Hva er en investeringsavtale? Nødvendigheten av kontraktsinngåelse for bedrifter

Når oppstartsbedrifter og lignende mottar investeringer, kan de motta investeringer fra bekjente eller såkalte engleinvestorer, eller de kan motta investeringer fra venturekapitalfirmaer (VC). I tilfeller der de mottar investeringer fra bekjente, kan det være at de ikke inngår en investeringsavtale på grunn av deres eksisterende personlige forhold.
På den annen side, i tilfeller av investeringer fra VC, vil de mest sannsynlig bli bedt om å inngå en investeringsavtale. Det er mange aspekter ved investeringsavtaler, som hva de inneholder, hvorfor de er viktige, og om det er nødvendig å inngå dem, som kanskje ikke er fullt ut forstått. Derfor vil denne artikkelen forklare viktigheten og nødvendigheten av å inngå investeringsavtaler.

Hva er en investeringsavtale?

I bedriftsaktiviteter, er det mange aktører involvert, som bedrifter, bedriftsledelse, investorer, aksjonærer, og bedriftens forretningspartnere. En investeringsavtale er en nødvendig kontrakt for å justere interessene til bedrifter, bedriftsledelse, og investorer, og for å unngå problemer som kan oppstå senere.

Innholdet i en investeringsavtale inkluderer hovedsakelig følgende:

• Innhold om grunnleggende saker relatert til investering
• Innhold om forutsetninger for investering
• Innhold om aksjer og drift av selskapet
• Innhold om tilbaketrekking av investering
• Innhold om generelle klausuler

Innhold om grunnleggende forhold vedrørende investeringer

For investorer, blir aksjer generelt utstedt. Det vil si, de grunnleggende forholdene vedrørende investeringer innebærer at investorer betaler penger til selskaper, og selskaper utsteder aksjer til investorer.

Derfor, som grunnleggende forhold vedrørende investeringer, vil det bli fastsatt bestemmelser om typen aksjer som skal utstedes, antall aksjer som skal utstedes, aksjeprisen, og det totale beløpet som investoren skal betale.

Innhold relatert til forutsetninger for investering

Investorer tar på seg risikoen for mulige tap når de investerer. Det er vanskelig å eliminere denne risikoen helt, men hvis man kan få tilgang til riktig informasjon om selskapet, er det mulig å redusere risikoen. Derfor er det ofte bestemmelser om vilkår som er forutsetninger for at investorer skal ta investeringsbeslutninger.

For eksempel, kan det være aktuelt å fastsette bestemmelser om representasjoner og garantier (Representations and Warranties) der selskapet bekrefter og garanterer overfor investorer nøyaktigheten av innholdet i finansielle rapporter som balanse (B/S), resultatregnskap (P/L), kontantstrømoppstilling (C/F), og endringer i aksjekapital (S/S) som selskapet har avslørt for investorer.

Relatert artikkel: Hva er representasjoner og garantier i en investeringskontrakt?

I tillegg kan det være aktuelt å fastsette bestemmelser om vilkår som er forutsetninger for at investorer skal ta investeringsbeslutninger, som for eksempel bestemmelser for å bekrefte at det ikke har oppstått noen etterfølgende hendelser etter at selskapet har avslørt informasjon til investorer, eller bestemmelser om at selskapet skal levere viktige dokumenter som generalforsamlingsprotokoller til investorer.

Innhold relatert til aksjer

Selv om vi generelt refererer til aksjer, er ikke innholdet nødvendigvis det samme. Det er mulig å sette forskjellige innhold for følgende aspekter:

• Innhold relatert til utdeling av overskudd
• Innhold relatert til fordeling av gjenværende eiendeler
• Innhold relatert til utøvelse av stemmerett på generalforsamlingen
• Innhold relatert til overføring av aksjer
• Innhold relatert til aksjeeieres forespørsel om å kjøpe aksjer fra selskapet
• Innhold relatert til at selskapet kan kjøpe aksjer fra aksjeeiere når visse forhold oppstår
• Innhold relatert til at selskapet kan kjøpe alle aksjer gjennom en beslutning på generalforsamlingen
• Innhold relatert til behovet for en beslutning på generalforsamlingen for aksjeeiere av en bestemt type
• Innhold relatert til valg av direktører og revisorer på generalforsamlingen for aksjeeiere av en bestemt type

Relatert artikkel: Utgivelse av aksjer av en bestemt type og dets innhold i investeringskontrakter for oppstartsselskaper

Investorer ønsker å skaffe aksjer med bedre vilkår, men fra selskapets synspunkt, ønsker de å unngå å utstede aksjer som gir investorer kontroll over selskapet. Derfor er det nødvendig å nøye definere innholdet relatert til aksjer i investeringskontrakten.

