Hva er bøtesystemet i henhold til den japanske 'Premiums and Representations Law'? En forklaring på håndteringstiltak med faktiske eksempler

Hvis man overtrer den japanske loven om markedsføring (景品表示法, Keihin Hyōji Hō), kan det i noen tilfeller pålegges en bot som en straff. Når slike administrative tiltak som bøter pålegges, vil dette bli publisert på nettsteder som forbrukerbyråets, noe som fører til at det ikke bare blir et økonomisk problem, men også kan føre til et fall i bedriftens omdømme.

Uten korrekt kunnskap om urettferdig markedsføring i henhold til den japanske loven om markedsføring, løper man risikoen for å overse mangler i reklamemateriell eller utilsiktet overtre loven på måter man ikke hadde forventet.

Ved å forstå urettferdig markedsføring og treffe passende forholdsregler, kan man unngå sanksjoner som bøter. Denne artikkelen vil forklare botssystemet i detalj, basert på faktiske eksempler.

Hva er administrativt gebyr i henhold til den japanske lov om forhindring av urimelig premiumtilbud og urimelig reklame?

I 2014 (Heisei 26) ble “Loven om endring av deler av den japanske loven om forhindring av urimelig premiumtilbud og urimelig reklame” vedtatt i nasjonalforsamlingen, og fra 1. april 2016 (Heisei 28) ble systemet med administrativt gebyr innført. Det er beskrevet som følger angående administrativt gebyr.

For å forhindre lokking av kunder gjennom urimelig reklame, innføres et system med administrativt gebyr for virksomheter som har utført slik reklame, samt tiltak for å redusere beløpet av gebyret gjennom refusjon som et middel for å fremme gjenoppretting av skader.

Kilde: Forbrukerbyrået | Om innføring av systemet med administrativt gebyr i henhold til loven om forhindring av urimelig premiumtilbud og urimelig reklame[ja]

For å forhindre at konsumenter blir ledet eller lokket gjennom urimelig reklame, kan Forbrukerbyrået pålegge virksomheter som har brutt loven å betale et administrativt gebyr som en form for straff. Videre, hvis en virksomhet gjennomfører frivillige refusjonstiltak til konsumentene, kan beløpet av det administrative gebyret bli redusert.

Relatert artikkel: Hva skjer hvis man bryter den japanske loven om forhindring av urimelig premiumtilbud og urimelig reklame? En forklaring på systemet med administrativt gebyr[ja]

Bakgrunnen for innføringen av gebyrordningen som følge av endringene i den japanske lov om forhåndsregulering av markedsføring

Endringene i den japanske loven om forhåndsregulering av markedsføring og innføringen av en gebyrordning har bakgrunn i de omfattende matforfalskningsskandalene og problemene med matmerking som oppstod over hele Japan i 2013. Disse hendelsene rystet forbrukernes tillit og trygghet i forhold til mat på et fundamentalt nivå og ble et alvorlig samfunnsproblem. For å rette opp i dette og for å forhindre uriktig merking ble gebyrordningen innført i 2016.

Det ble også påpekt at de økonomiske sanksjonene var utilstrekkelige, ettersom maksimumsgrensen for bøter i straffesaker var 3 millioner yen. Dette var også en utløsende faktor for innføringen av gebyrordningen. Videre, for å fremme gjenoppretting av forbrukerskader, ble det samtidig bestemt at hvis en virksomhet frivillig gjennomførte tiltak som tilbakebetaling, kunne gebyret reduseres.

Senere, den 10. mai 2023 (Reiwa 5), ble en ny endring av den japanske loven om forhåndsregulering av markedsføring vedtatt, og “Loven om endring av deler av loven om forhåndsregulering av markedsføring for å forhindre uriktig merking og uriktige premier[ja]” (Reiwa 5 år, lov nr. 29) inkluderte en revisjon av gebyrordningen og en utvidelse av straffebestemmelsene.

Urimelige representasjoner som er gjenstand for betaling av bøter i henhold til den japanske Premiums and Representations Act

Bøter i henhold til den japanske Premiums and Representations Act (景品表示法) har vært i kraft siden 2016, og en revidert versjon av loven ble vedtatt i 2023, noe som gjør det til et relativt nytt system. Siden loven ikke har vært i kraft så lenge, er det nødvendig å forstå hvilke typer tilfeller som kan føre til pålegg om å betale bøter.

