Hva skjer hvis du bryter den japanske loven om premiepresentasjon (Jōhō Hyōji Hō)? En forklaring på systemet med administrative bøter

Hvis reklame eller produkter inneholder løgner eller overdrevet informasjon, eller hvis de tilbyr for luksuriøse premier, kan dette utgjøre en overtredelse av den japanske loven om premiepresentasjon, og det kan medføre straff. Det er imidlertid mange som ikke vet spesifikt hva som regnes som en overtredelse eller hvilke straffer som kan påløpe ved en overtredelse.

I denne artikkelen vil vi forklare detaljene rundt overtredelser av den japanske loven om premiepresentasjon, detaljer om straffene, og punkter for å unngå å bryte loven.

Hva er brudd på den japanske loven om premieutstillinger (景表法)?

Den japanske loven om premieutstillinger er en lov som er skapt for å beskytte forbrukernes interesser. For å sikre at forbrukere kan gjøre passende beslutninger når de kjøper varer eller tjenester, forbyr loven om premieutstillinger følgende to handlinger, og brudd på disse vil regnes som overtredelser:

• Begrensninger og forbud mot premievarer
• Forbud mot urimelig representasjon

Her vil vi forklare detaljene i hver av disse.

Begrensninger og forbud mot premier

I henhold til den japanske loven om premiepresentasjon, er det begrensninger og forbud mot premier. “Premier” refererer til varer eller penger som tilbys sammen med salg av et produkt som et middel for å tiltrekke seg kunder.

Premer og gratis tillegg kan være en faktor i beslutningen om å kjøpe et produkt eller en tjeneste. For eksempel, hvis premien er for ekstravagant, kan det føre til at man kjøper noe som er for dyrt eller av dårlig kvalitet, noe man normalt ikke ville kjøpt.

For å forhindre usunn konkurranse gjennom premier og for å beskytte forbrukerne fra ulemper, har den japanske loven om premiepresentasjon fastsatt maksimale beløp og totalverdier for premier. Å ikke overholde disse maksimale beløpene og totalverdiene vil bli ansett som et brudd på loven om premiepresentasjon.

Det er to typer premier:

• Åpen konkurranse: En konkurranse hvor det ikke er nødvendig å kjøpe et produkt eller en tjeneste for å delta.
• Lukket konkurranse: En konkurranse hvor kjøp av et produkt eller en tjeneste er nødvendig for å delta.

Den japanske loven om premiepresentasjon gjelder for lukkede konkurranser. Det finnes tre typer lukkede konkurranser: “generelle konkurranser”, “felles konkurranser” og “totalpremier”, hver med sine egne maksimale beløp og totalverdier.

For eksempel, i felles konkurranser er det maksimale beløpet for premier satt til 300 000 yen, og den totale verdien av premiene er begrenset til 3 % av den forventede totale salgsinntekten fra konkurransen.

Relatert artikkel: Hva er den japanske loven om premiepresentasjon? En forståelig forklaring og eksempler på brudd og straffer[ja]

Forbud mot urimelige fremstillinger

Fremstillinger av «standarder», «priser», «kvalitet», «opprinnelsesland» og lignende på varer og tjenester har stor innvirkning på forbrukernes valg av kjøp. Dersom det foreligger uriktige eller overdrevne fremstillinger, kan det hindre forbrukere i å gjøre et korrekt kjøpsvalg.

For å unngå slike situasjoner, er det forbudt med fremstillinger som kan mislede forbrukerne (urimelige fremstillinger). Det finnes tre typer urimelige fremstillinger:

• Feilaktig fremstilling av kvalitet
• Feilaktig fremstilling av fordel
• Andre fremstillinger som kan mislede

Feilaktig fremstilling av kvalitet refererer til fremstillinger som får varer, tjenester eller standarder til å virke «mye bedre (av høy kvalitet)» enn de faktisk er eller sammenlignet med andre selskapers tilbud. Feilaktig fremstilling av fordel refererer til fremstillinger om priser og handelsbetingelser på varer og tjenester som får dem til å virke «mer fordelaktige» enn de faktisk er eller sammenlignet med andre selskapers tilbud.

