En advokat forklarer riktig utforming og typer av agenturavtaler

I næringslivet er det relativt vanlig å la en agent selge selskapets produkter eller tjenester. Ved å bruke en agent kan man ikke bare redusere kostnader knyttet til personell som selgere, men også raskt bygge et stort salgsnettverk, noe som er attraktivt.

Derfor vil vi forklare hvordan man utarbeider en agentavtale og hvilke punkter man bør være oppmerksom på.

Hva er en agenturavtale?

Mekanismen bak en agenturavtale

Den grunnleggende mekanismen bak en agenturavtale er at oppdragsgiveren betror salget av sine produkter eller tjenester til en salgsagent, som deretter utfører reklame- og markedsføringsaktiviteter for disse produktene eller tjenestene overfor kundene.

Typer agenturavtaler

Juridisk sett kan salg gjennom en agenturavtale deles inn i to typer: formidlingsmodell og kjøps- og salgsmodell.

Formidlingsmodellen innebærer at salgsagenten kun fungerer som en mellommann for å inngå kontrakter, og effekten av kontrakten for levering av produkter eller tjenester oppstår direkte mellom oppdragsgiveren og kunden. I tilfelle av en formidlingsmodell, vil salgsagentens inntekt være provisjonen fra oppdragsgiveren.

På den annen side, i kjøps- og salgsmodellen, inngår oppdragsgiveren og salgsagenten en kjøpsavtale for oppdragsgiverens produkter eller tjenester, og salgsagenten selger deretter disse produktene eller tjenestene direkte til kunden. I dette tilfellet vil inntekten fra salget av produktene eller tjenestene være salgsagentens inntekt.

Det er viktig å nøye vurdere hvilken modell, formidlingsmodell eller kjøps- og salgsmodell, som passer best for selskapet, da dette også påvirker regnskapsmessige vurderinger om hvordan man ønsker å generere inntekter for salgsagenten.

Kontrollpunkter for agenturavtaler

En agenturavtale er en kontrakt som oppdragsgiveren inngår med en salgsagent. Her vil vi introdusere typiske klausuler i en agenturavtale og forklare kontrollpunktene for hver klausul. I klausuleksemplene refererer “Part A” til oppdragsgiveren og “Part B” til salgsagenten.

Bestemmelser om salgsmetoder av typen mellommann

Når salgsmetoden er av typen mellommann, skal følgende bestemmelser følges:
(1) Part A gir Part B fullmakt til å selge de aktuelle produktene i henhold til salgsbetingelsene angitt i vedlegget. Imidlertid gis det ikke fullmakt til å motta betaling.
(2) Part B skal introdusere potensielle brukere som kan være interessert i å kjøpe de aktuelle produktene.
(3) Part B skal, med støtte fra Part A, arbeide for at de aktuelle produktene brukes kontinuerlig og at brukerne er fornøyde med bruken.
(4) Hvis Part A har gitt forhåndsbestemte instruksjoner, skal Part B bruke den av Part A spesifiserte kontrakten for salget. Hvis det ikke er gitt forhåndsbestemte instruksjoner, må Part B tydelig informere motparten om at de ikke har fullmakt til å motta betaling.
(5) Part B må i kontrakten nevne at de handler som agent for Part A i forbindelse med salget.
(6) For hver kontrakt vil det ikke bli utstedt noen fullmakt eller andre dokumenter som viser fullmakt.
(7) Alle kostnader knyttet til inngåelse av kontrakten, samt andre utgifter, skal bæres av Part B.
(8) Etter at kontrakten er inngått, skal Part B ikke holdes ansvarlig dersom Part A ikke kan innkreve betaling fra motparten.
(9) Part A gir Part B kun tillatelse til å megle salg til sluttbrukere av de aktuelle produktene, og med mindre annet er spesifisert i vedlegget, gis det ingen tillatelse til å utnevne underagenter eller andre fullmakter.
(10) Til tross for forrige punkt, hvis det er spesifisert i vedlegget, kan Part B utnevne en underagent ved å gi skriftlig forhåndsvarsel til Part A. (Når salgsmetoden er av typen mellommann, kalles salg utført av en underagent for “sekundær mellommann”.) Når Part A mottar dette skriftlige varselet, anses det som godkjent. Imidlertid, hvis Part A har krav på erstatning fra underagenten på grunn av tilsynelatende fullmakt, forretningsmessige uaktsomheter eller lignende handlinger knyttet til videresalg av underagenten, skal Part B garantere for denne gjelden solidarisk med underagenten.