Urimelige representasjoner som kan føre til bøter, kan grovt sett deles inn i to kategorier: misrepresentasjoner av overlegen kvalitet og misrepresentasjoner av fordelaktige vilkår (japanske Premiums and Representations Act, Artikkel 5[ja]). For disse to typer brudd, ble det med revisjonen av den japanske Premiums and Representations Act i 2023 innført en ny straff i form av bøter på inntil 1 million yen (japanske Premiums and Representations Act, Artikkel 48[ja]).

Misrepresentasjoner av overlegen kvalitet

Misrepresentasjoner av overlegen kvalitet refererer til handlinger som forsøker å fremstille et produkt eller en tjeneste som av høyere kvalitet eller innhold enn det faktisk er.

Den japanske Premiums and Representations Act forbyr representasjoner som feilaktig kan få forbrukerne til å tro at kvaliteten eller standardene på et produkt eller en tjeneste er vesentlig overlegen sammenlignet med konkurrerende virksomheters, i strid med de faktiske forholdene.

Kilde: Consumer Affairs Agency | Eksempler på forståelse av Premiums and Representations Act[ja]

Handlinger som å feilaktig representere råmaterialene i et produkt eller å fremstille kvaliteten eller standardene som høyere enn de faktisk er, anses som misrepresentasjoner av overlegen kvalitet.

Misrepresentasjoner av fordelaktige vilkår

Misrepresentasjoner av fordelaktige vilkår innebærer urettferdig representasjon av priser eller kostnader i en handel, slik at de virker vesentlig mer fordelaktige for forbrukeren enn hva de er hos andre virksomheter. Dette kan inkludere å fremstille priser eller kostnader som urettferdig lave, eller å vise innholdsmengden som urettferdig stor.

Mens misrepresentasjoner av overlegen kvalitet dreier seg om å fremstille produktets kvalitet på en bedre måte, handler misrepresentasjoner av fordelaktige vilkår om å fremstille vilkårene for en handel på en bedre måte.

Andre urimelige representasjoner

I tillegg til misrepresentasjoner av overlegen kvalitet og fordelaktige vilkår, er det seks spesifikke kunngjøringer som definerer andre typer representasjoner som ikke kan dekkes tilstrekkelig av de to ovennevnte kategoriene:

• Representasjoner angående drikkevarer uten fruktjuice
• Urimelige representasjoner angående opprinnelseslandet til et produkt
• Urimelige representasjoner angående kostnader for forbrukerkreditt
• Representasjoner knyttet til lokketilbud i eiendomsmarkedet
• Representasjoner knyttet til lokketilbud
• Urimelige representasjoner knyttet til betalte aldershjem

Også for disse seks typene kan virksomheter som har gjort urimelige representasjoner bli pålagt å betale bøter.

Beregning av bøter og betalingsfrister i henhold til den japanske lov om kontroll med premieutdeling (Premiums and Representations Act)

Bøter som ilegges ved brudd på den japanske loven om kontroll med premieutdeling (Premiums and Representations Act) er ikke faste, men varierer avhengig av varigheten av den urettferdige representasjonen og inntektene som er tjent som følge av denne. Vi vil forklare hvordan bøtene beregnes og når de skal betales.

Beregning av bøter

Beløpet av bøtene for brudd på den japanske loven om kontroll med premieutdeling beregnes ut fra varigheten av den urettferdige representasjonen og salgsinntektene. Beregningsmetoden for varigheten er summen av følgende to perioder:

1. Perioden hvor urettferdig representasjon som fører til bøter fant sted
2. Perioden fra dagen urettferdig representasjon opphørte til salget av produktet eller tjenesten ble stanset

Det er ikke bare perioden med urettferdig representasjon som blir regnet med, men også tiden etter at denne praksisen har opphørt, hvis salget av de aktuelle produktene fortsetter. Selv om salget fortsetter, vil perioden begrenses til den dagen forbrukerne er gjort kjent med at representasjonen var uriktig, forutsatt at det er tatt skritt for å rette opp misforståelsen.

