Hva er de juridiske problemene man bør være oppmerksom på ved utarbeidelse av en ICO-hvitbok?

En finansieringsmetode der man samler inn investeringer i bytte mot utstedelse av virtuell valuta (tokens), kalles ICO (Initial Coin Offering). Denne finansieringsmetoden, kjent som ICO, følger en prosess som ligner på den eksisterende IPO. I motsetning til IPO, er det ingen lover som direkte regulerer ICO-ordningen, noe som gir høy grad av designfrihet og fordelen med å redusere arbeidskraft og monetære kostnader forbundet med kompliserte administrative prosedyrer. Imidlertid, siden det ikke finnes noen lov som regulerer “den riktige måten å gjøre en ICO på”, øker dette også vanskelighetsgraden av å gjennomføre en ICO med hensyn til compliance (for en sammenligning av ICO og IPO, se separat artikkel).

https://monolith.law/blockchain/comparison-ico-ipo[ja]

På en måte, viser de forskjellige egenskapene ved ICO, som “friheten til ikke å være bundet av standardiserte prosedyrer” og “vanskeligheten med å skille mellom lovlige og ulovlige ting”, seg best i hvordan man skriver en hvitbok. I denne artikkelen forklarer vi juridiske problemstillinger som ofte oppstår når man gjennomfører en ICO, i forhold til innholdet i en hvitbok.

Det finnes ingen “riktig” måte å skrive en hvitbok på

En hvitbok i en ICO (Initial Coin Offering) refererer til et dokument som beskriver formålet med å samle inn penger, hvordan de innsamlede midlene vil bli brukt, og hvordan investorer vil få avkastning. Dette kan sammenlignes med det såkalte “prospektet” i en IPO (Initial Public Offering). Men det finnes faktisk ingen mal som må følges for å skrive en hvitbok på en lovlig måte. Faktisk er det ikke engang obligatorisk å forberede en hvitbok for å gjennomføre en ICO på en lovlig måte.

I Japan er det ingen lover som direkte regulerer ICO-ordninger, så det er ingen juridiske retningslinjer for “riktig” måte å skrive en hvitbok på. Dette har ført til at det har blitt produsert mange kreative og attraktive markedsføringsverktøy i de mange ICOene som har blitt gjennomført i Japan til nå. Takket være webmarkedsføring basert på slike innhold, har tokenenes appell blitt kjent bredt, og det har vært mange tilfeller der store summer har blitt samlet inn.

Loven gir oss ikke veiledning om hvordan man lager en hvitbok som “treffer” investorenes hjerter. Men loven gir oss mange hint om hvilke konfliktrisikoer som kan oppstå fra uforsiktig innholdsmarkedsføring. Selv om målet er å formidle tokenenes appell fullt ut, hva er de minimumskravene som må overholdes i henhold til loven? La oss se på dette nedenfor.

Skriving av hvitt papir basert på bestemmelsene i den japanske finansielle instrumenthandelloven (Financial Instruments and Exchange Act)

Hva er den japanske finansielle instrumenter og børshandel loven (金融商品取引法)

Når det gjelder utstedelse av tokens, hvis naturen av disse tokensene tilsvarer “verdipapirer” i henhold til den japanske finansielle instrumenter og børshandel loven (heretter referert til som FIEA), vil disse tokensene være underlagt FIEA. Først og fremst, hva er FIEA? Det er et juridisk felt som har som mål å beskytte investorer og fremme sunn utvikling av markedet når det utstedes og handles verdipapirer.

Det er ingen klar definisjon av “verdipapirer” i FIEA, men det er en liste over verdipapirer som er underlagt denne loven. La oss se på artikkel 2 i FIEA. Her er det en liste over spesifikke typer verdipapirer som er underlagt FIEA, inkludert statsobligasjoner, selskapsobligasjoner og aksjer.

Artikkel 2 I denne loven betyr “verdipapirer” følgende:
1. Statsobligasjoner
2. Lokale obligasjoner
3. Obligasjoner utstedt av selskaper i henhold til spesielle lover (unntatt de nevnt i neste nummer og nummer 11.)
4. Spesifikke selskapsobligasjoner definert i loven om securitization av eiendeler (Lov nr. 105 av 1998 (Heisei 10))
5. Selskapsobligasjoner (inkludert obligasjoner utstedt av gjensidige selskaper. Det samme gjelder heretter.)
6. Aksjer utstedt av selskaper etablert i henhold til spesielle lover (unntatt de nevnt i neste nummer, nummer 8 og nummer 11.)
7. Foretrukne aksjer definert i loven om foretrukne aksjer i kooperative finansinstitusjoner (Lov nr. 44 av 1993 (Heisei 5))
8. Foretrukne aksjer eller nye foretrukne tegningsretter definert i loven om securitization av eiendeler
9. Aksjer eller nye aksjeopsjoner
10. Verdipapirer for investeringsfond eller utenlandske investeringsfond definert i loven om investeringsfond og investeringsselskaper (Lov nr. 198 av 1951 (Showa 26))
11. Investeringssertifikater, nye investeringsopsjoner eller obligasjoner utstedt av investeringsselskaper eller utenlandske investeringssertifikater definert i loven om investeringsfond og investeringsselskaper
(Resten utelatt)