Eksempelet på bestemmelsene er basert på mellommannsmodellen av de tidligere nevnte agenturavtalene. I mellommannsmodellen handler salgsagenten kun som mellommann ved inngåelse av kontrakter som har virkning mellom kunden og oppdragsgiveren. Derfor er det nødvendig å tydelig definere omfanget av salgsagentens fullmakt.

I forbeholdet i eksempelet på bestemmelse (1) er det fastsatt at salgsagenten ikke gis fullmakt til å motta betaling. Det er mulig både å gi og ikke gi fullmakt til å motta betaling, men med tanke på viktigheten av betalingsmottakelse, er det tryggest for oppdragsgiveren å ikke gi denne fullmakten til salgsagenten.

Eksempelet på bestemmelse (10) regulerer utnevnelsen av underagenter. Hvis man tillater underagenter og deres videre fullmakter, kan ansvarsforholdene bli uklare når det oppstår problemer med kunden. Likevel, når man gir en stor salgsagent en samlet oppdrag, kan det være en forutsetning at underagenter utnevnes. Derfor må man vurdere om utnevnelsen av underagenter skal tillates basert på den enkelte transaksjonen.

Salgsbetingelser for kjøpsbaserte salgsmetoder

Når salgsmetoden er kjøpsbasert, skal følgende bestemmelser følges:
(1) Part A må akseptere en forespørsel fra Part B om å kjøpe de håndterte produktene i henhold til salgsmetoden og salgsbetingelsene beskrevet i vedlegget.
(2) Hvis Part B forespør å kjøpe de håndterte produktene på en annen måte enn det som er beskrevet i vedlegget, må Part A umiddelbart akseptere eller avslå forespørselen.
(3) Part B skal, under eget ansvar, utføre alle handlinger knyttet til salg til brukere av de aktuelle produktene, inkludert bruksavtaler, i henhold til formatet og metoden spesifisert av Part A.
(4) Part B må ikke, uten tillatelse fra Part A, godkjenne bruksrettigheter til brukere på en annen måte enn det som er bestemt av Part A. Ved endringer må skriftlig godkjenning innhentes fra Part A.
(5) Alle kostnader knyttet til salg, kontraktsinngåelse og mottak av betalinger skal bæres av Part B.
(6) Part B skal under eget ansvar motta bruksavgifter. Part A påtar seg ingen ansvar for skader relatert til mottak av betalinger.
(7) Med mindre annet er spesifisert i vedlegget, må Part B selge de håndterte produktene til Part As tjenestemottakere som kontraktspartnere. Salg av de håndterte produktene til andre enn Part As tjenestemottakere (heretter kalt “sekundærsalg”) vil bli ansett som mislighold av Part Bs forpliktelser overfor Part A, og Part A vil ikke være ansvarlig for eventuelle skader som oppstår som følge av oppsigelse eller andre handlinger.
(8) Til tross for forrige punkt, hvis annet er spesifisert i vedlegget, kan Part B selge de håndterte produktene til andre enn Part As tjenestemottakere (heretter kalt “videresalgsparter”). Imidlertid skal Part B være ansvarlig for all støtte relatert til salg, teknisk assistanse og andre relaterte aktiviteter til videresalgsparter, og Part A skal være fritatt fra alt ansvar.