I tillegg er det satt en øvre grense på seks måneder for perioden med fortsatt salg av produkt- eller tjenestetilbudet, og en øvre grense på tre år for den totale perioden av punkt 1 og 2. Betalingsbeløpet for bøtene tilsvarer 3 % av salgsinntektene oppnådd fra transaksjoner som involverte urettferdig representasjon i løpet av “bøteberettiget periode” (den japanske loven om kontroll med premieutdeling, artikkel 8[ja]).

Betalingsfrist for bøter

Betalingsfristen for bøtene er syv måneder etter dagen da en kopi av “bøtebetalingsordren” ble sendt til den aktuelle virksomheten. Merk at fristen er syv måneder fra dagen ordren ble sendt, ikke fra dagen den ble mottatt.

Hvis bøtene ikke betales innen fristen, kan det komme en ny betalingspåminnelse med en ny frist, og det kan også påløpe forsinkelsesrenter.

Tre utvalgte eksempler på pålegg om betaling av bøter i henhold til Japanese Premiums and Representations Act (景表法)

Vi har tidligere forklart hvilke tilfeller som kan føre til pålegg om å betale bøter i henhold til Japanese Premiums and Representations Act, samt hvordan disse bøtene beregnes. Her vil vi introdusere tre faktiske eksempler på tilfeller der bøter har blitt pålagt. Ved å kjenne til disse spesifikke eksemplene kan du bruke dem som referanse når du skal iverksette forebyggende tiltak.

Eksempel på pålegg om betaling av bøter for en ozonbasert desinfiserings- og deodoriseringsenhet

Det første eksemplet er tilfellet med Maxell Ltd.’s ozonbaserte desinfiserings- og deodoriseringsenhet[ja]. På deres nettside ble det hevdet at enheten kunne “gjøre ethvert rom opp til 20 tatami-matter til et behagelig rom ved grundig fjerning av virus med ozon”, noe som ga inntrykk av at den kunne fjerne det nye koronaviruset i ethvert rom opp til denne størrelsen.

Forbrukerbyrået ba om dokumentasjon som kunne underbygge påstandene om virusfjerning, men dokumentasjonen som ble levert, ble ikke ansett som tilstrekkelig for å bevise disse påstandene, og førte til at bøter ble pålagt.

Eksempel på pålegg om betaling av bøter for reklame for en drikkevare

Det andre eksemplet er tilfellet Kirin Beverage Corporation og deres markedsføring av en fruktjuiceblanding[ja]. Produktet ble annonsert med uttrykk som “utvalgt muskmelon” og “100% MELON TASTE”, noe som ga inntrykk av at hoveddelen av fruktjuicen som ble brukt, var fra melon.

Imidlertid var virkeligheten slik at de fleste av juiceingrediensene kom fra andre frukter som druer, epler og bananer, og at kun om lag 2% av juiceinnholdet var melonjuice. Dette førte til at bøter ble pålagt.

Eksempel på pålegg om betaling av bøter for et TV-shoppingprogram

Det tredje eksemplet er tilfellet med TBS Growdia Co., Ltd. og deres TV-shoppingprogram[ja]. Programmet presenterte et treningsapparat for vektreduksjon, og ved hjelp av videoopptak og fortellerstemme ble det gitt inntrykk av at bare 10 minutters bruk om dagen i fire uker ville gi en vektreduksjonseffekt.

Forbrukerbyrået etterspurte dokumentasjon som kunne støtte disse påstandene, men igjen ble dokumentasjonen som ble levert, ikke ansett som tilstrekkelig. Selv om TV-programmet inkluderte tekstplakater som sa “※Effekter kan variere fra person til person” og “※Resultatene er basert på en kombinasjon av kontrollert kosthold og lett trening”, ble disse ikke ansett som tilstrekkelige for å motvirke det inntrykket som de tidligere påstandene hadde skapt, og førte til at bøter ble pålagt.

Tiltak ved risiko for å måtte betale gebyr for brudd på den japanske lov om uriktig reklame

Hvis du er bekymret for at du kan bli pålagt å betale et gebyr for brudd på den japanske loven om uriktig reklame, er det viktig å iverksette forebyggende tiltak så tidlig som mulig. Hvis det ser ut til at du kan bli pålagt å betale et slik gebyr, vurder følgende tiltak. Det kan være mulig å unngå betalingsordren eller få redusert beløpet.

