Er det greit å republisere nyhetsartikler på intranettet? En gjennomgang av rettsavgjørelser om opphavsretten til nyhetsartikler
Hvilke juridiske problemer kan oppstå ved å gjengi nyhetsartikler? Å poste en artikkel om ditt eget selskap på bedriftens intranett for å informere ansatte kan i noen tilfeller utgjøre et brudd på opphavsretten. Det har faktisk vært tilfeller der nyhetsorganisasjoner har krevd erstatning for opphavsrettsbrudd etter at deres artikler ble gjengitt.
I de aktuelle sakene var det to selskaper, Chunichi Shimbun og Nihon Keizai Shimbun (Japanese Nikkei), som var saksøkere. I begge rettssakene var motparten et jernbaneselskap i Tokyo, som hadde skapt bildefiler av nyhetsartiklene og lastet dem opp på selskapets intranett, slik at de var tilgjengelige for de ansatte å lese.
Her vil vi forklare dommene i disse to rettssakene som omhandler opphavsretten til nyhetsartiklene.
Kan opphavsrett anerkjennes for nyhetsartikler?
I den japanske opphavsrettsloven (著作権法) artikkel 10, paragraf 1, er det eksempler på hva som regnes som et åndsverk. Punkt 1 nevner “skjønnlitterære verk, manus, avhandlinger, foredrag og andre språklige verk”, mens punkt 8 definerer “fotografiske verk”. Det er rimelig å anta at informasjon og artikler som nyhets- og pressebyråer publiserer i aviser og elektroniske medier, samt pressefotografier, faller inn under disse kategoriene.
Derimot, i paragraf 2 av samme artikkel, står det at “enkel rapportering av fakta og aktuelle nyhetsrapporter ikke regnes som åndsverk nevnt i forrige paragraf, punkt 1”. Hvis man fokuserer på aspektet av nyhetsartikler som “trofast overfører fakta”, kan man tolke det slik at “nyhetsartikler ikke har opphavsrett”.
Her er det viktig å merke seg adjektivet “bare overføring av fakta”. En dødsannonse som kun inneholder informasjon om “hvem som døde, når, hvor, av hvilken årsak og ved hvilken alder”, er forskjellig fra artikler som kan variere i uttrykk avhengig av journalisten, og sistnevnte kan anses som åndsverk.
I tillegg har den japanske opphavsrettsloven bestemmelser som begrenser opphavsrettigheter i visse “unntakstilfeller”, slik at man kan bruke verk uten tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren (artikkel 30 til 47-8). Artikkel 30, som omhandler “kopiering for privat bruk”, er relativt bredt akseptert. For eksempel, å ta opp et favoritt TV-program for å se det sammen med familien, faller inn under denne bestemmelsen. Men hva med bruk av nyhetsartikler på et selskaps eller organisasjons intranett? Det kan argumenteres for at dette er privat bruk, siden det er begrenset til selskapets ansatte.
Relatert artikkel: Risiko for krenkelse av intellektuelle eiendomsrettigheter som patenter, varemerker og opphavsrett, og tiltak for å håndtere dem[ja]
Rettsavgjørelse om opphavsrett og nyhetsartikler ①: Saken hvor Chunichi Shimbun var saksøker
Chunichi Shimbun saksøkte et jernbaneselskap for å ha skannet artikler fra deres avis, opprettet bildefiler, lagret disse på et lagringsmedium for bruk på selskapets interne intranett, og gjort det mulig for ansatte å koble seg til dette intranettet og se på dataene. De hevdet at dette var en krenkelse av deres rettigheter til reproduksjon og offentlig overføring, og krevde erstatning i henhold til artikkel 709 eller artikkel 715 i den japanske sivilloven (Japanese Civil Code).
I august 2005 hadde jernbaneselskapet 533 ansatte og ledere, og i 2019 hadde dette tallet økt til 728. I 2005 ble det opprettet en konto for hver av de fire stasjonskontorene, og syv kontoer for driftskontorene. Ved 2015 var det totalt 39 datamaskiner, og ved 2019 hadde antallet økt til 57 datamaskiner som hadde tilgang til intranettet.
Chunichi Shimbun sitt standpunkt
Chunichi Shimbun hevder at det per mars 2018 ikke er klart hvilke spesifikke artikler som ble postet på jernbaneselskapets intranett-tavle. Imidlertid argumenterer de for at avisartikler som er publisert vanligvis inneholder en journalist sin seleksjon av fakta, situasjonsanalyse og vurderinger, og uttrykker kreativ tenkning og følelser, og derfor bør anerkjennes som åndsverk. Videre hevder de at disse artiklene er beskyttet av opphavsrett som arbeidstakerens verk, som Chunichi Shimbun eier rettighetene til.