Denne klausuleeksempelet er ment for kjøpsbaserte agenturavtaler. I tilfelle av kjøpsbaserte avtaler, er det vanligvis agenten som inngår kontrakten med kunden og bærer kontraktsansvaret, noe som betyr at oppdragsgiverens binding til agenten ikke er så stor sammenlignet med formidlingsbaserte avtaler.

Derfor ligger betalingsmottaksretten naturlig nok hos agenten. Klausuleeksempel (6) regulerer dette punktet med forsiktighet.

En noe særegen funksjon er, som nevnt i klausuleeksempel (1), at så lenge de forhåndsbestemte salgsbetingelsene følges, må oppdragsgiveren alltid selge produktene eller tjenestene til agenten.

Videre, i en agenturavtale, utfører agenten markedsføringsaktiviteter med forutsetningen om at de alltid kan kjøpe produktene eller tjenestene fra oppdragsgiveren. Det er uakseptabelt for agenten å ikke kunne levere produktene eller tjenestene til kunden etter å ha mottatt en bestilling. Derfor er klausuleeksempel (1) en viktig bestemmelse for agenten.

Bestemmelser om provisjon for salgsformidling

1. Hvis salgsmetoden er formidling, og en kontrakt for det aktuelle salget inngås, skal part A betale part B provisjonen som angitt i vedlegget.
2. Etter betaling av provisjonen i henhold til denne paragrafen, hvis det viser seg at kontrakten for det aktuelle salget er ugyldig, annullert eller opphevet, eller hvis part A betaler erstatning eller andre penger til kontraktspartneren på grunn av mangler ved kontrakten, skal part B refundere provisjonen til part A.

Ved en salgsagentavtale, vil differansen mellom innkjøpsprisen og salgsprisen til kunden utgjøre salgsagentens inntekt. I motsetning til dette, ved en formidlingsagentavtale, vil provisjonen fra formidlingen utgjøre salgsagentens inntekt, så det er nødvendig å fastsette provisjonsbeløpet i agentavtalen.

Ved en formidlingsagentavtale er det vanlig at agenten mottar provisjon på betingelse av at en kontrakt om levering av varer eller tjenester inngås mellom kunden og oppdragsgiveren. Provisjonsbeløpet kan fastsettes som et fast beløp per kontrakt, for eksempel “○ kroner per kontrakt”, eller som en prosentandel av salgsprisen, for eksempel “○ % av salgsprisen”.

Det viktigste i bestemmelsene om salgsprovisjon er betingelsene for når provisjonen oppstår. Selv om det fastsettes at provisjonen oppstår når en kontrakt inngås mellom kunden og oppdragsgiveren, kan den konkrete formuleringen variere avhengig av de aktuelle varene eller tjenestene. For eksempel, i tilfelle av en salgsagent for apper, vil det uttrykkes som tidspunktet når kunden registrerer seg for appen som tilbys av oppdragsgiveren. For å unngå tvil senere, er det viktig å tydelig fastsette betingelsene for når provisjonen oppstår i henhold til de aktuelle varene eller tjenestene.

Videre, som i paragraf 2 i eksempelet, kan det være effektivt å fastsette tilfeller der provisjonen ikke skal betales, selv om en kontrakt er inngått mellom kunden og oppdragsgiveren. Dette er for å unngå risikoen for at salgsagenten bruker såkalte “falske kunder” for å inngå kontrakter og deretter umiddelbart annullere dem for å øke antall kontrakter.

Vilkår for levering av varer

Når de håndterte varene er fysiske gjenstander, skal følgende bestemmelser følges:
(1) Part A skal levere de håndterte varene direkte til kontraktspartneren.
(2) Uavhengig av forrige punkt, kan Part A på forhånd levere de håndterte varene til Part B, som deretter kan levere varene direkte til kontraktspartneren. Men når Part B leverer varene direkte, må de umiddelbart varsle Part A om varenavn, mengde, enhetspris, totalbeløp og leveringsdato.
(3) Kostnadene i forrige punkt skal bæres av Part A.