Innlevering av dokumentasjon som grunnlag for å bekjempe uriktig reklame

Regulering av uriktig reklame innebærer å forhindre at forbrukere blir villedet av uriktige reklamepåstander uten objektivt grunnlag. Når det er mistanke om uriktig reklame, kan det japanske forbrukerbyrået kreve at bedrifter leverer dokumentasjon som grunnlag for sine påstander (japansk lov om uriktig reklame, artikkel 7, paragraf 2).

Hvis dokumentasjonen blir akseptert som gyldig, vil ikke reklamen bli ansett som uriktig, og du vil ikke bli anklaget for brudd på den japanske loven om uriktig reklame. Innholdet i dokumentene som leveres må være basert på objektive og rasjonelle grunnlag, som eksperimentelle data, undersøkelser, akademisk litteratur eller ekspertuttalelser.

Frivillig rapportering av uriktig reklame til forbrukerbyrået

Hvis det oppdages at uriktig reklame har funnet sted før det japanske forbrukerbyrået påpeker det, kan en frivillig rapport til direktøren for byrået halvere størrelsen på gebyret (japansk lov om uriktig reklame, artikkel 9).

Ved å rapportere frivillig umiddelbart, kan du redusere perioden med uriktig reklame og ytterligere redusere beløpet på gebyret. Når du tar i betraktning risikoen for å måtte betale et høyt gebyr og tap av bedriftens omdømme, er det mange fordeler ved å rapportere selv før forbrukerbyrået oppdager det.

Bedriften gjennomfører tilbakebetaling selv

Det er også mulig å iverksette tiltak for å tilbakebetale beløp oppnådd gjennom uriktig reklame til forbrukerne. Hvis du velger å tilbakebetale til forbrukerne, kan du utarbeide en “planlagt tilbakebetalingsplan” og få godkjenning fra det japanske forbrukerbyrået, slik at beløpet som tilbakebetales kan trekkes fra størrelsen på gebyret (japansk lov om uriktig reklame, artikkel 10 og 11). På samme måte som med frivillig rapportering, kan dette føre til en reduksjon i størrelsen på gebyret du må betale.

Hvordan håndtere pålegg om å betale bøter for brudd på den japanske lov om urimelig representasjon av premier og gaver (Premiums and Representations Act)

Hvis du må innrømme uriktig representasjon som gir inntrykk av overlegen kvalitet eller fordelaktige vilkår, kan det være nødvendig å akseptere bøter eller utføre refusjoner. Det er imidlertid tilfeller hvor man ikke aksepterer å være gjenstand for bøter på grunn av brudd på den japanske loven om urimelig representasjon av premier og gaver. Her vil vi forklare hvordan man kan håndtere situasjoner hvor man har innvendinger etter å ha fått pålegg om å betale bøter for et slikt brudd.

Inngi en klage gjennom en anmodning om gjennomgang

Når et pålegg om å betale bøter er gitt, kan du inngi en klage mot det japanske forbrukerbyrået som har utstedt pålegget (i henhold til den japanske loven om administrativ klagegjennomgang, artikkel 4, punkt 1). For å inngi en klage og anmode om gjennomgang, må du sende inn en anmodning om gjennomgang innen tre måneder fra dagen etter at du ble informert om pålegget om å betale bøter.

Reise søksmål for å få opphevet vedtaket

Du kan også reise søksmål for å få opphevet vedtaket om pålegg om å betale bøter (i henhold til den japanske loven om administrative rettssaker, artikkel 3, punkt 2). Søksmål for å få opphevet vedtaket om å betale bøter må reises innen seks måneder fra dagen du ble informert om pålegget, med staten som saksøkt.

Tilfeller der betaling av overtredelsesgebyr kan bli unnlatt ved brudd på Japanese Premiums and Representations Act

Urimelig representasjon kan føre til brudd på Japanese Premiums and Representations Act, men det er ikke alltid nødvendig å betale et overtredelsesgebyr. I følgende tre tilfeller kan man bli unntatt fra å betale gebyret:

• Når det beregnede gebyret er mindre enn 1,5 millioner yen (Japanese Premiums and Representations Act, artikkel 8)
• Når det ikke er noen intensjon eller grov uaktsomhet (Japanese Premiums and Representations Act, artikkel 8)
• Når det har gått mer enn fem år siden uriktig representasjon ble stoppet (Japanese Premiums and Representations Act, artikkel 12, paragraf 7)

Hvis det beregnede overtredelsesgebyret er mindre enn 1,5 millioner yen, er det ikke nødvendig å betale gebyret. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette beløpet er beregnet ut fra salgsinntektene for den aktuelle perioden, og at reduksjoner basert på frivillig rapportering ikke tas i betraktning.