Innhold relatert til bedriftsdrift

Mange investorer som investerer i selskaper med solid drift, som børsnoterte selskaper, er ofte ikke særlig interessert i selve driften av selskapet. Imidlertid, i tilfeller der driften av oppstartsbedrifter og lignende ikke nødvendigvis er solid, kan det tenkes at investorer blir involvert i selskapets drift.

Derfor kan det være bestemmelser i investeringsavtalen som omhandler selskapets drift. For eksempel, når en VC (Venture Capital) investerer, kan det være bestemmelser som tillater at VC-direktører og lignende blir utnevnt til direktører i selskapet som mottar investeringen, eller at de deltar som observatører i styret til selskapet som mottar investeringen.

Relatert artikkel: Hva er en direktørutnevningsklausul i en investeringsavtale

I tillegg kan det være bestemmelser som krever at selskapet søker godkjennelse eller samtykke fra investorer når det tar beslutninger, eller at selskapet skal varsle investorer om visse saker relatert til selskapets drift.

Innhold relatert til tilbaketrekking av investeringer

I en investeringsavtale er det definert forskjellige klausuler, som nevnt ovenfor. Det er imidlertid mulig at en part kan bryte investeringsavtalen. Derfor kan det være bestemmelser om at investorer kan trekke seg ut av investeringen hvis det forekommer brudd på investeringsavtalen.

For eksempel, det kan være tilfeller der et selskap bryter investeringsavtalen, og investoren trekker seg ut av investeringen. I dette tilfellet kan investoren vurdere å selge aksjene de har kjøpt til selskapet som utstedte aksjene, eller til selskapets representant, og trekke seg ut av investeringen.

Relatert artikkel: Hva er aksjekjøpsklausulen i en investeringsavtale?

Innhold relatert til generelle klausuler

Investorer kan ikke ta en beslutning om å investere uten noen form for informasjon. Derfor vil det være nødvendig at selskaper gir investorer en viss mengde informasjon. For å forhindre at investorer lekker informasjon til tredjeparter, er det vanlig å inkludere en klausul om konfidensialitet i investeringsavtalen.

I tillegg kan det være aktuelt å inkludere bestemmelser om investeringsavtalens varighet, klausuler om forhandlinger mellom selskapet og investoren, og jurisdiksjonsklausuler for å forberede seg på eventuelle tvister mellom selskapet og investoren.

Betydningen av å inngå investeringsavtaler

Som vi har forklart ovenfor om innholdet i investeringsavtaler, er det faktisk ikke et krav i henhold til den japanske selskapsloven (Japanese Company Law) å inngå en investeringsavtale, og det er mulig for et selskap å utstede aksjer uten en slik avtale. Imidlertid kan det sies at det er viktig å inngå en investeringsavtale av følgende grunner.

“Å motta investeringer uten en kontrakt” er svært ugunstig for bedriften

Først og fremst, når det gjelder investeringer, er situasjonen der det ikke finnes noen kontrakt i det hele tatt, en “gunstig” situasjon for investoren, ikke for bedriften som mottar investeringen. Dette kan være vanskelig å forstå, spesielt for oppstartsbedrifter som mottar investeringer for første gang, så jeg vil forklare det litt mer detaljert nedenfor.

Først, hvis det bare er en situasjon der “investoren har overført penger til selskapet”, vil selskapet være i en ugunstig posisjon hvis investoren senere bestemmer at “jeg burde ikke ha investert i dette selskapet”. Hvis det bare er en situasjon der “investoren har overført penger til selskapet”, er det ikke klart om pengene er:

1. Investeringskapital som er overført som en “investering”
2. Innskudd som er overført på forhånd for 1
3. (Penger overført i form av et lån eller lignende, uten noen juridisk grunn)

Derfor kan investoren hevde at “pengene jeg overførte tidligere var et innskudd” og kreve tilbakebetaling fra selskapet. På den annen side, hvis investoren bestemmer at “jeg burde ha investert”, kan investoren be selskapet om å “inngå en investeringskontrakt, siden vi ennå ikke har inngått en kontrakt”. Derfor, i tilfeller der “pengene er overført, men det er ingen kontrakt”, har investoren følgende alternativer:

• Kreve tilbakebetaling hvis de mener at investeringen var en feil
• Kreve inngåelse av en investeringskontrakt hvis de mener at investeringen var vellykket

Dette er en svært “ugunstig” situasjon for bedriften som mottar investeringen.

