Hvordan endret straffeloven seg med revisjonen i Reiwa 4 (2022)? En advokat forklarer skjerpelsen av ærekrenkelsesloven
Ærekrenkelser og fornærmelser kan ha alvorlige konsekvenser for ofrene. Med økningen av ærekrenkelser på internett og sosiale medier, ble den japanske straffeloven revidert i Reiwa 4 (2022) i juli, og straffen for fornærmelse ble skjerpet. Dette er et viktig skritt for å forhindre ærekrenkelser og beskytte ofrene.
Her vil vi forklare i detalj hvilke spesifikke endringer som ble gjort i denne revisjonen av straffeloven.
Mulighet for fengselsstraff ved skjerpelse av ærekrenkelsesloven
Den japanske ærekrenkelsesloven (straffelovens artikkel 230) gjelder når man offentliggjør fakta som reduserer en persons sosiale anseelse. Strafferammen for ærekrenkelse er fengsel i opptil 3 år, eller bot på opptil 500 000 yen.
På den annen side gjelder den japanske fornærmelsesloven (straffelovens artikkel 231) når man offentlig fornærmer en person uten å offentliggjøre fakta. Før lovendringen var strafferammen for fornærmelse fengsling eller bot. “Fengsling” innebærer frihetsberøvelse i en kriminalomsorgsinstitusjon i mellom 1 og 30 dager (straffelovens artikkel 16), mens “bot” innebærer en betaling på mellom 1 000 og 10 000 yen (straffelovens artikkel 17).
Som sådan var strafferammen for fornærmelse før lovendringen betydelig mildere enn for ærekrenkelse, og var den mildeste blant straffene i straffeloven.
Ved lovendringen i Reiwa 4 (2022) ble strafferammen for fornærmelse hevet som følger:
Artikkel 231: Den som offentlig fornærmer en person uten å offentliggjøre fakta, straffes med fengsel i opptil 1 år, bot på opptil 300 000 yen, eller fengsling eller bot.
e-Gov lovsøk | Straffeloven[ja]
Tidligere var det en forskjell mellom ærekrenkelse og fornærmelse basert på om fakta ble offentliggjort eller ikke, og graden av skade på en persons ære ble ansett som forskjellig. Derfor var strafferammen for ærekrenkelse strengere.
Imidlertid, med tanke på realitetene ved ærekrenkelse på internett, har det blitt en dominerende oppfatning at det ikke er rimelig å ha en så stor forskjell i strafferammen basert på om fakta offentliggjøres eller ikke.
For å håndtere spesielt alvorlige fornærmelser strengt, ble strafferammen for fornærmelse hevet til å være på linje med ærekrenkelse. Imidlertid er fengsling og bot fortsatt inkludert i strafferammen, og det er ikke ment å straffe alle fornærmelser strengt, inkludert de med lav alvorlighetsgrad.
Videre ble kun strafferammen hevet, og kriteriene for at fornærmelse skal være straffbar ble ikke endret. Derfor betyr det ikke at handlinger som tidligere ikke kunne straffes som fornærmelse, nå kan straffes.
Relaterte artikler: Hva er krenkelse av æresfølelse (fornærmelse)? Eksempler fra ukebladartikler[ja]
Relaterte artikler: Nettmobbing og krenkelse av æresfølelse[ja]
Endringer som følge av skjerpede straffer for ærekrenkelse
Som et resultat av de skjerpede straffene, har det oppstått flere endringer i den juridiske behandlingen av ærekrenkelse.
Forlengelse av foreldelsesfristen for ærekrenkelse til 3 år
Foreldelsesfristen er et system som gjør at man ikke kan reise straffesak etter en viss periode har gått siden forbrytelsen ble begått. Foreldelsesfristen varierer avhengig av alvorlighetsgraden av forbrytelsen, og jo mer alvorlig forbrytelsen er, desto lengre er fristen.
Før lovendringen var straffen for ærekrenkelse kun fengsling eller bot, og foreldelsesfristen var derfor ett år (japansk straffeprosesslov § 250, stk. 2, nr. 7). Med skjerpingen av straffen for ærekrenkelse, hvor den strengeste straffen nå er fengsel i opptil ett år, har foreldelsesfristen blitt forlenget til tre år (samme paragraf, nr. 6).
Det er imidlertid viktig å merke seg at ærekrenkelse er en “anklageforbrytelse”, noe som betyr at det ikke kan reises tiltale uten en anklage fra offeret eller andre berørte parter. Anklagen må fremsettes innen seks måneder fra den dagen offeret ble kjent med gjerningspersonen. Denne anklagefristen har ikke endret seg med lovendringen.
Medvirkning til ærekrenkelse blir også straffbart
Den som utfører en forbrytelse kalles “hovedmann”, mens “medvirkning” innebærer å overtale noen til å begå en forbrytelse og få dem til å utføre den basert på denne beslutningen. Om medvirkning står det:
§ 61
Den som medvirker til at noen begår en forbrytelse, straffes som hovedmann.
2. Den som medvirker til medvirkeren, straffes på samme måte.
Videre innebærer “bistand” å hjelpe hovedmannen med å utføre forbrytelsen. Om bistand står det:
§ 62
Den som bistår hovedmannen, straffes som medskyldig.