Overtredelsesgebyret utgjør 3% av salgsinntektene for den aktuelle perioden, så et gebyr på mindre enn 1,5 millioner yen indikerer at salgsinntektene var mindre enn 50 millioner yen. Fravær av intensjon eller grov uaktsomhet betyr at man ikke var klar over at handlingen kunne føre til uriktig representasjon, eller at det er anerkjent at man ikke har forsømt nødvendig aktsomhet.

Deretter, selv om det blir oppdaget at uriktig representasjon har funnet sted tidligere, vil ingen overtredelsesgebyr kreves hvis det har gått mer enn fem år siden man stoppet den uriktige representasjonen.

Selv om man i disse tilfellene kan bli unntatt fra å betale overtredelsesgebyret, må man fortsatt stoppe eller korrigere uriktig representasjon.

Tre viktige punkter forretningsdrivende må være oppmerksomme på for å unngå pålegg om å betale overtredelsesgebyr

Å motta et pålegg om å betale et overtredelsesgebyr for brudd på den japanske loven om premiepresentasjon kan ikke bare føre til økonomiske sanksjoner, men også alvorlig skade bedriftens omdømme. Vi vil forklare viktige punkter for å unngå slike pålegg.

Etablere en prosedyre for å kontrollere reklameinnhold

For å unngå uriktig reklame, er det begrenset hvor mye reklameansvarlige alene kan håndtere. Det er viktig å opprette en seksjon for å kontrollere innholdet og sikre en intern dobbeltsjekkprosess.

Øke forståelsen for uriktig reklame gjennom intern opplæring

Å ha en intern dobbeltsjekkprosess er nyttig, men hvis de ansattes kunnskap er mangelfull, vil systemet ikke fungere effektivt. Det er viktig å jevnlig gjennomføre intern opplæring for å bygge opp kunnskap og forståelse hos hver ansatt, samt en bevissthet om å følge loven og unngå uriktig reklame.

I tillegg er det avgjørende å oppdatere kunnskapen for å kunne tilpasse seg endringer i lovgivningen.

Utføre en juridisk sjekk med en advokat

Det er nødvendig å forbedre og oppdatere kunnskapen til hver ansatt gjennom intern opplæring, men det kan være utfordrende å korrekt forstå de relevante lovene og retningslinjene. Det kan være vanskelig å håndtere all reklame og lignende presentasjoner internt, så det kan være nyttig å få en juridisk ekspert, som en advokat, til å gjennomføre en juridisk sjekk på forhånd.

Oppsummering: Korrekt forståelse av straffgebyrsystemet for brudd på den japanske lov om urimelig presentasjon av premier og gaver (Jōrei-hō)

Å få pålegg om å betale et straffgebyr kan også innebære en risiko for å svekke bedriftens image, noe som må unngås. Det er viktig å kontinuerlig øke kunnskapen om den japanske lov om urimelig presentasjon av premier og gaver (Jōrei-hō) internt, og å være bevisst på å unngå uriktige fremstillinger.

På den annen side er det ofte vanskelig å håndtere dette internt, og mange bedrifter får straff på grunn av manglende kunnskap. Hvis du har bekymringer knyttet til reklame og presentasjoner, bør du først konsultere en advokat som er ekspert på lovgivning.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith Advokatfirma har omfattende erfaring innen IT, og særlig internett og juss. I de senere årene har brudd på den japanske ‘Act against Unjustifiable Premiums and Misleading Representations’ (景品表示法) blitt et stort problem, særlig når det gjelder misforståelser rundt nettreklame. Behovet for juridisk kontroll øker stadig. Vårt firma tilbyr tjenester som juridisk kontroll av reklame og landingssider (LP), samt utarbeidelse av retningslinjer, med hensyn til ulike juridiske reguleringer. Detaljer finner du i artikkelen nedenfor.

Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: Artikkel- og LP-kontroll i henhold til legemiddelapparatloven m.m.[ja]