Den japanske finansielle instrumenter og børshandel loven (FIEA)

For øvrig, i henhold til sivilretten, er verdipapirer definert som “dokumenter som representerer private rettigheter med økonomisk verdi”, noe som er mye bredere enn verdipapirer i henhold til FIEA.

FIEA er en spesiallov til sivilretten (et juridisk felt som har til hensikt å endre generelle prinsipper og teorier i spesifikke tilfeller). Derfor, i forhold til verdipapirer i bred forstand i henhold til sivilretten, er det en forståelse at finansielle instrumenter som krever større krav til informasjonsavsløring (såkalt disclosure) og forebygging av urettferdig handel som insiderhandel, er regulert av FIEA.

Er kryptovaluta en “verdipapir”?

Innenfor de spesifikke typene “verdipapirer” som er oppført i den japanske “Financial Instruments and Exchange Act” (金商法), er ikke kryptovaluta inkludert. Derfor, som en generell regel, er ikke kryptovaluta underlagt reguleringer i henhold til denne loven. Faktisk har det allerede blitt klargjort at kjente kryptovalutaer som Bitcoin ikke er underlagt reguleringer i henhold til denne loven, ifølge en uttalelse fra det japanske kabinettsekretariatet.

Men, når nye tokens utstedes gjennom en ICO, er det nødvendig å vurdere om de faller inn under kollektive investeringsordninger som er nevnt i paragraf 2, punkt 5 i den japanske “Financial Instruments and Exchange Act”.

Artikkel 2
2 Verdipapirer nevnt i punktene 1 til 15, verdipapirer nevnt i punkt 17 (unntatt de som har egenskapene til verdipapirer nevnt i punkt 16), og verdipapirer nevnt i punkt 18, som skal vise rettigheter, samt verdipapirer nevnt i punkt 16, verdipapirer nevnt i punkt 17 (begrenset til de som har egenskapene til verdipapirer nevnt i punkt 16), og verdipapirer nevnt i punktene 19 til 21, som skal vise rettigheter bestemt av kabinettsekretariatets forordning (heretter referert til som “verdipapirvisningsrettigheter” i denne og neste paragraf), skal anses som verdipapirer som viser de aktuelle rettighetene, selv om de aktuelle verdipapirene ikke er utstedt, og elektroniske registrerte obligasjoner (som definert i paragraf 1 i artikkel 2 i loven om elektroniske registrerte obligasjoner (lov nr. 102 av 2007)) som er nødvendige å anse som verdipapirer, med hensyn til omsettelighet og andre forhold, skal bestemmes ved kongelig forordning (referert til som “spesifikke elektroniske registrerte obligasjoner” i punkt 7 og neste paragraf), og de aktuelle elektroniske registrerte obligasjonene skal anses som de aktuelle verdipapirene, og rettighetene nevnt nedenfor skal anses som verdipapirer, selv om de er rettigheter som skal vises på verdipapirer eller sertifikater, og denne lovens bestemmelser skal gjelde.
5 Rettigheter basert på partnerskapskontrakter som definert i paragraf 1 i artikkel 667 i Civil Code (lov nr. 89 av 1896), anonyme partnerskapskontrakter som definert i artikkel 535 i Commercial Code (lov nr. 48 av 1899), investeringsprosjektbegrensede partnerskapskontrakter som definert i paragraf 1 i artikkel 3 i loven om investeringsprosjektbegrensede partnerskapskontrakter (lov nr. 90 av 1998), eller begrensede ansvarsvirksomhetspartnerskapskontrakter som definert i paragraf 1 i artikkel 3 i loven om begrensede ansvarsvirksomhetspartnerskapskontrakter (lov nr. 40 av 2005), rettigheter til medlemmer av en sammenslutning og andre rettigheter (unntatt de basert på utenlandsk lov), som gir rett til å motta utbytte fra inntektene generert av virksomheten som utføres ved hjelp av penger (eller noe som er lik penger som bestemt ved kongelig forordning) som er investert eller bidratt av investoren (heretter referert til som “investor” i dette punktet), eller fordeling av eiendom relatert til den aktuelle investeringsmålvirksomheten, og som ikke faller inn under noen av følgende (unntatt rettigheter som skal vises på verdipapirer nevnt i forrige paragraf og rettigheter som anses som verdipapirer i henhold til denne paragrafen (unntatt dette punktet))
(Omitted)