2. Den som medvirker til medskyldige, straffes som medskyldig.
§ 64 i straffeloven fastsetter at “medvirkere og medskyldige til forbrytelser som kun straffes med fengsling eller bot, straffes ikke uten spesielle bestemmelser”. Derfor kunne man før lovendringen ikke straffe medvirkere og medskyldige til ærekrenkelse, men denne begrensningen er nå fjernet.
Ettersom medvirkere straffes som hovedmenn, kan de også straffes innenfor rammen av “fengsel i opptil ett år”, “fengsling i opptil ett år”, “bot på opptil 300 000 yen”, “fengsling i mindre enn 30 dager” eller “bot på mindre enn 10 000 yen”.
På den annen side kan medskyldige straffes med halvparten av straffen, det vil si “fengsel i opptil seks måneder”, “fengsling i opptil seks måneder”, “bot på opptil 150 000 yen”, “fengsling i mindre enn 15 dager” eller “bot på mindre enn 5 000 yen”.
Endringer i arrestasjonskriteriene som følge av skjerpede straffer for ærekrenkelse
Påtalemyndigheten, påtaleansatte eller polititjenestemenn kan arrestere en mistenkt med en arrestordre utstedt av en dommer, dersom det er rimelig grunn til å mistenke at den mistenkte har begått en forbrytelse.
For forbrytelser som kun straffes med fengsling eller bot, kan en mistenkt kun arresteres med en arrestordre utstedt av en dommer dersom “den mistenkte ikke har en fast bopel” eller “den mistenkte uten gyldig grunn ikke møter opp etter innkalling” (japansk straffeprosesslov § 199).
Med skjerpingen av straffen for ærekrenkelse, som nå inkluderer fengselsstraff og fengsling, er denne begrensningen fjernet. Dette betyr at sannsynligheten for å bli arrestert for ærekrenkelse har økt. Følgende eksempel er ikke relatert til ærekrenkelse på internett, men viser at det er mulig å bli arrestert for ærekrenkelse.
Effektene av skjerpede straffer for ærekrenkelse
Hvilke effekter kan forventes som et resultat av skjerpede straffer for ærekrenkelse?
Mulig økning i anmeldelser for ærekrenkelse
Ærekrenkelse er en “anklageforbrytelse”, og uten en anmeldelse vil det ikke bli reist tiltale. Med skjerpede straffer for ærekrenkelse, kan det forventes en økning i anmeldelser.
Under den tidligere straffeloven, selv om det ble reist tiltale og ærekrenkelse ble anerkjent, var straffen “fengsling eller bot”, og i virkeligheten var det ofte en bot på rundt 9 000 yen.
Faktisk, ifølge det japanske Justisdepartementets “Samling av eksempler på ærekrenkelse” (Distribusjonsmateriale fra det første møtet i den japanske lovkommisjonens straffelovavdeling for ærekrenkelsesstraffer)[ja], blant de 30 sakene som kun involverte ærekrenkelse i første instans i Reiwa 2 (2020), var fire saker bøtelagt med 9 900 yen, mens de resterende 26 sakene var bøtelagt med 9 000 yen.
Dette kan ha ført til at mange ofre nølte med å anmelde. Med skjerpede straffer kan ofrene bli mer tilbøyelige til å anmelde. I tillegg kan politiet og påtalemyndighetene forventes å håndtere anmeldelser mer aktivt.
Mulig økning i forlik fra gjerningspersoner
Forlik innebærer å løse en tvist gjennom enighet mellom partene. Det brukes ofte i straffesaker og trafikkulykker, hvor gjerningspersonen betaler erstatning, og i bytte går offeret med på betingelser som “ikke å reise sak” eller “ikke å anmelde (eller trekke tilbake anmeldelsen)”.
Med skjerpede straffer for ærekrenkelse, kan det forventes at gjerningspersoner som tidligere tok lett på ærekrenkelse, nå vil være mer tilbøyelige til å inngå forlik.
Oppsummering: Rådfør deg med en advokat om ærekrenkelse
Med tanke på den nåværende situasjonen rundt ærekrenkelse, er det ikke lenger hensiktsmessig å opprettholde en stor forskjell i strafferammen mellom ærekrenkelse og injurier. For å vise at ærekrenkelse er en alvorlig forbrytelse som må håndteres strengt, og for å avskrekke slike handlinger, har strafferammen for ærekrenkelse blitt hevet til samme nivå som for injurier.
Med strengere straffer for ærekrenkelse, har også foreldelsesfristen og straffene for medvirkning endret seg. Spesielt har foreldelsesfristen blitt utvidet fra ett til tre år, noe som forventes å øke antallet tilfeller hvor det er mulig å anmelde ærekrenkelser på internett etter en tidkrevende prosess med å identifisere gjerningspersonen. Vi anbefaler å rådføre seg med en advokat om ærekrenkelser på internett.
Veiledning om tiltak fra vårt firma
Monolith Advokatfirma er et advokatfirma med omfattende erfaring innen IT, spesielt internett og jus. I de senere år har informasjon om rykter og ærekrenkelser som spres på nettet forårsaket alvorlige skader som “digitale tatoveringer”. Vårt firma tilbyr løsninger for å håndtere “digitale tatoveringer”. Detaljer er beskrevet i artikkelen nedenfor.
Monolith Advokatfirmas fagområder: Digitale Tatoveringer[ja]
Category: General Corporate