lovgivning som er utledet fra primærlovgivningens grunnleggende traktater og er kjent som ‘EU-lovgivning’. Sekundærlovgivning som strider mot primærlovgivningen er ugyldig. Når sekundærlovgivning utformes, må lovgivningshensikten tydeliggjøres.

Hvis lovgivningshensikten ikke er angitt eller er utilstrekkelig, kan det bli erklært ugyldig som en alvorlig prosedyrefeil. Nasjonal lovgivning har forrang og innholdet er ofte relevant for bedriftsaktiviteter.

Det finnes fem typer sekundærlovgivning: forordninger, direktiver, beslutninger, anbefalinger og uttalelser. De er kategorisert etter anvendelsesområde og juridisk bindende styrke.

Forordninger

Forordninger har forrang over nasjonal lovgivning og gjelder direkte for regjeringer, bedrifter og enkeltpersoner i medlemslandene. Forordninger trer i kraft umiddelbart i alle medlemsland og krever ikke nasjonal lovgivning, og har direkte juridisk effekt overfor regjeringene i medlemslandene. Medlemslandene er forbudt å hindre forordningenes direkte virkning.

Forordninger har nesten samme effekt som parlamentariske lover og er blant de kraftigste formene for EU-lovgivning.

Et eksempel på en forordning er REACH-forordningen, som er EU-lovgivning for regulering av kjemikalier i Europa. Kjemikalier som produseres eller brukes innenfor EU må registreres, evalueres, godkjennes og underlegges restriksjoner.

Direktiver

Direktiver har direkte juridisk effekt overfor regjeringene i medlemslandene. Direktiver fastsetter politiske mål og frister for gjennomføring, og når de er vedtatt, må hvert medlemsland treffe tiltak som nasjonal lovgivning for å oppnå målene innen fristen. Hvordan dette gjøres, er opp til hvert enkelt medlemsland, og direktiver gjelder ikke direkte for bedrifter eller enkeltpersoner.

Eksempler på direktiver inkluderer WEEE-direktivet og RoHS-direktivet. WEEE-direktivet, som er EU-lovgivning om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr, ble vedtatt for å fremme gjenbruk og resirkulering og redusere avfall. RoHS-direktivet regulerer bruken av visse farlige stoffer for å beskytte mennesker og miljøet, og for tiden er ti stoffer regulert.

Beslutninger

Beslutninger har direkte juridisk effekt overfor bestemte regjeringer, bedrifter eller enkeltpersoner i medlemslandene. Beslutninger er individuelle og konkrete tiltak, og lovgivningsprosedyren for vedtak av beslutninger bestemmes av politikkområdet som behandles. Beslutninger inkluderes når eksisterende EU-lovgivning, harmoniserte standardlister eller europeiske standarder revideres.

Et eksempel på en beslutning er tillegg av unntak fra RoHS-direktivet. RoHS-direktivet tillater bruk av farlige stoffer i anvendelser hvor tekniske alternativer ikke er mulige.

Anbefalinger

Anbefalinger er klare indikasjoner fra Europakommisjonen til regjeringer, bedrifter og enkeltpersoner i medlemslandene om å ta visse handlinger eller tiltak. Anbefalinger har ingen juridisk bindende kraft, men de har politisk innflytelse. Anbefalinger har en indirekte effekt ved å tilsi nødvendig lovgivning blant medlemslandene.

Uttalelser

Uttalelser er klare indikasjoner på Europakommisjonens, Europarådets eller Europaparlamentets holdninger til spesifikke temaer. Uttalelser har ingen juridisk bindende kraft.

Oppsummering: Konsulter en advokat med ekspertise i EU-lovgivning ved forretningsutvidelse til EU-medlemsland

I Japan er rettssystemet bygget opp av seks typer lover: konstitusjonen, traktater, lover, regjeringsforordninger, departementsforordninger og lokale forordninger, med konstitusjonen på toppen. I EU, derimot, består rettssystemet av primærlovgivning, sekundærlovgivning og rettspraksis, noe som er enklere sammenlignet med Japans system.

I Japan anvendes kun nasjonal lovgivning. I EU finnes det imidlertid både nasjonal lovgivning for hvert medlemsland og EU-lovgivning som er vedtatt av EU og som gjelder felles for medlemslandene. EU-lovgivningen har forrang over nasjonal lovgivning og er også felles for medlemslandene, noe som er et særtrekk ved EU.

Innenfor EU-lovgivningen er det spesielt viktig å være oppmerksom når man leser direktiver, ettersom hvert medlemsland har sine egne nasjonale lover som implementerer disse. Det kan være forskjeller i lovgivningen fra land til land.

EU-lovgivningen har mange forskjeller fra japansk lovgivning, så hvis du har spørsmål, anbefales det å spørre en ekspert. Hvis du er på utkikk etter en forretningspartner innen juridiske tjenester, vennligst kontakt Monolith Law Office. Monolith Law Office er spesialister innen IT-området og tilbyr tjenester relatert til IT, immaterialrett, og håndtering av omdømmerisiko.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma har rik erfaring innen IT, og spesielt internett og jus. I de senere årene har global business vokst stadig mer, og behovet for juridisk sjekk av eksperter har økt tilsvarende. Vårt firma tilbyr løsninger innen internasjonal juridisk service.

Områder Monolith Advokatfirma håndterer: Internasjonal juridisk service og utenlandske forretninger[ja]