Financial Instruments and Exchange Act (金商法)

For å forklare dette enkelt, selv om verdipapirer som er designet for å gi utbytte til investorer basert på fortjeneste generert av en virksomhet som er finansiert av investorers pengeinvesteringer, ikke er oppført som verdipapirer i den japanske “Financial Instruments and Exchange Act”, vil de være underlagt denne loven. Derfor, når nye tokens utstedes gjennom en ICO, hvis de passer inn i dette skjemaet, vil ulike opplysnings- og rapporteringsforpliktelser i henhold til den japanske “Financial Instruments and Exchange Act” bli pålagt de som gjennomfører ICO. For å oppsummere, i forhold til den japanske “Financial Instruments and Exchange Act”, bør de som gjennomfører en ICO være spesielt oppmerksomme på om de faller inn under kollektive investeringsordninger.

Hvordan skal man egentlig skrive en hvitbok?

I praksis er et vanlig problem i forbindelse med denne kollektive investeringsordningen, hvor detaljert man skal beskrive fordelingen av fortjeneste til investorer i en hvitbok. Dette inkluderer spørsmål som i hvilken grad en slik beskrivelse vil bli ansett som et finansielt produkt under den japanske “Financial Instruments and Exchange Law” (金商法), og om det vil bli ansett som en fordeling basert på virksomhetens fortjeneste. Hvis man ønsker å unngå økt byrde for de som gjennomfører en ICO på grunn av reguleringer under den japanske “Financial Instruments and Exchange Law”, kan en tilnærming være å unngå detaljerte beskrivelser så mye som mulig. På den annen side, hvis man ønsker å vinne investorenes tillit ved å forklare disse tingene så detaljert som mulig, kan det være en mulighet å designe tokens som finansielle produkter under den japanske “Financial Instruments and Exchange Law”. Det er mange faktorer som juridiske ansvarlige bør vurdere når de tar disse avgjørelsene, basert på ICO-strategien.

Juridiske områder å være oppmerksom på utover den japanske finansinstrument- og valutaloven (金商法)

Det er viktig å merke seg at fra perspektivet av hva som skal inkluderes i en hvitbok, er det ikke bare den japanske finansinstrument- og valutaloven (金商法) man bør være oppmerksom på. Hvis din virksomhet faller under definisjonen av “virtuell valuta” i henhold til den japanske betalingsloven (資金決済法), vil det være nødvendig å registrere seg som en virtuell valutavekslingsoperatør. (For definisjonen av virtuell valuta i henhold til betalingsloven og de pliktene som pålegges operatører i denne sammenheng, vennligst se separate artikler.)

I tillegg, hvis tokenet ditt blir ansett som elektroniske penger i henhold til den japanske betalingsloven (資金決済法), vil det oppstå en plikt til å deponere midler hos regjeringen i henhold til beløpet av elektroniske penger utstedt. (For definisjonen av elektroniske penger i henhold til betalingsloven og de pliktene som pålegges operatører i denne sammenheng, vennligst se separate artikler.)

Oppsummering

I denne artikkelen har vi tatt for oss punkter i hvitboken som ofte kan bli problematiske, spesielt i forhold til den japanske finansielle instrumenthandelloven (Japanese Financial Instruments and Exchange Act). Arbeidet med å skrive en hvitbok handler ikke bare om å formidle attraktiviteten til en token, men det er også en innsats for å klargjøre rettighetene investorene har. Derfor bør du huske at hvordan du oppfyller din forklaringsplikt overfor investorer i utgangspunktet er et juridisk problem for selskapet.

I tillegg bør de forskjellige juridiske reguleringene knyttet til ICOer, som vi har introdusert i denne artikkelen, diskuteres tydelig skilt mellom formelle uttrykk som skal inkluderes i hvitboken (det vil si valg av ord i teksten som skal publiseres) og grunnleggende problemer knyttet til design av token. Derfor, for å sikre en lovlig gjennomføring av en ICO, bør du ikke bare begrense deg til en juridisk sjekk av teksten i hvitboken, men også sørge for at det er konsistens mellom det som er skrevet i hvitboken og de tiltakene selskapet faktisk tar.