Relatert artikkel: Hva er arbeidstakerens verk? Forklaring av de fire kravene og hvordan en juridisk person kan oppnå opphavsrett[ja]
Jernbaneselskapets påstander
I saken hevdet det tiltalte jernbaneselskapet at saksøkeren ikke hadde spesifisert de påstått krenkende artiklene individuelt for perioden fra 1. september 2005 til 31. mars 2018, og at de dermed ikke hadde oppfylt bevisbyrden for påstandene om krenkelse. Videre argumenterte de med at de fleste artiklene publisert i 2018, med noen unntak, utvilsomt hadde opphavsrettslig beskyttelse.
Jernbaneselskapet argumenterte med at så lenge saksøkeren ikke klart angir hvor det finnes kreativitet, kan man ikke si at de har oppfylt sin bevisbyrde for å hevde opphavsrett. Videre, når det gjelder spørsmålet om avisartikler er opphavsrettslig beskyttet, hevdet de at “selv om saksøkeren presenterer fakta (informasjon) levert til avisene som artikler, betyr ikke dette at artiklene automatisk er beskyttet av opphavsrett. Selv om saksøkeren skulle ha bearbeidet den levert informasjonen, blir ikke artikkelen nødvendigvis et opphavsrettslig beskyttet verk. Ukeblader og månedsblader som behandler aktuelle hendelser, analyserer ofte fakta og tilføyer vurderinger, noe som ofte resulterer i artikler som er beskyttet av opphavsrett. Avisartikler er derimot forskjellige,” argumenterte de.
Domstolens avgjørelse
Domstolen vurderte først en rekke artikler fra 2018, hvor jernbaneselskapet bestridte opphavsretten, og uttalte:
Artiklene fra 2018 omhandler hendelser som togulykker, introduksjon av nytt utstyr og systemer, varesalg, presentasjon av tiltak, introduksjon av arrangementer og prosjekter, planer relatert til virksomheten, navn på stasjoner, melodier som spilles når tog nærmer seg, og endringer i uniformer. Blant disse er artiklene om ulykker skrevet på en måte som gjør informasjonen lett forståelig for leserne, med en ordnet fremstilling og kreativ uttrykksform. De øvrige artiklene kombinerer også direkte fakta relatert til artikkelens tema med en betydelig mengde relatert informasjon, presentert i en passende rekkefølge og format, og inkluderer intervjuer og uttalelser fra involverte parter, som er nøye utvalgt og oppsummert. Derfor anerkjennes artiklene fra 2018 som kreative uttrykk og som opphavsrettsbeskyttede verk.
Tokyo District Court, October 6, 2022 (2022年10月6日判決)
Domstolen anerkjente at artiklene var skapt i forbindelse med saksøkers arbeidsoppgaver og at de dermed var opphavsrettsbeskyttede verk. Videre ble det fastslått at handlingen med å klippe ut disse artiklene og publisere bildedataene på intranettet krenket saksøkers rettigheter til reproduksjon og offentlig overføring av verkene.
Jernbaneselskapet hevdet at bruken av artiklene var ikke-kommersiell og av offentlig interesse, og at de ifølge saksøkerens egne regler skulle være gratis, men domstolen avviste dette. Domstolen uttalte at det er umulig for et aksjeselskap å ikke være profittorientert, og at bruken av artiklene til slutt ville bidra til selskapets inntektsøkning. Dermed var det ingen grunnlag for selskapets argumenter.
For perioden før 2018 fastslo domstolen at det var rimelig å anerkjenne at 458 artikler tilhørte saksøkeren og satte skaden til 1 374 000 yen. For artiklene publisert i 2018 ble antallet satt til 139, med en skade på 399 000 yen. Totalt ble skaden satt til 1 773 000 yen, og med tillegg av advokatutgifter på 150 000 yen, ble jernbaneselskapet beordret til å betale et totalbeløp på 1 923 000 yen.
Rettsavgjørelser om nyhetsartikler og opphavsrett ②: Saken hvor Nihon Keizai Shimbun er saksøker
Nihon Keizai Shimbun (Japanese Economic Newspaper) hevdet at mellom august 2005 og april 2019 (Heisei 17 – Reiwa 1), ble totalt 829 av deres artikler publisert på et jernbaneselskaps intranett, noe som krenket opphavsretten (rett til reproduksjon og rett til offentlig overføring) tilknyttet hver artikkel. På denne bakgrunn krevde de erstatning for ulovlige handlinger basert på sivillovens artikkel 709, med hensyn til skadebeløpet i henhold til opphavsrettslovens artikkel 114, paragraf 3, fra jernbaneselskapet.