For å regulere fremstillinger som ikke kan kontrolleres kun gjennom forbud mot feilaktig fremstilling av kvalitet og fordel, finnes det «Andre fremstillinger som kan mislede». Disse inkluderer følgende syv typer:

1. Fremstillinger om drikkevarer uten fruktjuice
2. Urimelige fremstillinger om varers opprinnelsesland
3. Urimelige fremstillinger om kostnader for forbrukerkreditt
4. Fremstillinger om lokketilbud for eiendom
5. Fremstillinger om lokketilbud
6. Urimelige fremstillinger om betalte omsorgshjem for eldre
7. Fremstillinger som gjør det vanskelig for forbrukere å skille at det er en næringsdrivendes fremstilling

Sitat: Forbrukerbyrået | Offentlig kunngjøring[ja]

Å gjøre slike urimelige fremstillinger vil være i strid med den japanske loven om urimelig fremstilling av premier.

Tre straff for brudd på den japanske loven om representasjon av premier (Premieloven)

Ved brudd på loven kan tre typer straff ilegges: «pålegg om tiltak», «administrative bøter» og «krav om stans fra kvalifiserte forbrukerorganisasjoner». Det er også viktig å merke seg at en «direkte straffebestemmelse» ble lagt til som en del av en revisjon av Premieloven i det femte året av Reiwa (2023), som også krever oppmerksomhet. Her forklarer vi detaljene i de tre straffene og den direkte straffebestemmelsen.

Pålegg om tiltak

Et pålegg om tiltak er et system der lederen av Forbrukerbyrået eller prefekturets guvernør kan beordre en virksomhet å stoppe urettferdig representasjon og tilbud av premier. Hvis det er mistanke om brudd, kan det bli bedt om å høre virksomhetens forklaring eller kreve innsending av dokumenter. Eksempler på pålegg om tiltak inkluderer:

• Å gjøre bruddet kjent for allmennheten
• Å iverksette tiltak for å forhindre gjentakelse
• Å ikke gjenta overtredelsen

Selv om urettferdig representasjon og tilbud av premier opphører, kan et pålegg om tiltak bli utstedt med det formål å forhindre gjentakelse (Artikkel 7, paragraf 1).

Hvis et pålegg om tiltak blir utstedt, vil informasjon om bruddet bli publisert på Forbrukerbyråets nettside. I noen tilfeller kan det også bli omtalt i aviser eller TV-nyheter. Hvis det blir kjent at urettferdig representasjon har funnet sted, kan det føre til tap av tillit til selskapet.

Hvis man ikke følger et pålegg om tiltak, kan det medføre opptil to års fengsel eller en bot på opptil 3 millioner yen, eller begge deler. For juridiske personer kan bøter på opptil 300 millioner yen bli ilagt.

Administrative bøter

Før revisjonen i 2016, da et brudd på Premieloven ble oppdaget, ble det kun gitt et pålegg om tiltak til virksomheten, men dette var ikke tilstrekkelig for å forhindre urettferdig representasjon. For å styrke forebyggingen av urettferdig representasjon, ble systemet med administrative bøter innført i 2016.

Administrative bøter vil bli ilagt i tilfeller av misvisende representasjon av kvalitet eller fordelaktige misoppfatninger, men ikke for brudd knyttet til urettferdige premier.

Krav om stans fra kvalifiserte forbrukerorganisasjoner

Et «krav om stans fra kvalifiserte forbrukerorganisasjoner» er et system der kvalifiserte forbrukerorganisasjoner kan be en virksomhet om å stoppe urettferdig representasjon. En kvalifisert forbrukerorganisasjon er en juridisk person godkjent av statsministeren.

Et krav om stans vil bli gjort i tilfeller av misvisende representasjon av kvalitet eller fordelaktige misoppfatninger. Prosessen for et krav om stans er som følger:

1. Forbrukerskade oppstår, og forbrukeren gir informasjon til den kvalifiserte forbrukerorganisasjonen
2. Den kvalifiserte forbrukerorganisasjonen forhandler utenfor retten
3. Hvis urettferdig representasjon er utført av en virksomhet, vil den kvalifiserte forbrukerorganisasjonen sende et skriftlig krav (krav om stans) på forhånd
4. Hvis det ikke observeres forbedringer fra virksomhetens side, vil den kvalifiserte forbrukerorganisasjonen innlede en rettssak (krav om stans)

Hvis det blir gjort forbedringer i virksomhetens praksis i trinn 2 og 3, vil verken krav om stans eller rettssak bli gjennomført.