Uten en kontrakt, vil det ikke være bekreftet at det er “kapital”

Med andre ord, å inngå en kontrakt om investering, fra et selskaps perspektiv, er intet annet enn en handling som bekrefter at “pengene som er mottatt er ikke innskudd eller lån, men penger mottatt som en investering, og det er kapital”.

For å legge til, spesielt i tilfelle av oppstartsselskaper i seed-stadiet, når de mottar pengeoverføringer fra investorer, vil de sannsynligvis raskt bruke disse pengene til forretningsinvesteringer. Derfor er det ikke uvanlig at pengene ikke lenger er igjen på kontoen, selv om en refusjon blir etterspurt i ettertid. I så fall blir alternativene nevnt ovenfor enda mer ugunstige for selskapet. Investorer vil ha følgende alternativer:

• Be om refusjon hvis de tror investeringen har mislyktes
• Be om å inngå en investeringskontrakt hvis de tror investeringen har lykkes. Men siden selskapet ikke har penger igjen på kontoen, er det ikke lenger et alternativ å “avslå å inngå en kontrakt fordi vilkårene for investeringskontrakten er ugunstige”. Selv under ugunstige vilkår, har selskapet ingen annen mulighet enn å inngå en kontrakt. Som investor, kan de “tvinge” vilkår som er gunstige for dem så mye de vil.

Dette er fordi de vil ha disse alternativene.

Sett fra selskapets side, er det ekstremt ugunstig å være i en situasjon der “de har mottatt en investering, men det er ingen kontrakt”.

Investeringsavtaler og totaltegningsavtaler

Imidlertid er det grunnleggende sett ikke mulig å si at “selv om vi har mottatt investeringer fra investorer, er det til slutt ingen kontrakter om det”.

Når et selskap utsteder nye aksjer, må det registrere endringen innen to uker etter at den trer i kraft, på stedet der hovedkontoret ligger (Japansk selskapslov § 915, første ledd, samme lov § 911, tredje ledd). Når du søker om registrering, må du vedlegge en “totaltegningsavtale”, så det er nødvendig å inngå en investeringsavtale og klargjøre innholdet i investeringen.

Likevel er det i praksis ofte tilfelle at totaltegningsavtalen blir opprettet for registrering etter at investeringen er gjennomført, ikke før. Derfor blir det til slutt en prosess der:

1. Investeringsavtalen inngås
2. Penger overføres
3. Totaltegningsavtalen inngås

Og det oppstår en tom periode mellom trinn 2 og 3, “pengene er overført, men det er ingen kontrakt”.

Nødvendigheten av å inngå investeringsavtaler

Det er mange grunner til å inngå investeringsavtaler, noe som gjør det svært nødvendig. Når en venturekapitalist (VC) er investoren, er det sjelden at en situasjon oppstår der en investeringsavtale ikke inngås. Imidlertid, i forhold til nære bekjente eller lignende, kan det hende at inngåelsen av en investeringsavtale blir oversett.

Men selv om det er et nært forhold, er det mulig at dette forholdet kan bryte sammen. Derfor bør du alltid inngå en investeringsavtale, uansett situasjon.

Relatert artikkel: Nødvendigheten av å inngå investeringsavtaler i seed-runden

Oppsummering

Vi har nå forklart viktigheten og nødvendigheten av å inngå investeringsavtaler. Investeringer innebærer bevegelse av betydelige pengebeløp, så det er viktig å nøye vurdere innholdet i investeringsavtalen og inngå en slik avtale. Videre er ikke en investeringsavtale en enkel avtale som kjøp- og salgsavtaler eller leieavtaler, så sørg for å få den utarbeidet av en spesialist, en advokat, eller få en juridisk sjekk utført av en advokat.