Nihon Keizai Shimbuns argumenter
Nihon Keizai Shimbun argumenterte med at “hver artikkel uttrykker forfatterens tanker og følelser, som beundring, sympati, kritikk, fordømmelse, og vurdering av informasjonsverdien, gjennom valg av innhold, mengde, struktur, osv., og inneholder nok innhold til å betraktes som et verk, og er ikke bare en enkel rapportering av dødsfall, personellendringer, utnevnelser og dekorasjoner, som bare overfører fakta,” og
derfor hevdet de at “alle de nevnte artiklene kan betraktes som verk.”
Jernbaneselskapets argumenter
I motsetning til dette hevdet jernbaneselskapet at “blant nyhetsartikler, er de som bare overfører fakta, ikke å betrakte som verk,” og selv om en rapporteringsartikkel kan tilhøre litteratur- eller akademiske felt, og uttrykke kreative tanker eller følelser, er kreativitet definert som uttrykk for kunstnerisk inspirasjon i litterære, maleriske, musikalske eller andre kunstverk, eller som det uttrykte verket selv. Derfor, hvis det uttrykker tanker, må det kreativt uttrykke tanker, og hvis det uttrykker følelser, må det kreativt uttrykke kunstnerisk inspirasjon for å bli betraktet som et verk.
De argumenterte videre med at “generelle nyhetsrapporter er i sin natur ment for å overføre fakta, de streber etter nøyaktighet og skal ikke inneholde kreativitet. Derfor, selv om journalistens arbeid med å skrive artikkelen kan være en høyintellektuell aktivitet, er det ikke direkte relatert til kreativitet.”
Med andre ord, fordi nyhetsartikler “skal være nøyaktige og ikke inneholde kreativitet,” kan de ikke betraktes som verk, ifølge jernbaneselskapets argumenter.
Domstolens avgjørelse
Domstolen konkluderte med at hver artikkel “tydeligvis er skapt av en journalist som, basert på sine undersøkelser, har gitt artikkelen en forståelig og oppsummerende tittel, beskrevet de direkte fakta knyttet til artikkelens tema, og også vist kreativitet i valg av relaterte saker som skal inkluderes, utviklingen av artikkelen, og metoden for tekstuttrykk,” og derfor er hver artikkel “et uttrykk for tanker eller følelser på en kreativ måte, og tilhører området for litteratur, akademia, kunst eller musikk,” det vil si et verk (opphavsrettslovens artikkel 2, paragraf 1, punkt 1) og ikke “bare overføring av fakta eller aktuelle rapporter” (opphavsrettslovens artikkel 10, paragraf 2).
Domstolen uttalte:
For å bli betraktet som et verk, er det ikke nødvendig med høy grad av kunstnerisk eller original kreativitet; det er tilstrekkelig at skaperens personlighet kommer til uttrykk. I denne forstand krever ikke kreativitet nødvendigvis fiktive elementer eller forutsetninger, og det er derfor ingen motsetning mellom kravet om nøyaktighet i nyhetsartikler og muligheten for at de kan inneholde kreativitet.
Tokyo District Court, dom av 30. november 2022
Domstolen beordret jernbaneselskapet til å betale en erstatning på 4 145 000 yen for de 829 publiserte artiklene, samt 450 000 yen for advokatkostnader som er direkte relatert til saken, til sammen 4 595 000 yen.
Oppsummering: Konsulter en ekspert om opphavsrett
Selv om det kun er snakk om dommer fra første instans, er det anerkjent at nyhetsartikler er åndsverk, og at bruk av nyhetsartikler på et firmas intranett utgjør en krenkelse av opphavsretten (rett til reproduksjon og rett til offentlig overføring).
Det er også viktig å være oppmerksom på at selv om bruken skjer internt i firmaet, er det stor sannsynlighet for at det ikke vil bli ansett som privat bruk. Selv i tilfeller hvor man republiserer på et internt intranett, er det nødvendig å innhente tillatelse fra opphavsrettsinnehaveren, som er avisutgiveren. Når man bruker åndsverk, må man være forsiktig så man ikke krenker andres opphavsrettigheter.
For åndsverk som boligkart, som ofte kopieres og brukes internt på samme måte som aviser, forklarer vi dette i følgende artikkel. Vennligst se denne også for referanse.
Relatert artikkel: Er boligkart åndsverk? En forklaring på Zenrin-søksmålet i Reiwa 4 (2022)[ja]
Veiledning om tiltak fra vår advokatfirma
Monolith Advokatfirma har rikelig erfaring innen IT, spesielt internett og juss. I de senere årene har opphavsrett og andre immaterielle rettigheter fått økt oppmerksomhet. Vårt firma tilbyr løsninger relatert til immaterielle rettigheter. Detaljer finner du i artikkelen nedenfor.
Monolith Advokatfirmas tjenesteområder: IT- og immaterialrettsjuridiske tjenester for ulike selskaper[ja]
Category: Internet