Direkte straffebestemmelse som følge av revisjonen av Premieloven i det femte året av Reiwa (2023)

Før revisjonen i 2023, ble straff kun ilagt hvis man ikke fulgte et pålegg om tiltak etter et brudd på Premieloven. Med revisjonen i 2023, hvis det blir fastslått at en virksomhet med vilje har utført misvisende representasjon av kvalitet eller fordelaktige misoppfatninger, kan en bot på opptil 1 million yen bli ilagt uten et forutgående pålegg om tiltak (planlagt iverksatt i 2024).

Risikoen for å bryte Premieloven har økt, og det har blitt enda viktigere å sørge for at representasjonen ikke bryter med loven eller ulike retningslinjer.

Detaljer om bøter for brudd på den japanske loven om urimelig fremstilling av premier (Premieloven)

Hva er tilfellene der man må betale bøter? Her forklarer vi hvem som er mål for bøtene, hvordan de beregnes, og hvordan de kan reduseres.

Mål for bøter

Mål for bøtene er hovedsakelig tilfeller av urimelig fremstilling av kvalitet og urimelig fremstilling av fordel. Dette gjelder når inntektene fra ulovlig reklame eller tjenester over en periode på tre år overstiger 50 millioner yen (tilfeller der bøtesummen blir mer enn 1,5 millioner yen) (Artikkel 8).

Følgende tilfeller er unntatt fra bøter:

• Når en virksomhet uforvarende bryter loven om urimelig fremstilling
• Når bøtesummen er mindre enn 1,5 millioner yen (når inntektene fra produkter eller tjenester med urimelig fremstilling er mindre enn 50 millioner yen)

Beregning av bøter

Bøtene kan beregnes som følger:

Bøter = Inntekt fra produkter eller tjenester med urimelig fremstilling × 3%

Perioden for bøteberettigelse er maksimalt tre år.

Etter lovendringen i Reiwa 5 (2023), selv om en virksomhet ikke rapporterer inntektene for beregning av bøter, vil Forbrukerbyrået kunne estimere salgsbeløpet. Videre, for virksomheter som har mottatt en bøteordre innen de siste ti årene, vil bøtesummen økes med 1,5 ganger (planlagt iverksatt i Reiwa 6 (2024)).

Med en bøtesats på 3% av maksimalt tre års inntekt, kan bøtesummen potensielt legge et press på virksomhetens drift.

Metoder for reduksjon av bøter

Det finnes tilfeller der bøtene kan reduseres. Metodene for reduksjon er som følger (Artikkel 9 og 10):

• Når faktum om brudd frivillig rapporteres til sjefen for Forbrukerbyrået (50% reduksjon av bøtesummen)
• Når refusjonstiltak utføres i henhold til fastsatte prosedyrer overfor forbrukere (reduksjon tilsvarende refusjonsbeløpet)

Refusjonstiltak: Å gi et beløp til generelle forbrukere som har handlet produkter eller tjenester med urimelig fremstilling, som er minst 3% av kjøpesummen

Innlevering av dokumentasjon kan også føre til unntak fra bøter

I tilfeller der urimelig fremstilling av kvalitet er mistenkt, kan man bli unntatt fra bøter ved å levere dokumentasjon som rasjonelt forklarer de påståtte effektene eller ytelsene, og dette blir ansett som tilstrekkelig grunnlag (Artikkel 8, punkt 3).

Innleveringsfristen for dokumentasjonen er vanligvis 15 dager, og hvis fristen overskrides eller grunnlaget ikke anerkjennes som gyldig, vil det bli ansett som urimelig fremstilling, og bøter må betales.

Punkter for å unngå brudd på den japanske loven om premiepresentasjoner (Jōhinpyō Hō)

Å bryte den japanske loven om premiepresentasjoner skjer ikke bare når det er klart at det er gjort med vilje. Det kan også skje simpelthen fordi man ikke forstår loven godt nok.