Når varene som skal selges er betrodd til en agent, er det nødvendig å fastsette metoden for levering til kunden. Avhengig av om lageret holdes av oppdragsgiveren eller agenten, er det vanlig at oppdragsgiveren holder lageret og leverer varene direkte til kunden. Eksempel på vilkår (1) er ment for slike tilfeller.

Imidlertid kan det også være tilfeller der oppdragsgiveren holder lageret, men ber agenten om å levere varene. Siden agenten fungerer som kontaktpunkt for kunden, kan det være mer effektivt for agenten å levere varene direkte til kunden. Eksempel på vilkår (2) er ment for slike tilfeller.

Hvis bare ett av vilkårene (1) eller (2) er aktuelt for en transaksjon, er det tilstrekkelig å fastsette bare det ene vilkåret. På den annen side, hvis begge vilkårene (1) og (2) kan være aktuelle avhengig av agenten eller kunden, er det best å fastsette vilkårene som vist ovenfor.

Bestemmelser om bruk av varemerker

1. Hvis part B ønsker å bruke et varemerke som part A har bruksrett til, må part B søke om tillatelse på forhånd og få godkjenning fra part A. Bruksvilkårene for varemerket som er godkjent, skal følge part A sine bestemmelser.
2. Til tross for forrige punkt, antas det at part A gir tillatelse til bruk av varemerket i den grad det er nødvendig for formidling eller videresalg av produktene under denne avtalen.

Et varemerke er et merke (identifikasjonssymbol) som en virksomhet bruker for å skille sine produkter eller tjenester fra andres. Ved å søke om varemerkeregistrering hos det japanske patentkontoret, kan man få varemerkerettigheter, som gir registranten eksklusiv rett til å bruke varemerket. For mer informasjon om immaterielle rettigheter, inkludert varemerkerettigheter, se artikkelen nedenfor.

https://monolith-law.jp/corporate/intellectual-property-infringement-risk[ja]

Når en salgsagent utfører markedsføringsaktiviteter for oppdragsgiverens produkter eller tjenester, er det forventet at varemerket vil bli brukt. Siden tredjeparter ikke kan bruke varemerket uten rettighetshaverens godkjenning, er det i punkt 1 i eksempelet på bestemmelsen fastsatt at oppdragsgiverens godkjenning må innhentes. For mer informasjon om straff for brudd på varemerkerettigheter, se artikkelen nedenfor.

https://monolith-law.jp/corporate/penalty-for-trademark-infringement[ja]

Videre, i punkt 2 i eksempelet på bestemmelsen, antas det at varemerket vil bli brukt av agenten så lenge oppdragsgiveren ikke uttrykkelig har forbudt det, siden det er naturlig å forvente at agenten vil bruke varemerket når de er betrodd salget.

Oppsummering

Det er ikke bare IT-selskaper som gjør dette, men det er vanlig å bruke salgsagenter når man selger egne utviklede verktøy eller apper. Det finnes flere juridiske typer agentavtaler, og valget avhenger av regnskapsmessige hensyn som hvor man ønsker å registrere inntektene, samt forretningsmessige vurderinger som hvor mye ansvar oppdragsgiveren kan akseptere i kontrakten. Det er viktig å tilpasse kontrakten slik at disse vurderingene kan realiseres juridisk. Derfor anbefales det å konsultere en advokat eller annen ekspert når man utarbeider en agentavtale.

Veiledning om kontraktsutforming og -gjennomgang fra vårt firma

Monolith Advokatfirma, som er sterkt innen IT, internett og forretningsjus, tilbyr tjenester som utforming og gjennomgang av ulike kontrakter, ikke bare agenturavtaler, til våre rådgivningskunder og klientbedrifter.

Hvis du er interessert, vennligst se detaljene nedenfor.