Hva slags tiltak er nødvendige for å unngå å komme i konflikt med den japanske loven om premiepresentasjoner? Her forklarer vi punktene du bør følge for å unngå brudd.

Forbered dokumentasjon som kan forklares rasjonelt

For å unngå brudd på den japanske loven om premiepresentasjoner, er det som en grunnleggende regel essensielt å ikke gi falske presentasjoner. Dette gjelder spesielt for kvalitet og ytelse.

For å unngå urettferdige presentasjoner av kvalitet og ytelse, er det viktig å forberede dokumentasjon som kan forklares rasjonelt. Ifølge Forbrukerbyrået må dokumentasjonen oppfylle følgende to krav for å anses som “rasjonelt begrunnet”:

1. Dokumentasjonen må være objektivt bevist.
2. Effekten eller ytelsen som er presentert, må korrespondere på en passende måte med det som er bevist i dokumentasjonen.

Sitat: Forbrukerbyrået | Regulering av uriktige reklamer[ja]

Forbrukerbyrået har et informasjonsinnsendelsesskjema for brudd på den japanske loven om premiepresentasjoner. Hvis kunder som bruker dine produkter eller tjenester mener at presentasjonen er urettferdig, kan de rapportere dette til Forbrukerbyrået.

Hvis du ikke sender inn dokumentasjon som støtter presentasjonen innen 15 dager etter at en forespørsel om dette er mottatt, vil presentasjonen bli ansett som urettferdig. Siden fristen er kort, er det viktig å alltid ha dokumentasjon klar som rasjonelt kan forklare innholdet i presentasjonen.

Referanse: Forbrukerbyrået | Informasjonsinnsendelsesskjema for mistanke om brudd på loven om premiepresentasjoner[ja]

Få en juridisk sjekk av en advokat på forhånd

Å få en juridisk sjekk av en advokat før du publiserer reklame, er også en effektiv metode. Det kan skje at man utilsiktet gir en urettferdig presentasjon.

Den japanske loven om premiepresentasjoner, loven om medisinsk utstyr, og andre lover og retningslinjer kan være vanskelige å forstå, og de endres ofte. Det er vanskelig å holde oversikt over alt. For å trygt kunne publisere reklame, anbefaler vi at du ber en advokat med spesialkunnskap om å foreta en forhåndssjekk av reklamen eller visningen på din e-handelsside.

Oppsummering: Konsulter en advokat før du bryter den japanske loven om premieutstillinger (Japansk Jōhō Hyōji Hō)!

Å bryte den japanske loven om premieutstillinger kan føre til sanksjoner som pålegg om tiltak eller bøter. Videre vil det å ikke følge pålegg om tiltak resultere i ytterligere bøter.

Det er et faktum at selv uten intensjon om å gi falske eller overdrevne fremstillinger, kan man utilsiktet bryte loven og bli pålagt sanksjoner. Når et brudd på loven og faktum av uriktig fremstilling blir offentlig kjent, er det uunngåelig at bedriftens image vil lide.

For å unngå å bryte den japanske loven om premieutstillinger, er det ikke bare viktig å unngå falske eller overdrevne fremstillinger, men også å ha dokumentasjon som støtter fremstillingene klart. Imidlertid, selv med forsiktig oppmerksomhet, er det en risiko for å bryte loven, så det anbefales å få en advokat til å sjekke reklamefremstillinger før de offentliggjøres.

Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma

Monolith advokatfirma har rik erfaring med IT, spesielt internett og lovverk. I de senere årene har brudd på den japanske loven om uriktig fremstilling i nettreklame, kjent som Premiums and Representations Act, blitt et betydelig problem, og behovet for juridisk gjennomgang øker stadig. Vårt firma analyserer juridiske risikoer basert på ulike lovreguleringer for virksomheter som er i gang, eller som planlegges startet, og søker å legalisere virksomheten så langt det er mulig uten å stoppe den. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.

Monolith advokatfirmas tjenesteområder: Sjekk av artikler og LP i henhold til den japanske Pharmaceutical and Medical Device Act, etc.[ja]